Styring Flashcards
(36 cards)
Definisjon av styring
- Styring (management controls) inkluderer alle verktøy og systemer som ledelsen bruker for å sikre at ansattes atferd og beslutninger er i tråd med organisasjonens mål og strategier.
Definisjon av ledelse
Ledelse er relasjonelle, dynamiske og sosiale påvirkningsprosesser for å oppnå målsetninger.
Sammenhengen mellom ledelse og styring
Sammenhengen mellom ledelse og styring ligger i at begge er komplementære prosesser som bidrar til å oppnå organisasjonens mål. De dekker ulike, men overlappende aspekter av hvordan en organisasjon organiserer og kontrollerer sine ressurser, mennesker og strategier.
Lederutøvelse
- Lederutøvelse refererer til de konkrete handlingene og adferdene en leder utfører i praksis for å påvirke, motivere, og styre andre mot organisasjonens mål. Det handler om hvordan ledelse faktisk utøves, i motsetning til teoretiske ledelsesmodeller eller strategier.
Simons Levers of Control
- Er et rammeverk utviklet av Robert Simons for å hjelpe ledere med å balansere ulike styringsmekanismer i en organisasjon.
- Består av fire typer kontrollsystemer som fungerer sammen for å håndtere spenningen mellom stabilitet og fleksibilitet:
- Belief systems (trossystemer): Bruker til å formidle organisasjonens verdier, visjoner og mål for å motivere og inspirere medarbeiderne. Målet er å skape en felles forståelse av organisasjonens identitet og strategi. F.eks. gjennom visjonserklæringer eller kommunikasjonsstrategi.
- Boundary systems (grensesystemer): Etablerer klare regler og begrensninger for hva som er akseptabelt innenfor organisasjonen. Setter grenser for risiko og ønsket atferd. F.eks. gjennom policyer.
- Diagnostic control systems (diagnostiske kontrollsystemer): Overvåker og måler organisasjonens ytelse i forhold til fastsatte mål. Sikrer at organisasjonen når sine mål og identifiserer avvik. F.eks. budsjett eller resultatmålinger.
- Interactive control systems (interaktive kontrollsystemer): Fremmer dialog, læring og innovasjon ved å oppmuntre til samspill mellom ledelsen og medarbeiderne. Bruker for å adressere strategisk usikkerhet og for å fremme kontinuerlig forbedring. F.eks. tett samarbeid mellom ledelse og team, og strategiske workshops.
Balansert målstyring
- Er en strategisk styringsmodell hvor målet er å gi ledelsen et mer helhetlig syn på virksomhetens ytelse, ved å måle både finansielle og ikke-finansielle faktorer.
- Hjelper organisasjoner med å koble sammen strategiske mål med konkrete handlingsplaner og målinger.
- Det er fire perspektiver i balansert målstyring:
- Finansielt perspektiv: Handler om å evaluere hvordan virksomheten presterer økonomisk.
- Kundeperspektiv: Fokus på kundenes opplevelse og tilfredshet, hvor organisasjonens evne til å tiltrekke, beholde og tilfredsstille kunder måles.
- Intern prosessperspektiv: Ser på hvordan organisasjonens interne prosesser fungerer for å levere verdi til kunder og aksjonærene.
- Læring og vekstperspektiv: Fokuserer på organisasjonens evne til å lære, utvikle sine ansatte, og forbedre sine prosesser over tid.
Lean
- Er en metodikk for kontinuerlig forbedring og verdiskaping, hvor hovedmålet er å maksimere verdien for kundene ved å minimere sløsing.
- Grunnprinsipper i Lean er:
- Identifisere verdi: Identifisere hva som er viktig for kundene, og fokuserer på prosesser og aktiviteter som skaper disse verdiene. Alt annet er sløsing.
- Kartlegge verdistrømmen: Kartlegge verdistrømmen etter verdier er identifisert, for å se på hvordan arbeidet beveger seg gjennom prosesser fra start til slutt.
- Eliminere sløsing: Fjerne alt som ikke bidrar til verdiskaping for kunden (f.eks. ventetid, feil, inventar).
- Skape flyt: Forbedre flyten i prosessene, slik at det er minimalt med stopp eller forsinkelser.
- Trekke etterspørsel: Produksjon og levering kun skjer basert på faktisk etterspørsel fra kunden, ikke på forhåndsbestemte prognoser. Dette reduserer risikoen for sløsing og overproduksjon.
- Kontinuerlig forbedring: Lean er en kontinuerlig forbedringsprosess som innebærer små hyppige endringer for å gjøre prosessene mer effektive.
Kontrollbasert styring
- Fokuserer på at organisasjonen skal overvåkes og reguleres strengt for å sikre at medarbeidere og prosesser opererer innenfor definerte rammer og regler.
- Sentralt i kontrollbasert styring er:
- Overvåking og regulering: Kontinuerlig overvåking av ansatte for å sikre at de følger fastsatte prosedyrer og arbeidsrutiner. Kan innebære rapportering og evaluering av prestasjoner.
- Standardisering: Arbeidsprosesser og beslutningstaking er standardisert, og det er satte retningslinjer og regler som alle i organisasjonen forventes å følge.
- Hierarkisk struktur: Tydelig hierarkisk struktur, der beslutningene tas på et høyere nivå, og ansatte er på et lavere nivå og følger instruksjonene som gis.
- Mål og belønning: Fokus på mål og resultater, hvor ansatte kan belønnes for å nå spesifikke mål eller resultater (f.eks. gjennom bonusordninger).
- Fordeler: Klarhet, forutsigbarhet og redusert risiko.
- Ulemper: Lav motivasjon og engasjement, og høy kostnad.
Tillitsbasert styring
- Er en tilnærming der organisasjonen legger vekt på å bygge tillit mellom ledelsen og de ansatte, i stedet for å overvåke og kontrollere alle detaljer.
- Sentralt i tillitsbasert styring er:
- Autonomi og ansvar: Ansatte får mer frihet til å ta egne beslutninger og er ansvarlige for sine handlinger. Ledelsen stoler på de ansatte og trenger ikke omfattende overvåking.
- Desentralisering: Det er høyere grad av desentralisering av makt og beslutningsmyndighet.
- Kommunikasjon og samarbeid: Fremmer åpen kommunikasjon og samarbeid på tvers av organisasjonen. Fokus på felles mål og felles ansvar.
- Fordeler: Økt motivasjon og engasjement, og bedre samarbeid.
- Ulemper: Usikkerhet, krevende lederstil, og risiko for ulikt nivå av engasjement.
Økonomistyring
- Handler om aktiviteter som brukes for å planlegge, kontrollere og følge opp økonomiske ressurser i en organisasjon, for å sikre at organisasjonens mål blir nådd på en effektiv måte.
- Noen aktiviteter er:
- Budsjettering: En prosess hvor man setter økonomiske mål og planlegger inntekter og utgifter for en fremtidig periode.
- Rapportering: Handler om å formidle økonomiske data og resultater til interessenter, for å gi relevant informasjon som gjør det mulig å evaluere økonomisk ytelse og ta nødvendige beslutninger.
- Kontroll: Er en prosess hvor organisasjonen overvåker og justerer økonomiske aktiviteter og resultater for å sikre at de er i samsvar med planer og mål.
Styringssystem, styringsverktøy og styringspakke
- Styringssystem: Sammenstilling av verktøy og mekanismer som ledere benytter for å sikre at de ansatte i en organisasjon regulerer sin atferd og sine avgjørelser konsistent med organisasjonens mål. En virksomhet innehar ofte flere styringssystemer.
- Styringsverktøy: Alle verktøy og kontrollmekanismer i et styringssystem som bidrar til utformingen av et styringssystem. En organisasjon styres ikke nødvendigvis av kun ett verktøy. Normalt er styringssystemet satt sammen av flere verktøy som skal utfylle hverandre.
- Styringsprinsipper: Hvert fungerende styringssystem preges av en tydelig idédimensjon kalt styringsprinsipper. Denne kan ses på som en retning og intensjon ut fra målet for virksomheten.
Malmi & Browns Styringspakke
- Malmi & Brown sin styringspakke (Management Control System Package) er en tilnærming til styring som beskriver hvordan ulike styringsmekanismer i en organisasjon henger sammen og støtter hverandre for å oppnå strategiske mål.
- Fokuserer på hvordan flere kontrollmekanismer fungerer som et “pakke-system” i stedet for å analysere hver mekanisme isolert.
- Modellen består av fem hovedkomponenter som dekker både formelle og uformelle styringssystemer:
Kulturell styring:
- Handler om hvordan organisasjonen påvirker og former ansattes verdier, normer og atferd gjennom organisasjonskultur. Ledelsen styrer organisasjonen ved hjelp av symboler, verdier eller klaner.
○ Symboler: Bruk av gjenstander, ritualer og arkitektur som representerer og forsterker organisasjonens verdier og kultur.
○ Verdier: Definere og kommunisere kjerneverdier som styrer atferd og beslutningstaking i organisasjonen.
○ Klaner: Fremme undergrupper innen organisasjonen som støtter og sprer kultur og verdier.
Planleggings systemer:
*Er formelle prosesser som brukes til å fastsette organisasjonens mål og bestemme hvordan ressursene skal allokeres for å oppnå dem. To typer systemer:
○ Langsiktig planlegging: Langsiktige mål som fokuserer på organisasjonens overordnede mål og strategi.
○ Kortsiktig planlegging: Kortsiktige mål og spesifikasjoner, f.eks. budsjetter.
Kybernetisk styring:
- Er systemer som overvåker og evaluerer ytelse gjennom tilbakemeldings-systemer. Disse systemene gir ledelsen innsikt i hvordan organisasjonen presterer i forhold til målene. Systemene er:
○ Resultatmåling: Bruk av KPI’er for å evaluere om mål nås.
○ Budsjettering: Planlegging av inntekter og utgifter for å sikre økonomisk kontroll.
○ Standardisering: Fastsette standarder for ulike aktiviteter.
○ Avviksanalyse: Sammenligne faktiske resultater med planlagte mål for å identifisere forbedringsområder.
Belønning og kompensjon:
- Fokuserer på hvordan organisasjonen motiverer ansatte til å oppnå mål og handle i tråd med ønsket atferd. Kan gjøres gjennom:
○ Finansielle belønningssystemer: Bonuser eller lønning-økninger.
○ Ikke-finansielle belønninger: Anerkjennelse eller fleksibilitet i arbeidsplassen.
Administrativ styring:
- Organisere og strukturere arbeidet gjennom formelle mekanismer. Disse mekanismene er:
○ Hierarki: Etablering av klare hierarkier og ansvarsområder.
○ Policyer og prosedyrer: Retningslinjer for hvordan ulike oppgaver skal utføres, og hvordan ansatte skal forholde seg til ulike situasjoner.
○ Rollefordeling: Klargjøre hvem som har ansvar for hvilke oppgaver, og hvilke beslutninger de har myndighet til å ta.
Viktige egenskaper ved styringspakken er:
* Helhetlig perspektiv: Anerkjenner at styringssystemer ikke fungerer i isolasjon. De ulike komponentene er gjensidig avhengige og påvirker hverandre. * Formelle og uformelle systemer: Inkluderer både eksplisitte dokumenterte (budsjetter), og implisitte kulturbaserte (verdier og normer) mekanismer. * Fleksibilitet og tilpasningsevne: Ulike organisasjoner kan kombinere komponentene på ulike måter, avhengig av kontekst, bransje eller organisasjonskultur.
- Fordeler: Gir et helhetlig rammeverk for ledere, og hjelper med å unngå konflikter mellom styringsmekanismer.
- Ulemper: Kan være krevende å implementere i praksis, og krever kontinuerlig overvåking og justering for å være effektiv.
Prinsipal-agent-teori
- Er en teori som beskriver situasjonen der én part (prinsipalen) delegerer arbeid eller ansvar til en annen part (agenten), som skal utføre dette arbeidet på deres vegne. Forholdet kjennetegnes av en grunnleggende avhengighet, der prinsipalen stoler på at agenten vil handle i deres beste interesse.
- Den forklarer altså forholdet og utfordringene mellom to parter.
- Prinsipal-agent teori bygger på gitte forutsetninger om agenten. Forutsetningene bygger på at alle aktørene innenfor økonomien handler ut ifra egeninteresse og ønsker å fremme sin egen vinning (i alle fall til en viss grad):
- Agenten kan opptre opportunistisk: Altså forsøke å handle til sitt eget beste og gjøre det som lønner seg for ham.
- Begrenset rasjonalitet: Agenten velger det alternativet som er godt nok, gitt den tid og informasjon som er tilgjengelig.
- Agenten er ofte risikoavers, mens prinsipalen er risikonøytral eller risikoavers.
I denne teorien oppstår gjerne delegeringsproblemet.
Delegeringsproblemet
- Handler om utfordringene som oppstår når en leder overfører ansvar og myndighet til ansatte. Utfordringene kan være:
- Informasjonsasymmetri: Den ansatte som mottar oppgaven har ofte mer detaljert kunnskap om det operative arbeidet enn lederen. Dette kan gjøre det vanskelig for prinsipalen å overvåke om agenten utfører oppgavene optimalt.
- Interessekonflikter: Den ansatte kan ha egne mål og interesser som ikke nødvendigvis samsvarer med organisasjonens mål.
- Innsatsproblemet: Uten tilstrekkelig oppfølging eller incentiver kan den ansatte ha lav motivasjon til å yte sitt beste.
- Kontrollkostnader: For å sikre at arbeidet blir utført riktig, må ledere investere i systemer for overvåking, rapportering eller kvalitetssikring, noe som kan bli kostbart og ressurskrevende.
- Årsaker til at problemet oppstår:
- Behov for spesialisering: I store organisasjoner må ledere delegere fordi de ikke kan håndtere alle oppgaver selv.
- Kompleksitet: Moderne virksomheter har komplekse strukturer, noe som gjør det utfordrende for ledere å ha full oversikt over alt som skjer.
- Mangel på tillit: Hvis lederen ikke stoler på den ansattes motivasjon eller kompetanse, kan dette skape ytterligere problemer.
- Fravær av klare mål: Hvis det ikke er tydelige mål eller forventninger, kan agenten handle på måter som ikke er i tråd med prinsipalens interesser.
- Det ligger altså en iboende spenning mellom autonomi og kontroll.
- Delegeringsproblemet er en kjerneutfordring i styringsteorier som prinsipal-agent-teorien.
Stewardship teori
- Er en teori innen organisasjonsledelse som står i kontrast til prinsipal-agent-teorien.
- Teorien foreslår at ansatte (når de gis tillit, ansvar og riktig kontekst) vil handle som “stewards”, altså lojale forvaltere av organisasjonens interesser, heller enn opportunistiske aktører som primært søker å maksimere egne fordeler.
- Denne teorien kjennetegnes av:
- Positivt syn på menneskelig atferd: Mennesker er motiverte av høyere formål enn bare incentiver.
- Tillitsbasert styring: I motsetning til prinsipal-agent-teorien (som legger vekt på kontroll og overvåking) hevder denne teorien at tillit og selvstendighet er mer effektive virkemidler for motivasjon.
- Fokus på felles mål: Ledere og ansatte ser på organisasjonens mål som sammenfallende med deres egne mål.
- Langsiktig orientering: Langsiktig verdi, snarere enn kortere gevinst.
- Stewardship-teorien forutsetter at visse organisatoriske og kulturelle forhold er på plass for at individer skal opptre som stewards:
- Autonomi og ansvar: Ansatte må få autonomi til å ta beslutninger, sammen med et tydelig ansvar for resultatene av deres handlinger.
- Støttende ledelse: Ledere må skape en kultur som fremmer tillit, samarbeid og fellesskap, i stedet for kontroll og mistillit.
- Samme interesser: Organisasjonen må sikre at de ansattes interesser samsvarer med organisasjonens mål.
- Gode arbeidsforhold: Et miljø som støtter vekst, utvikling og velvære øker sannsynligheten for at ansatte føler seg som stewards.
Institusjonell teori
- Fokuserer på hvordan organisasjoner må tilpasse seg de normene og reglene som finnes omgivelsene/samfunnet for å oppnå legitimitet og overleve.
- Nøkkelpunkter i denne teorien er:
- Legitimitet: Organisasjoner ønsker å bli ansett som legitime i sine omgivelser for å få støtte og ressurser.
- Isomorfisme: Organisasjoner som opererer i samme miljø utvikler seg ofte på lignende måter som sine konkurrenter, enten pga. regulatoriske krav, normer/standarder, eller usikkerhet.
- Regler og normer: Organisasjoner påvirkes av institusjonelle normer og regler som dikterer hvordan de bør operere.
Ny-institusjonell teori
- Bygger videre på den institusjonelle teorien, men legger mer vekt på hvordan organisasjoner skaper og opprettholder sin legitimitet gjennom symboler, praksiser og kulturelle overbevisninger.
- Nøkkelpunkter i denne teorien er:
- Makt og kultur: Organisasjoner tilpasser seg normer og regler fordi det hjelper dem å oppnå anerkjennelse og anseelse i sitt miljø.
- Symbolsk handling: Organisasjoner adopterer ofte spesifikke praksiser eller strukturer som kan være symboler på profesjonalitet, legitimitet eller suksess (f.eks. sertifiseringer).
- Frivillig tilpasning: Organisasjoner tilpasser seg eksterne normer og forventninger frivillig, ikke bare pga. tvang, lovgivning eller press.
- Forholdet mellom organisasjon og omgivelse: Teorien ser på hvordan organisasjoner er tett integrert med sine omgivelser, og hvordan de blir formet av sosiale forventninger, i tillegg til formelle regler og lover.
Relenvance lost og beyond budgeting
- Relevance Lost og Beyond Budgeting er to konsepter innen økonomistyring og ledelse som kritiserer tradisjonelle budsjettprosesser og foreslår alternative tilnærminger for å oppnå bedre organisatorisk fleksibilitet og effektivitet.
Relevance lost:
- Kritikk: Ledere fikk ikke tilstrekkelig informasjon til å kunne styre virksomhetene, informasjonen støttet ikke strategiske beslutninger og bidro ikke til forbedring i prosesser.
- Løsning: Fokusere på prosessforbedring og strategisk kostnadsstyring.
Beyond budgeting 1:
- Kritikk: Kritikk av prognoser, budsjett og langtidsplaner. At man bruker fortid for å si noe om fremtid, noe som hindrer å oppdage trender.
Beyond budgeting 2:
- Bredere kritikk, som også tar for seg de atferdsmessige sidene ved budsjettering: De bidrar lite til verdiskaping, og man får ikke hentet ut potensialet i virksomheten.
Klassiske og nyere teorier om ledelse
- Det finnes en rekke teorier om hvordan ledelse bør forstås, og om hvordan ledelse påvirker mennesker i organisasjoner.
- Derfor finnes det også mange ulike måter å kategorisere ledelsesteorier på. Det går an å dele de klassiske teoriene om ledelse inn i:
- Lederegenskapsteorier: Lederens egenskaper i form av personlighetstrekk, intelligens eller motivasjon er avgjørende. Dette er en tradisjonell forståelse av lederskap.
- Lederatferdsteorier: Legger vekt på lederens atferd fremfor egenskaper. Opptatt av lederstil, måten lederen opptrer på, hva ledere gjør, og hva som vektlegges mest i utøvelsen av ledelse (f.eks. relasjoner eller verdier).
- Situasjonsbestemte teorier: Lederen forstås som et samspill mellom person og situasjon. Har et bredere perspektiv på hvordan ledelse virker. Lederen, medarbeideren og arbeidsoppgavenes art blir her tatt med i betraktning.
- Teorier om transformasjonsledelse og karismatisk ledelse har vært mye omtalt i ledelseslitteraturen etter 1980-tallet. Lederens symbolske rolle som inspirator og motivator har vært sentral i disse teoriene.
- Endringsledelse og autentisk ledelse har kommet til som mer eller mindre nye perspektiver på ledelse. Slike tilnærminger kan på noen måter høre til kategoriene fra klassiske teorier, men det har vært en utvikling mot å i større grad forstå ledelse som noe som skjer i relasjonen mellom leder og medarbeider.
- I den forbindelse er kvaliteten i relasjonen relevant. Dette blir ofte omtalt som LMX-teorien.
- Man kan derfor si at det ikke er et sentralt skille, men at man på generell basis kan si at teoriene som kom fram til rundt 1980-tallet regnes som klassiske teorier, og det som kom etter regnes som nyere teorier om ledelse.
- Mange av prinsippene fra de klassiske teoriene er videreført til dagens teorier om ledelse.
Ledelse - atferd eller situasjon
- Det har vært en generell utvikling fra fokus kun på leder til fokus på at ledelse er en relasjonell og sosial prosess.
Ledelse med utgangspunkt i atferd:
- Handler om lederegenskaper, atferd og ferdigheter.
- Har en universell tilnærming, som sier at riktig atferd hos lederen vil kunne fungere uavhengig av situasjon.
- Teorier om ledelse som inngår her:
- Ledergitteret.
- LMX-teorien.
- Autentisk ledelse.
- Etisk ledelse.
- Transformasjonsledelse.
- Transaksjonsledelse.
- Evidensbasert ledelse.
Ledelse med utgangspunkt i situasjon:
- Har en situasjonsbestemt tilnærming, hvor situasjonen påkaller ulike typer handlinger og oppgavene definerer atferd.
- Teorier om ledelse som inngår her:
- Fiedlers situasjonsbetingede
ledelsesteori. - Endringsledelse.
- Kriseledelse.
- Fiedlers situasjonsbetingede
Ledergitteret
- Ledergitteret er en modell for lederatferd, som viser hvordan ledere arbeider mot å oppnå organisasjonens målsetninger ved å ta hensyn til to faktorer: medarbeider og oppgave.
- Den optimale ledelsesstilen anses ofte for å være 9,9 lederen som er gruppeorientert, med høy grad av medarbeiderorientering og oppgaveorientering.
LMX - teorien
- Teorien om leder-medarbeider-utveksling er en relasjonsbasert tilnærming som fokuserer på forholdet mellom ledere og deres ansatte.
- Den bygger på en sosial utveksling mellom leder og ansatt, hvor bytte-prosessen ikke omhandler belønning og innsats, men om tillit, gjensidig respekt og kvalitet i relasjonen mellom leder og ansatt.
- Den samsvarer med transformasjonsledelse i verdisyn.
- Teorien sier at ulik kvalitet på relasjonene vil føre til en ulik behandling av medarbeidere: anerkjennelse, verdsetting, spennende arbeidsoppgaver, fordeling av funksjoner og verv, fordeling av økonomiske midler, fordeling av arbeidstid og kompetanseutviklingstiltak.
- Leder har ansatte som han/hun har gode relasjoner til i inn-gruppen sin, mens de andre tilhører ut-gruppen. Det er her det blir ulik behandling.
Autentisk ledelse
- Autentiske ledere er ledere som oppfattes som stabile og trygge. De går foran som et godt eksempel, og viser gjennom sine handlinger at de praktiserer de samme verdiene som de forventer av teamet sitt.
- Et grunnleggende element er her tillit og empati. Autentisk ledelse deles inn i de fire komponentene:
- Selvbevissthet: Kunnskap om egne styrker og svakheter, kjenne seg selv, vite hva som gir deg mening og hva du tror på.
- Relasjonell åpenhet: Åpen om egne styrker og svakheter.
- Balansert informasjonsbehandling: Bruk av objektiv informasjon og analyse før beslutninger tas, og åpen for å endre egne meninger.
- Internalisert moralsk perspektiv: Bruker egne moralske standarder til selvregulering av egen atferd, er tro mot seg selv og sine kjerneverdier.
Etisk ledelse
- Etisk ledelse handler om å ta beslutninger som ikke bare er riktige på kort sikt, men som også stemmer overens med organisasjonens langsiktige mål.
- Lederens anstrenger seg for å påvirke andres etiske atferd. Dette gjør lederen gjennom:
- Utsagn om viktigheten av etikk.
- Kommunikasjon av etiske retningslinjer for medarbeidere og ledere i organisasjonen.
- Utforming av etisk atferd for å være rollemodell for andre.
- Bruk av etisk atferd i prestasjons-vurderinger.
- Kritisere og sanksjonere uetisk atferd.