Sansene Flashcards
(102 cards)
1
Q
Hvilke 10 sanser har vi?
A
Klassiske fem: 1. Hørsel 2. Smak 3. Lukt 4. Berøring 5. Syn Andre 6. Likevekssansen (balanse, gravitasjon og akselerasjon 7. Smertesans 8. Vibreringssans 9. Propriosepsjonssans (stilling, strekk, vinkel og kraft) 10. Temperatursans Alle disse har egne resepter
2
Q
Hvilke 5 typer av perifere reseptorer har vi?
A
Perifere reseptorer: - Kjemoreseptorer - Fotoreseptorer - Mekanoreseptorer - Nociceptorer - Termoreseptorer
3
Q
Hva er kjemoreseptorer?
A
Reagerer på kjemiske stoffer, feks lukt, smak, blodgasser (oksygen)
4
Q
Hva er fotoreseptorer?
A
Består av staver og tapper. Registerer/reagerer på fotoner /lysstråler. Feks syn
5
Q
Hva består fotoreseptorer av?
A
Staver og tapper
6
Q
Hva er mekanoreseptorer og hvordan kan vi underinndele de?
A
Kan underinndeles i: Lavterskel: krever lite energi for å reagere. Høyterskel: krever en god del intensitet for å reagere. Type smertefibre som reagerer på vevsskade og diverse kjemiske stoffer dersom itensiteten blir høy. feks smerte
7
Q
Hva er nociceptorer?
A
Har akkurat samme funksjon som høyterskel mekanoreseptorer: krever en god del intensitet for å reagere. Type smertefibre som reagerer på vevsskade og diverse kjemiske stoffer dersom intensiteten blir høy. feks smerte
8
Q
Hva er termoreseptorer?
A
Reagerer på endringer i temperatur innenfor et definert normalområde (dersom de kommer utenfor dette normalområdet er det høyterskel mekanoreseptorer eller nociceptorer som overtar), eks kulde og varme.
9
Q
Hvilke 3 underkategorier har vi under Mekanoreseptorer- lavterskel og hva består disse av?
A
- Hud reseptorer- registrerer alle mulige former for berøring 2. Vibrasjonsreseptorer- registrerer vibrasjon 3. Proprioseptorer- registrerer kroppens stilling og bevegelse. Kan underinndeles igjen i tre: -muskelspolen: registrerer muskulens stilling og strekk -leddreseptorer: registrerer vinkelen til leddene våre og endringen til leddutslagene. -Senespolen: spesialiserte reseptorer som er intrigert i senene. Registrerer på hvor stor kraft som virker på senene fra muskelen. 4. Hårcellereseptorer: hørsel og likevekt 5. Baroreseptorer: Måler trykk (graden av strekk i de store blodårene)
10
Q
Hvilke teoretiske deler må vi igjennom fra stimulus til nervesignal?
A
Stimulus –> Modifisering Omdanning og forsterkning (transduksjon) Koding –> nervesignaler
11
Q
Hva er forskjellen på en svak berøring og en kraftig berøring med tanke på aksjonspotensialet?
A
Kraftig berøring: Man koder frekvensen, genererer tette klynger med aksjonspotensialet Svak berøring: Større mellomrom mellom aksjonspotensialet Hvert enkelt aksjonspotensialet er like kraftig isolert sett.
12
Q
Definer et reseptivt felt
A
Forsyningsområdet til en bestemt sensorisk nerve. De kan variere i størrelse og grad av overlapping. Fordelen med store er at man kan oppdage berøring i et stort område, men ulempen er at det blir vanskelig å si akkurat hva det er som berører. Små reseptive felter med stor grad av overlapping gir mest nøyaktig sanseinformasjon.
13
Q
Hvorfor kjenner vi mer på fingertuppene enn på ryggen?
A
Fordi man har små reseptive (og overlappende) felter på fingertuppene, mens store på ryggen.
14
Q
Hva menes med Adapsjon?
A
Vårt sansesystem er best på å registrere endringer i stimulus. Konstante og vedvarende stimuli er vanligvis mindre interessante, og filtreres bort både av våre perifere reseptorer av hjernebarken. Innebærer altså at følsomheten til de fleste sensoriske systemet avtar når det sensoriske stimulus er konstant.
15
Q
Hvor er kjemoreseptorer lokalisert og hvilket stimulis reagerer de på?
