Sirkulasjon- og respirasjonssystemet Flashcards

Question

HVA ER HYPERTENSJON

Answer 1

Hypertensjon = høyt BT. Blodtrykk over 140/90 mm hg. Høyt blodtrykk regnes ikke som en sykdom i seg selv, men er en belastende faktor for hjertet, og medfører en risiko på lang sikt for utvikling av blant annet hjerneslag, hjerteinfarkt og kronisk nyresykdom. Høyt blodtrykk kalles på fagspråket hypertensjon. Når legen måler blodtrykket ditt, måler de hvor hardt blodet presser mot veggene i blodårene. Blodtrykket er ikke konstant. Det kan variere betydelig med tiden på døgnet og hvilken situasjon du er i.

Answer 2

Overvekt, høyt alkoholforbruk, lite mosjon, stress, diabetes, høy alder og et uheldig kosthold (særlig høyt saltinntak) kan bidra til at blodtrykket øker.

Answer 3

Høyt blodtrykk gir vanligvis ingen symptomer. Ved betydelig forhøyet trykk, noe som er sjeldent, kan man imidlertid oppleve svimmelhet og hodepine.

Answer 4

For å vite sikkert om du har høyt blodtrykk må du måle det, ofte flere ganger. Leger bruker som regel en oppblåsbar mansjett rundt overarmen og et stetoskop som registrerer lydene fra pulsåren når den åpnes og lukkes. Blodtrykket bør helst måles på begge armer. Ved grenseblodtrykk, kontorblodtrykk eller ved store variasjoner kan man måle 24-timers blodtrykk. Da har man en blodtrykksmansjett på seg i ett døgn, og det blir gjort hyppige målinger.

Answer 5

Deles inn i 2 hovedprinsipper: 1) Livsstilstiltak - lavt saltnivå, balansert kosthold, stress-reduksjon, vektreduksjon og røykeslutt 2) Medikamentell behandling for å senke BT - antihypertensiva. Alfablokkere, betablokkere, kalsiumblokkere, angiotensin 2-blokkere, ACE-hemmere, vanndrivende (diuretika).

Answer 6

UBEHANDLET --> Hjerneslag, kornarsykdom (angina og hjerteinfarkt), hjertesvikt og nyreskade

Answer 7

Dyp venetrombose (DVT) er når det dannes en blodpropp (trombe) i en av kroppens dype vener i bekken, lår, legg, arm eller skulder. Tilstanden oppstår oftest i den ene leggen, men kan oppstå hvor som helst i kroppens venesystem. Dersom deler av proppen løsner kan den føres med blodstrømmen til lungene, noe som kan være livstruende.

Answer 8

I mange tilfeller er årsaken til tromben ukjent. En rekke faktorer øker risikoen: Feks medfødte og arvelige egenskaper i blodet kan gjøre at det levrer seg lettere. OBS - familiehistorie: førstegrasslektning med trombose før fylte 50? Trombose kan også være en bivirkning av medisiner, spesielt p-piller og hormonerstatning. Sykdommer som gir betennelse i kroppen øker også risikoen for trombose. Traumer, gravididtet og større operasjoner. Tidligere DVT Lammelser og det å være immobil over tid, som lange flyreiser og sykeleie, øker også risikoen. Fedme Røyking - gjør at blodplatene blir mer klebrige, blodet levrer seg lettere. Flere kreftsykdommer øker risikoen for DVT

Answer 9

Vener er blodårene som transporterer oksygenfattig blod fra kroppen tilbake til hjertet. Hvis en vene i feks leggen er blokkert av en blodpropp hindres tilbakestrømninger av blodet. Det vil hope seg opp væske i området nedenfor blodproppen slik at leggen hovner opp. I tillegg vil vevet i leggen kjennes fastere, ofte kjennes leggen varmere enn normalt. Ømhet Hovent Rødt Varme Smerter Muskulaturen kjennes fastere, følelse av trygg eller spreng Diameteren på syk legg er økt ift frisk legg Lungemboli gir tungpits, hurtig puls, lavt BT, lav metning, brystsmerter, noen får hoste av blod og blir i svært dårlig form. Lungeemboli oppstår oftest ved DVT over kneet.

Answer 10

Tilstanden er vanskelig å stille basert på symptomer alene. Nødvendig med blodprøver - d-dimer vil ofte være økt ved DVT/lungeeboli (men kan også økes av andre betennelsestilstander). Likevel nyttig da et negativ resultat sammen med kliniske sannsynlighetsvurdering (med skåringsverktøyet Wells) vil kunne utelukke DVT. Ved d-dimer og høy Wells score kan det tas en ultralydundersøkelse av venesystemet for å bekrefte diagnose. Dersom man ikke ser på ultralyd kan det gjøres venografi eller CT. + CT av lunger ved mistanke om lungeemboli.

