Sykdomslære t.o.m. kap. 10 Flashcards
(390 cards)
1
Q
Hvordan defineres sykdom?
A
En tilstand der kroppens normale funksjoner er forstyrret, for eksempel på grunn av infeksjoner eller genetiske defekter.
2
Q
Hvordan kan forståelsen av sykdom variere?
A
Den avhenger av tid, sted og verdenssyn, og kan skifte fra å være kulturelt eller religiøst definert til å bli vitenskapelig forklart.
3
Q
Hva er forskjellen på å føle seg syk og å ha en sykdom?
A
Å være syk er subjektivt (personens opplevelse), mens å ha en sykdom er objektivt (diagnostisert).
4
Q
Hva er de viktigste årsakene til at sykdommer har ulik forekomst i ulike befolkningsgrupper?
A
Genetikk, miljøfaktorer, livsstil og tilgang til helsetjenester.
5
Q
Hvordan defineres prevalens?
A
Antall personer med en sykdom i en befolkning på et gitt tidspunkt.
6
Q
Hva betyr insidens?
A
Antall nye tilfeller av en sykdom i en befolkning i løpet av en tidsperiode.
7
Q
Hva menes med sykdomsårsak?
A
Den utløsende faktoren som forårsaker sykdom, som infeksjoner eller gendefekter.
8
Q
Hva menes med sykdomsmekanisme?
A
Prosessene i kroppen som fører til utvikling av sykdom.
9
Q
Hva betyr latenstid?
A
Perioden fra eksponering for en skadelig faktor til symptomer oppstår.
10
Q
Hvordan defineres inkubasjonstid?
A
Tiden fra smitte med en mikrobe til symptomer utvikler seg.
11
Q
Hvordan defineres cellevekst?
A
Økning i størrelsen på en celle gjennom økt produksjon av organeller og cytoplasma.
12
Q
Hva betyr differensiering i celler?
A
Prosessen hvor celler utvikler seg til spesialiserte celler med bestemte funksjoner.
13
Q
Hvordan beskrives hypertrofi?
A
Økning i antall celler i et vev eller organ som svar på stimuli.
14
Q
Hvordan defineres metaplasi?
A
Endring fra én type moden celle til en annen type, ofte som en tilpasning til endrede miljøforhold.
15
Q
Hva betyr atrofi?
A
Reduksjon i celle- og vevsstørrelse, kan være forårsaket av redusert belastning eller næringsmangel.
16
Q
Hva innebærer neoplasi?
A
Unormal cellevekst som kan føre til dannelse av en svulst.
17
Q
Hvordan defineres apoptose?
A
Programmert celledød, en normal del av vekst og vedlikehold av vev.
18
Q
Hva betyr nekrose?
A
Uregulert celledød forårsaket av skade, infeksjon eller toksiner.
19
Q
Hvordan kan økt belastning på en celle resultere i celleskade?
A
Det kan føre til adaptasjon, reversibel celleskade eller irreversibel celleskade, avhengig av belastningens intensitet og varighet.
20
Q
Hvordan defineres inflammasjon?
A
Kroppens respons på skade eller infeksjon for å eliminere årsaken, rydde opp skadet vev og starte reparasjon.
21
Q
Hva er de fem tegnene på inflammasjon?
A
Rødhet, varme, hevelse, smerte og funksjonsnedsettelse.
22
Q
Hvordan skiller akutt inflammasjon seg fra kronisk inflammasjon?
A
Akutt inflammasjon er kortvarig og involverer nøytrofile celler, mens kronisk inflammasjon er langvarig og involverer makrofager og lymphocytter.
23
Q
Hvordan defineres en abscess?
A
En lokalisert samling av pus omgitt av betent vev, ofte forårsaket av bakterielle infeksjoner.
24
Q
Hva er fordelene og ulempene med inflammasjon?
A
Fordelene inkluderer eliminering av patogener og vevsreparasjon, mens ulempene kan være vevsskade og arrdannelse.
25
Hvordan skiller labile, stabile og permanente celler seg fra hverandre?
Labile celler deler seg kontinuerlig, stabile celler kan dele seg ved behov, og permanente celler deler seg ikke etter modenhet.
26
Hvordan defineres granulasjonsvev?
Et nytt vev som dannes under reparasjonsprosessen, bestående av fibroblaster, nye blodårer og inflammatoriske celler.
27
Hva innebærer arrvev?
Permanent bindevev som dannes etter reparasjon av skadet vev, inneholder kollagen og gir strukturell støtte.
28
Hvilke faktorer påvirker vevstilheling?
Alder, ernæringsstatus og tilstedeværelse av andre sykdommer.
29
Hvordan foregår reparasjon av skadet hud versus beinvev?
Hud kan oppnå fullstendig tilheling på grunn av labile celler, mens beinvev repareres effektivt gjennom osteoblaster og osteoklaster.
30
Hva innebærer en hypersensitivitetsreaksjon?
En immunologisk overreaksjon som fører til vevsskade.
31
Hvordan fungerer type I hypersensitivitetsreaksjon?
Umiddelbar allergisk reaksjon, hvor IgE binder til mastceller som frigjør histamin, noe som gir inflammasjon.
32
Hvordan skiller type II seg fra type III hypersensitivitetsreaksjoner?
Type II angriper celler direkte med antistoffer, mens type III involverer immunkomplekser som avsettes i vev.
33
Hva karakteriserer type IV hypersensitivitet?
Forsinket reaksjon mediert av T-celler, som ved kontaktallergi.
34
Hvordan defineres allergi?
En immunologisk overreaksjon på ufarlige stoffer (allergener).
35
Hvordan utvikler allergi seg i kroppen?
Sensibilisering fører til at IgE binder til mastceller, som frigjør histamin ved gjentatt eksponering for allergenet.
36
Hvordan defineres anafylaksi?
En alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som blodtrykksfall og pustevansker.
37
Hvilke metoder brukes for å diagnostisere allergi?
Prikktest og blodprøver for spesifikke IgE-antistoffer.
38
Hvordan behandles allergi?
Unngå allergenet, bruk av antihistaminer og kortikosteroider, eller hyposensibilisering.
39
Hva betyr autoimmunitet?
Når immunsystemet angriper kroppens egne celler som om de var fremmede.
40
Hvordan skiller organspesifikke seg fra ikke-organspesifikke autoantistoffer?
Organspesifikke angriper ett organ (f.eks. skjoldbruskkjertelen ved Graves’ sykdom), mens ikke-organspesifikke kan angripe flere vev (f.eks. SLE).
41
Hvordan fungerer type III hypersensitivitetsreaksjoner?
Immunkomplekser av antistoffer og antigener setter seg i vev, noe som gir inflammasjon.
42
Hvordan behandles autoimmune sykdommer?
Immunsuppressive legemidler, immunmodulerende behandling og livsstilsendringer.
43
Hvilke er de vanligste autoimmune sykdommene?
SLE, revmatoid artritt, diabetes type 1.
44
Hva er de generelle kjennetegnene på bindevevssykdommer?
Kroniske, autoimmune sykdommer som påvirker bindevev i flere organer, med symptomer som smerte, stivhet og inflammasjon.
45
Hva er tre eksempler på systemiske bindevevssykdommer?
SLE, Sjøgrens syndrom, sklerodermi.
46
Hva avgjør alvorlighetsgraden av en bindevevssykdom?
Hvilke organer som er påvirket og graden av inflammasjon eller skade.
47
Hvordan defineres systemisk lupus erythematosus (SLE)?
En kronisk autoimmun sykdom der immunsystemet angriper kroppens egne celler og vev.
48
Hvordan kan SLE manifestere seg?
Tretthet, feber, leddsmerter, hudutslett, og organskader i nyrer, hjerte eller lunger.
49
Hvilke blodprøver er typiske ved SLE?
Positiv ANA, anti-dsDNA, lavt komplementnivå (C3, C4).
50
Hva er hovedprinsippene for behandling av SLE?
NSAIDs, antimalariamidler, glukokortikoider og immunsuppressive midler avhengig av alvorlighetsgrad.
51
Hvordan defineres Sjøgrens syndrom?
En autoimmun sykdom som fører til betennelse i spytt- og tårekjertler, noe som gir tørrhet i slimhinner.
52
Hvordan skiller primær seg fra sekundær Sjøgrens syndrom?
Primær oppstår alene, mens sekundær oppstår sammen med andre autoimmune sykdommer som SLE eller revmatoid artritt.
53
Hvilke symptomer er vanlige ved Sjøgrens syndrom?
Tørre øyne, tørr munn, vansker med å svelge, tannråte og hevelse i spyttkjertler.
54
Hva er diagnostiske metoder for Sjøgrens syndrom?
Blodprøver (anti-SSA/SSB), Schirmers test, og biopsi av spyttkjertler.
55
Hva er behandlingsprinsippene ved Sjøgrens syndrom?
Kunstig tårevæske, spyttsubstitutter, glukokortikoider og immunsuppressive midler.
56
Hvordan defineres vaskulitt?
Inflammasjon i blodkar som kan føre til nedsatt blodstrøm og vevsskade.
57
Hva er typiske symptomer på vaskulitt?
Hudutslett, feber, tretthet, muskel- og leddsmerter.
58
Hvilke metoder brukes for å diagnostisere vaskulitt?
Blodprøver, biopsi og bildediagnostikk som CT eller MR.
59
Hva er hovedprinsippene i behandling av vaskulitt?
Glukokortikoider og andre immundempende midler.
60
Hvordan defineres arteritis temporalis?
En autoimmun vaskulitt som rammer temporalarterien og kan føre til hodepine og synsforstyrrelser.
61
Hvilke symptomer oppstår ved arteritis temporalis?
Hodepine, ømhet i hodebunnen, synsforstyrrelser, tretthet, feber og vekttap.
62
Hva er hovedprinsippene for behandling av arteritis temporalis?
Høydose glukokortikoider for å redusere inflammasjon.
63
Hvordan defineres polymyalgia revmatika?
En inflammatorisk sykdom som gir smerter og stivhet i skuldre, hofter og nakke.
64
Hva er typiske symptomer på polymyalgia revmatika?
Morgenstivhet, muskelsmerter i overkropp og bekken, tretthet og feber.
65
Hva er behandlingen for polymyalgia revmatika?
Lavdose glukokortikoider med gradvis nedtrapping.
66
Hva er Wegeners granulomatose?
En autoimmun vaskulitt som rammer små og mellomstore blodkar, særlig i nese, lunger og nyrer.
67
Hva er typiske symptomer på Wegeners granulomatose?
Kronisk bihulebetennelse, neseskader, hoste, hemoptyse, blod i urin og generelle symptomer som feber.
68
Hva er typiske blodprøvefunn ved Wegeners granulomatose?
Høy CRP, SR og tilstedeværelse av ANCA-antistoffer.
69
Hva er behandlingsprinsippene ved Wegeners granulomatose?
Glukokortikoider og immunsuppressive midler som cyklofosfamid eller rituksimab.
70
Hva er sarkoidose?
En granulomatøs inflammatorisk sykdom som oftest rammer lunger og lymfeknuter.
71
Hva er typiske symptomer på sarkoidose?
Tung pust, hoste, feber, knuterosen og forstørrede lymfeknuter.
72
Hvilke diagnostiske metoder brukes ved sarkoidose?
Røntgen thorax, biopsi, og blodprøver som viser økt kalsium og ACE.
73
Hva er behandlingsprinsippene for sarkoidose?
Glukokortikoider ved alvorlige symptomer, ingen behandling ved milde tilfeller.
74
Hvordan defineres en mikrobe?
En mikroskopisk organisme som inkluderer bakterier, virus, sopp og parasitter.
75
Hvordan skiller patogene mikrober seg fra apatogene?
Patogene mikrober kan forårsake sykdom, mens apatogene ikke gjør det.
76
Hva betyr virulens?
Evnen til en mikrobe å forårsake sykdom, avhengig av toksiner eller reproduksjonsevne.
77
Hvilke fire hovedgrupper av mikrober finnes?
Bakterier, virus, sopp og parasitter.