A
Lokalisert: munn, nese og blodårer Reagerer på/ Stimulus: blodgasser (Co2 og O2) kjemiske stoffer
16
Q
Hvor er Fotoreseptorer lokalisert og hvilket stimulis reagerer de på?
A
Lokalisert: Retina (netthinnen) Reagerer på/ Stimulus: Fotoner (syn)
17
Q
Hvor er Mekanoreseptorer lokalisert og hvilket stimulis reagerer de på?
A
Lokalisert: hud, ledd, sener, muskler Reagerer på/ Stimulus: berøring, stilling, vibrasjon, strekk, kraft, smerte
18
Q
Hvor er Nocicereseptorer lokalisert og hvilket stimulis reagerer de på?
A
Lokalisert: De fleste organer Reagerer på/ Stimulus: Vevsskade, kjemiske stoffer, ekstrem temperatur
19
Q
Hvor er Termoreseptorer lokalisert og hvilket stimulis reagerer de på?
A
Reagerer på/ Stimulus: varme og kulde Lokalisert: Huden
20
Q
Hvor er Baroreseptorer lokalisert og hvilket stimulis reagerer de på?
A
Sender informasjon om trykk og strekk i blodårer Lokalisert: Aortabuen og halsarteriene
21
Q
Hvor er hårceller i sneglehuset lokalisert og hvilket stimulis reagerer de på?
A
Sender informasjon om: Trykkbølger (lyd) Lokalisert: På basilarmembranen
22
Q
Hvor er perifere kjemoreseptorer lokalisert og hvilket stimulis reagerer de på?
A
Sender informasjon om: Lukt, smak og gassinnhold i blodet Lokalisert: Nese, munn og pulsåret/resp. senter
23
Q
Hvor er Tepper og staver lokalisert og hvilket stimulis reagerer de på?
A
Sender informasjon om: Fotoner som treffer øynene(syn) Lokalisert: Netthinnen
24
Q
Hvor er Osmoreseptorer lokalisert og hvilket stimulis reagerer de på?
A
Sender informasjon om: Partikkeltetthet Lokalisert: Hjernen (hypothalamus) og nyrer
25
Hva er en sansecelle?
Sansecelle, celle som oppfanger sanseinntrykk, som lys, lyd, smerte og berøring. Er en celle som er spesialisert til å omdanne sansestimuli til elektriske signaler
26
Hva er en luktecelle og hvor ligger de lokalisert?
Ligger fordelt utover i hvert nesebor, og inneholder ca 20 milioner luktehår.
27
Hva er luktehår og under hvilke forhold virker de best?
Luktecellene deler seg helt ytterst i 10-20 forgreninger som kalles luktehår. De fungerer best når de et dekket med et tynt slimlag som stadig fornyes, og luktestoffene må løses opp i slimet før de kan nå reseptorene.
28
Hva utgjør "luktenerven"/første hjernenerve?
Luktehårene samler seg til ca 20 trådbunter som til sammen utgjør luktenerven. tråbuntene går igjennom kraniet og inn til bulbus olfactorius som er hjernens primære luktesenter. Tette forbindelser fra luktesenteret til følesessenteret (de limbiske strukturene i hjernen) Derfor er lukt så tett knyttet opp mot følelser (minner)
29
Beskriv luktesansen (utifra læringsmålene)
Ulike kjemiske forbindelser i innåndingslufta simulerer sansereseptorene i nesehulen. Sanseinformasjon sendes til tinninglappen/temporallappen i hjernen.
30
Beskriv smakssansen (utifra læringsmålene) (nærsansen)
Ulike kjemiske forbindelser stimulerer sanseceller på tungen og ellers i munnen. Forskjellige sansereseptorer registrerer følgende smakskvaliteter: søtt, surt, salt, bittert og umami.
31
Forklar smakscellenes funksjon og oppbygning
Sansecellene for smakssansen er kjemoreseptorer som er lokalisert i ca 10. 000 små smaksløker på tungen. Hver smaksløk inneholder 50-100 smaksceller med små flimmerhår helt ytterst i såkalte smakssporer.
32
Kan alle smaksløker registrere alle smakskvaliteter?
Alle smaksløker kan oppfatte alle fem smaksskvalitetene, uavhengig av hvor på tungen de er lokalisert. Høyest tetthet av smaksløkene finnes i furene omkring de store papillene bakerst på tungen.
33
Hvilke 5 smakskvaliteter har vi?