Answer 11

Hensikten med behandling: Forhindre at blodproppen øker i omfang Prøve å løse den opp Dempe symptomer Forhindre alvorlige komplikasjoner Antikogulasjonsbehandling, aka blodfortynnende, virker ved å løse opp blodpropp, og forhindre at blodet koagulerer ytterligere og danner nye blodpropper. I akuttfasen brukes blodfortynnende medisin 1) tablettbehandling med direktevirkende antikoagulantia (DOAK) 2) blodfortynnende sprøyter (heparin) eller 3) warfarin (marevan) tabletter. DOAK brukes mest, men kan ikke brukes av alle. Gravide skal behandles med heparin og ved noen kreftformer anbefales marevan. Under haresvan må du gå til jevnlige kontroller hos lege for å måle blodfortynningen (INR) og evt justere medisindosen. Etter en førstegangs DVT anbefales bruk av blodfortynnende fra 6 uker til 1 år for å forebygge nye propper. 2) Forebyggende behandling - unngå langvarig sengeleie, vær i aktivitet, noen får posttrombotisk syndrom fordi veneklaffene i venen er ødelagt. Bruk av elastiske støttestrømper kan forebygge disse problemene. 3) Hvis du kan en blodpropp i et større område, feks låret/bekkenet kan man vurdere å aktivt gjerne blodproppen. Det kan gjøres ved å fiske den ut eller løse den opp med å sprøyte trombolytisk medikament rett i blodproppen.

Answer 12

Prognosen er delvis avhengig av hvor blodproppen sitter. Blodpropper som sitter over kneet er farligere enn de som sitter under. Noen utvikler posttrombotisk syndrom (kronisk hevelse og smerte). God prognose ved riktig behandling, dødeligheten er mindre enn 1%.

Answer 13

Astma er en kronisk luftveissykdom som fører til tilbakevendte episoder med pustevansker pga anfall med trange luftveier. Ved tilstanden foreligger en betennelse i luftveiene. Inflammasjonen gjør at luftveiene blir overfølsomme og trekker seg sammen. Resultatet blir trange luftfører. Trangheten skyldes først og fremst sammentrekning av glatt muskulatur i bronkiene, hevelse i luftveienes slimhinner og opphopning av slim.

Answer 14

Astma kan komme av en reaksjon på partikler i lufta som støv, pollen eller dyrehår. Andre utløsende årsaker til astma er tobakksrøyk, luftforurensing, kulde, trening eller sykdom i luftveiene.

Answer 15

Typiske symptomer er tung pust, hoste, piping og tetthet i brystet i perioder, spesielt ved luftveisinfeksjoner eller anstrengelse. Plagene varierer vanligvis over tid og i forhold til alvorlighetsgrad.

Answer 16

Det finnes flere ulike typer medisin som kan brukes i behandling av astma, og legen din vil hjelpe deg med å finne ut av hva som passer best for deg slik at du kan leve så normalt som mulig. Noen aktuelle medikamenttyper er: 1) Anfallsmedisin (korttidsvirkende beta2-agonist): Åpner luftveiene og løsner krampen i luftveienes muskulatur, ved å få musklene til å slappe av (bronkodilaterende virkning)Brukes når du blir akutt tett og tungpustet. Anfallsmedisinen gir effekt etter noen minutter, og effekten varer i omtrent 4 til 6 timer. Feks ventoline. 2) Anfallsforebyggende medisin (langtidsvirkende beta2-agonist): Brukes for å unngå å bli tett og tungpustet, og beskytter mot anfall ved for eksempel fysisk aktivitet. Åpner luftveiene ved å påvirke muskulaturen og redusere krampe. Anfallsforebyggende medisin gir effekt etter rundt 10–20 minutter og varer i minst 12 timer. Eks salmeterol. 3) Forebyggende astmamedisin: Kortison (kortikosteroider) til inhalasjon. Denne medisinen virker betennelsesdempende og skal tas daglig. Noen med alvorlige astmaplager kan ha behov for kortison i tablettform. Eks Flutide. 4) Andre forebyggende astmamedisiner: Leukotrienantagonister tas i tablettform en gang i døgnet og virker ved å dempe betennelsen i slimhinnene, og derved åpne luftveiene. I tillegg reduseres slimproduksjonen noe. Eks. Singulair. 5) Kombinasjonspreparater: En blanding av anfallsforebyggende medisin og kortison i én enkelt inhalator. Disse medisinene inneholder både kortison og langtidsvirkende beta2-agonist og har derfor egenskapene og bivirkningene fra begge gruppene. Eks. seretide.