78
Hva er hovedforskjellen mellom bakterier og virus?
Bakterier er selvstendige celler med cellevegg, mens virus trenger en vertscelle for å formere seg.
79
Hvordan defineres en smittevei?
Måten mikrober overføres fra én person eller miljø til en annen.
80
Hva betyr endogen smitte?
Smitte fra mikrober som allerede finnes på eller i kroppen.
81
Hvordan spres mikrober ved luftsmitte?
Gjennom luftbårne dråper eller aerosoler.
82
Hvordan overføres mikrober via fekal-oral smitte?
Gjennom forurenset mat, vann eller hender.
83
Hva innebærer vektoroverført smitte?
Mikrober spres gjennom en mellomvert, som flått eller mygg.
84
Hva består barriereforsvaret av?
Hud, slimhinner, slim og magesyre som fysisk hindrer mikrober i å trenge inn i kroppen.
85
Hvordan fungerer det medfødte immunforsvaret?
En rask og uspesifikk respons som inkluderer betennelse og fagocytose.
86
Hva kjennetegner det ervervede immunforsvaret?
Et spesifikt forsvar med B-lymfocytter som produserer antistoffer, og T-lymfocytter som angriper infiserte celler.
87
Hva er fagocytenes rolle i immunforsvaret?
De spiser og ødelegger fremmede mikrober.
88
Hvordan bidrar B-lymfocytter til immunforsvaret?
De produserer antistoffer som bekjemper spesifikke mikrober.
89
Hva er hovedmetodene for å diagnostisere infeksjoner?
Klinisk vurdering, laboratorieprøver (CRP, dyrkning, PCR), og bildediagnostikk.
90
Hva betyr bredspektret antibiotika?
Antibiotika som virker mot mange typer bakterier.
91
Hva er forskjellen på smalspektret og bredspektret antibiotika?
Smalspektret antibiotika virker mot spesifikke bakterier, mens bredspektret virker mot mange.
92
Hva er antibiotikaresistens?
Når bakterier utvikler motstand mot antibiotika, slik at behandlingen blir ineffektiv.
93
Hva kan gjøres for å motvirke antibiotikaresistens?
Unngå unødvendig bruk av antibiotika, bruk korrekt antibiotikum, og fullfør behandlingskuren.
94
Hva er symptomatisk behandling ved infeksjoner?
Behandling som lindrer symptomer som feber, smerte eller dehydrering, uten å påvirke infeksjonen direkte.
95
Hva er de viktigste tiltakene for å forebygge infeksjoner?
Håndhygiene, vaksinasjon, isolasjon, riktig antibiotikabruk, og mat- og vannhygiene.
96
Hvorfor vaksineres mennesker?
For å forebygge alvorlige infeksjonssykdommer ved å stimulere immunsystemet.
97
Hva er forskjellen mellom levende og inaktiverte vaksiner?
Levende vaksiner inneholder svekkede mikrober, mens inaktiverte vaksiner inneholder døde mikrober.
98
Hvordan fungerer mRNA-vaksiner?
De får kroppen til å produsere et protein som immunsystemet kan reagere på.
99
Hvordan bidrar håndhygiene til å forhindre infeksjoner?
Den fjerner mikrober og reduserer risikoen for overføring av smitte.
100
Hva er en kronisk infeksjon?
En infeksjon som vedvarer over lang tid og kan føre til vedvarende betennelse og vevsskade.
101
Hvorfor kan infeksjoner bli kroniske?
Lavpatogene mikrober, biofilm, resistensmekanismer eller svekket immunforsvar.
102
Nevn eksempler på kroniske infeksjoner.
Tuberkulose, hepatitt B/C, HIV/AIDS og borreliose.
103
Hvordan kan kroniske infeksjoner påvirke kroppen?
Vedvarende betennelse, organskade og økt risiko for sekundære sykdommer som kreft.
104
Hva er behandlingsprinsippene for kroniske infeksjoner?
Langvarig antibiotika eller antivirale midler og støttende behandling.
105
Hva er sepsis?
En livstruende tilstand der en infeksjon utløser en systemisk betennelsesreaksjon som skader organer.
106
Hva er typiske symptomer på sepsis?
Høy eller lav kroppstemperatur, rask puls, forvirring, lavt blodtrykk og redusert urinproduksjon.
107
Hvordan behandles sepsis?
Umiddelbar antibiotika, intravenøs væskebehandling og støttende behandling for organsvikt.
108
Hva er en pseudoinfeksjon?
En tilstand som ligner på infeksjon, men som ikke skyldes mikroorganismer.
109
Forklar hvordan en autoimmun reaksjon kan oppstå av en infeksjon
En autoimmun reaksjon kan oppstå etter en infeksjon som følge av en prosess kalt molekylær mimikry. Dette skjer når antigener fra mikroorganismer ligner kroppens egne proteiner. Immunsystemet kan angripe mikroben, men samtidig feilaktig angripe kroppens eget vev fordi det ikke klarer å skille mellom mikrobens antigener og kroppens egne strukturer
110
Hvilke måter kan infeksjoner forårsake kreftutvikling?
Infeksjoner kan forårsake kreftutvikling gjennom flere mekanismer. Mikroorganismer som virus, bakterier og parasitter kan bidra til kreft ved å skape kronisk betennelse, direkte endre cellenes genetiske materiale eller hemme immunsystemets evne til å oppdage og eliminere kreftceller.
111
Hva kjennetegner nekrotiserende fascitt?
Nekrotiserende fasciitt er en sjelden, men alvorlig og potensielt livstruende infeksjon som påvirker bindevevet i hudens dype lag (fascien) og subkutant vev. Infeksjonen er raskt progredierende og kan føre til omfattende vevsdød (nekrose).
112
Hva kjennetegner borreliose?
Borreliose er en infeksjon forårsaket av bakterien Borrelia burgdorferi, som overføres til mennesker gjennom bitt fra infiserte flått. Sykdommen kan føre til en rekke symptomer som varierer fra mildt til alvorlig
113
Hva kjennetegner hudborreliose? (tidlig stadium)
Kjennetegnes ofte av det karakteristiske utslettet erythema migrans (EM), som ser ut som en rød ring med lysere sentrum, og utvikler seg rundt flåttbittet. Dette er et tidlig tegn på infeksjon, og behandles vanligvis med antibiotika.
114
Hva kjennetegner nevroborreliose?
(sent stadium)
Denne formen påvirker nervesystemet og kan føre til symptomer som ansiktslammelse (Bell's palsy), hodepine, nummenhet, eller problemer med hukommelse og konsentrasjon. Nevroborreliose kan også føre til meningitt (betennelse i hjernehinnene).
115
Hva kjennetegner leddborreliose?
(kronisk stadium)
Når borreliose ikke behandles i tidlige stadier, kan sykdommen føre til betennelse i store ledd, spesielt i knærne. Dette kan forårsake smerte, hevelse og stivhet, og det kan være vedvarende eller tilbakevendende over tid.
116
Hva er årsaken til influensa?
Influensa er forårsaket av influensavirus, som finnes i tre hovedtyper: A, B og C. Type A er den mest vanlige og kan føre til pandemier, mens type B vanligvis gir sesongbaserte epidemier. Influensaviruset sprer seg via dråpesmitte fra hoste eller nysing og kan også overføres ved kontakt med infiserte overflater.
117
Typiske symptomer og funn ved influensa
Akutt innsettende feber (ofte høy, over 38°C)
Hodepine
Muskel- og leddsmerter
Tretthet og svakhet
Hoste (tørr eller produktiv)
Sår hals og tett eller rennende nese
Frysninger og svette
I noen tilfeller kan influensa også føre til kvalme og diaré, spesielt hos barn.
118
Diagnostiske virkemidler ved influensa
Klinisk diagnose: Mange ganger kan influensa diagnoseres basert på symptomene, spesielt under influensasesongen.
Laboratorietester: For å bekrefte influensa kan man benytte:
PCR (Polymerase chain reaction): Den mest pålitelige testen for påvisning av influensaviruset.
Antigenhurtigtest: Brukes ofte i kliniske settinger for raskt å identifisere influensaviruset, selv om den ikke er like nøyaktig som PCR.
Viruskultur: Sjeldnere brukt, men kan være nyttig for å isolere viruset i laboratoriet.
119
Hvordan behandles influensa?
Symptomatisk behandling: De fleste som får influensa trenger ikke antivirale legemidler og blir friske med hvile, væskeinntak og febernedsettende medisiner som paracetamol eller ibuprofen.
Antivirale legemidler: I enkelte tilfeller, særlig for personer i risikogruppen (eldre, gravide, personer med underliggende sykdommer), kan antivirale medisiner som oseltamivir (Tamiflu) eller zanamivir brukes for å redusere alvorlighetsgraden og varigheten av sykdommen.
Vaksinasjon: Influensavaksinen er en viktig forebyggende tiltak for å redusere risikoen for å pådra seg influensa, spesielt for personer i risikogrupper.
120
Mulige komplikasjoner til influensainfeksjon
Lungekomplikasjoner: Den mest alvorlige komplikasjonen er lungebetennelse, som kan være både viral (primær influensapneumoni) eller bakteriell (sekundær bakteriell lungebetennelse).
Akutt respiratorisk nødsyndrom (ARDS): En alvorlig lungesvikt som kan oppstå etter influensa, særlig hos eldre og personer med nedsatt immunforsvar.
Hjertekomplikasjoner: Influensa kan også forverre hjertesykdommer, og i sjeldne tilfeller kan viruset forårsake myokarditt (betennelse i hjertemuskelen).
Forverring av underliggende sykdommer: Influensa kan føre til forverring av kroniske sykdommer som astma, diabetes og hjertesykdom.
Nevrologiske komplikasjoner: En sjelden, men alvorlig komplikasjon er encefalitt (betennelse i hjernen), som kan forårsake hodepine, forvirring, og i ekstreme tilfeller koma.
121
Hva kjennetegner mononukleose?
Mononukleose, også kjent som kyssesyke, er en viral infeksjon som påvirker immunsystemet og er preget av feber, halsbetennelse, hovne lymfeknuter og forstørret milt.
122
Hva forårsaker mononukleose?
Sykdommen er forårsaket av Epstein-Barr-virus (EBV), som tilhører herpesvirusfamilien.
123
Hvordan overføres mononukleose?
Viruset overføres primært gjennom spytt, men også gjennom andre kroppsvæsker som blod og sæd. Derfor er det ofte assosiert med kyssing, men kan også smitte via deling av mat eller drikke, eller fra blodtransfusjon.
124
Typiske symptomer på monoukleose?
Feber
Halsbetennelse med røde mandler og ofte hvitaktige prikker på mandlene
Svelgsmerter
Hovne lymfeknuter, spesielt på halsen og i armhulene
Forstørret milt (splenomegali) og noen ganger også forstørret lever
Tretthet, som kan være vedvarende i flere uker
125
Hvordan diagnostiseres mononukleose?
Diagnosen stilles ofte klinisk basert på symptomer som halsbetennelse, hovne lymfeknuter og forstørret milt.
Blodprøver som kan vise høyt antall hvite blodceller, tilstedeværelse av atypiske lymfocytter, og spesifikke antistoffer mot Epstein-Barr-virus (monospot-test eller EBV-spesifikke antistoffer).
126
Hvordan behandles mononukleose?
Det finnes ingen spesifikk antiviral behandling for mononukleose. Behandlingen er primært støttende:
Hvile og tilstrekkelig væskeinntak
Smertestillende midler som paracetamol eller ibuprofen for å lindre feber og sår hals
I noen tilfeller kan kortikosteroider brukes for å redusere alvorlig halsbetennelse eller andre komplikasjoner, men dette er uvanlig.
127
Nevn komplikasjoner knyttet til mononukleose
Splenomegali (forstørret milt)
Hepatitt (leverbetennelse)
Luftveisinfeksjoner
Blodsykdommer
Nevrologiske komplikasjoner
128
Hva er HIV-viruset?
HIV (humant immunsviktvirus) er et virus som angriper kroppens immunsystem, spesielt CD4 T-celler, som er en type hvite blodceller som spiller en viktig rolle i immunresponsen. HIV reduserer kroppens evne til å bekjempe infeksjoner og sykdommer.