1. Søt 2. Surt 3. Salt 4. Bittert 5. Umami (aminosyrer)
34
Tegn en oversikt over alle typer reseptorer
vid 2 03:30
35
Hva finner vi under Lavterskel mekanoreseptorer- proprioseptorer?
Proprioseptorer: registrerer kroppens stilling og bevegelse. Kan underinndeles igjen i tre: -muskelspolen: registrerer muskulens stilling og strekk -leddreseptorer: registrerer vinkelen til leddene våre og endringen til leddutslagene. -Senespolen: spesialiserte reseptorer som er intrigert i senene. Registrerer på hvor stor kraft som virker på senene fra muskelen.
36
Hva gir luktesansen oss informasjon om?
Hvilke kjemiske stoffer som befinner seg i våre omgivelser
37
Hvor har vi smaksløker?
På tungen, I slimhinna ganen (enkelte), opp mot nesesvelget og strupelokket.
38
Hva heter den anatomiske delen som ligger over luktenervene?
Bulbus Olfactorius ferdig
39
Hva finner vi ytterst når vi ser på øye?
Ytterst: Senehinna. Omslutter øye og er festepunktet for seks øyemuskler på hver side. Helt fremst på øyet blir senehinna helt gjennomsiktig og kalles da hornhinnen
40
Hva er hornhinna? og hvor er den plassert?
Hornhinna er en del av Senehinna som ligger helt ytterst. Hornhinna er helt gjennomsiktige og er den vi finner helt fremst på øye.
41
Helt fremst i øye blir senehinna gjennomsiktig og da kalles den..?
Hornhinnen
42
Hvor finner vi årehinna og hvordan kan den underinndeles?
Den finner vi midterst (altså bak Senehinna). Årehinna inneholder øyets blodforsyning. Lengre frem omsluttet årehinna linsen og kan da underinndeles i to: - Regnbuehinna (iris): Øyets blender, den regulerer hvor mye lys som skal slippe inn i øye. Hullet i midten (pupillen) varierer i størrelse alt etter hvor mye lys som er til stedet. er pigmentert og synlig som øyets fargede del - Strålelegeme: Ligger like bak og kan produsere både øyevæske som sirkulerer i øyets forkammer (foran linsa). Den kan også regulere linsas form ved hjelp av en ringmuskel som heter m. siriale
43
Hva er det egentlig vi ser på når vi ser øyets farge?
Vi ser på iris, regnbuehinna. Brune øyne har mye pigment mens blå har lite.
44
Fortell om Regnbuehinna
Øyets blender, den regulerer hvor mye lys som skal slippe inn i øye. Hullet i midten (pupillen) varierer i størrelse alt etter hvor mye lys som er til stedet. er pigmentert og synlig som øyets fargede del
45
Hvilken struktur ligger bak regnbuehinna og hvilken funksjon har den?
Strålelegeme: Ligger like bak og kan produsere både øyevæske som sirkulerer i øyets forkammer (foran linsa). Den kan også regulere linsas form ved hjelp av en ringmuskel som heter m. siriale
46
Hva finner vi innerst i øye?
Netthinna, her finner vi de egentlige sansecellene i øyet.
47
Hva heter stedet hvor vi finner sansecellene staver og tapper, hvilke funksjoner har de?
Netthinna. Staver og tapper er øyets sanseceller. De sender signaler via synsnerven n. opticus
48
Hvilken funksjon har netthinna?
Netthinna er øyets innerste lag. Her finner vi øyets sanseceller: staver og tapper
49
hva ligger oppå senehinna?
Senehinna er synlig som det hvite i øyet, men oppå ligger en tynn og gjennomsiktig slimhinne som kalles konjunktiva. Konjuktiva dekker også innsiden av øyelokkene
50
Hva er det vi ser som det hvite i øye?
Senehinna
51
Hvilken anatomisk struktur sirkler rundt pupillen?
Regnbuehinna
52
Hva er pupillen egentlig?
Er egentlig ingen anatomisk struktur men en åpning i midten av regnbuehinna som regulerer hvor mye lys som slippes inn i netthinnen.
53
Hvor mange øyemuskler har vi?
6
54
Når vi ser på et øye, hva er det egentlig vi ser?
Det hvite i øyet: konjunktiva Regnbuehinna/iris som er en del av årehinna Hornhinnen: gjennomsiktig hinne Pupillen
55
Hvor finner vi Fremre kammer og bakre kammer?
