Samfunnsmedisin + etikk Flashcards
(122 cards)
1
Q
Bayes teorem
A
(AIB) = (BIA)(A)/(B)
2
Q
Positiv likelihood ratio
A
sensitivitet/(1-spesifisitet), hvor mye mer sannsynlig et positivt testresultat er hos en syk enn hos en frisk
3
Q
Negativ likelihood ratio
A
(1-sensitivitet)/(spesifisitet), hvor mye mer sannsynlig et negativt testresultat er hos en syk enn hos en frisk
4
Q
Fayes nomogram
A
Post-test sannsynlighet ut ifra pre-test sannsynlighet og test-resultat
5
Q
Andel
A
Teller er en del av nevner
F.eks prevalens, risiko, letalitet
6
Q
Prevalens
A
Andel med sykdom et gitt tidspunkt av total gruppe i risiko (f.eks 5%)
Kan deles i:
Punktprevalens (nå)
Periodeprevalens
Kumulativ insidens (livstidsprevalens)
7
Q
Risiko
A
Andel som blir syke i en risikogruppe
8
Q
Letalitet
A
“kumulativ insidens av død” i en risikogruppe (de syke) - andel som dør a sykdom blant de syke
9
Q
Rate
A
“Hastighet”, gir et øyeblikksbilde
Bør justeres for bl.a. aldersfordeling for å gi et mer ekte bilde
10
Q
Insidens
A
Rate som forteller om antall nye sykdomstilfeller per persontid under risiko (“sykdomshastighet”) (f.eks 10stk/mnd)
11
Q
Mortalitet
A
Antall døde av sykdom i en befolkning over en gitt tid
12
Q
Odds
A
Antall syke/antall friske i en befolkning
13
Q
Sammenheng/assosiasjon
A
Forteller om hvordan utfallet i en gruppe er i fht. en annen gruppe, kan deles i:
Differanse
Ratio
14
Q
Risiko
A
Sannsynlighet for sykdom e.l. ila. X
Absolutt risiko: tilfeller/befolkningstall
Relativ risiko: syk(intervensjon)/syk(kontroll), evt. insidensrate(intervensjon)/ insidensrate(kontroll)
Risiko-differanse:
insidensrate(eksponert)-insidensrate(ueksponert)
15
Q
Absolutt risiko
A
Tilfeller/befolkningstall
16
Q
Relativ risiko
A
Syk(intervensjon)/syk(kontroll), evt. insidensrate(intervensjon)/ insidensrate(kontroll), forteller om intervensjons effekt på risiko
17
Q
Risiko-differanse
A
Insidensrate(intervensjon)-insidensrate(kontroll), er andel tilfeller som kan tilskrives eksponering
18
Q
Absolutt risikoreduksjon
A
Insidensrate(kontroll)-insidensrate(intervensjon), en type risiko-differanse
19
Q
Relativ risikoreduksjon
A
1-RR, forteller om risikoreduksjon ved intervensjon
20
Q
NNT
A
1/ARR, hvor mange som må behandles for at 1 skal få effekt
21
Q
OR
A
(odds ved intervensjon)/(odds i kontrollgruppe)
22
Q
Tilskrivbar andel
A
Andel sykdomstilfeller som kan tilskrives risikofaktor
Befolkningstilskrivbar risiko: andel sykdomstilfeller i en befolkning som kan tilskrives en risikofaktor
23
Q
5 dikotomier ved studier
A
Deskriptiv vs analytisk
Prospektiv vs retrospektiv
Observasjonell vs eksperimentell
Syk vs frisk ved studiestart
Med vs uten kontrollgruppe
24
Q
Tilfeldige feilkilder
A
Økt variasjon rundt gjennomsnitt
25
Systematiske feil
Endret gjennomsnitt
Eks:
Seleksjonsbias
Informasjonsbias
26
Konfundering
En faktor som ikke er medregnet som påvirker både risikofaktor og resultat
27
Mediator
Et bindeledd mellom risikofaktor og resultat som påvirker resultat
28
YLL
(Forventet levealder x antall døde) - (gjennomsnittsalder x antall døde)
29
YLD
(Forventet levealder x antall syke) - (X x antall syke), forteller om antall "år" levd med sykdom
30
DALY
Helsetapsjusterte leveår: YLL + YLD
31
QALY