129
Hvordan er HIV-viruset fordelt globalt og nasjonalt?
Globalt er HIV utbredt, særlig i sub-Sahara-Afrika, der størstedelen av tilfellene forekommer. I Norge er forekomsten av HIV relativt lav, men det er fortsatt en betydelig utfordring blant høy-risiko-grupper, som menn som har sex med menn, og personer som bruker injeksjonsnarkotika.
130
Hvordan utvikler HIV-infeksjonen seg, og hva er CD4-cellens rolle?
HIV-infeksjon begynner når viruset binder seg til CD4 T-celler og infiltrerer dem. Dette svekker immunsystemet over tid, og uten behandling kan det føre til et dramatisk fall i antallet CD4-celler, noe som gjør kroppen utsatt for opportunistiske infeksjoner og visse kreftformer.
131
Hvordan smitter HIV fra person til person?
HIV smitter gjennom kroppsvæsker som blod, sæd, vaginalsekret og morsmelk. De vanligste smitteveiene er ubeskyttet sex, deling av sprøyter ved injeksjonsbruk og fra mor til barn under svangerskap, fødsel eller amming.
132
Hva er de vanligste symptomene ved aktiv og kronisk HIV-infeksjon?
Ved aktiv HIV-infeksjon kan symptomene være influensalignende, som feber, hovne lymfeknuter og utmattelse. Kronisk HIV, eller det som kalles den kliniske latentfasen, kan vare i mange år uten symptomer, men viruset er fortsatt aktivt i kroppen.
133
Hva er AIDS, og hva er forskjellen på HIV og AIDS?
AIDS (ervervet immunsvikt-syndrom) er det siste stadiet av HIV-infeksjon, hvor immunsystemet er kraftig svekket, og kroppen er utsatt for alvorlige infeksjoner og kreft. Forskjellen mellom HIV og AIDS er at HIV er viruset som forårsaker infeksjonen, mens AIDS er tilstanden som utvikler seg når immunforsvaret er betydelig svekket.
134
Hvordan diagnostiseres HIV, og hva er viktigheten av tidlig diagnose?
HIV diagnostiseres vanligvis ved blodprøver som påviser HIV-antistoffer eller virusets genetiske materiale. Tidlig diagnose er viktig for å starte behandling tidlig, som kan kontrollere virusmengden og forhindre utvikling av AIDS.
135
Hvordan behandles HIV-infeksjon?
HIV behandles med antiretrovirale legemidler (ARV), som hindrer viruset i å formere seg i kroppen. Selv om det ikke finnes en kur for HIV, kan ARV-behandling redusere virusmengden til uoppdagbare nivåer, og personer med HIV kan leve et langt og sunt liv med riktig behandling.
136
Hva mener man med antibiotikaresistens?
Antibiotikaresistens oppstår når bakterier utvikler evnen til å motstå effekten av antibiotika som tidligere har vært effektive mot dem. Dette kan føre til at vanlige infeksjoner blir vanskeligere å behandle.
137
Hva er forskjellen på smalspektret og bredspektret antibiotika?
Smalspektret antibiotika virker mot et smalt spekter av bakterier, ofte mot spesifikke bakterietyper. Bredspektret antibiotika derimot, virker mot et bredt spekter av både gram-positive og gram-negative bakterier, men kan også påvirke kroppens normale bakterieflora.
138
Hvordan øker bruk av bredspektret antibiotika resistensutviklingen?
Bruk av bredspektret antibiotika kan drepe både skadelige og nyttige bakterier i kroppen, noe som gir resistente bakterier en mulighet til å vokse og spre seg. Dette kan føre til økt resistens og gjøre behandling av infeksjoner vanskeligere.
139
Hva er enteritt?
Enteritt er betennelse i tarmene, ofte forårsaket av infeksjoner som bakterier, virus eller parasitter. Symptomer inkluderer diaré, magesmerter, kvalme og noen ganger feber. Det kan være akutt eller kronisk.
140
Hva er denguefeber?
Denguefeber er en virussykdom som spres av Aedes-mygger. Symptomer inkluderer høy feber, alvorlig hodepine, smerter bak øynene, muskelsmerter og utslett. I alvorlige tilfeller kan det utvikle seg til denguehemorragisk feber eller dengue sjokk-syndrom.
141
Hva er afrikansk flåttbittfeber?
Afrikansk flåttbittfeber er en infeksjon forårsaket av bakterien Rickettsia conorii, som overføres gjennom flåttbitt. Symptomer inkluderer feber, utslett, hodepine og hevelse ved bittstedet. I alvorlige tilfeller kan det føre til organskader.
142
Hva er tuberkulose?
Tuberkulose (TB) er en bakteriell infeksjon forårsaket av Mycobacterium tuberculosis, som vanligvis angriper lungene. Symptomer inkluderer vedvarende hoste, blodig oppspytt, feber, vekttap og nattsvette. TB er smittsom og kan bli alvorlig hvis den ikke behandles.
143
Hva er malaria?
Malaria er en parasittinfeksjon som spres gjennom myggbitt, forårsaket av Plasmodium-parasitten. Symptomer inkluderer feber, frysninger, hodepine og muskelverk. Malaria kan være livstruende hvis det ikke behandles raskt.
144
Hva betyr iskemi?
Iskemi er en tilstand hvor blodtilførselen til et organ eller vev er redusert eller blokkert, noe som fører til mangel på oksygen og næringsstoffer som cellene trenger for å fungere.
145
Hva betyr hypoksi?
Hypoksi er en tilstand hvor det er utilstrekkelig oksygen i vevet, til tross for at blodtilførselen er til stede. Dette kan skyldes en rekke faktorer, som dårlig oksygenmetning i blodet eller problemer med gassutvekslingen i lungene.
146
Hva betyr anoksi?
Anoksi er en mer alvorlig form for oksygenmangel, hvor det ikke er noe oksygen til stede i vevet i det hele tatt. Dette kan føre til rask celle- og vevsskade.
147
Hva er hypertensjon?
Hypertensjon, også kjent som høyt blodtrykk, er en tilstand hvor blodtrykket i arteriene er vedvarende høyt, noe som kan føre til skade på blodårer og organer over tid.
148
Hva er et infarkt?
Et infarkt er skade på vev som følge av utilstrekkelig blodtilførsel, vanligvis forårsaket av blokkering av en arterie. Et hjerteinfarkt er et vanlig eksempel, hvor blodtilførselen til en del av hjertet blir blokkert.
149
Hva er hypoksemi?
Hypoksemi er en tilstand hvor oksygenmetningen i blodet er unormalt lav. Dette kan være et resultat av lungesykdommer eller andre forhold som påvirker gassutvekslingen.
150
Hva er stenose?
Stenose er en innsnevring eller restriksjon av et blodkar eller en annen kanal i kroppen, som kan føre til redusert blodstrøm. Et eksempel er arteriestenose, som kan redusere blodtilførselen til organer og vev.
151
Hva er nekrose?
Nekrose er celledød som skjer når vev ikke får nok oksygen eller næring, ofte som følge av iskemi eller infeksjon. Dette kan føre til alvorlige skader på organer og vev.
152
Hva er forskjellen på generell og lokal iskemi?
Generell iskemi refererer til nedsatt blodtilførsel til hele kroppen eller store deler av den, ofte som følge av hjertesvikt eller alvorlig sjokk. Lokal iskemi skjer i et spesifikt organ eller vev, som ved et hjerteinfarkt eller slag, hvor en blodåre er blokkert.
153
Hva er patofysiologien ved generell iskemi?
Ved generell iskemi reduseres blodtilførselen til hele kroppen eller store deler av den, noe som fører til lavt oksygennivå og mangel på næringsstoffer i vevene. Dette kan resultere i hypoksi, organdysfunksjon og i alvorlige tilfeller organsvikt.
154
Hva er patofysiologien ved lokal iskemi?
Lokal iskemi skjer når en spesifikk blodåre blokkeres, og blodtilførselen til et organ eller vev reduseres. Dette fører til oksygenmangel og celleskade i det berørte området. Langvarig iskemi kan føre til vevsdød, for eksempel i tilfelle infarkt.
155
Hva avgjør graden av iskemi?
Graden av iskemi avhenger av flere faktorer, inkludert hvor stor blokkeringen er, hvor raskt blodtilførselen reduseres, hvilke kollateraler (alternative blodårer) som er til stede, og vevets oksygenbehov.
156
Hva betyr "endearterier"?
Endearterier er blodårer som ikke har forbindelser (anastomoser) med andre blodårer. Hvis en endearterie blir blokkert, kan det føre til alvorlig iskemi i det vevet den forsyner, da det ikke finnes alternative blodforsyninger.
157
Hva er "kollateraler"?
Kollateraler er små blodårer som kan kompensere for blokkeringer i større blodårer ved å omdirigere blodstrømmen. Dette kan hjelpe til med å opprettholde blodtilførselen til vevet når hovedblodåren er blokkert.
158
Hvilke undersøkelser gjøres ved klinisk mistanke om iskemi?
Undersøkelser inkluderer fysisk undersøkelse, måling av blodtrykk, blodprøver, samt bildediagnostikk som ultralyd, CT- eller MR-angiografi for å vurdere blodstrømmen og eventuelle blokkeringer i blodårene.
159
Hva er symptomene på iskemi, og hvordan kan forandringer i symptomene gi viktig informasjon?
Symptomer på iskemi inkluderer smerte, blekhet, kald hud, nedsatt funksjon og eventuelt vevsdød. Forandringer i symptomene, som økende smerte eller endret farge på huden, kan indikere en forverring av iskemi og behov for rask behandling.
160
Hva er prinsippene for behandling av iskemi?
Behandling av iskemi fokuserer på å gjenopprette blodtilførselen til det berørte området, enten gjennom medikamenter som blodfortynnende, kirurgi for å fjerne blokkeringer, eller angioplastikk for å åpne opp blodårene.
161
Hva er aterosklerose?
Aterosklerose er plakkdannelse av fett, kolesterol og andre stoffer på innsiden av arteriene.
162
Hva er en trombe?
En trombe er en blodpropp som dannes i et blodkar og kan blokkere blodstrømmen. Tromber kan forårsake lokal iskemi og infarkt hvis de blokkerer viktige blodårer.
163
Hva er en emboli?
En emboli er et fremmedlegeme, som en blodpropp, fettklump eller luftboble, som har løsnet fra et annet sted i kroppen og blitt transportert gjennom blodstrømmen til et annet område, hvor det kan blokkere blodtilførselen og føre til iskemi.
164
Hva skjer ved arteriell trombose?
Arteriell trombose oppstår når en blodpropp dannes i en arterie, ofte på grunn av skade på blodåreveggen, økt blodkoagulasjon eller lav blodstrøm. Dette kan blokkere blodtilførselen til viktige organer og føre til vevsskader, som ved hjerteinfarkt eller slag.
165
Symptomer ved arteriell trombose
Symptomer inkluderer smerte, hevelse, nummenhet, misfarging av huden og nedsatt funksjon i det berørte området. Avhengig av hvor tromben oppstår, kan det føre til alvorlige komplikasjoner som infarkt eller slag.
166
Hvordan behandles arteriell trombose?
Behandling av arteriell trombose fokuserer på å oppløse eller fjerne blodproppen. Dette kan gjøres med antikoagulasjonsmedikamenter (som heparin), trombolytiske midler eller kirurgi. Forebygging inkluderer bruk av blodfortynnende medisiner som aspirin eller klopidogrel.
167
Hva skjer ved embolisering, og hvilke typer embolier finnes?
Embolisering skjer når en fremmedlegeme, som en blodpropp, fettklump eller luftboble, transporteres gjennom blodstrømmen og blokkerer en blodåre. Typer embolier inkluderer tromboembolier (blodpropp), fettembolier, luftembolier og septiske embolier.
168
Hva er de typiske symptomene ved emboli?