Fremre kammer: Mellom senehinna og årehinna Bakre kammer: området mellom regnbuehinna og linsa
56
Hva heter den store overflaten som er dekket av netthinne?
Glasslegemet
57
Hva er zonulatråder og schlemms kanal?
Zonulatråder: Bidrar til å regulere linsas form. Schlemms kanal: Absorberes kammervæske som produseres i strålelegemet.
58
Hva er øyets lysbrytende medier?
Alt som kan bryte lyset på vei inn til netthinna Hornhinnen: mest brytningskraft Kammervæsken (i forkammer) Linsen: kan reguleres, men har mindre brytningskraft enn hornhinnen Glasslegemet (99% vann)
59
Sett navn på så mange anatomiske strukturer i øyet som du kan.
Fra ytterst til innerst: Hornhinne Forkammer Pupillen Regnbuehinnen Bakre kammer Linsen Schlemms kanal Zonulatråder Strålelegemet Glasslegemet Netthinna Årehinna Senehinna Synsnerven n. opticus
60
Hvor finner vi reseptorer (sanseceller) i øye, hva heter de og hva kan du si om de?
Vi finner de bak på netthinnen sammen med pigmentholdige epitelceller. Lyset må passere et lag med ulike nerveceller før det når ned til sansecellene. De heter staver: registrerer lys (fotoner), svært følsomme. Mange flere staver enn tapper i netthinna. Jevnt fordelt Tapper: skarpsyn. kan skille farge, fordi de kan registrere ulike bølgelengder (Rød, blå og grønn). Det må være lys til stedet for at de skal fungere. De har størst tetthet i den gule flekk: fovea centralis.
61
Hvilken funksjon har staver og tapper?
staver: registrerer lys Tapper: registrerer farge (Rød, blå og grønn)
62
Hva er fotoner?
Lys
63
Hvilken funksjon har øyemusklene?
6 øyemuskler styrer hvert øye. Sørger tilsammen for at øyet kan beveges i alle retninger. Automatisk reflekser gjør at øynene beholder sin posisjon selv om vi beveger hodet samtidig. Styres av hjernenerve 3, 4 og 6
64
Hva menes med "den blinde flekk"? og hvorfor kalles den det?
Fordi det ikke finnes synsceller/reseptorer der (altså staver eller tapper der) og da blir akuratt dette område blindt. Her samles alle små nerver fra netthinnen til en stor nerve. (synsnerven) Akuratt hvor nerven går ut av øyet er det hverken staver eller tapper og dermed er dette område av re tina blindt. Vanligvis merker vi ikke så mye til denne.
65
Hva heter Den gule flekk på latin og senteret av den ?
Den guleflekken selv heter Macula Lutea og senter heter Fovea centralis
66
Hva er forskjellen på "langsyn" og "nærsyn"?
Nærsyn: Ringmuskelen i Strålelegmet kontraherer Dette gir slappe zonulatråder Som gir linsen rundere fasong = større brytningskraft Langsyn: Ringmuskelen i Stålelegmet slapper av Dette gir stramme zonulatråder Gir linsen flatere form= mindre brytningkraft.
67
Hvilke del av øye kan reguleres? (iforhold til akkomodasjon)
Linsen
68
Kontraksjon av ringmuskelen i strålelegemet gir..
Avslapping av zonulatrådene som er festet i linsen
69
Forklar kort (gjerne punktvis) hvordan akkomodasjonsrefleksen fungerer
1. Vi ønsker å se noe på nært hold 2. Økt parasympatisk aktivitet til strålelegemet 3. Sammentrekning av den runde muskelen i ciliarlegemet 4. Avslapping av zonulatrådene til linsen 5. Mindre strekk på linsen slik at den blir rundere og fårr sterkere brytningskraft 6. Nære objekter bringes i fokus, og denne prosessen kalles akkomodasjon
70
Hva innebærer egentlig akkomodasjonsrefleksen?
Hvordan øye endrer seg fra langsyn til nærsyn
71
Nevn øyets lysbrytende medier
Hornhinnen (70 % av total brytningskraft) Kammervæsken Linsen (kun linsen kan reguleres, ved akkomodasjon) Glasslegemet
72
Hva er forskjellen på Den blinde flekk og Den gule flekken?