Vunnede leveår x livskvalitet, er "vannede gode leveår" grunnet intervensjon
32
Kostnadseffekt
Ressursbruk/QALY = Xkr/QALY
33
PICO
Populasjon
Intervensjon
Kontroll
Utfall
34
God kvalitet
Klare inklusjons- og eksklusjonskriterier
Systematissk litteratursøk
Klar tittel og formål
Åpenhet om evt. finansiering
Lite heterogenitet i resultater
35
Eksempler på verktøy for kvalitetsforbedring
Flytskjema
Fiskebensdiagram
36
Steg i kvalitetsforbedring
1. Mål
2. Måling - hva er en forbedring
3. Hvilken endring kan medføre forbedring
37
Refleksjonssirkel
1. Refleksjon
2. Spørsmålsformulering
3. Litteratursøk - Pyramidesøk
4. Kritisk vurdering - kunnskapsbasertpraksis.no, GRADE
5. Anvende
6. Evaluere
Raske Svar Lar Kanskje Alle Evaluere
38
PDSA-sirkel
1. Planlegge
2. Utføre
3. Kontrollere
4. Korrigere
39
Kunnskapspyramiden
1. Systemer
2. Kliniske oppslagsverk
3. Kunnskapsbaserte retningslinjer
4. Systematiske oversikter
5. Studier
SOROS
40
Makt
Posisjonsmakt:
Legitim
Belønning
Tvang
Økologisk
Informasjon
Personlig makt:
Referanse
Erfaring
Avgjør innflytelsestaktikker
41
Effektiv kommunikasjon
Oversikt
Lukket kommunikasjon
ISBAR
42
4 oppgaver i helseforetak
1. Behandling
2. Utdanning
3. Forskning
4. Opplære pas og pårørende
43
3 Prioriteringskriterier
1. Nytte
2. Kostnad
3. Alvorlighet
Kostnadseffekt!
44
System for nye metoder
Felles system for å beslutte hvilke behandlingstilbud som skal tilbys i spesialisthelsetjenesten (avgjøres fra kostnadseffekt m.m.)
45
Epidemiologiske spørsmål
Hvorfor syk
Hvordan avgjøre sykdom
Hvordan hjelpe syk
Prognose
Hvordan er det å være syk
46
Medisin til 1700-tallet
Klostre - oppbevaring og pleie
Humoralmedisin
Bartskjærere
47
Medisin på 1700-tallet
Allmennsykehus
Organpatologi (obduksjon)
SMITTE
Noe mer behandling enn tidligere
48
Medisin på 1800-tallet
Kroppslige funn >> historikk
Medisin+kirurgi=<3
Narkose
Lab
49
Medisin på 1900-tallet-nå
Rtg
Medisiner
Samfunn --> sykdom
Forebyggende arbeid (1950)
Nasjonal sykehusplan (69)
Hjemmesykepleie (70)
Medisinens skadelige virkning (70)
Forbedringsmedisin (80)
Kommune- og helsetjenesteloven (82)
Sykehjemsreformen (88)
HVPU-reformen (91)
Innsatsstyrt finansiering (97)
Foretaksreformen (03)
Samhandlingsreformen (12)
Nasjonal helse- og sykehusplan (20)
New Public Management
50
Nasjonal sykehusplan (1969)
Sykehus = fylke
51
Kommune- og helsetjenesteloven (1982)
Kommunen har ansvar for folkehelsen, ansatt av kommune ikke stat
52
Sykehjemsreformen (1988)
Sykehjem = kommune
53
HVPU-reformen
HVPU = kommune
54
Foretaksreformen (2003)
Sykehus = stat
55
Samhandlingsreformen (2012)
Tettere samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjeneste --> bedre oppfølging av pasienter, LEON
56
Nasjonal helse- og sykehusplan (2020)
Spesialist- og primærhelsetjeneste-representanter møtes for å forbedre helsetjenester sammen
57
New Public Management
Markedsprinsipper innføres for å øke effekt og bedre ressursbruk i helseforetak
Metoder: økt konkurranse, etablere indre marked, økt valgfrihet (for både helseforetakene og for pasienten), rapporteringskrav, mål- og resultatstyrt
58
Årsaker til overbehandling
Overdiagnostisering
Feildiagnostisering/usikkert om utnytte
Ikke bevist positiv behandlingseffekt (andre drivere - f.eks finansielt?)