Symptomer på emboli avhenger av hvilken blodåre som er blokkert, men kan inkludere plutselig smerte, kortpustethet, hoste med blodig oppspytt (ved lungeemboli), eller nedsatt funksjon i berørte organer som hjerne (slag) eller hjerte (infarkt).
169
Hvordan behandles emboli?
Behandlingen avhenger av type emboli, men inkluderer ofte antikoagulasjon (som heparin eller warfarin) for å hindre ytterligere trombedannelse, trombolyse for å oppløse embolien, og kirurgisk fjerning i alvorlige tilfeller.
170
Hva er iskemi i beina, og hva er symptomene på claudicatio intermittens?
Claudicatio intermittens er en form for periferal arteriell sykdom der blodtilførselen til beina er redusert. Symptomer inkluderer smerte i beina ved gange, som lindres ved hvile. Dette skyldes ofte aterosklerose i bena.
171
Hva er iskemi i tarmen, og hva er symptomene på intestinal angina?
Intestinal angina er et symptom på redusert blodtilførsel til tarmen. Symptomer inkluderer magesmerter etter måltid og kan føre til tarmdød i alvorlige tilfeller, ofte på grunn av arteriosklerose i de mesenteriske arteriene.
171
Hva er sjokk og pre-sjokk?
Sjokk er en livstruende tilstand hvor kroppens organer ikke får tilstrekkelig blodtilførsel og oksygen. Pre-sjokk er en tidlig fase av sjokk, der kroppen prøver å kompensere for den nedsatte blodstrømmen, men organene kan fortsatt fungere.
172
Hva er iskemi i hjertemuskelen, og hva er symptomene på angina pectoris?
Angina pectoris er smerter i brystet som oppstår når blodtilførselen til hjertemuskelen er utilstrekkelig, ofte på grunn av aterosklerose. Smertene er vanligvis utløst av fysisk aktivitet eller stress og går over med hvile.
173
Hva er symptomene på sjokk?
Symptomer på sjokk inkluderer lavt blodtrykk, rask hjertefrekvens, rask pust, kald og klam hud, forvirring eller bevisstløshet, og redusert urinproduksjon. Disse symptomene skyldes dårlig blodtilførsel til organene.
174
Hva skjer i kroppen ved sjokk?
Ved sjokk reduseres blodtrykket og blodstrømmen til organene, noe som fører til hypoksi (oksygenmangel) og nedsatt funksjon i vitale organer som hjerte, hjerne og nyrer. Dette kan føre til organsvikt og død hvis det ikke behandles raskt.
175
Hvordan behandles sjokk?
Behandling av sjokk fokuserer på å gjenopprette blodtrykk og blodtilførsel til organene. Dette kan gjøres ved å gi væsker, blodtransfusjoner, medikamenter for å heve blodtrykket, og behandling av årsaken til sjokket (som infeksjon eller hjerteproblemer).
176
Hva er hypertensjon, og hvilke årsaker kan føre til det?
Hypertensjon er vedvarende høyt blodtrykk. Årsaker kan være genetiske faktorer, overvekt, stress, fysisk inaktivitet, høyt saltinntak og sykdommer som nyresykdom eller hormonelle forstyrrelser.
177
Hva er forskjellen på primær, sekundær og malign hypertensjon?
Primær hypertensjon har ingen kjent årsak, mens sekundær hypertensjon skyldes underliggende sykdommer som nyresykdom eller hormonelle ubalanser. Malign hypertensjon er en alvorlig form med raskt stigende blodtrykk som kan føre til organsvikt.
178
Hvordan behandles hypertensjon?
Behandling kan inkludere livsstilsendringer som kosthold og trening, samt medisiner som ACE-hemmere, betablokkere, diuretika og kalsiumkanalblokkere.
179
Hva er prinsippene for blodtrykkstaking, og hvilke målemetoder finnes?
Blodtrykk måles vanligvis ved å bruke en blodtrykksmansjett og et stetoskop. Målemetoder inkluderer manuell måling med et stetoskop og en sphygmomanometer eller automatisk måling ved hjelp av elektroniske enheter.
180
Hva er komplikasjonene ved hypertensjon?
Komplikasjoner ved ubehandlet hypertensjon kan inkludere hjerneslag, hjerteinfarkt, hjertesvikt, nyreskader og øyeskader.
181
Hva er patofysiologien ved ødem?
Ødem oppstår når væske samler seg i vevet på grunn av ubalanse i trykket mellom blodkar og vev. Dette kan være forårsaket av økt blodtrykksmotstand, redusert proteinnivå i blodet, eller blokkering av lymfedrenasje.
182
Hva er hovedtypene av ødem og hvordan behandles de?
Ødem kan være perifert (som i bena) eller lungeødem. Behandling kan inkludere diuretika for å fjerne overflødig væske og behandling av underliggende sykdommer som hjertesvikt.
182
Hva er transudat og eksudat?
Transudat er en væske som lekkes ut av blodårene på grunn av økt hydrostatisk trykk eller lavt onkotisk trykk. Eksudat er en tykkere væske som dannes ved betennelse, og inneholder flere proteiner og celler.
183
Hva skjer ved stuvning?
Stuvning skjer når blodstrømmen i venene blir blokkert, og blodet blir "stuvet" opp i området. Dette kan føre til hevelse, misfarging og ubehag.
184
Hva er forskjellen på stuvning og ødem?
Stuvning refererer til blodansamling i venene, mens ødem refererer til væskeansamling i vevet, som kan skyldes flere årsaker, inkludert hjertesvikt eller nyresykdom.
185
Hva er tromboflebitt, og hvordan skiller det seg fra dyp venetrombose?
Tromboflebitt er betennelse i en overfladisk vene på grunn av blodpropp, mens dyp venetrombose (DVT) er en blodpropp som dannes i de dypere venene og kan føre til alvorlige komplikasjoner som lungeemboli.
186
Hva er sammenhengen mellom DVT og lungeemboli?
DVT kan føre til lungeemboli hvis en blodpropp løsner og transporteres til lungene, hvor den blokkerer blodstrømmen og forårsaker pustevansker og smerter.
187
Hva er en neoplasme (tumor)?
En neoplasme er en unormal vekst av celler som kan danne en svulst. Denne veksten kan være godartet (benign) eller ondartet (malign) og kan oppstå i nesten alle kroppens vev.
188
Hva er forskjellen på en benign og en malign tumor?
Veksthastighet: Benigne svulster vokser langsomt, mens maligne svulster vokser raskt.
Mitose: Maligne tumorer har flere celler i mitose (celledeling).
Likhet med normalt vev: Benigne tumorer ligner på normalt vev, mens maligne tumorer ofte ser annerledes ut.
Cellekjerner: Maligne tumorer har unormale, store cellekjerner.
Infiltrerende vekst: Maligne tumorer vokser inn i nabovev, mens benigne tumorer vokser avgrenset.
Metastasering: Maligne tumorer kan spre seg til andre steder i kroppen (metastasere), benigne tumorer gjør ikke dette.
Nekrose: Maligne tumorer kan ha områder med nekrose (celledød) på grunn av dårlig blodtilførsel.
Sårdannelse: Maligne tumorer kan utvikle sår, mens benigne sjeldent gjør det.
Livstruende: Maligne tumorer kan være livstruende, mens benigne vanligvis ikke er det.
189
Hva er de to hovedkomponentene i en tumor?
Tumorer består av tumorceller (de unormale cellene som deler seg ukontrollert) og støttevev (som blodårer og bindevev som støtter tumoren).
190
Hvordan reagerer kroppen på tumorceller?
Kroppen setter i gang en immunreaksjon mot tumorceller ved at immunsystemet gjenkjenner de unormale cellene som fremmede og forsøker å angripe dem. Dette skjer blant annet ved hjelp av T-celler, naturlige dreperceller og antistoffer.
191
Hva menes med "typebestemmelse" av en tumor, og hvorfor er dette viktig?
Typebestemmelse eller klassifisering av en tumor innebærer å bestemme hvilken type vev tumoren stammer fra. Dette er viktig for å bestemme riktig behandling og prognose, samt å vurdere maligniteten og metastaseringsrisikoen.
192
Hva menes med opprinnelsescelle i forbindelse med en tumor?
Opprinnelsescellen refererer til den cellen som opprinnelig muterte og begynte å dele seg ukontrollert, og som gir opphav til tumoren.
193
Hva menes med en tumors differensieringsgrad?
Differensieringsgrad beskriver hvor lik tumorcellen er den normale cellen i det vevet den stammer fra.
Høyt differensiert: Tumorcellen ligner den normale cellen, og veksten er ofte langsom.
Lavt differensiert: Tumorcellen ligner ikke på den normale cellen, og veksten er ofte raskere og mer aggressiv.
Forholdet mellom differensiering og malignitet: Jo lavere differensieringsgrad, jo mer malign er tumoren.
194
Hva er de ulike makroskopiske formene av en tumor, og hvordan kan de presentere seg klinisk?
Tumorer kan være:
Faste svulster som kan palperes som en hard masse (f.eks. brystkreft).
Cystiske svulster som inneholder væske, og kan være ømme eller smertefulle.
Ulcererte svulster som kan danne sår.
Symptomene kan inkludere smerte, hevelse, blødning eller funksjonsnedsettelse av det berørte området.
195
Hvordan får de fleste tumorer navn?
De fleste tumorer får navn basert på vevet de stammer fra, for eksempel:
Karcinom for kreft som stammer fra epitelvev (f.eks. brystkreft).
Sarkom for kreft som stammer fra bindevev, muskler eller ben (f.eks. osteosarkom).
196
Hva menes med "karcinom" og "sarkom"?
Karsinom er en type malign tumor som stammer fra epitelvev, som for eksempel hud, lunger, eller bryst.
Sarkom er en type malign tumor som stammer fra bindevev, som for eksempel muskler, bein, fett eller blodårer.
197
Hva er en benign tumor?
En benign tumor er en godartet svulst som vokser langsomt, er begrenset til et område og ikke sprer seg til andre deler av kroppen.
198
Hva er årsakene til benigne tumorer?
Benigne tumorer kan skyldes genetiske mutasjoner som fører til ukontrollert celledeling, men de har ikke de aggressive egenskapene som malign tumor har.
199
Hvilke symptomer kan benigne tumorer gi?
Symptomer kan inkludere hevelse, smerte (avhengig av lokalisering), og trykk på omkringliggende vev. Vanligvis er symptomene ikke livstruende.
200
Hvordan behandles benigne tumorer?
Behandlingen kan innebære kirurgisk fjerning, eller medikamentell behandling hvis svulsten gir plagsomme symptomer.
201
Hva er mulige komplikasjoner ved benigne tumorer?
Komplikasjoner kan inkludere trykk på nerver eller organer, som kan føre til funksjonsproblemer, eller i sjeldne tilfeller kan en benign tumor utvikle seg til en malign tumor.
202
Hva er en malign tumor?
En malign tumor er en ondartet svulst som vokser raskt, kan invadere omkringliggende vev, og kan spre seg til andre deler av kroppen gjennom metastasering.
203
Hva er en mutasjon, og hvordan bidrar det til kreftutvikling?
En mutasjon er en permanent endring i DNA-sekvensen, og kan føre til kreft ved å skade gener som kontrollerer celledeling, apoptose, eller cellevekst.
204
Hva er kreftgener og onkogener?
Kreftgener er gener som kan forårsake kreft når de er skadet eller mutert.
Onkogener er muterte gener som fremmer ukontrollert cellevekst.
205
Hva betyr "carcinoma in situ"?
Carcinoma in situ er en tidlig fase av kreft der tumorcellene er begrenset til det opprinnelige laget av vevet og ikke har invadert omkringliggende vev.
205
Hva er tumorsupressorgener?
Tumorsupressorgener er gener som normalt hindrer ukontrollert cellevekst, og når disse genene er inaktivert, kan kreft utvikles.
206
Hvordan kan en tumor metastasere?
Tumorer kan metastasere gjennom blodbanen eller lymfesystemet til fjerne deler av kroppen, hvor de danner sekundære svulster.
207
Hvorfor er det viktig å kjenne til lymfebanenes og blodbanens anatomi ved metastasering?
