Brainscape's Knowledge GenomeTM


Top Flashcards (Certified)
All Flashcards

Søvn > Søvn:Artar > Flashcards

Søvn:Artar Flashcards

(64 cards)

Start Studying
1
Q

Adaptiv inaktivitet hjå dyr

A

Ein hensiksmessig tilstand for organsimen.

Redusert energiforbruk når aktivitet ikkje er gunstig og effektivitsering av deira våken tid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Tre fysiologiske tilstandar

A

Dvale (torpor), vinterdvale (hibernation) og søvn

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Vinterdavle (hibernation)

A

Dyr som lev i tempererte soner som ikkje kan migrere over lange distansar går vinterdvale.

Redusert kroppstemperatur ( heilt ned til -3 grader), energiforbruket sterkt redusert, redusert nevoral aktivitet, sterkt redusert reaktivitet til stimuli

Dyr går i dvale gjennom søvn

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Dvale (torpor)

A

Dvale dagleg- redusert reaktivitet til stimuli

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Søvn

A

Aktiv regulert prosess, ikkje det same som å vere bevisstlaus

NREM og REM-søvn

Redusert metabolsk aktivitet, metabolisme og repsons til stimuli frå omgivnadane, reversibel prosess, rask oppvåking ved tilstrekkeleg stimuli

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

For å sovne

A

Må vere behov for søvn (søvntrykk), ingen farer, avslappa og redusert stimuli rundt oss.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Maladaptivt?

A

Er det ikkje farleg å sove?
Fare for å bli drept/spist

Dyr søkjer trygge soveplassar og positurar, men predatorar søv lenger og djupare enn andre dyr

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Kvifor søv vi?

A

Synaptisk plastisitet og hukommelsesfunksjonar

Fjerning av giftige stoff og metaboslk avfall

Cellulært vedlikhold

Emosjonell regulering

Metabolske funksjonar og energibalanse

Produksjon av næringsstoff

Immunsystemet og inflammsjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Energisparande prosess

A

Hjerne 2% av vekt, men brukar 20% av energien. Forbruk av energi produsera avfallstoff, når desse hopar seg opp kommunisera hjernecellene dårlegare

Er søvn den pris vi må betale for å lære? ja truleg

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Søvn er like viktig som

A

Kosthold og trening, og dei påverkar og kvarandre.

Trening kan gi betre søvn, og beire søvn kan gi betre treningsresultat. Kosthold påverkar og trening og korleis vi søv. Søvn kan og andre vegen påverke kor svoltne vi er og kva vi har lyst på

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Kva fysiologiske prosessar skjer under NREM

A

Temp ned
Blodtrykk ned
Repirasjon ned
Puls ned
Frigjering av homon ned

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Kva fysiologiske prosessar skjer under REM

A

Temp ned og opp
Blodtrykk ned og opp
Repirasjon ned og opp
Puls ned og opp
Frigjering av homon opp

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Respirasjon NREM

A

Langsom, regelmessig, O2 bruk ned, CO2 produskjon ned, CO2 sensivitet ned og setpoint opp

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Respriasjon REM

A

Uregelmessig, apnè periodar opp, CO2 sensitivitet ned, lav O2 og høg CO2 gir oppvåking

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Temperatur NREM

A

Hometatisk regulering (generell reduksjon i kroppstemp under søvn)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Temperatur REM

A

Polikilotermi= temperatur stillast inn etter omgivnadane

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Optimal temp mellom kropp og dyne

A

24-28 grader

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Korleis er søvn regulert

A

Homeostatisk faktor, døgnrytme og åtferd

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Homestatisk faktor

A

Auka søvnbehov= søvnigheit. Jo lenger vi e våkne jo større søvnbehov bygg vi opp, men kurven er ikkje like bratt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Døgnrytme

A

Fallande kroppstemepratur= søvnigheit

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Åtferd

A

Deaktiviering= indusera søvn

Kan overstyre både døgnrytme og homeostatisk faktor

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Søvnlengde

A

Avhenger av kor på aktiveringskurven du legg deg

23=8t 03=6,5t 07=4,5t

Vanskeleg å sove på ein stigande kurve

Blir ikkje trøttare jo lenger ein er våken, trøttheit avhenger av aktiveringsrytmen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Lengste våkenheitsperiode