Den blinde flekken: Her samles alle små nerver fra netthinnen til en stor nerve. (synsnerven) Akuratt hvor nerven går ut av øyet er det hverken staver eller tapper og dermed er dette område av retina blindt. Vanligvis merker vi ikke så mye til denne. Den gule flekken: er egentlig ikke gul når mennesket er i livet, men den har underliggende gule pigmenter som virker som solbeskyttelse og kan filtrere bort blendende overflod av blåfarge og UV-lys. Dette område har hovedansvar for skarpsyn og fargesyn. I senteret (Fovea sentralis) inneholder størst konsentrasjon av tapper.
73
Hvilken del av øye har ansvar for skarpsyn og fargesyn?
fovea centralis, midten av den gule flekken (macula lutea)
74
Hva er fovea centralis?
Midten av Den gule flekken, regnes som den delen
75
Hvorfor heter den gule flekk den gule flekk?
Fordi pigmentet blir tydelig gult etter døden (obduksjon)
76
Hvilken funksjon har den gule flekken?
Den gule flekk er egentlig ikke gul når mennesket er i livet, men den har underliggende gule pigmenter som virker som solbeskyttelse og kan filtrere bort blendende overflod av blåfarge og UV-lys. Dette område har hovedansvar for skarpsyn og fargesyn. I senteret (Fovea sentralis) inneholder størst konsentrasjon av tapper.
77
Hva finner vi i Fovea centralis?
I midten av den gule flekk (Macula Lutea)
78
Hvilken funksjon har den gule flekken?
Den gule flekk er egentlig ikke gul når mennesket er i livet, men den har underliggende gule pigmenter som virker som solbeskyttelse og kan filtrere bort blendende overflod av blåfarge og UV-lys. Dette område har hovedansvar for skarpsyn og fargesyn. I senteret (Fovea sentralis) inneholder størst konsentrasjon av tapper.
79
Laterale synsfelt registreres av..
Mediale halvdel av retina(netthinne) altså motsatt side
80
Forklar en synsbane
Øyets sanseceller (staver og tapper) sender sine signaler til hjernen via synsnerven på begge sider. Synsnervene fra hvert øye møtes like over hypothalamus i det som kalles synsnervekryssingen: - Her krysser informasjon fra ytre del av synsfeltene på hver side (laterale synsfelt) til motsatt hjernehalvdel. - Informasjon fra midtre del av synsfeltene på hver side (mediale synsfelt) går direkte bakover til samme sides hjernehalvdel All synsinformasjon går videre via synsbane til synskjerner på hver side av hjernen. Til slutt ender informasjonen i synsbarken helt bakerst i hjernen. I selve hjernebarken er nervecellene organisert på en slik måte at bildet er speilvendt og opp-ned sammenliknet med virkeligheten.
81
Laterale synsfelt på høyre side registreres av mediale halvdel av retina (netthinne), men hvor oppfattes og tolkes informasjonen i hjernen?
Informasjonen vil krysse i synsnervekryssingen og oppfattes av venstre sides synsbark.
82
Mediale synsfelt på venstre side registreres av laterale halvdel av retina (netthinne), men hvor oppfattes og tolkes informasjonen?
Informasjonen vil ikke krysse i synsnervekryssingen men oppfattes på samme side (altså venstre)
83
Hvordan er regelen for å forstå hvilke side av hjernen synsintrykk tolkes?
Dersom det er snakk om mediale synsfelt vil informasjonen tolkes på samme side som den kom inn.
84
Laterale del av retina vil registrere...
Mediale synsfelt
85
Beskriv langsynet vårt
Når vi ser objekter langt unna er strålegemets ringmuskel helt avslapper. Dette fører til at zonulatrådene som er festet til linsen strammes, slik at linsen holder en avlang/flat form. Dette gjør at lysbrytningen i linsen er liten.
86
Beskriv nærsynet vårt
Når vi ser objekter på nært hold vil strålegemets ringmuskel strammes, dette gir avslappede zonulatråder som igjen vil resultere i en linse med rundere form. Da er lysbrytningen i linsen stor.
87
Hvilken type refleks er akkomodasjonsrefleksen og hvorfor?
