sirkulasjon og gassutveksling Flashcards
(34 cards)
hva er aerob celleånding?
- Celleånding i nærvær av oksygen kalles for aerob celleånding. Denne type celleånding gir mye energi i form av ATP. Den aerobe celleåndingen er en tredelt prosess som består av glykose, Krebs syklusen, og oksidativ fosforylering. Dette skjer i mitokondriene.
hva er ATP?
- ATP (adenintrifosat), er en energibærer i cellene. De fungerer som et batteri og lagrer og overfører energi i cellene.
hva er anaerob celleånding?
- Anaerob celleånding skjer når oksygenopptaket ikke er stort nok til å skje aerobt. Or eksempel når man løper lenge kan man kjenne på at beina stivner eller at man blir støl etterpå. Det som skjer da er at muskulaturen får for lite oksygen og celleåndingen må skje anaerobt. Da produseres melkesyren. Anaerob celleånding skjer i cytoplasma og danner mye mindre ATP enn aerob celleånding.
gi noen eksempler på organismer som har anaerob celleånding.
- Gjær
- Melkesyrebakterier
- Eddiksyrebakterier
hva dannes ved celleåndingen hos gjærceller og melkesyrebakterier?
- Ved anaerob celleånding i gjærceller, dannes etanol og karbondioksid, mens i melkesyrebakterie dannes melkesyre.
har mennesker anaerob celleånding?
- Ja, mennesker har anaerob celleånding og skjer bare når oksygenopptaket i kroppen er for lite til å skje aerobt. For eksempel når man løper lenge og blir støl etterpå, har det skjedd anaerobt celleånding og da dannes melkesyre og muskulaturen har fått for lite oksygen. mennsker har anaerob og aerob celleånding. når det er for lite oksygenopptak til å skje aerobt vil det skje anaerobt.
hva er gassutveksling?
- Gassutveksling er prosessen der organismer tar opp oksygen og kvitter seg med karbondioksid. Hos mennesker skjer dette i lungene, der oksygen tas opp i blodet og karbondioksid fjernes ved utånding. Gassutveksling handler om hvordan levende organismer utveksler gasser som oksygen og karbondioksid.
hva bruker dyrene oksygen til?
- Dyrene bruker gassveksling for å skaffe seg oksygen og kvitte seg, med karbondioksid som er et avfallsstoff eller produkt fra celleånding. Dette skjer gjennom puste organer som lunger, hjeller eller hud, avhengig av dyrets art. gassutveksling gjør det mulig for dyret å få oksygen til cellene sine, som er nødvending for å produsere energi, og samtidig fjerne karbondioksid.
gi noen eksempler på dyr uten gassutvekslingssystem. hvordan tar de opp oksygen?
- Noen eksempler på dyr uten gassutvekslingsystem er amøber, svamper og krepsdyr.
- Prokaryoter, encellede protister og enkle flercellede dyr har ikke at gassutveksling organer. De har gassutveksling gjennom overflaten. All gassutvekslingen skjer gjennom diffusjon. Disse dyrene har enkle eller svært små kropper, og for dem er det ikke behov for et utviklet system som for eksempel lunger eller gjeller. Diffusjon kan dekke oksygen og karbondioksid for små organismer.
sammenlikn likheter og forskjeller mellom treeker, gjeller og lunger.
- Gjeller og lunger er organer som dyr bruker for gassutveksling, men er tilpasset til ulike miljøer. Gjeller finnes hos akvatiske dyr som fisker og gjør det mulig å hente oksygen fra vannet. Vannet strømmer gjennom gjellene og oksygen diffunderer til blodet, mens karbondioksid går ut i vannet igjen. Lunger derimot finnes hos landlevende dyr, som pattedyr og fugler. De henter da oksygen fra luften. I lungene diffunderer oksygenet inn i blodet så energi lages, mens karbondioksid går ut i luften. Luger er mer effektive i luft, mens gjeller er best egnet for vann. Begge organene har utviklet seg for å passe til dyrets livsmiljø. Trakeer er i insekter og er indre, forgreinende kanaler som endrer i luftsekker. Innvendig er trakeer dekket av tynn, fuktig hud. Trakeåpningene har en spalte som kan åpnes og lukkes. Luft kommer inn i trakeene når spalten står åpen.
- Pattedyr og fugler har likevarme lunger.
forklar motstrømsprinspippet
- Dette prinsippet referer til hvordan organismer og økosystemer utvikler seg til ulike miljøer. Dette kan innebære at organismer bruker mindre energi på visse prosesser for å være mer effektive. Eller at de tilpasser seg til temperaturendringer eller andre stressfaktorer. Et eksempel på dette kan være reinsdyr. Reinsdyr har en ganske høy kroppstemperatur på grunn av vinter, men beina har lavere temperatur for å forhindre vansker med snøen.
sammenlikn oppbygningen av lungene til frosk og fugl
- Lungene til frosker og fugler har forskjellig oppbygning av lungene og kommer an på deres leveområde og behov. Frosker har enkle lunger som de bruker når de er på land, men de kan ta opp oksygen gjennom huden når de er i vann. Lungepesten til frosken skjer ved buk pusting, der de trekker luft inn og ut ved å endre kroppens størrelse. Dette systemet passer for et liv både i vann og på land.
- Fugler har et mer avansert luftsystem med luft sekker som gjør at luften strømmer i en retning gjennom lungene, både når de puster inn og ut. Dette gir en mer effektiv gassutveksling noe som er viktig for fugler som trenger mye oksygen under flying og spesielt i høye høyder.
- Pattedyr og fugler har likevarme og mer avanserte lunger og er likevarme.
som betyr at deres oksygenopptak og celleåndingen er høy og lungene er mer avanserte - Amfibier, fisk, mark og innsekter er mindre avansert og er vekselvarme.
som betyr at oksygenopptaket og celleåndingen er lav og trenger ikke så avansert bygget lunger eller gassutvekslingssystem.
hva bruker vi oksygenet vi puster inn til?
- Vi bruker oksygenet til å støtte cellens produksjon av energi. Når vi puster inn, går oksygenet fra lungene over til blodet og transporteres til cellene i kroppen. Der i en prosess som kalles cellulær respirasjon, brukes oksygenet til å bryte ned næringsstoffer som glukose, for å produsere ATP. Uten oksygen ville cellene ikke kunne produsere nok energi til å opprettholde kroppens funksjoner.
hvilke organer består luftveiene hos mennesket av? hva skjer med luften i de ulike delene?
- Luftveiene hos mennesket består av flere organer som samarbeider for å transportere luft til og fra lungene. De viktigste delene av luftveiene er:
- Nese og munnen: luften kommer inn gjennom nesen eller munnen, hvor den blir filtrert, oppvarmet og fuktet før den når lungene. Nesen slimhinner og små hår fanger opp støv og mikroorganismer.
- Luftrør: etter nesen eller munnen passerer luften videre ned i luftrøret som er et rør som leder luft til bronkiene. Luftrøret er kledd med ciliert epitel som hjelper til å fjerne partikler og slim fra luftveiene.
- Bronkiene: luftrøret deler seg i to bronkier en til hver lunge. Bronkiene forgrener seg videre i mindre bronkier. I disse skjer en ytterlig forgrening og luftfordeling til de ulike delene av lungene.
- Lunger og alveoler: de små bronkiene ener i alveolene, små luftsekker der gassutvekslingen finnes sted. Her skjer det en diffusjon av oksygen fra luften inn i blodet og karbondioksid fr blodet ut i luften, som vi deretter puster ut.
hva er en lungeblære? hva foregår i en lungeblære? forklar hvordan homeostasen påvirker pustingen din.
- En lungeblære er en liten luftsekk i lungene, også kjent som en alveol. Det er her gassutvekslingen skjer. Når vi puster inn, kommer oksygenet inn i alveolene og det diffunderer gjennom den tynne veggen til blodet i de små blodårene. Samtidig diffunderer karbondioksid fra blodet til alveolene og vi puster det ut. Denne prosessen gjør at oksygen kan transporteres til cellene i kroppen og karbondioksid kan fjernes.