A

Rekord satt i 1965: våken i 264t 12 min

Rebound søvn på 14t

Auking i djup søvn, men lite i totalsøvntid. REM søvn aukar etter den djupe søvnen er “tatt igjen”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Søvndybde

A

Avhenger av kor stort søvntrykk du har

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Spanskesjuka i 1917
Sovesjuka= mangel på celler i posterior hypothalamus og midbrain reticular formation
26
To hovudaktiveringssytem indusera våkenheit
Monoaminerge= dopamin, seratonin, noradrenalin Cholinerge= en betegnelse på nervefibre som utløser transmittersubstansen acetylkolin, eller legemiddel som har samme effekt som man oppnår ved tilførsel av acetylkolin.
27
Reidun Ursin
Første søvnlaboratorie innan søvn i Norge
28
Orexin
Stabilisera våkenaktive system
29
Innsovning
GABA, adenosin, glycin og immunsystem markørar som prostagladin D2 og cytokiner
30
Koffein
Verkar som antagonist for adenosin Aka. motverkar binding av adenosin til reseotorar
31
Søvn og våkenheit...
Forekommer som eit resultat av sensorisk stimulering og ein konsert av synaptiske kontaktar mellom nevron i mange system
32
Søvn hjå ulike artar er modifisert av?
Miljøfaktorar= unikheit innan søvnmengde, søvnakritektur og døgnrytme i søvn og våkenheit Viktig å studere i deira naturlege habitat og ikkje i fangenskap
33
Når det ikkje er mogeleg å måle nevral aktivitet i form av= EEG, EMG, EOG aka PSG så måler man..
- Sleep like states - Redusert aktivitet - Respons til stimuli frå omgivnadane
34
Åtferdskriterie for søvn
- Besteme periodar med inaktivitet i laupet av dagen - Bestemt kvilestad og åtferdsspesifikk positur - Auka terskel for aktivering - Homeostatisk regulering
35
Eincella organismar
Ikkje bevis, men fleire artar viser døgnrytme i aktivitet t.d. Plankton
36
Insekt
Ca 700.000 artar. Søvn studert hjå nokon få Fleire artar viser kvileåtferd med auka terksel for aktivering, og ein døgnrytmevariasjon (Bier, Skorpoin, Kakelakkar, Bananfluge søv 157 minutt om gongen med bestem kvilestad)
37
Fisk
Over 30.000 artar. Søvn/kvileåtferd studert hjå ca 10, laboratoriestudie
38
Zebrafisk
- Døgnvariasjon i aktivitet og reaktivitet til stimuli (dagaktive) - Ein finn typisk søvnpositur hjå zebrafisk larvar (flyter med hovudet ned eller ligg roleg horisonalt ved botnen) - Dersom deprivert for kvile= redusert reakivitet til stimuli - Melatonin indusera søvnigheit slik som hos andre dagaktive artar, men hypokretin/orexin mangel gir ikkje søvnigheit slik som hos pattedyr
39
Abbor, gullfisk
Auka kvile etter deprivasjon som indikera homeostatisk regulering Har døgnrytmevariasjon i aktivite tog aktivering med lys= kviledeprivasjon
40
Amfibiar
Ladnlevande virveldyr, har utvikling i vant, over 6000 artar og søvn studert hjå nokon få
41
Oksefrosk
- Døgnvariasjon i aktivitet (dagaktive) - Reaktivitet til stimuli høgare under periodar med kvile (kanskje på grunn av stor fare og er det då søvn?) - Hjerneaktivitet langsommare under kvile
42
Trefrosk
- Søv, men har ikkje REM - Hjerneaktivitet langsommare under kvile
43
Krypdyr
Over 8000 artar, få studert, Manglande bevis på at dei har REM-søvn Nokon studier hevdar dei har REM-søvn utan augebevegelsar og muskeltonus, men vanskeleg å skilje frå søvn då
44
Carolinaskilpadde
- Har N-REM søvn, men ikkje REM - Kvileåtrferd assosiert med redusert respons til stimuli - Generelt redusert hjerneaktivitiet