59
Årsaker til underbehandling
Underdiagnostikk
Feildiagnostikk
Manglende ressurser
60
Screening-vilkår
Akseptabel screeningmetode som kan fange opp forstadier/tidlige stadier
Tilgjengelig behandling
Tidlig behandling gir bedre prognose
Prioritert sykdom
Fordel>kostnad
61
Inndeling screening
Massescreening
Multifasisk screening
Målrettet screening
Case-finding/opportunistisk
62
Feilkilder ved screening
Lead time bias
Length time bias
63
Samtykke - kriterier
Informert
Samtykkekompetent
Frivillig
Pasient- og brukerrettighetsloven
64
Vurdering av samtykkekompetanse
FARV:
Forstå
Anerkjenne
Resonnere
Valg
>16år (med unntak)
ACE
65
Unntak til samtykke
Ikke samtykkekompetent
Tvang i psykiatrien (psykisk helsevernloven)
Hjelpeplikt (helsepersonelloven)
Nødhjelp (straffeloven)
Smittevern (smittevernloven)
66
Mål med velferdsstat
Sosial utjevning
Universalitet
Solidaritet
Likhet
Frihet
67
Stortingets oppgaver
Vedta lover
Politiske rammer
Bestemme budsjett
68
Helse- og omsorgsdepartementets oppgaver
Styrer kommunens helsetjenester + de regionale helseforetakene + Helsedirektoratet + FHI + Helsetilsynet + Statens legemiddelverk
Ansvar for gode og likeverdige tjenester til alle
Forslag om budsjett til Stortinget
Retningslinjer for organisering av helsetjenester i kommune og helseforetak
Bestemmer barnevaksinasjonsprogrammet, med forslag fra FHI
69
Mattilsynets oppgaver
Mat + dyr
70
FHIs oppgaver
Kunnskapsprodusent
Overvåke epidemiologi
Råd om barnevaksinasjonsprogrammet m.m.
Forsyne med vaksiner
71
Helsetilsynets oppgaver
Tilsyn i helsetjenester
Klagesaker (mindre alvorlige går til statsforvalteren)
72
Helsedirektoratets oppgaver
Sørge for dekning av tjenester ved smittsomme sykdommer
Utarbeide retningslinjer
Faglig rådgivning
Forvalte lover
Lisenser
Styrer Mattilsynet, HELFO, pasient- og brukerombudet
73
Arbeidsoppgaver i miljømedisin
Jus
Kunnskapshåndtering
Risikovurdering og -håndtering
Konsekvensutredning
Tilsyn
Iverksetting av tiltak
74
Typer clustere
Cluster i forskning (kjenner årsak, finne tilfeller)
Overvåkningscluster (leter etter tilfeller - screening o.l.)
Reaktivt cluster (kjenner tilfelle, finne årsak)
75
Miljøfaktorer
Fysiske
Kjemiske
Biologiske
Sosiale
Klimaendringer
76
Arbeidsfaktorer
Fysiske
Mekaniske/ergonomiske
Kjemiske
Biologiske
Psykososiale
Organisatoriske
Arbeidsstilling
Ulykkesrisiko
...