Kunnskap om disse systemene er viktig for å forstå hvordan kreft sprer seg til andre deler av kroppen, og for å planlegge behandling og overvåkning.
208
Hva er et karsinogen, og hva er de tre hovedgruppene?
Et karsinogen er et stoff som kan forårsake kreft. De tre hovedgruppene er:
Fysiske karsinogener (f.eks. stråling).
Kjemiske karsinogener (f.eks. tobakk).
Biologiske karsinogener (f.eks. visse virus)
208
Hva er karsinomatose?
Karsinomatose er en tilstand der kreftceller sprer seg til flere organer, spesielt i bukhulen, og kan føre til spredning av kreft i hele kroppen.
209
Hva er arvelig kreftsårbarhet?
Arvelig kreftsårbarhet refererer til genetiske predisposisjoner som øker risikoen for å utvikle kreft, ofte på grunn av mutasjoner i spesifikke gener som kan overføres fra foreldre til barn.
210
Hva er typiske symptomer fra tumorer?
Symptomer kan variere avhengig av tumorens plassering, men vanlige symptomer er smerte, hevelse, uforklarlig vekttap, blodig utflod, og endringer i organfunksjon.
211
Hva omfatter tumordiagnostikk?
Tumordiagnostikk omfatter klinisk vurdering, bildediagnostikk, vevs- og celleprøver, og molekylære tester for å identifisere og klassifisere tumoren.
211
Hva menes med paraneoplastisk syndrom?
Paraneoplastisk syndrom er en gruppe symptomer som oppstår som et resultat av en tumor, men som ikke er direkte forårsaket av tumorens vekst, men snarere av stoffer som produseres av tumoren.
212
Hva er en biopsi og en cytologisk prøve?
Biopsi er når vevsprøver tas fra tumoren for mikroskopisk undersøkelse.
Cytologiske prøver involverer prøvetaking av celler for å vurdere deres utseende og potensial for malignitet.
213
Hvilke undersøkelser gjøres ved mistenkt kreftsykdom?
Undersøkelsene inkluderer klinisk undersøkelse, bildediagnostikk (f.eks. røntgen, CT, MR), endoskopi, og prøvetaking som biopsi eller cytologiske prøver.
214
Hva menes med kreftscreening?
Kreftscreening er en prosess for å identifisere kreft i tidlige stadier hos asymptomatiske personer, ofte gjennom tester som mammografi, PAP-smear eller tarmkreftscreening.
215
Hva er en tumormarkør, og hvilke utfordringer er knyttet til den?
Tumormarkører er stoffer som finnes i blodet eller kroppsvæsker og kan indikere tilstedeværelsen av kreft. Utfordringer inkluderer at tumormarkører ikke alltid er spesifikke, og de kan også være forhøyede ved andre sykdommer.
216
Hva menes med kurativ behandling?
Kurativ behandling er behandling som har som mål å kurere kreften, fjerne svulsten helt, og eliminere alle tegn på sykdom.
217
Hva menes med radikal behandling?
Radikal behandling er behandling som har som mål å fjerne hele tumorene, inkludert eventuelle metastaser, for å oppnå fullstendig sykdomskontroll.
218
Hva menes med palliativ behandling?
Palliativ behandling har som mål å lindre symptomer og forbedre livskvaliteten til pasienter med uhelbredelig kreft, uten å kurere sykdommen.
219
Hva menes med adjuvant behandling?
Adjuvant behandling er behandling som gis etter hovedbehandlingen (f.eks. kirurgi) for å redusere risikoen for tilbakefall, vanligvis ved bruk av kjemoterapi eller strålebehandling.
220
Hva menes med neo-adjuvant behandling?
Neo-adjuvant behandling er behandling som gis før hovedbehandlingen (f.eks. kirurgi), for å redusere tumorstørrelsen og gjøre operasjonen lettere.
221
Hva menes med konkominant behandling?
Konkominant behandling er behandling som gis samtidig som hovedbehandlingen, ofte brukt for å forsterke effekten av hovedbehandlingen.
222
Hva er de tre hovedmåtene å gi kreftbehandling på?
De tre hovedmåtene for kreftbehandling er kirurgi, strålebehandling og cytostatikabehandling (kjemoterapi).
223
Hva er hensiktene med kirurgisk behandling ved kreftsykdom?
Hensiktene kan være å kurere (fjerne svulsten helt), lindre symptomer, forhindre tilbakefall, og i noen tilfeller for å diagnostisere kreften.
224
Hva innebærer strålebehandling?
Strålebehandling bruker høyenergistråler (ofte røntgenstråler) for å drepe kreftceller og redusere svulster.
225
Hvilke behandlingsalternativer finnes ved strålebehandling?
Behandlingsalternativer inkluderer ekstern strålebehandling (fra en maskin utenfor kroppen) og intern strålebehandling (brachyterapi, hvor strålen leveres direkte til svulsten).
226
Hvilke bivirkninger kan oppstå ved strålebehandling?
Bivirkninger kan inkludere tretthet, hudreaksjoner, hårtap i behandlingsområdet, kvalme, og sår i slimhinnene.
226
Hva innebærer cytostatikabehandling?
Cytostatikabehandling (kjemoterapi) bruker medisiner som dreper eller hemmer veksten av kreftceller ved å stoppe celledeling.
227
Hva er bivirkningene ved cytostatikabehandling?
Bivirkninger kan inkludere kvalme, hårtap, lavt antall hvite blodceller (som øker infeksjonsrisiko), og utmattelse.
228
Hva er andre behandlingsalternativer som kan være aktuelle ved kreftsykdom?
Andre behandlingsalternativer kan inkludere hormonbehandling, immunterapi, målrettet terapi og genterapi, avhengig av krefttype.
229
Hvordan påvirkes ernæringstilstanden ved behandling av kreftsykdom?
Kreftbehandling kan føre til nedsatt appetitt, kvalme, og endringer i smakssans, noe som kan føre til vekttap og underernæring. Tilpasset kosthold kan være nødvendig for å opprettholde ernæringsstatus.
230
Hvilke komplikasjoner kan oppstå som følge av kreftsykdom?
Komplikasjoner kan inkludere infeksjoner, metastasering til andre organer, blokkering av organer, og sekundære sykdommer som følge av behandlingen (som anemi eller redusert immunsystem).
231
Hva menes med sykdomsprognose?
Sykdomsprognose refererer til forventet forløp av sykdommen, inkludert muligheten for bedring, tilbakefall og overlevelse, basert på faktorer som krefttype og stadium.
232
Hva betyr 5-års overlevelse?
5-års overlevelse refererer til andelen personer som fortsatt er i live 5 år etter diagnosen, uavhengig av om de er helt friske eller har tilbakefall.
233
Hvilke faktorer påvirker en kreftpasients leveutsikter?
Viktige faktorer inkluderer krefttype, sykdomsstadium ved diagnosen, behandlingens effekt, pasientens alder, helse, og generelle respons på behandlingen.
234
Hva er de ulike delene av sirkulasjonssystemet?
Hjertet, blodårer (arterier, vener, kapillærer), og blodet.
235
Hva er oppgavene til sirkulasjonssystemet?
Transport av oksygen, næringsstoffer, hormoner og avfallsstoffer.
Opprettholde stabilt blodtrykk og kroppstemperatur.
Regulering av immunsystemet og væskebalanse.
236
Hva er typiske symptomer og funn ved perikarditt?
Brystsmerter som forverres ved inspirasjon eller når pasienten ligger flatt.
Perikardiell gnidningslyd ved auskultasjon.
Feber og tretthet.
237
Hva er patofysiologien bak perikarditt?
Inflammasjon av perikard fører til friksjon mellom perikardlagene. Dette kan skyldes infeksjoner, autoimmune sykdommer, eller etter et hjerteinfarkt.
238
Hvordan diagnostiseres perikarditt?
Klinisk undersøkelse (gnidningslyd).
EKG (ST-hevninger, PR-depresjon).
Ekkokardiografi (væske i perikard).
Blodprøver (CRP, troponiner).
239
Hvordan behandles perikarditt?
NSAIDs for å redusere betennelse.
Kolkisin for å forebygge tilbakefall.
Antibiotika ved infeksiøs årsak.
240
Hva er mulige komplikasjoner og prognose ved perikarditt?
Komplikasjoner: Konstriktiv perikarditt, tamponade.
Prognose: God ved tidlig behandling, men tilbakefall kan forekomme.
241
Hva er typiske symptomer og funn ved myokarditt?
Symptomer: Brystsmerter, kortpustethet, hjertebank.
Kan ligne iskemisk hjertesykdom, men oppstår ofte etter infeksjon.
Tegn på hjertesvikt ved alvorlige tilfeller.
242
Hva er patofysiologien bak myokarditt?
Infeksjoner (oftest virus) eller autoimmune reaksjoner fører til inflammasjon i hjertemuskelen, noe som skader hjertemuskelcellene og svekker hjertefunksjonen.
243
Hvordan diagnostiseres myokarditt?
Blodprøver (CRP, troponiner, virusserologi).
EKG (arytmier, uspesifikke ST/T-forandringer).
Ekkokardiografi (redusert pumpefunksjon).
MR av hjertet for å bekrefte inflammasjon.
244
Hvordan behandles myokarditt?
Behandling av underliggende årsak.
Hjertesviktsmedisiner ved nedsatt pumpefunksjon.
Unngå fysisk anstrengelse under akuttfase.
245
Hva er komplikasjonene og prognosen ved myokarditt?
Komplikasjoner: Arytmier, hjertesvikt, dilatert kardiomyopati.
Prognose: Variabel, fra spontan bedring til alvorlig hjertesvikt.
246
Hva er typiske symptomer og funn ved endokarditt?
Feber, tretthet, vekttap.
Hjertebilyder, små blødninger i hud og slimhinner.
Tegn på embolier (f.eks. små infarkter i huden).
247
Hva er patofysiologien bak endokarditt?
Infeksjon i hjertets endokard (ofte hjerteklaffer), vanligvis forårsaket av bakterier. Mikrobiell vegetasjon skader klaffer og kan føre til embolisering.
248
Hvordan diagnostiseres endokarditt?
Blodkultur (identifisere mikroorganismer).
Ekkokardiografi (vegetasjoner på klaffene).
Kliniske kriterier (Duke-kriterier).
249
Hvordan behandles endokarditt?
Langvarig antibiotikabehandling (intravenøst).
Kirurgi ved klaffeskade eller abscessdannelse.
250
Hva er mulige komplikasjoner og prognose ved endokarditt?
Komplikasjoner: Hjerteklaffeskade, hjertesvikt, embolier til andre organer.
Prognose: Avhenger av tidlig diagnose og behandling. Uten behandling kan det være livstruende.
251
Hva er endokarditt?
Endokarditt er en infeksjon i hjertets indre hinne (endokard), vanligvis på hjerteklaffene. Den oppstår ofte på grunn av bakterier som kommer inn i blodbanen, og danner vegetasjoner på klaffene. Tilstanden kan føre til klaffeskade og komplikasjoner som embolier.
252
Hva er myokarditt?
Myokarditt er en inflammasjon i hjertemuskelen (myokard), som oftest forårsaket av virusinfeksjoner, men også av autoimmune reaksjoner eller toksiner. Tilstanden kan svekke hjertets pumpefunksjon og føre til symptomer som brystsmerter, hjertebank og hjertesvikt.
253
Beskriv patofysiologien ved infeksiøs hjertesykdom og hvordan den kan klassifiseres.
Infeksiøs hjertesykdom oppstår når mikroorganismer, som bakterier eller virus, infiserer hjertets vev, inkludert endokard, myokard eller perikard. Den kan klassifiseres som perikarditt, myokarditt eller endokarditt, avhengig av hvilket lag av hjertet som er rammet. Dette kan føre til inflammasjon, vevsskade, og i noen tilfeller dannelse av tromber eller vegetasjoner.
254
Beskriv tilstanden bakteriell perikarditt.
Symptomer og funn: Feber, brystsmerter som forverres ved innånding eller liggende stilling, og perikardiell gnidningslyd ved auskultasjon.
Etiologi: Skyldes ofte spredning av bakterier fra infeksjoner som pneumoni eller sepsis.
Komplikasjoner: Kan føre til tamponade (væskeansamling i perikard), som hemmer hjertets funksjon.
255
Beskriv infeksiøs myokarditt.
Etiologi: Virus som coxsackievirus og adenovirus er vanlige årsaker.
Symptomer: Brystsmerter, dyspné, hjertebank, og i alvorlige tilfeller hjertesvikt.
Behandling: Støttende behandling, inkludert behandling av symptomer og underliggende infeksjon. Antiviral behandling brukes sjelden.
Prognose: Kan være god ved mild sykdom, men alvorlige tilfeller kan føre til kronisk hjertesvikt.
256
Hva er årsakene og patofysiologien ved bakteriell endokarditt?
Årsaker: Skyldes ofte bakterier som streptokokker eller stafylokokker som kommer inn i blodbanen, for eksempel via tannbehandling eller intravenøse katetre.
Patofysiologi: Bakterier fester seg til skadet endokard og danner vegetasjoner, som er masser av mikroorganismer, fibrin og blodplater. Disse kan skade klaffene og føre til embolier.
257
Hva er vegetasjoner, og hvilken rolle spiller de?
Vegetasjoner er infiserte masser på klaffene som kan hindre klaffefunksjon, føre til embolier og spre infeksjonen.
258
Hva er forskjellen mellom stabil og ustabil iskemisk hjertesykdom?
Stabil: Opptrer ved fysisk aktivitet og skyldes aterosklerose i koronararteriene. Symptomer lindres med hvile eller nitroglyserin.
Ustabil: Oppstår plutselig, kan skje i hvile, og skyldes trombedannelse på aterosklerotiske plakk. Risikoen for hjerteinfarkt er høyere.
259
Hva er typiske symptomer på iskemisk hjertesykdom?
Brystsmerter (oftest retrosternale), stråling til venstre arm eller kjeve, dyspné, kvalme og svetting. Symptomene varierer i intensitet og varighet avhengig av alvorlighetsgrad.
260
Forklar patofysiologien ved hjerteinfarkt.
Hjerteinfarkt skyldes en plutselig blokkering av blodtilførselen til hjertemuskelen, oftest på grunn av en trombe i en koronararterie. Dette fører til iskemi og nekrotisering av myokardceller.
261
Hva er forskjellen mellom STEMI og NSTEMI?
STEMI: Fullstendig blokkering av koronararterien, synlig som ST-elevasjon på EKG.
NSTEMI: Delvis blokkering, uten ST-elevasjon, men forhøyede troponiner bekrefter hjerteskade.
262
Beskriv behandlingen av STEMI og NSTEMI.
STEMI: Akutt PCI (perkutan koronar intervensjon) eller trombolyse for å åpne den blokkerte arterien.
NSTEMI: Medikamentell behandling med antikoagulanter, blodplatehemmere og evt. PCI.
263
Hva avgjør prognosen ved iskemisk hjertesykdom?
Omfanget av hjerteskade, raskheten av behandlingen, og tilstedeværelsen av risikofaktorer som hypertensjon og diabetes.
264
Hvilke pasientgrupper er spesielt utsatt for å få bakteriell endokarditt?
Personer med medfødte eller ervervede hjertefeil.
Pasienter med kunstige hjerteklaffer eller tidligere episoder med endokarditt.
Intravenøse rusmiddelbrukere.
Personer med immunsvikt eller langvarig bruk av intravenøse katetre.
265
Hva er typiske symptomer og funn ved bakteriell endokarditt?
Allmennsymptomer: Feber, slapphet, vekttap, nattesvette.
Hjertefunn: Hjertemusling eller nyoppstått bilyd.
Hudforandringer: Petekkier, splinters i negler, Osler-knuter (ømme knuter på fingre/tær), Janeway-lesjoner (smertefrie flekker på håndflater eller fotsåler).
266
Hva er septiske embolier, og hvorfor kan de oppstå ved bakteriell endokarditt?
Septiske embolier er infiserte blodpropper som løsner fra vegetasjoner på hjerteklaffer og spres via blodstrømmen. De kan forårsake abscesser eller infeksjoner i andre organer, som hjernen, lungene eller nyrene.
267
Hvorfor må antibiotikabehandlingen ved bakteriell endokarditt være av en viss varighet?
Vegetasjonene som dannes ved bakteriell endokarditt inneholder tett fibrin som beskytter bakteriene. Derfor kreves langvarig behandling, ofte 4–6 uker med intravenøse antibiotika, for å sikre at infeksjonen utryddes.
268
Hva menes med antibiotikaprofylakse ved bakteriell endokarditt, og hvem bør få dette?
Antibiotikaprofylakse innebærer å gi en dose antibiotika før visse prosedyrer som kan føre bakterier inn i blodet, for eksempel tannbehandling. Dette gis til pasienter med høy risiko, som de med kunstige klaffer, tidligere endokarditt eller visse medfødte hjertefeil.
269
Hva er primærtumorer som kan oppstå i hjertet, og hva er det typiske symptombildet?
Vanlige primærtumorer: Myxomer (oftest i venstre atrium), fibromer, lipomer, og rhabdomyomer.
Symptomer: Dyspné, brystsmerter, synkope, emboliske hendelser (som følge av løsrevne tumorfragmenter) eller obstruksjon av blodstrømmen i hjertet.
270
Hvorfor er de fleste tumorer i hjertet metastaser, og hvor kommer de typisk fra?
De fleste hjertetumorer er metastaser, ofte fra lungekreft, brystkreft, melanom, nyrekreft eller lymfom. Dette skyldes hjertets rike blodforsyning og nærliggende lymfedrenasje.
271
Hva er hjertesvikt, og hvor vanlig er tilstanden?
Hjertesvikt er en tilstand der hjertet ikke klarer å pumpe tilstrekkelig blod til å møte kroppens behov.
Forekomst: Vanlig blant eldre, med økende prevalens i aldersgruppen over 70 år.
272
Hva er forskjellen mellom systolisk og diastolisk hjertesvikt?
Systolisk hjertesvikt: Redusert pumpeevne og nedsatt ejeksjonsfraksjon (ofte forårsaket av hjerteinfarkt eller kardiomyopati).
Diastolisk hjertesvikt: Nedsatt evne til å fylle hjertet, ofte på grunn av stivhet i hjertemuskelen (som ved hypertrofi eller hypertensjon).
273
Hva er de viktigste årsakene til hjertesvikt?
Utløsende årsaker: Iskemisk hjertesykdom, hypertensjon, klaffefeil, arytmier, eller infeksjoner.
Gradvis forverring: Aktivering av RAAS og det sympatiske nervesystemet bidrar til væskeretensjon, vasokonstriksjon og økt belastning på hjertet.
274
Hva er symptomer ved hjertesvikt, og hva er patofysiologien bak dem?
Dyspné: Økt trykk i lungekretsløpet fører til væskeopphopning i alveolene.
Ortopné: Forverret dyspné i liggende stilling på grunn av økt venøs tilbakestrømning.
Astma cardiale: Akutt lungeødem forårsaket av væske i luftveiene.
Ødem: Væskeretensjon og økt kapillærtrykk fører til hevelser i underekstremitetene.
275
Hva er NYHA-klassifiseringen, og hva baseres den på?
NYHA-klassifiseringen (New York Heart Association) graderer hjertesvikt fra I-IV basert på hvor mye pasientens symptomer påvirker deres daglige aktiviteter og livskvalitet.
276
Hvordan diagnostiseres hjertesvikt?
Klinisk undersøkelse: Tegn på væskeopphopning og redusert pumpefunksjon.
EKG, blodprøver (BNP/NT-proBNP), og røntgen thorax.
Ultralydundersøkelse: Evaluering av hjertets størrelse, ejeksjonsfraksjon og klaffefunksjon.
277
Hvilke legemiddelgrupper brukes ved hjertesvikt, og hva er virkningsmekanismen?
ACE-hemmere/ARB: Reduserer belastning på hjertet ved å hemme RAAS.
Betablokkere: Reduserer hjertefrekvens og oksygenforbruk.
Diuretika: Reduserer væskeretensjon og ødem.
Aldosteronantagonister: Motvirker væskeretensjon og fibrose.
278
Hva er prinsippene for ikke-medikamentell behandling av hjertesvikt?
Livsstilsendringer: Vektkontroll, salt- og væskerestriksjon.
Regelmessig fysisk aktivitet (tilpasset).
Implaterbare enheter: Pacemaker eller ICD ved behov.
279
Hva er mulige komplikasjoner ved hjertesvikt?
Arytmier, lungeødem, nyresvikt, tromboemboliske hendelser, og progressiv hjertesvikt som kan føre til død.
280
Hva er en arytmi?
En arytmi er en unormal hjerterytme som kan være for rask, for langsom eller uregelmessig, og skyldes forstyrrelser i hjertets elektriske ledningssystem.
281
Hvordan klassifiseres arytmier, og hva ligger bak navnene?
Klassifisering: Supraventrikulære (opprinnelse over ventriklene) og ventrikulære (opprinnelse i ventriklene).
Navnene: Basert på opphavssted og type forstyrrelse (f.eks. atrieflimmer, ventrikkeltakykardi).
282
Hva er forskjellen mellom supraventrikulære og ventrikulære arytmier?
Supraventrikulære: Oppstår i atriene eller AV-knuten. Mindre alvorlige, men kan føre til komplikasjoner som blodpropp.
Ventrikulære: Oppstår i ventriklene. Mer alvorlige, ofte livstruende (f.eks. ventrikkelflimmer).
283
Hva er bradykardi, og hvilke typer finnes?
Bradykardi er en hjertefrekvens på under 50 slag per minutt.
Typer: Sinusbradykardi, AV-blokk (første-, andre- og tredjegrad), og atriefibrillering med langsom ventrikkelrespons.
284
Hva kan være årsaker til bradykardi?
Normal hos veltrente individer.
Syk sinusknute, medikamenter (betablokkere, kalsiumantagonister), hypotyreose, elektrolyttforstyrrelser, eller hjerteinfarkt.
285
Hva er symptomer på bradykardi?
Svimmelhet, tretthet, synkope (besvimelse), kortpustethet, og i alvorlige tilfeller hjertestans.
286
Hvordan diagnostiseres og behandles bradykardi?
Diagnose: EKG og eventuell Holter-monitorering.
Behandling: Atropin eller pacemaker ved symptomgivende bradykardi.
287
Hvilke arytmier inngår i raske supraventrikulære arytmier?
Atrieflimmer, atrieflutter, paroksysmal supraventrikulær takykardi (PSVT), og Wolff-Parkinson-White (WPW)-syndrom.
288
Hvordan behandles supraventrikulære arytmier?
Medikamentelt: Betablokkere, kalsiumantagonister, eller antiarytmika (f.eks. amiodaron).
Antikoagulasjon ved atrieflimmer (CHA2DS2VASc brukes for vurdering).
Elektrokonvertering: Gjøres etter antikoagulasjon eller hvis symptomene er alvorlige.
289
Hvorfor er ventrikulære arytmier farligere enn supraventrikulære?
Fordi de kan føre til alvorlige hemodynamiske forstyrrelser, hjertestans eller plutselig død, spesielt ventrikkelflimmer.
290
Hva kan utløse ventrikulære arytmier?
Hjerteinfarkt, elektrolyttforstyrrelser, hjertesvikt, kardiomyopatier, og medikamenter som forlenger QT-tiden.
291
Hvordan behandles ventrikeltakykardi og ventrikkelflimmer?
Ventrikkeltakykardi: Medikamentelt med amiodaron eller kardioversjon.
Ventrikkelflimmer: Umiddelbar defibrillering og HLR.
Langsiktig behandling: ICD-implantasjon og behandling av utløsende årsaker.
292
Hva er indikasjonen for å få en ICD, og hvordan fungerer den?
Indikasjon: Overlevd hjertestans eller høy risiko for livstruende arytmier.