Answer 17

Sykehistorie: Det er viktig at legen lytter til pasientens sykehistorie mtp symptomer, hvordan de artet seg og hvor lenge de har vart. Det kan også være relevant for legen å vite om det er flere i familien med astma, atopisk eksem eller allergi fordi astma er delvis arvelig betinget. Stetoskop: Legen vil lytte på lungene med stetoskop for å høre pustelyder. Ved astma vil man ofte kunne høre popelyder når luften passerer de trange luftveiene i lungene, men siden astma kommer og går kan ikke en normal lungeunderskelse utelukke astma. Spirometri: For å kunne stille en astmadiagnose hos voksne (barn over 6 år) må legen måle lungekapasitet ved hjelp av en test som heter spirometri. Dette er en undersøkelse som måler to egenskaper ved lungene: mengde (volum) luft som pustes ut og strømningshastigheten til denne luften (flow). Bronkodilator responstest: Etter å ha gjort en vanlig spirometriundersøkelse er det vanlig å gjøre en undersøkelse som kalles bronkodilator responstest, tidligere kalt reversibilitetstest. Denne foregår på samme måte som vanlig spirometri, men 10-20 min før du gjentar undersøkelsen puster du inn en astmamedisin. Dersom du har astma, vil dette vanligvis gjøre at luftstrømmen bedres, slik at lufthastigheten blir høyere når du puster ut og lungene tømmes raskere. Anstrengelsestest: Dersom du hovedsakelig har symptomer på astma i forbindelse med fysisk aktivitet, kan det være aktuelt å gjøre en såkalt anstrengelsestest. Denne foregår ved at du først gjør en vanlig spirometriundersøkelse. Deretter sykler/løper du for så å ta spirometri igjen etterpå. Dersom resultatet er betydelig dårligere andre gangen tyder det på anstrengelsesutløst astma. Metakolintest: Dersom spirometriundersøkelsen ikke bekrefter diagnosen, men legen likevel mistenker astma hos en voksen pasient, kan man gjøre en undersøkelse som kalles metakolintest. Denne foregår ved at du først gjør en spirometriundersøkelse. Deretter puster du inn et stoff som heter metakolin, og så gjøres en ny spirometri. Hos astmatikere vil metakolin vanligvis få luftveiene til å trekke seg sammen på samme måte som ved et astmaanfall. Resultatet av den andre spirometrien blir dermed vesentlig dårligere enn før du fikk metakolin. PEF-måling: Dersom spirometri ikke er tilgjengelig eller ved usikkerhet om diagnosen, kan man gjennomføre en forenklet måte å måle luftstrømshastigheten ved å bruke en PEF-måler. En PEF-måler er bare et munnstykke til å blåse gjennom, og hastigheten på luftstrømmen registreres. Dette er en slags hurtigtest som ikke er like nøyaktig som vanlig spirometri. Allergi: Astma har i noen tilfeller sammenheng med allergi. Dersom dine astmasymptomer blir verre når du eksponeres for visse stoffer eller miljøer, kan allergiutredning gi ekstra informasjon. Men resultatene av allergiutredningen brukes ikke til å si noe om man har astma eller ikke. Allergiutredning kan gjøres med såkalte prikktester på huden eller/og ulike blodprøver.

Answer 18

Astma er en kronisk sykdom som kan kontrolleres med riktig behandling, men ikke kureres. Prognosen varierer avhengig av alvorlighetsgrad, utløsende faktorer og behandlingsoppfølging. Mange opplever god symptomkontroll med medisiner, og noen kan bli nesten symptomfrie. Barn kan vokse av seg astma, men den kan komme tilbake senere i livet. Ubehandlet astma kan føre til varige lungeskader og redusert livskvalitet.

Answer 19

KOLS står for kronisk obstruktiv lungesykdom, og er en samlediagnose for en rekke nært beslektede sykdommer med kronisk nedsettelse av lungefunksjonen. Ved KOLS er det sykdom i luftveiene (bronkiene) og lungevevet som fører til en varig innsnevring av de små bronkienes diameter. Dette gjør at luftstrømmens hastighet blir begrenset når man puster, særlig når man puster ut av lungene. Sykdommen som faller under begrepet kols er kronisk bronkitt og emfysem. De fleste kolspasienter har en kombinasjon av disse to tilstandene.

Answer 20

Kols er en kronisk betennelsesreaksjon som skader bronkiene og vevet i lungene. Røyking er den vanligste årsaken til kols. Over 80 prosent av de som har kols røyker eller har røkt. Langvarig røyking setter i gang en betennelsesprosess som skader slimhinnen i luftveiene. Dette resulterer i bindevevsdannelse og innsnevringer av luftveiene. Andre årsaker til kols kan være: luftforurensing/inhalasjon av giftige stoffer og støv, ubehandlet astma, det arvelige betinget enzymmangel alfa 1-antitrypsinmangel kan føre til kols.

Answer 21

De viktigste symptomene på kols er hoste og kortpustethet.Tungpusten kommer ofte etter flere år med hoste og økt slimproduksjon (kronisk bronkitt). Plagene forverres i forbindelse med luftveisinfeksjoner, og svært mange pasienter angir at kulde, rått vær og sterke lukter også gjør det tyngre å puste. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, vil noen også bli plaget av tung pust i hvile. Pasienter med etablert kols blir ofte verre når de ligger, og de må ofte sitte delvis oppreist for å få sove.

Answer 22

Sykehistorien er typisk med røyking eller eksponering for forurensning over mange år eller tiår. Pasientene er vanligvis over 40 år, har tungpust, nedsatt fysisk yteevne, ofte hyppige luftveisinfeksjoner, langvarig hoste og økt sliproduksjon er også typisk. Spirometri: ved spirometri måler legen hastigheten og volum på luften du puster ut etter at du har pustet så dypt inn som du kan. Undersøkelsen gir god informasjon om lungenes og luftveienes funksjon. En pasient med kols har redusert luftstrømshastighet ved utpust.