En parasympatisk refleks, fordi det er en parasympatisk refleksbue som gjør at ringmuskelen i strålegegemet kontraherer
88
Beskriv akkomodasjonsrefleksen
1. Et nært objekt er ute av fokus på netthinnen 2. Parasympatisk refleksbue til strålelegemet (corpus ciliare) 3. Kontraksjon av ringmuskelen i strålelegmet 4. punkt 4 gir avslappede zonulatråder som er festet i linsen 5. Dette gir linsen en rundere fasong som gir større brytningskraft i øyet
89
Nevn så mange anatomiske strukturer i øre som mulig
Øremuslingen bestående av: Helix (øverst) Antihelix Tragus (trykke) Antitragus Lobulus (der man har hull) Ytre øregang Tinningbeinet Trommehinna Trommehula/mellomøre Hammer Ambolt Stigbøyle Øretrompeten Sneglehuset (her sitter sansecellene) Bueganger Forgården: stillingssans Det ovale vindu Det runde vindu Hjerne nerve 8 (hørsel og balanse)
90
Hvilke type væsker finner vi i de 3 lagene inne i snegelhuset?
Periflymfe: likner vanlig vevsvæske, i øvre og nedre kanal Endolymfe: Inneholder masse K+, i midtre kanal
91
Hva kalles sansecellene inne i sneglehuset?
Hårceller, de har små stive sansehår (type mikrovilli) men ulik fra tynntarmen. Sansecellene stimuleres når sansehårene beveges. Finnes omtrent 15000 i hvert sneglehus. Det går flere nerver fra hver enkelt hårcelle. Sansehårene står fast i tektorialmembranen som dermed blir en slags referanse ved bevegelser i basilarmembranen.
92
Fortell hvordan hørselsnerven er bygga opp
(I sneglehuset) Masse små nerver er koblet til hvert enkelt sansehår (type mikrovilli). Alle disse samler seg i en stor nerve som til sammen blir Hørsels og balansenerven (hjernenerve 8)
93
Hvor oppfattes - lyse toner - mellomtoner - mørke toner?
1. Høyfrekvens. Registreres best ved basis, nært det ovale vindu 2. Mellomfrekvens Registreres i midten av sneglehuset 3. Lavfrekvens (basstoner) Reistreres innerst ved apex, i sneglehusets topp
94
Hva er lyd?
Svingninger i luft eller væske rundt. Vekslende trykk som forplanter seg som bølger. (høyt og lavt trykk) Trykksvingning som skapes av en lydkilde og forplanter seg i luft eller væske. frekvens= tone (mellomrommet) Amplitude= volum (bølgehøyden)
95
Hvordan er de tversgående fibrene i basilarmembranens første del vs siste del?
Første: Stive og korte Siste: Lengre og løsere Det er altså økende lengde på de tversgående fibre
96
Forklar et forløp i hørsel (hvordan fungerer det fra start til slutt)?
97
Hva er det cortiske organ?
Ørets sanseceller. Ligger på basilarmembranen like under tektorialmembranen. Sansecellene er forbundet med hørselsnerven. Badet i K+ celle (mitre kanal)
98
Forklar hvordan en hårcelle fungerer (tegn gjerne)
Formet som en hånd der hår er fingrene. Fordi dele det cortiske organ (hårcellene) er plassert i endolymfe bades de i K+ (kalium) . Negativ innside. Nervesignal på andre siden. På selve hårene er det kalium kanaler som har et slags lokk over seg og en tråd festet til nabohåret. Når det kommer en lydbølge vil hårcellene "ristes". Da stammes trådene og lukene på kaliumkanalene er åpne. Da strømmer K+ inn i hårcellene. Innsida skifter fra negativ til positiv ladning. Dette kalles Depolarisering, og vil utløse signaloverføring til nervecella via en synapse.
99
Når kan K+ strømme inn i ørets sanseceller (hvordan foregår depolariseringen)
På selve hårene er det kalium kanaler som har et slags lokk over seg og en tråd festet til nabohåret. Når det kommer en lydbølge vil hårcellene "ristes". Da stammes trådene og lukene på kaliumkanalene åpner seg. Da strømmer K+ inn i hårcellene. Innsida skifter fra negativ til positiv ladning. Dette kalles Depolarisering, og vil utløse signaloverføring til nervecella via en synapse.
100
Hvor finner vi balanseorganene og hvilke anatomiske stukturer inngår i det?
I det indre øret ( i forgården og buegangene) 3 bueganger 2 ottolittorganer (Forgården)
101
Fortell om trykkbølger i luft til nervesignaler
102
Hvordan kan vi høre? (basilarmembran)