Funksjon: Overvåker hjerterytmen og gir sjokk ved livstruende rytmeforstyrrelser.
293
Hva menes med hjerteklaffefeil?
Hjerteklaffefeil er en tilstand der en eller flere av hjertets klaffer ikke fungerer normalt, og det påvirker blodstrømmen gjennom hjertet. Feilene kan være innsnevring (stenose) eller lekkasje (insuffisiens).
294
Hva kan forårsake klaffefeil?
Medfødte misdannelser.
Aldersrelaterte endringer (kalkdannelser).
Infeksjoner (f.eks. endokarditt).
Revmatisk feber.
Bindevevssykdommer (f.eks. Marfans syndrom).
295
Hva er forskjellen på klaffeinsuffisiens og klaffestenose?
Klaffeinsuffisiens: Klaffen lukker seg ikke helt, noe som fører til tilbakestrømning av blod.
Klaffestenose: Klaffen åpner seg ikke helt, noe som hindrer blodstrømmen gjennom klaffen.
296
Hva er typiske symptomer på hjerteklaffefeil?
Dyspné (åndenød), tretthet, brystsmerter, svimmelhet, synkope (besvimelse), og hjertebank.
296
Hvordan diagnostiseres hjerteklaffefeil?
Ved bruk av stetoskop (for å høre bilyder), ekkokardiografi (ultralyd), EKG og eventuelt MR eller hjertekateterisering.
297
Hvordan behandles hjerteklaffefeil kirurgisk?
Reparasjon eller utskifting av den skadde klaffen.
Kunstige klaffer kan være mekaniske eller biologiske.
Mekaniske klaffer varer lenger, men krever livslang antikoagulasjon.
298
Hva menes med vaskulitt?
Vaskulitt er en betennelse i blodårene som kan føre til skade på karveggen og redusert blodtilførsel til vev og organer.
299
Hvordan klassifiseres vaskulitter?
Store kar (f.eks. temporalisarteritt).
Mellomstore kar (f.eks. Kawasaki sykdom).
Små kar (f.eks. Wegeners granulomatose).
300
Hva er definisjonen av aterosklerose?
Aterosklerose er en kronisk sykdom i arteriene der fett, kolesterol og bindevev bygger seg opp i karveggen og danner plakk. Dette kan føre til innsnevring og redusert blodstrøm.
301
Hva er patofysiologien ved aterosklerose?
Skade på endotelet.
Opphopning av LDL i karveggen.
Betennelse og tiltrekking av makrofager som danner skumceller.
Plakkdannelse som kan føre til innsnevring eller ruptur og blodproppdannelse.
302
Hva menes med et aneurisme?
Et aneurisme er en lokal utvidelse eller svekkelse av en blodåre, vanligst i arterier som aorta.
303
Hva er forskjellen på ekte og falske aneurismer?
Ekte aneurisme: Utvidelse som involverer alle lag av karveggen.
Falskt aneurisme: En blodansamling utenfor karveggen, dekket av omliggende vev.
304
Hvordan behandles aneurismer?
Kirurgisk behandling: Åpen kirurgi eller endovaskulær behandling (EVAR).
Behandlingsvalg avhenger av aneurismens størrelse, plassering og symptomer.
305
Hva er potensielle komplikasjoner ved aneurismer?
Ruptur med livstruende blødning.
Trombedannelse som kan føre til embolier.
306
Hva er de fire typene av medfødte hjertefeil, og hva er sykdomsmekanismen, symptomer og funn?
Septumdefekter (ASD og VSD):
Mekanisme: Hull i skilleveggen mellom atriene eller ventriklene fører til unormal blodstrøm.
Symptomer: Tretthet, bilyder, økt risiko for hjertesvikt.
Funn: Bilyd på hjertet.
Persisterende ductus arteriosus (PDA):
Mekanisme: Åpen forbindelse mellom aorta og lungearterien etter fødsel.
Symptomer: Bilyd, økt respirasjonsarbeid.
Funn: Kontinuerlig bilyd, tegn på overbelastning av lungekretsløpet.
Fallots tetrade:
Mekanisme: Kombinasjon av fire feil: VSD, pulmonal stenose, overridende aorta og høyre ventrikkelhypertrofi.
Symptomer: Cyanose, tretthet, hypoksiske episoder.
Funn: Cyanose, redusert oksygenmetning.
Koarktasjon av aorta:
Mekanisme: Innsnevring av aorta som hindrer blodstrøm.
Symptomer: Høyt blodtrykk i armer, svake pulsasjoner i ben.
Funn: Differanse i blodtrykk mellom over- og underkropp.
307
Hvordan diagnostiseres og behandles medfødte hjertefeil?
Diagnostisering: Ultralyd (føtal og postnatal), EKG, røntgen thorax, hjertekateterisering.
Behandling: Medikamenter (diuretika, prostaglandinhemmere), kirurgisk korreksjon, kateterbaserte inngrep (f.eks. lukking av defekter).
308
Hva er risikofaktorene for aterosklerose, og hvordan påvirker de prosessen?
Risikofaktorer: Røyking, høyt blodtrykk, diabetes, høyt LDL, lavt HDL, overvekt, inaktivitet, alder, genetikk.
Mikronivå:
Røyking skader endotelet.
Høyt LDL bidrar til plakkdannelse.
Diabetes fører til glykering av proteiner og inflammasjon.
309
Hvordan diagnostiseres aterosklerose?
Ultralyd av kar, CT-angiografi, MR-angiografi, koronar angiografi, blodprøver for kolesterol og inflammatoriske markører.
310
Hvordan behandles aterosklerose forebyggende?
Medikamentell: Statiner, antihypertensiva, antikoagulanter.
Ikke-medikamentell: Livsstilsendringer som røykeslutt, sunn diett, mosjon og vektkontroll.
311
Hva innebærer PCI?
Perkutan koronar intervensjon (PCI) er en prosedyre der man åpner trange eller blokkerte koronarkar med ballongutvidelse og eventuelt setter inn en stent.
312
Hva er PTA?
Perkutan transluminal angioplastikk (PTA) er en prosedyre for å utvide trange arterier i kroppen, ofte i bena, ved hjelp av ballongkateter.
313
Hva er bypasskirurgi?
Bypasskirurgi innebærer å lage en ny vei for blodet rundt en blokkert arterie ved å bruke en blodåre fra pasientens egen kropp eller en kunstig graft.
314
Hva skjer ved en aortadisseksjon?
En rift i intima (den innerste veggen) av aorta gjør at blod trenger inn mellom lagene i aortaveggen, og danner en falsk kanal.
315
Hvilke konsekvenser kan en aortadisseksjon ha?
Ruptur, som kan føre til livstruende blødning.
Nedsatt blodtilførsel til organer grunnet blokkering av blodkar.
Aortaruptur eller hjertetamponade ved påvirkning av perikardiet.
316
Hvordan presenterer akutt aortadisseksjon seg klinisk?
Intense, rivende brystsmerter som kan stråle til ryggen.
Pulsforskjell mellom ekstremitetene.
Tegn på hypoperfusjon eller sjokk.
317
Hvordan kan aortadisseksjon behandles?
Konservativt: Blodtrykkskontroll med betablokkere og vasodilatorer.
Kirurgisk: Reparasjon av aorta ved bruk av graft eller stentgraft, spesielt ved type A-disseksjoner.
318
Hva er patofysiologien ved Raynauds sykdom?
Episodisk spasme i små arterier og arterioler, vanligvis i fingre eller tær, utløst av kulde eller stress.
319
Hvordan ser Raynauds sykdom ut klinisk?
Fargeskift i huden: Hvit → Blå → Rød.
Kuldintoleranse, nummenhet eller smerte i affiserte områder.
320
Hva er en Arteriovenøs malformasjon og hvilke konsekvenser har det for sirkulasjonen?
Definisjon: Unormal forbindelse mellom arterier og vener uten kapillærer.
Konsekvenser: Redusert oksygentilførsel lokalt og risiko for blødning.
321
Hvordan behandles Raynauds sykdom?
Ikke-medikamentell: Unngå kulde, bruk varme hansker.
Medikamentell: Kalsiumkanalblokkere (f.eks. nifedipin).
322
Hvordan kan en AV-malformasjon behandles?
Embolisering, kirurgisk fjerning eller strålebehandling.
323
Hva er henholdsvis hemangiom, telangiektasier og angiodysplasi?
Hemangiom: Godartet svulst av blodkar.
Telangiektasier: Permanent utvidelse av små blodkar i hud/slimhinne.
Angiodysplasi: Unormalt utviklet blodkar, ofte i tarm.
324
Hva er utfordringene ved veneskader?
Risiko for blodtap, trombose og utvikling av venøs insuffisiens.
325
Hva er muskellosjesyndrom som komplikasjon til veneskader?
Økt trykk i en muskelgruppe grunnet blødning eller ødem, som kan skade nerver og blodtilførsel.
326
Hva er en varice?
Utvidede, slyngede vener, ofte i bena.
327
Hva er årsaken til varicer?
Venøs insuffisiens, svakhet i veneklaffer og økt venetrykk.
328
Hva menes med venøs insuffisiens?
Redusert evne til å transportere blod tilbake til hjertet grunnet klaffesvikt i venene.
329
Hvilke inflammatoriske tilstander involverer lymfatisk vev?
Lymfangitt, lymfadenitt og autoimmun inflammasjon.
330
Hva er lymfangitt og lymfadenitt?
Lymfangitt: Betennelse i lymfekar.
Lymfadenitt: Betennelse i lymfeknuter.
331
Hva er symptomer ved lymfangitt og lymfadenitt?
Lymfangitt: Rød stripe på huden, feber.
Lymfadenitt: Hovne, ømme lymfeknuter.
332
Hva er en lymfefistel?
En unormal forbindelse der lymfe lekker ut gjennom hud eller til kroppshulrom.
333
Hva er etiologi og patofysiologi ved disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC)?
Etiologi: Alvorlige infeksjoner, traumer, malignitet, fødselskomplikasjoner.
Patofysiologi: Overaktivering av koagulasjonssystemet fører til dannelse av mikrotromber, som forbruker koagulasjonsfaktorer og blodplater, med risiko for både tromboser og blødninger.
334
Hvordan presenterer DIC seg klinisk, og hvordan henger dette sammen med patofysiologien?
Klinisk presentasjon: Blødningstendens (f.eks. hudblødninger, GI-blødninger), organiskemi (f.eks. nyresvikt, respirasjonssvikt).
Sammenheng: Mikrotromber gir organiskemi, mens forbruk av koagulasjonsfaktorer og trombocytopeni gir blødninger.
335
Hva er typiske blodprøvefunn ved DIC?
Lavt antall trombocytter.
Forlenget APTT og INR.
Høy D-dimer.
Lav fibrinogen.
336
Hvordan behandles DIC?
Behandle underliggende årsak (f.eks. antibiotika ved sepsis).
Gi støttende behandling: Trombocytter, plasma, fibrinogen ved blødning.
Heparin kan brukes ved dominerende tromboser.
337
Hva er maligne lymfomer, og hvilke to hovedtyper finnes?
Maligne lymfomer er kreft som utgår fra lymfatiske celler.
Hodgkins lymfom: Karakterisert ved Reed-Sternberg-celler.
Non-Hodgkins lymfom: Mye mer variabel, uten Reed-Sternberg-celler.
338
Hva er forekomsten av maligne lymfomer, og hva er risikofaktorene?
Forekomst: Hodgkins er sjeldnere, Non-Hodgkins er vanligere.
Risikofaktorer: Epstein-Barr-virus, HIV, immunsuppresjon, genetiske faktorer.
339
Hva er B-symptomer ved maligne lymfomer?
Vekttap (>10 % over 6 måneder), nattesvette og feber uten kjent årsak.
340
Hva er leukemi, og hva er de fire hovedtypene?
Leukemi er kreft i blod og beinmarg.
Akutt lymfatisk leukemi (ALL).
Akutt myelogen leukemi (AML).
Kronisk lymfatisk leukemi (CLL).
Kronisk myelogen leukemi (CML).
341
Hva er forskjellene mellom akutt og kronisk leukemi?