Answer 23

Lungeskaden er en kronisk sykdom som ikke kan kurerers, men symptomene kan påvirkes og sykdomsutviklingen kan bremses. Slutte å røyke. Det er det viktigste tiltaket du kan gjøre. Medisiner: 1) inhalasjonsmedisiner som skal utvide bronkiene (bronkodilatatorer), selv om effektene av slike legemidler er relativt beskjeden. 2) I tillegg til bronkodilatatorer kan man forsøke behandling med inhalasjon av kortisonlignende preparater (glukokortikoider) hos kolspasienter med betydelig redusert lungefunksjon. Ved forverrelser av sykdommen gis ofte glukokortikoider som tabletter. 3) Enkelte pasienter med langtkommen kols med respirasjonssvikt (lavt oksygeninnhold i blodet) får også oksygentilførsel i hjemmet. Mange steder i Norge finnes det kurs og rehabiliteringsopplegg som er tilpasset pasienter med kols. Ofte inngår opplæring i puste- og slimmobiliserende teknikker i undervisningen, gjerne i regi av fysioterapeuter, i tillegg til tilpasset styrke- og utholdenhetstrening. Dette kan ha god effekt på pasientenes evne til å takle perioder med tung pust, og har også vist seg å ha positiv innvirkning på livskvaliteten. Ved forverring: Pasienter som innlegges på sykehus på grunn av forverring av sykdommen, får oksygen, glukokortikoider intravenøst eller i tablettform og inhalasjoner med medikamenter som skal utvide bronkiene. De som innlegges med alvorlig respirasjonssvikt, behandles ofte med overtrykksventilasjon på maske. Av og til er tilstanden så alvorlig at pasienten må legges i narkose og få respiratorbehandling. Hos enkelte pasienter med svært alvorlig kols kan det være aktuelt med lungetransplantasjon. Hos enkelte pasienter med emfysem har man satt inn små ventiler i bronkiene for å få de delene av lungen der emfysemforandringene er mest uttalt til å klappe sammen. Da vil de delene av lungen som er mindre preget av emfysem få anledning til å ekspandere.

Answer 24

Kols er en kronisk sykdom som gradvis utvikler seg mot dårligere lungefunksjon. I Norge er forekomsten av kols som dødsårsak heldigvis på vei ned, noe som har sammenheng med at stadig færre er dagligrøykere. Personer med kols kan over tid utvikle hjertesykdom eller helt sviktende lungefunksjon, spesielt når de fortsetter å være utsatt for betydelig luftforurensning/røyk. Ved røykeslutt, sunne livsvaner og riktig behandling kan imidlertid denne utviklingen forsinkes betydelig.

Answer 25

Bronkitt er en obstruktiv lungesykdom. Det er en sykdom i de nedre luftveiene hvor det er betennelse i bronkiene. Ved bronkitt hovner slimhinnene opp og slimproduksjonen øker, som gjør at luftveiene blir trange. Vanligvis produserer bronkiene slim for å beskytte slimhinnen, men når mengden øker vil det oppstå en blokkering som kroppen ønsker å kvitte seg med gjennom hosting. Betennelsen kan enten være akutt eller kronisk. Kronisk bronkitt, rammer i de fleste tilfeller bybeboere i områder med sterk partikkelluftforurensing eller høy andel tobakkrøykere, og blir klinisk definert som kronisk hoste som er produktiv med oppspytt fra lungene minst 3 mad sammenhengende i minst 2 påfølgende år. Kronisk kronikk er en av sykdommene som går inn under samlediagnosen KOLS. Akutt bronkitt er en forbigående betennelse som ofte inntreffer i kjølvannet av en luftveisinfeksjon med virus (RHINO, RS, influensa, covid) og er en infeksjon i nedre luftveier. Akutt bronkitt forekommer ofte om høsten og vinteren, og varer vanligvis bare noen uker.

Answer 26

Barn under fire år og eldre mennesker – spesielt de som har andre helseproblemer som påvirker lungene eller hjertet – har høyest risiko for å utvikle bronkitt. Det viktigste for pasienter som utvikler kronisk bronkitt, er å slutte å røyke. Hvis ikke, vil sykdommen ofte utvikle seg til kols. Akutt bronkitt skyldes i rundt 90 prosent av tilfellene virusinfeksjoner. Bare i sjeldne tilfeller er bakterier årsak til denne sykdommen. Sigarettrøyking og luftforurensinger i husholdet (for eksempel dårlig fungerende ovn, forbrenning av biobrensler) gir økt risiko for å utvikle akutt bronkitt. Kronisk bronkitt, rammer i de fleste tilfeller bybeboere i områder med sterk partikkelluftforurensing eller høy andel tobakkrøykere,

Answer 27

Hovedsymptomet på bronkitt er en 1) vond hoste. Andre symptomer er 2) generell sykdomsfølelse, 3) lett feber og 4) verkende muskler. 5) Hvesing og tung pust ved lette fysiske anstrengelse er også vanlig. 6) Hoste over tid kan gi smerter i brystet, og 7) noen hoster opp slim.

Answer 28

Legen vil spørre om sykehistorie og symptomer: bronkitt er karakterisert av hoste (tørr eller slimete), varighet av symptomer (akutt bronkitt varer vanligvis under 3 uker), feber og frysninger, pipelyder eller tungpustet, eksponering av røyk eller luftforurensing, tidligere luftveisinfeksjoner. Klinisk undersøkelse: lytte til lungene med stetoskop for å høre etter pipelyder, surkling og tegn på slimopphopning, vurdering av pustemønster og oksygenmetning. Det kan også gjøres tilleggsundersøkelse for å utelukke lungebetennelse eller andre tilsitander: RTG thorax (utelukke lungebetennelse eller kols-forverring), diagnosen akutt bronkitt kan støttes ved funn av hevelse av mellomgulvet på røntgenbilder, blodprøver (sjekke CRP og hvite blodceller) for å vurdere om det er en bakteriell infeksjon, i noen tilfeller: sputumkultur - slim fra pasientens hoste vil da bli testet for spesifikke bakterier som kan ligge under sykdommen, PCR ved mistanke om influensa eller covid. Den aktuelle differensialdiagnosen er først og fremst lungebetennelse.

Answer 29

Bronkitt går som regel over av seg selv hos barn og voksne med et godt immunforsvar, og de fleste vil være friske igjen etter 3-4 uker. Hosten gir seg som regel etter 7-10 dager, men kan vedvare lenger. Det er viktig å drikke rikelig med væske og unngå å anstrenge seg for mye. Viruset forårsaker allerede irritasjon i slimhinnene, og fysiske anstrengelser kan føre til ytterligere irritasjon av luftveiene som forverrer sykdommen. Mye vann kan gjøre slimet fra bronkiene tynnere, og dermed blir det lettere å hoste opp. Derfor anbefales tilstrekkelig med hvile, søvn og væsketilførsel for at infeksjonen skal gå over. Dersom betennelsen i bronkiene skyldes virusinfeksjon, noe som stort sett er tilfellet, vil ikke behandling med antibiotika hjelpe. Antibiotika behandler kun bakterieinfeksjon. Ved store plager kan en benytte lindrende medisiner, slik som hostedempende eller slimløsende preparater. Astmamedisin (korttidsvirkende betastimulator) kan være aktuelt for å lette pusten og dempe hosten dersom det er tegn til tranghet i luftveiene. Unngå aktiv og passiv røyking som kan forverre sykdommen.

Answer 30

I noen tilfeller kan bronkitt utvikle seg til lungebetennelse. Da sitter gjerne infeksjonen lenger ned i luftveiene og sprer seg til lungene. Det er særlig personer i risikogrupper, røykere og eldre som er utsatt for dette. Røykere er generelt mer utsatt for gjentatte infeksjoner i bronkiene på grunn av sensitive slimhinner etter gjentatt eksponering for røyk.

Answer 31

Emfysem er en kronisk lungesykdom som kjennetegnes av at veggene i alveolene ødelegges. Alveolene er de minste og mest perifere enhetene i lungene, hvor oksygen fra lufta tas opp i blodet og deretter distribueres til alle kroppens organer. Dette gjør at det totale arealet mellom blod og luft er betydelig redusert som fører til at det ikke kommer nok oksygen inn i blodet. Ved emfysem blir veggene mellom alveolene brutt ned av proteinnedbrytende enzymer og antallet alveoler redusert. Dermed reduseres den samlede overflaten for utveksling av gasser mellom luften i alveolene og blodet som strømmer gjennom de små blodårene i alveoleveggen (kapillarer). Dette kan føre til for lavt oksygeninnhold i blodet, og i alvorlige tilfeller, også til økt mengde karbondioksid i blodet. I områder av lungen der mange alveolevegger er ødelagt, kan det oppstå større hulrom i lungevevet, såkalte emfysembullae. Ved emfysem reduseres også lungenes elastiske egenskaper ved at de proteinnedbrytende enzymene ødelegger elastiske fibre i lungevevet. Dette fører til at de minste luftveiene (bronkiolene) klapper sammen og hindrer luftstrømmen når pasienten puster ut. Emfysem er en del av sykdomsbildet ved kols.

Answer 32

Pasienter med emfysem plages først og fremst av tung pust. Til å begynne med opptrer pustevanskene bare ved fysiske anstrengelser, men senere får mange også pusteproblemer i hvile. Personer med emfysem får ofte en økt diameter av brystkassen, og de kan få blåfargede lepper, fingre og øreflipper på grunn av mangel på oksygen i blodet (cyanose). Pasientene har også økt sjanse for å få pneumothorax (punktert lunge - luft i pleurahulen), siden emfysembullae som ligger ut mot lungens overflate har lettere for å briste, enn normalt lungevev. Ved langtkommet emfysem kan pasientene utvikle høyresidig hjertesvikt (cor pulmonale) med blant annet væskeopphopning i beina (ødem).

Answer 33

Den vanligste årsaken til emfysem er røyking, men kan også forårsakes av langvarig eksponering av skadelige/giftige stoffer og arvelige faktorer som alfa-1-antitrypsinmangel. Røyking fører til: et økt antall hvite blodceller i luftveiene. Disse blodcellene er en del av immunforsvaret og inneholder proteinnedbrytende enzymer, blant annet elastase, som ødelegger det elastiske vevet i alveoleveggene. svekket effekt av alfa-1-antitrypsin, et protein som beskytter kroppen mot disse proteinnedbrytende enzymene. Emfysem medfører altså en ubalanse i forholdet mellom proteinnedbrytende enzymer og lungenes forsvar mot disse enzymene. Denne ubalansen er trolig vesentlig for emfysemutviklingen. Emfysem kan være arvelig betinget med medfødt mangel på alfa-1-antitrypsin. Denne mangeltilstanden fører til at proteinnedbrytende enzymer, som elastase fra hvite blodceller, får friere spillerom til å ødelegge det elastiske vevet i lungene. Arvelig mangel på alfa-1-antitrypsin er sjelden.

Answer 34

Diagnosen stilles ved hjelp av legeundersøkelse og lungefunksjonsprøver. Med lungefunksjonsprøver finner legen som regel nedsatt hastighet på luftstrømmen ved kraftig utpusting. Ved mer avanserte lungefunksjonsundersøkelser vil man finne økt residualvolum (den mengden luft som blir igjen i lungene etter maksimal utpusting) og redusert diffusjonskapasitet for oksygen fra alveolene over i blodet (på grunn av redusert areal for gassutveksling). Røntgenbilde av lungene viser ofte at mellomgulvet er avflatet, at hjerteskyggen er mindre, og at lungene virker hyperinflaterte, det vil si at de inneholder mer luft enn normalt. Man ikke kan stille diagnosen emfysem bare på bakgrunn av et vanlig røntgenbilde. Ved CT-bilde av lungene kan man lettere se om emfysemforandringene er jevnt utbredt i begge lungene eller bare lokalisert til enkelte avsnitt av lungene. Det finnes også metoder for å tallfeste graden av emfysem ved hjelp av CT.

Answer 35

Emfysem kan ikke kureres. En viktig del av behandlingen er røykeavvenning (da sykdommen utvikler seg raskere ved røyking). Mange emfysempasienter har en viss «astmatisk komponent» i sin sykdom, det vil si at innsnevringene av bronkiene/bronkiolene kan bedres noe ved bruk av inhalsjonsmedisiner (bronkodilatatorer). Pasienter med svært lavt oksygeninnhold i blodet kan behandles med tilførsel av oksygen hjemme. Dette kan gi forlenget levetid, men da må oksygenbehandlingen brukes størsteparten av døgnet. Ved langtkommet emfysem kan det i enkelte tilfeller være aktuelt med lungetransplantasjon. Kirurgisk fjerning av de delene av lungen med mest uttalte emfysemforandringer kan hos spesielt egnede pasienter også være et alternativ. Hos enkelte pasienter kan det være aktuelt å få deler av lungen der emfysemet er mest uttalt til å klappe sammen ved å sette inn en enveisventiler i bronkiene som leder luft til disse områdene. Når de «sykeste» delene av lungen er klappet sammen, vil de lungeavsnittene som inneholder mer normalt lungevev få bedre plass til å ekspandere.

Answer 36

Emfysem er en degenerende og irreversibel tilstand. Det viktigste tiltaket for å senke utvikling av emfysem er at røykende pasienter slutter å røyke.

Answer 37

Lungebetennelse (pneumoni) er betennelse i lungevevet. Det dreier seg vanligvis om betennelser forårsaket av infeksjon med bakterier eller virus, men kan også skyldes ikke infeksiøse sykdommer.

Answer 38

Vanlig sykdom som ofte rammer de yngste og eldste aldersgruppene. Årsak: en rekke ulike bakterier/virus/mikroorganismer kan infisere lungevevet og skape en betennelse. Som regel blir det ikke avdekket hvilken mikroorganisme som forårsaker lungebetennelsen. Smitte skjer vanligvis via dråper, ved hoste/nys fra en syk person. Flere ting kan gjøre deg utsatt: røyking, akutt luftveisinfeksjon eller bronkitt pga virus, svekket hosterefleks pga høyt alkoholforbruk, hjertesykdom, hjerneslag eller høy alder, diabetes, kols, demens, kronisk lever- og nyresykdom, kreft, redusert immunforvar/nedsatt allmenntilstand. Lungebetennelse kan også utvikle seg hos ellers friske personer. De fleste alvorlige lungebetennelser er forårsaket av bakteriegruppen pneumokokker. I småbarnsalder er en stor del av lungebetennelsene forårsaket av virusinfeksjoner. Med økende alder stiger andelen lungebetennelser forårsaket av bakterielle infeksjoner. De bakteriene som oftest gir lungebetennelse er pneumokokker, Mycoplasma pneumoniae, Haemophilus influenzae og Chlamydia pneumoniae.

Answer 39

Hoste, tungpust, noen får brystsmerter, ekspektorat (slimlignende puss, ofte gult eller grønt), feber ofte vedvarende etter en ukes sykdom, påvirket allmenntilstand, forvirring særlig hos eldre, nedsatt matlyst.

Answer 40

De ovenfor nevnte symptomene vil gi mistanke om at pasienten har lungebetennelse. Ved å lytte på pasientens lunger med stetoskop kan man høre knatrelyder, av og til også gnidningslyd som tegn på at brysthinnen er rammet. Blodprøver vil vanligvis vise økning av antall hvite blodceller, høy senkning og CRP. Røntgenbilde av lungene kan vise lungefortetninger i ett eller flere lungesegmenter, eventuelt i en hel lungelapp, Kan også tas PCR prøve.

Answer 41

Ved mistanke om bakteriell lungebetennelse startes behandling med antibiotika. Penicillin er vanligvis førstevalget. Dersom pasienten har svekket immunforsvar, kjent lungesykdom eller får lungebetennelse under et sykehusopphold, velges ofte et mer bredspektret antibiotikum. Etter avsluttet antibiotikabehandling bør pasienten kontrolleres av lege. Dersom det ble påvist lungefortetninger ved røntgenundersøkelse, bør man også forsikre seg om at disse klarner opp. Manglende oppklarning av en lungefortetning eller stadig tilbakevendende lungebetennelse med samme lokalisasjon, krever utredning for å utelukke en bakenforliggende svulst i bronkialtreet. Antibiotika har ikke effekt hvis lungebetennelsen skyldes et virus, men får du en tilleggsinfeksjon med bakterier vil antibiotika hjelpe. Virusinfeksjoner går ofte over av seg selv. Det brukes medisiner kun for å lindre symptomer (f.eks. smerte eller feber). Hostedempende medisiner bør vanligvis unngås, fordi slim kan hope seg opp i luftveiene. Men ved langvarig tørrhoste som forstyrrer nattesøvn, kan legen vurdere å gi deg en kort kur med hostedempende medisin. Det anbefales at personer med lunge- eller hjertesykdom, personer med underliggende sykdom og eldre tar pneumokokkvaksine, influensavaksine og de kommende covid-19-vaksiner.

Answer 42

Over 90 prosent av blodproppene som setter seg fast i lungekretsløpet, stammer fra blodpropper som er dannet i venene i beina eller bekkenet (dyp venetrombose). Faktorer som disponerer for slike blodpropper vil derfor også disponere for lungeembolisme. Slike faktorer kan være skader, operative inngrep, langvarig immobilitet, svangerskap/fødsel, kreft, alvorlige infeksjonssykdommer og bruk av p-piller. Pasienter som har hatt venøs blodpropp eller lungeembolisme tidligere er disponert for å få det igjen. Man kan være arvelig disponert for blodpropp i venesystemet ved at man har for lave konsentrasjoner av koagulasjonshemmere i blodet, eller har endringer i koagulasjonsfaktorer som medfører økt tendens til blodproppdannelse. Koagulasjonsfaktorer er proteiner som gjør at blodet levrer seg (koagulerer). Når det er dannet en blodpropp i en vene, sitter den som regel fast i veggen på venen. Imidlertid kan hele eller en del av blodproppen løsne fra veneveggen og føres med blodstrømmen til hjertet, gjennom høyre hjertehalvdel og ut i lungekretsløpet. Størrelsen (diameteren) på blodårene avtar fra hjertet og utover i forgreningene til lungevevet. På grunn av dette vil blodproppene kile seg fast når blodåren blir for trang. Dette medfører stopp i sirkulasjonen i det området av lungen som disse blodårene forsyner.

Answer 43

- LUNGEEBOMBI = BLODPROPP I LUNGENE SOM SKYLDES EN BLODPROPP SOM ER DANNET I VENENE I BEINA - LØSNET OG FULGT BLODSTRØMMEN OPP TIL LUNGENE HVOR DEN HAR KILT SEG FAST - ALVORLIG TILSTAND SOM MÅ BEHANDLES RASKT

Answer 44

Hos de fleste vil en antibiotikakur være tilstrekkelig for at den akutte fasen av sykdommen går over i løpet av én til tre uker. De fleste voksne vil deretter raskt bli friske igjen. Bakteriell lungebetennelse behandles i Norge vanligvis med penicillin.[5] Lungebetennelse kan bli svært alvorlig hvis den ikke blir behandlet i tide. Før antibiotika, spesielt penicillin, var tilgjengelig var pneumoni en vanlig dødsårsak også hos yngre. Sykdommen kan føre til blodforgiftning (sepsis) som har rundt 13 % dødelighet i Norge.[6] Hos eldre og hos personer med svekket immunforsvar er lungebetennelse en alvorlig sykdom som ofte krever innleggelse på sykehus for behandling med intravenøs antibiotika. For de fleste vil ingen behandling, eller en antibiotikakur være tilstrekkelig til at sykdommen går over i løpet av 1-3 uker.[7]

Answer 45

Det kan være vanskelig å stille diagnosen lungeembolisme. Symptomene kan forveksles med andre tilstander som hjerteinfarkt, lungebetennelse, astma, pneumothorax (sammenfall av lungen) og smerter i muskler og skjelett. EKG bør utføres raskt ved mistanke om LE. Det er viktig i differensialdiagnostikken.Verken EKG eller røntgenbilde av lungene er egnet til å påvise lungeembolisme, men kan brukes til å påvise enkelte av de andre tilstandene som er nevnt ovenfor. CT lungeemoliserie / CT med kontrastvæske er den mest brukte formen for bildediagnostikk av lungeembolisme. Blodprøve - negativ d-dimer taler sterkt mot LE, men utelukker det ikke ved høy klinisk mistanke. Troponin/pro-BNP ofte i tillegg for å påvise evt. annen sykdom. Arteriell blodgass tas i akuttmottak - kan gi svar på oksygen-og karbondioksidnivå i blodet. Ved LE finner man vanligvis nedsatt oksygeninnhold i blodet. Ved mistenkt lungeemboli hos stabile pasienter bør man bruke Wells score for å sannsynliggjøre diagnosen.

Answer 46

Lungeemboli gir ofte brystsmerter og tungpust. Man kan også ha feber, hoste kan forekomme og blodig oppspytt. Hurtig puls er et tegn på nedsatt tilgang på oksygen. Og tilstanden kan utløse betydelig angst og uro. Symptomene er avhengige av størrelsen på lungeembolien og hvor den kiler seg fast. Enkelte ganger er det så store og mange blodpropper (embolier) at man ikke får surstoff nok, og dermed kan man miste bevisstheten og eventuelt dø akutt.

Answer 47

Behandlingen går ut på å forebygge nye blodpropper ved å starte behandling med blodfortynnende medisiner. I noen tilfeller er blodproppene så store at man også prøver å løse dem opp med å sprøyte inn trombolytiske medisin i blodbanen som løser opp blodproppen. Unntaksvis kan det bli nødvendig å fjerne blodproppen ved kirurgisk inngrep. Vanlig behandling er heparin i akuttfasen i tillegg til ekstra oksygentilførsel. Etter hvert skifter man over til Marevan (warfarin) eller et annet av de nyere blodfortynnende midler (Xarelto, Pradaxa og Eliquis) som vanligvis skal brukes i seks måneder. Det er noen ganger nødvendig å fortsette behandling med blodfortynnende medisiner i enda lengre tid for å stabilisere tilstanden og sikre at blodpropper ikke dannes på ny. I noen spesielle tilfeller er det nødvendig å forebygge med livsvarig blodfortynnende behandling. Det gjelder for personer som har varig økt tendens til å lage nye blodpropper.

Answer 48

Lungeødem er utsiling av væske fra de minste blodårene (kapillærnettet) i lungekretsløpet og ut i lungevevet som ved lungestuvning (økt blod og væske i lungekretsløpet som følge av hjertesvikt). Betegnelsen lungeødem brukes vanligvis når graden av lungestuvning er svært uttalt og gir pasienten alvorlige pusteproblemer. Lungeødem kalles ofte «vann i lungene». Lungene inneholder millioner av små, elastiske lungeblærer som kalles alveoler. Ved hver pust du tar, overføres oksygen fra alveolene til blodet og motsatt vei skilles karbondioksyd, et avfallsstoff fra forbrenningen, ut fra blodet og over i utåndingsluften. Normalt foregår denne utvekslingen av oksygen og karbondioksyd uten problemer. Men noen ganger fører økt trykk i blodårene i lungene dine til at væske siver ut, fyller alveolene med blodvæske og hindrer dem fra å ta opp oksygen - en tilstand som kalles lungeødem.

Answer 49

Tidlig behandlingsstart er viktig for å sikre best mulig effekt. Det er den tidlige fasen før medisinene begynner å virke som er mest kritisk. Det betyr at det kan komme nye blodpropper som kan redusere surstoffopptaket ytterligere. Noen ganger kan man bli svært dårlig, og det kan bli livstruende. Hvis man får effekt av behandlingen vil som regel tilstanden bedre seg ganske raskt, og de fleste har ikke nedsatt lungefunksjon senere. Andre ganger blir lungefunksjonen noe nedsatt også i ettertid.

Answer 50

Symptomer og tegn: Uttalt kortpusthet og pustevansker Surklende respirasjon Angst og uro Hoste som gir blodig skum (evt rosafarget) i munnen Blåfargede lepper Blek hud Lavt oksygeninnhold i blodet (hypoksi) Man kan få hevelse i kroppen, særlig bena Brystsmerter dersom lungeødemet skyldes akutt hjerteinfarkt

Answer 51

Den vanligste årsaken til lungeødem er venstresidig hjertesvikt, ofte i forbindelse med akutt hjerteinfarkt. Andre årsaker til hjertesvikt kan være hjerterytmeforstyrrelser, defekte hjerteklaffer, vedvarende forhøyet blodtrykk eller en generell svekkelse av hjertemuskulaturen. Men væske kan hope seg opp i lungene dine også av andre årsaker, som for eksempel lungebetennelse, etter inntak av visse giftstoffer eller medisiner, eller du har fått akutt høydesyke.

Answer 52

Fordi lungeødem krever umiddelbar behandling vil diagnose stilles på grunnlag av symptomer og legeundersøkelse. Diagnose er i akutte tilfeller ofte lett å stille basert på symptomer og funn. Pasientens symptomer kombinert med knatrelyder over alle lungeavsnitt når man lytter med stetoskop, er vanligvis grunnlag nok til å starte behandling. Røntgenbilde av lungene viser utbredte, ulne fortetninger. Blodprøver/blodgass tas for å få kjennskap til oksygen- og co2 nivået i blodet. Det kan også tas EKG for å se om det foreligger infarkt.

Answer 53

Akutt lungeødem er en medisinsk krisesituasjon og krever umiddelbar behandling. Selv om lungeødem noen ganger fører til død, så er utsiktene ofte gode dersom du får rask og riktig behandling både for lungeødemet og for den underliggende sykdommen.

Answer 54

Når lungeødemet er forårsaket av hjertesvikt, hvilket er hyppigst, gis oksygen og medikamenter (nitroglyserol) som reduserer trykket i lungekretsløpet. Ofte gis også morfin og vanndrivende medikamenter. I tillegg brukes en enkel form for overtrykksbehandling med CPAP (continuous positive airway pressure) på ansiktsmaske. Dersom disse tiltakene ikke er effektive nok, kan pasienten eventuelt legges i respirator. Ved nevrogent lungeødem er det også aktuelt med overtrykksventilasjon. Ved lungeødem utløst av opphold i store høyder skal pasienten transporteres ned til et lavere nivå. Nedstigning noen hundre meter kan være nok til å reversere tilstanden. Ved lungeødem utløst av giftige gasser vil man i tillegg til oksygenbehandling ofte forsøke behandling med kortisonlignende preparater i store doser. Blodåreutvidende middel. Disse medikamentene, som nitroglycerin, utvider blodårene og reduserer presset og belastningen på venstre hjertekammer. Morfin. Dette narkotiske stoffet har vært sentralt i behandlingen av akutt lungeødem i mange år. Det minsker både pusteproblemene og den ledsagende angsten. Mange blir kvalm av morfin og må ha et kvalmestillende middel i tillegg. Vanndrivende. Midlet bidrar til å skille ut overskuddsvæske fra kroppen din. Salisylat og blodplatehemmere, eks. Albyl-E og tikagrelor. Disse midlene bidrar til å fortynne blodet ditt slik at det flyter lettere gjennom de små blodårene og hindrer blodproppdannelse. Blodtrykksmedisin. Dersom du har høyt blodtrykk når akutt lungeødem oppstår, så vil du få medisiner som senker blodtrykket. Motsatt - dersom blodtrykket ditt er for lavt, vil du få medisiner som hever blodtrykket.

Sirkulasjon- og respirasjonssystemet Flashcards

(78 cards)