77
Arbeidsrelatert sykdom
Arbeidsmiljøloven
Arbeidstilsynet
NOA - mer info
78
Yrkessykdom
Folketrygdloven + yrkesskadeforsikringsloven
Arbeids- og velferdsetaten + arbeidsgiver
Folketrygdloven: NAV - yrkesskadetrygd med ménerstatning, 1 års vindu
Yrkesskadeforsikringsloven: arbeidsgiver - dekker inntektstap, mén, merutgifter, dødsfall, begravelse, 3 års vindu
Ikke forsikret arbeidsgiver --> yrkesskadeforsikringsforeningen
79
Nyttige hjelpemidler i trygd-arbeid
nav-no/leger
Lege-telefonen (NAV)
Sykmeldingsveilederen
80
Krav ved sykmelding
Sykdom/skade + redusert funksjonsevne + redusert arbeidsevne
Aktivitetskrav 8u
Sykdomsdiagnose 12u
Dialogmøter 7u, 26u, 39u
Må som oftest ha jobbet i 4u før man får rett til SP (yrkesskade = fra 1. dag)
81
Alternativer til 100% sykmelding
Avventende sykmelding (16d)
Gradert sykmelding
Reisetilskudd
Sykmelding til enkeltstående behandlingsdager
Opptil 6G
82
AAP
Arbeidsevne redusert med >50% der sykdom/skade er vesentlig årsak til dette + aktiv behandling/ arbeidsrettede tiltak, utsikt for bedring
Må melde til NAV hver 14d
Må som oftest ha vært medlem av folketrygden i 5 år før man får rett til AAP
66% av inntekt opptil 6G, minst 2G
83
Ufør
Varig redusert funksjon pga. medisinsk tilstand, som medfører redusert inntektsevne >50%
Har forsøkt hensiktsmessig behandling + arbeidsrettede tiltak
84
Ung ufør
Økt minsteinnsats i fht vanlig ufør
<26år ved diagnose
Bekreftet av spesialist
85
Stønad for å kompensere for utgifter til bedring
Dekker utgifter for å bedre arbeidsevne, f.eks hjelpemidler
86
Grunnstønad
Kompensasjon for utgifter grunnet sykdom, f.eks spesialkost
87
Tilleggsstønad
Dekkes spesifikke utgifter, f.eks barnepass
88
Hjelpestønad
Dekker utgifter til privat hjelp til pleie o.l.
89
Omsorgspenger
Ved sykt barn opptil 12år, inntil 10d/år (15 hvis >2barn), dobles hvis aleneforelder
90
Pleiepenger
Barn med kontinuerlig behov for pleie/tilsyn, nære relasjoner ved livets slutt (60d)
91
Svangerskapspenger
Når arbeid ville medført risiko for barnet
92
Opplæringspenger
Når opplæring i å ta vare på barnet er nødvendig og går utover arbeid
93
Hvem slipper egenandel?
<16år
Gravide
Allmennfarlig sykdom
Militæret
m.m.
94
Arbeidsgiverperiode
Perioden arbeidsgiver betaler SP
16d fra første fraværsdag (egenmelding eller SM)
95
Egenmelding
Ikke-IA-bedrift: 3d i strekk, totalt 12d/år
IA-bedrift: 8d i strekk, totalt 12d/år
Må som oftest ha jobbet der i 8u før man har rett til å benytte egenmelding
96
Kleinhans modell for helseomsorgssystem
Består av en privat, folkelig og profesjonell del, som går over i hverandre
97
Interseksjonalitet
Flere marginaliserende faktorer spiller sammen og gjør en gruppe ekstra sårbar for diskriminering
98
ETHICS
Metode for å vise kulturell ydmykhet:
Explanation
Treatment
Healers
Intervention
Collaboration
Spirituality
99
Tolk?