- Homeostasen påvirker pustingen ved at kroppen konstant justerer pustefrekvensen for å opprettholde riktig balanse av oksygen og karbondioksid i blodet. Når nivået av karbondioksid i blodet stiger, sendes signaler til hjernen om å øke pustefrekvensen or å kvitte seg med overskuddet. Hvis oksygennivået faller, vil kroppen øke pusten for å hente mer oksygen. På denne måten sørger kroppen for at de indre forholdene holdes stabile.
når du puster, blir det bevegelse i musklene i mellomgulvet og mellom ribbeina. forklar hvordan disse bevegelsene foregår og hvordan de blir styrt av nerve impulser fra hjernen.
- Når du puster, beveger musklene i mellomgulvet seg. Når du puster inn trekker mellomgulvet seg ned og ribbeina løftes, noe som utvider brysthulen og lar lungene fylle seg med luft. Ved utpust slapper disse musklene av, og luft presses ut av lungene.
- Disse bevegelsene styres av nerveimpulser fra hjernen. Pustesenteret i hjernen sender signaler til musklene, som får dem til å trekke seg sammen og slappe av, avhengig av kroppens behov for oksygen.
hvorfor kan vi ikke bare bestemme oss for å slutte å puste?
Vi kan ikke bare bestemme oss for å slutte å puste på grunn av et pustekontrollsenter i hjernen som kalles for respirasjon senteret. Respirasjon senteret er ansvarlig for å kontrollere at oksygenopptaket er stort nok for kroppens behov. Dersom oksygenopptaket er for lavt vil hjernen sende nerve impulser til mellomgulvet. Da dras ribbeina fra hverandre og lungene begynner å utvide seg. Da føler vi på at vi «må» trekke inn pusten. Dersom man holder pusten for lenge kan vi besvime og respirasjon senteret vil ta over for pustningen.
hva transporteres i sirkulasjonssystemet?
- I sirkulasjonssystemet transporteres flere viktige stoffer rundt i kroppen. Blodet frakter oksygen ra lungene til kroppens celler og karbondioksid tilbake til lungene for utpust. Det transporterer også næringsstoffer som glukose fra fordøyelsessystemet til cellene, samt avfallsstoffer som urinstoff til nyrene. I tillegg frakter blodet hormoner som regulerer kroppens funksjoner og hvite blodceller som er viktige for immunforsvaret. Sirkulasjonssystemet er derfor essensielt for å opprettholde kroppens indre balanse.
hvordan foregår transport hos dyr uten sirkulasjonssystem? gi eksempler på dyr uten det.
- Dyr uten et spesielt sirkulasjonssystem, som enkle encellede organismer er enkelte som, flercellede dyr som or eksempel syriner, flatormer og maneter, transporterer stoffer gjennom diffusjon. Diffusjon er prosessen hvor molekyler beveger seg fra et sted med høy konsentrasjon til sted lav konsentrasjon og dette skjer gjennom cellemembraner. For disse dyrene er diffusjon tilstrekkelig for å frakte oksygen, næringsstoffer og avfallsstoffer gjennom cellene, fordi de er små nok til at dette skjer raskt over korte avstander. Større eller mer kompleks dyr trenger et mer utviklet sirkulasjonssystem for effektiv transport av stoffer over lengre avstander.
hvordan foregår transporten hos dyr med sirkulasjonssystem?
- Hos dyr med sirkulasjonssystem foregår transporten av oksygen, næringsstoffer, hormoner og avfallsstoffer via et blodkarssystem. Hos disse dyrene pumpes blodet gjennom hjertet og videre gjennom blodårer som arterier, vener og kapillærer. Blodet frakter oksygen fra lungene til cellene, og karbondioksid tilbake til lungene for utpust. Næringsstoffer fra fordøyelsen transporteres til cellene, mens avfallsstoffer som urinstoff fraktes til nyrene.
- Eksempler på dyr med sirkulasjonssystem er pattedyr (som mennesker), fugler, reptiler og fisk. Hos disse dyrene finnes det ulike typer sirkulasjonssystemer: åpne (som hos noen insekter) og lukkede (som hos pattedyr og fugler), der blodet enten sirkulerer fritt i kroppen eller er innsnevret i blodårer.
forklar hva vi mener med åpent, lukket, enkelt og dobbelt sirkulasjonssystem og hva slags sirkulasjonssystem har vi mennesker?