Akutt: Rask debut, umodne celler (blaster) i blodet, mer akutte symptomer.
Kronisk: Gradvis utvikling, mer modne celler, ofte asymptomatisk i tidlige stadier.
342
Hva er patogenesen ved myelomatose, og hvilken rolle spiller immunglobuliner?
Myelomatose er kreft i plasmaceller som produserer unormalt mye monoklonalt immunglobulin (M-komponent), noe som kan føre til nedsatt immunitet, beinskade og nyresvikt.
343
Hva er patogenesen ved polycytemia vera?
Økt produksjon av alle blodceller, særlig røde blodceller, grunnet mutasjon i JAK2-genet.
344
Hva er klinisk presentasjon og typiske blodprøvefunn ved polycytemia vera?
Symptomer: Hodepine, svimmelhet, rød hud (plethora), kløe etter bading.
Blodprøvefunn: Høyt hemoglobin, hematokrit og trombocytter.
345
Hva er forskjellen mellom polycytemia vera og sekundær polycytemi?
Polycytemia vera: Primær blodsykdom grunnet JAK2-mutasjon.
Sekundær polycytemi: Kompensatorisk økning i røde blodceller grunnet hypoksi eller høy EPO.
346
Hvilke to typer kroniske leukemier finnes, og hvilke celler utgår de fra?
Kronisk lymfatisk leukemi (CLL): Utgår fra modne lymfocytter (oftest B-celler).
Kronisk myelogen leukemi (CML): Utgår fra myeloide stamceller, fører til overproduksjon av granulocytter.
347
Hva er typisk klinisk presentasjon ved kroniske leukemier?
CLL: Ofte asymptomatisk i tidlige stadier, forstørrede lymfeknuter, trøtthet, infeksjonstendens.
CML: Uspesifikke symptomer som slapphet, vekttap, svette og forstørret milt.
348
Hvordan diagnostiseres kroniske leukemier?
Blodprøver:
CLL: Lymfocytose.
CML: Leukocytose med umodne granulocytter.
Benmargsbiopsi: Økt antall spesifikke celler.
Genetiske tester:
CLL: Flowcytometri for markøranalyse.
CML: Påvisning av Philadelphia-kromosomet (t(9;22)) og BCR-ABL-genet.
349
Hva er prinsippene for behandling av kroniske leukemier?
CLL: Overvåkning ved asymptomatiske tilfeller. Behandling med monoklonale antistoffer (rituksimab), kjemoterapi og nyere målrettede legemidler (BTK-hemmere).
CML: Tyrosinkinasehemmere (imatinib) som målrettet hemmer BCR-ABL.
350
Hvilke to typer akutte leukemier finnes, og hvilke celler utgår de fra?
Akutt lymfatisk leukemi (ALL): Utgår fra umodne lymfoide celler.
Akutt myelogen leukemi (AML): Utgår fra umodne myeloide celler.
351
Hva er patogenesen på beinmargsnivå ved akutt leukemi?
Ukontrollert proliferasjon av umodne blaster fører til at normale blodceller undertrykkes, noe som gir anemi, trombocytopeni og granulocytopeni.
352
Hvordan presenterer akutt leukemi seg klinisk, og hvilke blodprøvefunn er typiske?
Klinisk presentasjon: Anemi (trøtthet, blekhet), blødningstendens, infeksjonstendens, feber, bensmerter.
Blodprøvefunn: Blaster i blod, anemi, trombocytopeni, leukocytose eller leukopeni.
353
Hvordan diagnostiseres akutte leukemier?
Blodprøver: Påvisning av blaster i perifert blod.
Benmargsbiopsi: >20 % blaster i beinmargen.
Cytogenetikk: Påvisning av kromosomfeil som kan hjelpe med å skille undertyper og planlegge behandling.
354
Hvordan behandles de to typene akutt leukemi, og hvilke komplikasjoner kan oppstå?
ALL: Kjemoterapi, målrettet behandling (f.eks. CD19-antistoff), stamcelletransplantasjon ved høy risiko.
AML: Intensiv kjemoterapi, målrettede legemidler, stamcelletransplantasjon.
Komplikasjoner: Infeksjoner grunnet immunsuppresjon, organiskade fra kjemoterapi, tilbakefall.
355
Hva er en colonpolyp?
En colonpolyp er en unormal utvekst av slimhinnen i tykktarmen. Kan være neoplastisk (f.eks. adenomer) eller ikke-neoplastisk (f.eks. hyperplastiske polypper).
356
Hvilke hovedtyper anemi finnes?
Jernmangelanemi
Anemi grunnet mangel på vitamin B12 eller folsyre
Hemolytisk anemi
Anemi ved kronisk sykdom
Aplastisk anemi
357
Hva er typiske symptomer ved anemi?
Tretthet og slapphet
Blek hud og slimhinner
Svimmelhet
Dyspné (anstrengt pust)
Hjertebank
358
Hvordan kan blodprøvefunn og MCV hjelpe i diagnostikken av anemi?
MCV (gjennomsnittlig cellevolum):
Lav MCV: Mikrocytær anemi (f.eks. jernmangelanemi)
Normal MCV: Normocytær anemi (f.eks. kronisk sykdom)
Høy MCV: Makrocytær anemi (f.eks. B12- eller folsyremangel)
Jernmangelanemi: Lav Hb, lav ferritin, høy TIBC.
B12/folsyremangel: Lav Hb, høy MCV, lav serum-B12 eller folsyre.
Hemolytisk anemi: Lav Hb, høy bilirubin, høy LD, retikulocytose.
359
Hva menes med at jernmangelanemi er et symptom, ikke en sykdom?
Jernmangelanemi indikerer underliggende årsaker, som f.eks. blødning, malabsorpsjon eller dårlig inntak, som må identifiseres.
360
Hvilke årsaker kan føre til jernmangelanemi, og hvordan utreder man?
Årsaker: Kronisk blodtap (f.eks. menstruasjon, GI-blødning), lavt jerninntak, malabsorpsjon (f.eks. cøliaki).
Utredning: Anamnese, blodprøver (Hb, ferritin, TIBC), avføringsprøve for okkult blod, gastroskopi/koloskopi ved mistanke om GI-blødning.
361
Hvordan behandles jernmangelanemi, og hvorfor må årsaken utredes først?
Behandling: Jernsubstitusjon peroralt eller intravenøst.
Rasjonale: Jernbehandling uten å avdekke årsaken kan maskere en alvorlig underliggende tilstand som blødning fra malignitet.
362
Hva er pernisiøs anemi, og hvilke symptomer kan oppstå?
Pernisiøs anemi: Autoimmun tilstand der intrinsic factor-mangel fører til dårlig opptak av vitamin B12.
Symptomer: Tretthet, nevrologiske symptomer (parestesier, balanseproblemer), glatt tunge.
363
Hva er vanlige årsaker til folsyremangel, og hva er karakteristiske funn?
Årsaker: Dårlig kosthold, økt behov (graviditet), malabsorpsjon (cøliaki).
Funn: Makrocytær anemi, glossitt, normal B12, lav folsyre i blod.
364
Hva innebærer hemolytisk anemi?
For tidlig destruksjon av røde blodceller, enten intravaskulært eller ekstravaskulært. Kan være medfødt (f.eks. sigdcelleanemi) eller ervervet (f.eks. autoimmun hemolyse).
365
Hva er beinmargssvikt, og hvordan kan det påvises?
Definisjon: Nedsatt evne til å produsere blodceller (pancytopeni).
Eksempler: Aplastisk anemi, myelodysplastisk syndrom, leukemi.
Påvisning: Pancytopeni på blodprøve, benmargsbiopsi viser hypoplasi.
366
Hva er splenomegali, og hvilke sykdommer kan føre til dette?
Definisjon: Forstørret milt.
Årsaker: Hematologiske sykdommer (leukemi, lymfom), infeksjoner (mononukleose), portal hypertensjon.
Diagnostikk: Palpasjon, ultralyd/CT.
367
Hva er typiske synlige tegn på økt blødningstendens?
Lett blåmerker
Blødninger i hud og slimhinner (petekkier, ekkymoser)
Langvarige blødninger etter mindre skader
Hyppige neseblødninger (epistakse)
Menoragi (kraftige menstruasjonsblødninger)
368
Hva er etiologien ved von Willebrands sykdom, og hva innebærer autosomal dominant arvegang?
Etiologi: Mangelfull produksjon eller funksjon av von Willebrand-faktor, som er viktig for blodplateadhesjon og stabilisering av faktor VIII.
Autosomal dominant: Sykdommen kan arves hvis én av foreldrene har en genmutasjon. Både kvinner og menn kan rammes.
369
Hvordan presenterer von Willebrands sykdom seg, og hvordan diagnostiseres og behandles tilstanden?
Klinisk presentasjon: Lett blåmerker, neseblødninger, kraftige menstruasjonsblødninger, langvarige blødninger etter kirurgi.
Diagnostikk: Blodprøver (lav von Willebrand-faktor, forlenget blødningstid, redusert faktor VIII).
Behandling: Desmopressin (stimulerer von Willebrand-faktor), tilførsel av faktor VIII/von Willebrand-faktor, traneksamsyre.
370
Hva er forskjellen på hemofili A og B, og hva betyr kjønnsbundet recessiv arvegang?
Hemofili A: Mangel på faktor VIII.
Hemofili B: Mangel på faktor IX.
Kjønnsbundet recessiv: Genet sitter på X-kromosomet. Rammer hovedsakelig gutter, mens kvinner ofte er bærere.
371
Hvordan presenterer hemofilier seg, og hvordan behandles de?
Klinisk presentasjon: Blødninger i ledd og muskler, spontanblødninger, langvarig blødning etter kirurgi eller traume.
Behandling: Tilførsel av manglende koagulasjonsfaktor (VIII for hemofili A, IX for hemofili B), profylakse med faktorkonsentrat eller emicizumab (for hemofili A).
372
Hva er trombofili, og hvilke typer finnes?
Definisjon: Tilstand med økt tendens til blodproppdannelse (trombose).
Typer: Faktor V Leiden-mutasjon, protrombinmutasjon, antitrombinmangel, protein C- eller S-mangel.
Diagnostikk: Genetisk testing, måling av koagulasjonsfaktorer.
Behandling: Antikoagulasjon (f.eks. warfarin eller DOAK) ved behov.
373
Hva er talassemi, og hvor er sykdommen vanligst?
Hva: Arvelig blodsykdom som gir redusert produksjon av hemoglobinkjeder (alfa- eller beta-talassemi). Resultat: mikrocytær anemi.
Forekomst: Mest vanlig i Middelhavsområdet, Midtøsten, Sørøst-Asia og Afrika.
374
Hvilke blodprøvefunn er typiske ved talassemi, og hvordan behandles sykdommen?
Blodprøvefunn: Mikrocytær anemi (lav MCV), lav Hb, normal jernstatus, målbar ubalanse i hemoglobinkjeder (Hb-elektroforese).
Behandling: Regelmessige blodtransfusjoner, jernkelerende medikamenter for å hindre jernoverskudd, stamcelletransplantasjon i alvorlige tilfeller.
375
Hvorfor kalles erytrocyttene sigdceller ved sigdcelleanemi, og hva skjer i kroppen?
Hvorfor sigdceller: Mutasjon i hemoglobin-genet (HbS) gjør erytrocyttene sigdformede under hypoksi eller stress.
Hva skjer: Sigdceller blokkerer små blodårer, gir vevshypoksi, hemolyse og organskade.
376
Hvor er sigdcelleanemi mest utbredt?
Mest vanlig i Afrika sør for Sahara, Middelhavet, Midtøsten og deler av India.
377
Hvordan presenterer sigdcelleanemi seg, og hvordan behandles tilstanden?
Symptomer: Anemi, smertekriser (vaskulære okklusjoner), infeksjonsutsatthet, organskade.
Behandling: Smertelindring, væsketilførsel, blodtransfusjoner, hydroksyurea (stimulerer HbF-produksjon), stamcelletransplantasjon i alvorlige tilfeller.
378
379
380
381
382
383
