Transportsystemet Flashcards
(20 cards)
Hva er blodets sammensetning, og hvordan påvirker det blodets funksjoner?
Blodet består av plasma (ca. 55 %), røde blodceller (erytrocytter), hvite blodceller (leukocytter) og blodplater (trombocytter). Plasma inneholder vann, næringsstoffer, hormoner og avfallsstoffer. Røde blodceller transporterer oksygen ved hjelp av hemoglobin. Hvite blodceller bekjemper infeksjoner, og blodplater er Små celler som spiller en rolle i blodlevring, og stopper blødninger
Hvordan er hjertet bygget opp, og hva er dets funksjon
Hjerteklaffer sørger for ensrettet blodstrøm. Hjertet har fire kamre (to forkamre og to hjertekamre) og klaffer som sikrer enveis strømning av blod.
Det pumper blod gjennom to kretsløp: det lille (til lungene) og det store (til resten av kroppen).
Hvordan fungerer de to kretsløpene i sirkulasjonssystemet?
Det lille kretsløpet (lungekretsløpet) transporterer oksygenfattig blod fra hjertet til lungene, hvor det tar opp oksygen, før det returnerer til hjertet. Det store kretsløpet (systemiske kretsløpet) frakter deretter oksygenrikt blod fra hjertet ut til kroppens organer og tilbake.
Blod med lite oksygen strømmer først inn i høyre forkammer og passerer deretter gjennom trikuspidalklaffen til høyre hjertekammer. Derfra pumpes blodet til lungene via pulmonalklaffen, hvor det blir oksygenert. Det oksygenrike blodet returnerer så til venstre forkammer, går gjennom mitralklaffen til venstre hjertekammer og pumpes deretter ut i kroppen gjennom aortaklaffen, hvor det forsyner kroppens celler med oksygen og næringsstoffer.
Hvordan bidrar sirkulasjonssystemet til homeostase?
Det regulerer kroppstemperatur, pH-verdi, væskebalanse og transport av næringsstoffer, hormoner og avfallsstoffer, og bekjempe infeksjoner.
Hvilke sykdommer og skader kan påvirke sirkulasjonssystemet?
Hjerteinfarkt: Oppstår når blodtilførselen til hjertet blokkeres.
Slag: Oppstår når blodtilførselen til hjernen blokkeres eller avbrytes.
Åreforkalkning: Oppstår når fett og kolesterol bygger seg opp i arteriene.
Høyt blodtrykk: Kan øke risikoen for hjertesykdom og slag..
Hvordan er lungene bygget opp, og hva er deres funksjon
Lungene består av luftrør, bronkier og alveoler (små luftsekker) der gassutvekslingen skjer.
Hvordan foregår gassutvekslingen
Oksygen diffunderer fra alveolene til kapillærene, mens karbondioksid diffunderer motsatt vei.
Hvordan regulerer respirasjonssystemet homeostase?
Opprettholder pH-balansen i blodet ved å regulere karbondioksidnivået.
Hvilke sykdommer kan påvirke respirasjonssystemet?
Astma, KOLS, lungebetennelse og lungekreft.
Hvordan kan lungene trenes?
Aerob trening øker lungekapasiteten og oksygenopptake
Hva er ekskresjonssystemets funksjon?
Det fjerner av avfallsprodukter fra blodet og dannelse av urin via nyrer, urinleder, blære og urinrør.
Hvordan bidrar ekskresjonssystemet til homeostase?
Regulerer væske- og saltbalansen og fjerner avfallsstoffer.
Hvilke sykdommer kan påvirke ekskresjonssystemet?
Nyresvikt, urinveisinfeksjon og nyrestein.
Hvordan skiller transportsystemet i pattedyr, fugler og fisk seg?
Pattedyr:
Vi har et såkalt dobbelt kretsløp. Det betyr at blodet går to runder: én gjennom lungene (det pulmonale kretsløpet) og én gjennom resten av kroppen (det systemiske kretsløpet).
Hjertet vårt er delt i fire kamre: to forkamre (atrier) og to hjertekamre (ventrikler). Dette gjør at oksygenrikt og oksygenfattig blod holdes helt adskilt.
Denne effektive separasjonen er viktig fordi vi er varmblodige (endoterme) og trenger mye oksygen for å holde kroppstemperaturen stabil.
Blodet er hele tiden i blodårene, i et lukket system.
Fugler:
Fugler har også et firekamret hjerte og et dobbelt kretsløp, akkurat som oss.
Men siden de bruker enormt mye energi på å fly, har de en enda høyere metabolisme enn pattedyr. Hjertet deres er relativt større, og de har en raskere puls.
De har også utviklet et veldig effektivt respirasjonssystem med luftsekker, som sørger for at de får jevn tilførsel av oksygen selv under flyging.
Luftsekkene sørger for at luften går i en vei gjennom lungene.
Fisk:
Fisk har et enkelt kretsløp. Det betyr at blodet bare går én runde: fra hjertet til gjellene, og deretter ut i kroppen.
Hjertet deres har bare to kamre: ett forkammer og ett hjertekammer.
Selv om dette systemet er mindre effektivt enn hos pattedyr og fugler, er det tilpasset et liv i vann.
Gjeller og motstrømsprinsippet, er en veldig effektiv måte å få oksygen ut av vannet.
Blodet har lavere trykk, fordi det må igjennom to kapilærnettverk, før det kommer tilbake til hjertet.
Hvordan fungerer korttransport i planter?
Svar: Korttransport skjer mellom celler ved tre hovedmekanismer:
Osmose: Vann transporteres passivt gjennom en semipermeabel membran fra områder med lavere konsentrasjon av oppløste stoffer til områder med høyere konsentrasjon.
Diffusjon: Små molekyler som oksygen og karbondioksid beveger seg fra et område med høy konsentrasjon til et område med lav konsentrasjon.
Aktiv transport: Energikrevende prosess der ioner og større molekyler fraktes mot konsentrasjonsgradienten ved hjelp av transportproteiner i cellemembranen.
Hvordan transporteres vann i planter?
Hvordan vann transporteres i planter
Rottrykk:
Røttene tar opp vann fra jorda ved hjelp av aktiv transport av ioner. Dette gjør at vann følger etter ved osmose, og det skapes et trykk som presser vannet opp i xylemet. Rottrykk er mest effektivt i små planter og om natten, når fordampningen (transpirasjonen) er lav. I store trær har rottrykk liten betydning for vanntransporten.
Kapillærkrefter:
Adhesjon er når vannmolekylene tiltrekkes av celleveggene i xylemet.
Kohesjon er når vannmolekylene holder sammen som en kjede.
Disse kreftene hjelper til med å trekke vannet oppover i de tynne rørene i xylemet.
Transpirasjonssug:
Når vann fordamper fra bladene (transpirasjon), skaper det et undertrykk. Dette suget trekker vannet opp gjennom xylemet, fra røttene til bladene. Dette er den viktigste mekanismen for vanntransport, spesielt i høye trær. Vannet holdes sammen som en søyle på grunn av kohesjonskreftene.
Hvordan disse mekanismene jobber sammen:
Røttene tar opp vann fra jorda.
Rottrykket hjelper til med å presse vannet opp i xylemet.
Kapillærkreftene trekker vannet videre oppover.
Transpirasjonssuget skaper et sterkt trekk som fører vannet helt opp til bladene.