- I et åpent sirkulasjonssystem flyter blodet fritt i kroppens hulrom, og det er ikke alltid inne i blodårer. Dette systemet finnes hos mange insekter og enkelte andre dyr.
- I et lukket sirkulasjonssystem er blodet alltid innenfor blodårer, og det sirkulerer rundt i kroppen. Dette systemet er mer effektivt og finnes hos pattedyr, fugler og mange andre dyr.
- Enkelt sirkulasjonssystem betyr at blodet bare passerer hjertet én gang per runde gjennom kroppen, som hos fisk.
- Dobbelt sirkulasjonssystem betyr at blodet passerer hjertet to ganger: først til lungene for oksygenopptak og deretter til resten av kroppen. Dette systemet har mennesker og andre pattedyr og fugler.
- Mennesker har altså et dobbelt, lukket sirkulasjonssystem.
beskriv bygning og funksjon hoa arterier, kapillære årer og vener.
- Arterier er blodårer som transporterer blod fra hjertet og ut til kroppen. De har tykke, elastiske vegger som tåler høyt trykk, da blodet pumpes ut med kraft fra hjertet. Arteriene deler seg i mindre blodårer kalt arterioler før de går videre til kapillærene.
- Kapillærer er de minste blodårene, og de er bare én celle tykk. De ligger mellom arterier og årer, og her skjer gassutveksling: oksygen går fra blodet til vevene, og karbondioksid fra vevene til blodet. Kapillærene danner et tett nettverk rundt kroppens celler.
- Vener er blodårer som fører blodet tilbake til hjertet. De har tynnere vegger enn arteriene og lavere trykk. Vener inneholder klaffer som hindrer blodet i å renne bakover, spesielt i de lavere delene av kroppen.
- Sammen utgjør disse blodårene et effektivt system for transport av blod, næringsstoffer, oksygen og avfallsstoffer gjennom kroppen.
hvilke fordeler har et dyr med flere kammer i hjertet sammenliknet med dyr med kun ett kammer?
- Dyr med flere kammer i hjertet, som pattedyr og fugler, har en stor fordel fordi de kan separere oksygenrikt og oksygenfattig blod. Dette gjør at blodet kan sirkulere mer effektivt, slik at oksygenet transporteres raskt til kroppens celler, og karbondioksid fjernes effektivt. I et dobbelt sirkulasjonssystem kan blodet fra lungene sendes til kroppen uten å blandes med det oksygenfattige blodet fra vevene. Dette gir høyere oksygennivåer i blodet, som er viktig for å støtte et aktivt liv.
- Dyr med bare ett hjertekammer, som amfibier og fisk, har ikke denne separasjonen. Blodet blandes, og dette kan redusere effektiviteten i oksygentransporten, spesielt under aktivitet. Et enkelt hjerte fungerer derfor bedre for dyr som har lavere oksygenbehov eller som lever i mindre aktive miljøer.
hva består blodet av?
- Blodet består av flere viktige komponenter. Plasma er den væskedelen av blodet og utgjør omtrent 55% av volumet. Plasma inneholder vann, salter, næringsstoffer, hormoner og avfallsstoffer som transporteres gjennom kroppen. Røde blodceller frakter oksygen fra lungene til kroppens vev og karbondioksid tilbake til lungene for utpust. De inneholder hemoglobin, et protein som binder oksygen. Hvite blodceller er en del av immunforsvaret og bekjemper infeksjoner og sykdommer. Blodplater hjelper til med å danne blodpropp, som stanser blødninger ved skader. Sammen arbeider disse komponentene for å opprettholde kroppens helse.
- De røde blodcellene består også av hemoglobin. De røde blodcellene transporterer oksygen og karbondioksid. Hemoglobin er et protein og oppgaven deres er å binde oksygen i lungene og transportere det til kroppens vev, samt å frakte karbondioksid tilbake til lungene for utpust. Hemoglobin er bygget av fire proteinkjeder (globiner), og hver av disse har et jernatom som kan binde ett oksygenmolekyl. Dette gjør at et hemoglobinmolekyl kan binde opptil fire oksygenmolekyler samtidig. Når hemoglobin binder oksygen i lungene, endrer det form slik at det kan slippe oksygenet i vevene, hvor det er lavere oksygennivå.