Tolkeloven
Nasjonalt tolkeregister har oversikt over registrerte tolker
100
Helsestasjonens plikt
Avverge neglekt/misbruk
Tilby lege-undersøkelse
Vaksinasjon
Samarbeide med barnehage
101
Skolehelsetjenestens plikt
Bidra i undervisning
Informere på foreldremøter
Vaksinasjon
Underlivsundersøkelse jenter ved risiko for omskjæring
102
Helsestasjon for ungdoms plikt
Lege
Veilede vedr. sex og prevensjon
SOI-testing + behandling + smittesporing
103
Nyfødt-screening plikt
Screene for alvorlige medfødte sykdommer
Pulsoksymetri
Hørsel
Vitamin K
104
Barselomsorg plikt
Fysisk + psykisk helse mor 6u PP og evt. prevensjon
105
TISK
Hindre smittespredning:
Teste
Isolere
Smittesporing
Karantene
106
Kommuneoverlegens oppgaver
Medisinskfaglig rådgiver
Myndighetsutøver innen miljørettet helsevern, psykisk helsevern og smittevern
Samfunnsmedisiner
Lovverk:
Kommunale helse- og omsorgstjenesteloven
Folkehelsearbeidsloven
Psykisk helsevernloven
Smittevernloven
Forvaltningsloven
Helsedirektoratets anbefalinger til kommunelegefunksjonen: definerer rollen + hvordan beskytte denne i normal- og krisetid
Generalistkommunesystemet: alle kommuner har samme juridiske status + ansvar for lovfestede oppgaver, tillater interkommunale tjenester
107
Hvordan forebygge ikke-smittsomme sykdommer
Primordialforebygging
Primærforebygging
Sekundærforebygging
Tertiærforebygging
Frisklivssentralen m.m.
Screening
108
Hvilke lover styrer primærhelsetjenestens drift
Folkehelseloven
Helse- og omsorgstjenesteloven
Pasient- og brukerrettighetsloven
109
Hvilke lover styrer spesialisthelsetjenestens drift
Helseforetaksloven
Spesialisthelsetjenesteloven
Pasient- og brukerrettighetsloven
110
Folketrygdloven
Forsikringssystem i tilfelle man faller utenfor grunnet sykdom e.l.
Ved yrkessykdom sikrer denne rett til yrkesskadetrygd (inkl. ménerstatning) - NAV
111
Yrkesskadeforsikringsloven
Sikrer at man ved yrkessykdom har rett til yrkesskadeerstatning via arbeidsgiver - dekker inntektstap, mén, merutgifter, dødsfall, begravelse
112
Arbeidsmiljøloven
Lov som regulerer arbeidslivet
Sier bl.a. at yrkesrelatert sykdom skal meldes til Arbeidstilsynet (+ NAV og arbeidsgiver ved samtykke)
113
Pasient- og brukerrettighetsloven
Sier bl.a. at man trenger samtykke for helsehjelp (med unntak)
114
Helsepersonelloven
Hjelpeplikt
115
Straffeloven
Nødrett
116
Smittevernloven
Bl.a. kommunelegens ansvar i smittevern, hvilke sykdommer som skal meldes til MSIS...
117
Tolkeloven
Alle som trenger har rett på tolk
Samer har utvidet rettighet
118
Fastlegeforskriften
De på lista har rett på tilgang til allmennlege-tjenester
119
Nasjonal faglig retningslinje om kommunalt helsefremmende arbeid
Kommune skal drive helsefremmende arbeid, bl.a. via helsestasjoner, skolehelsetjeneste, svangerskapskontroller, nyfødt-screening, barselomsorg
120
Forvaltningsloven
Omfatter bl.a. kommuneoverlegens oppgaver innenfor saksbehandling og utøvelse av offentlig myndighet
121
Varslingsplikt
Legen varsler umiddelbart kommuneoverlegen, som da varsler FHI og fylkeslegen. Varsler Smittevernvakta dersom kommuneoverlege/FHI ikke er tilgjengelig. Melder dersom skriftlig til MSIS
122
Kjernespørsmål - kunnskap
Prevalens
Etiologi
Diagnostikk
Prognose
Erfaringer og holdninger