45
Australsk øgle
Teikn til REM-søvn
46
Krokodiller
- Teikn til både NREM og REM - Unihemisfærisk søvn (kan sove med ein hjernehalvdel om gongen) - Søv då med eit auge opent slik at den kan oppdage fare, mat? Er jo ein predator - Ser på mennesker heller enn andre krokodiller som kan indikere at dei ser etter mat - Hadde mest unihemisfærisk søvn når msk var i nærheita
47
Fuglar
Over 10.000 artar, Søvn studert hjå nokon få, Nokon studier viser at dei har både NREM og REM og at REM spøvnperiodane er kortare enn hjå pattedyr, andre studier er usikre om fuglar har REM-søvn Stabil døgnrytme Stort sett dagaktive, men nokon nattaktive artar
48
Fulgar migrera
Døgnrytmen endrast, flyr om natta, men fortsatt aktive ila dagen, dramatisk reduksjon i søvnmengde 75%, men det påverkar ikkje prestasjon Bevis for at fuglar søv mens dei flyr= Fregattfuglar flyr over sjøen i opptil 10 daga, søv unihemisfærisk eller med begge, fortsatt mykje mindre søvn enn på land
49
Stær
Studie i fangeskap= Dagaktive, mest NREM, veldig lite REM 1-2%, viser homeostatisk søvnegulering etter søvndeprivasjon Studie i semi-naturalistisk habitat= sesongvariasjon i søvnlegnde og søvn homeostase Vinteren= 5t meir NREM Sommare= Tar kortare tid å redusere søvntrykket
50
Kvitkinngås
Mest NREM, 11% REM, sesongvariasjon i søvnlengde, homeostatisk regulering. Vinteren= 1,5 t lenger søvn og meir tydeleg døgnrytme Påverkast av månefase (2t mindre søvn ved fullmåne)
51
Pattedyr
Ca 4000 artar, søvn studert hos ca 10, men i fangenskap Forskjellar mellom land-og sjøpattedyr
52
Monotremer
Pattedyr som legg egg= Platypus viser teikn til NREM og REM og rytmisk aktivitet som augebevegelsar og rykningar i muskulatur
53
Landpattedyr
Rotter, mus, kattar, elefantar osv. Har NREM og REM. Alle artar som har blitt studert har REM
54
Rotter og mus
Nattakative, polyfasisk søvn (søv mykje totalt) Like fysiologisk som msk Homeostatisk regulering Bruk mykje i forsking
55
Kattar
Polyfasisk søvn 12-16t ila døgnet
56
Den store brune flaggermusa
Aktive frå solnegong til tidleg kveld. Våken ca 4t kvar dag synkronisert med når flugene er aktive. Søv generelt masse, men store artsforskjellar
57
Giraff
- Søv liggande og ståande, ca 4,6t søvn pr natt - Lite REM-søvn - Studert i fangenskap, men store pattedyr migrera ofte over lange avstandar i fleire veker, kor mykje søv dei då?
58
Elefant
Feltstudie= ca 2t søvn Fangenskap= 4-6,5t søvn (13-30 minutt ståande) Lite REM under liggande positur
59
Dovendyr
Langsovera, søv meir i fangenskap enn ute i naturalistiske omgivnadar (15 vs 9). Har REM
60
Sjøpattedyr
Delfinar og sel m.m
61
Delfinar
Unihemisfærisk søvn
62
Sel
Søv forskjelleg på land og i sjøen På land= søv som alle andre landpattedyr I sjøen= unihemisfærisk søvn
63
Fins det samanhengar mellom størrelse på dyr og søvnlengde? Kva dyregruppe søv lengst?
Det er samanheng mellom størrelse på dyr og søvnlegnde hjå planteetarar, men ikkje hjå kjøttetarar og altetande dyr. Kjøttetarar/predatorar søv lengst og djupast Total søvnmengde avhenger av miljøfaktorar
64
Lange periodar med søvndeprivasjon påverkar?
Kvalrossen og fleire fuglar viser at det ikkje påverkar prestasjonar i særleg grad.

Søvn (13 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2025 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions