Viktige begreper innen SØK

Question 1

Hva er BNP?

Answer 1

Brukes for å sammenligne levestandarden i hvert land, og er den totale verdien av alt som er produsert i en gitt periode, for eksempel over et år.

Question 2

Hvilke komponenter inngår i beregning av BNP?

Answer 2

1. Forbruk
2. Investeringer
3. Nettoeksport
4. Offentlig forbruk

Question 3

Hva er formelen for BNP?

Answer 3

BNP= Forbruk + Investeringer + Nettoeksport + Offentlig forbruk

Question 4

Hvordan kan vi måle levestandard ved hjelp av BNP?

Answer 4

1. Inntekt per innbygger
2. Forbruk
3. Arbeidsmarked

Question 5

Hva styrer økonomien?

Answer 5

Hva som skjer i økonomien avhenger av hva millioner av mennesker gjør, og hvordan deres beslutninger påvirker andres oppførsel.

Question 6

Hva er Produktfunksjon?

Answer 6

Refererer til egenskapene eller funksjonene til et produkt som gjør det egnet til å møte bestemte behov eller utføre spesifikke oppgaver for brukeren.

Question 7

Marginalprodukt

Answer 7

Marginalprodukt (MP) er et begrep som brukes innen økonomi for å beskrive den ekstra produksjonsøkningen som oppnås ved å øke bruken av ett enkelt innsatsfaktor, mens andre faktorer forblir uendret.

Question 8

Gjennomsnittsprodukt

Answer 8

Gjennomsnittsprodukt (AP) er et begrep innen økonomi og produksjonsteori som refererer til gjennomsnittlig produksjonsresultat (output) Per enhet av en innsatsfaktor som brukes i produksjonsprosessen.

Question 9

Inndifferenskurver

Answer 9

Begrep innen mikroøkonomi som brukes til å representere forbrukerens preferanser og valg i forhold til varer og tjenester. Disse kurvene illustrerer kombinasjon av to eller flere varer som gir forbrukere samme nytte eller tilfredsstillelse. Med andre ord viser de alle kombinasjoner av varer som forbrukeren anser som like ønskelige eller foretrukne.

Question 10

Konkav funksjon

Answer 10

Graf som går samme vei som en bolle som er snudd på hodet.

Question 11

Konveks funksjon

Answer 11

Graf som går samme vei som en skål som står rett vei.

Question 12

Marginal substutisjonsrate

Answer 12

Viser hvor mye et individ er villig til å ofre av et gode, for å få marginalt mer av et annet gode. Stigningstallet til indifferenskurven.

Question 13

Alternativkostnad

Answer 13

Nytten eller verdien av den en “går glipp av” ved å ta et valg. Relatert til knappe ressurser.

Feks. når du jobber mindre går man glipp av inntekter.

Question 14

Mulighetsområde

Answer 14

Viser mulige kombinasjoner av to alternativ, gitt ressursbegrensninger.
Feks. hvor mye er det mulig å produsere av 2 varer når vi har en gitt mengde arbeidskraft.

Question 15

Inntektseffekten

Answer 15

Effekten av at jeg får høyere inntekt for hver time jeg jobber. Resultatet er at jeg vil bruke økningen i inntekt til både å få mer fritid, og øke konsumet mitt.

Question 16

Substitusjonseffekten

Answer 16

Effekten av at en økning i lønnen gjør det dyrere for meg å ikke jobbe. Dette gir investeringer til å jobbe mer og redusere fritiden min.

Question 17

Budsjettlinje

Answer 17

Gir maksimal inntekt (konsum) for ulike valg av antall timer med fritid (for en gitt timelønn)
Helningen til budsfettlinjen kalles MRT og gir oss et bytteforhold.

Question 18

Arbeidsdisiplin- modellen.

Answer 18

Et spill mellom arbeidsgiver og ansatt.
Den ansatte ønsker høyest mulig lønn og lavest mulig innsats.
Bedriften ønsker lavest mulig lønn, og høyest mulig innsats.

Question 19

Planøkonomi vs. Markedsøkonomi

Answer 19

Planøkonomi: Et system hvor myndighetene/ staten bestemmer hva som skal produseres, hvor mye og hvordan distribusjonen av varer mellom innbyggerne skal være.

Markedsøkonomi: Et system hvor ressurser fordeles ved hjelp av markeder.

Question 20

Blandingsøkonomi

Answer 20

Kompromiss mellom privat og statlig næring.

Markedsøkonomier som opererer innenfor de rammebetingelsene som myndighetene bestemmer.

Question 21

Ulike typer markedsøkonomi

Answer 21

Fullkomne konkurranser: Frikonkurranse

Ufullkomne konkurranser- Monopol, duopol, oligopol, monopolistisk konkurranse og prisdiskriminering.

Question 22

Frikonkurransemarked- forutsetninger.

Answer 22

1. Homogene goder (alle hus er like, størrelse, kvalitet og plassering)
2. Mange små aktører (ingen aktører er store nok til å styre markedet).
3. Ingen etablering eller exit hindringer
4. Perfekt informasjon (alle vet all relevant informasjon).

Question 23

Tilbudskurven

Answer 23

Viser sammenheng mellom prisen selger må ha, og antall hus de er villige til å selge.

Question 24

Etterspørselskurven

Answer 24

Viser sammenhengen mellom prisen som kjøper er villige til å betale, og antall hus er er villige til å kjøpe.

Question 25

Markedslikevekt

Answer 25

Refererer til tilstanden der tilbudet av en vare eller tjeneste møter etterspørselen på markedet, og prisen stabiliseres.

Question 26

Konsumentoverskudd (KO)

Answer 26

Summen av differansen mellom hva kjøpere maksimalt er villige til å betale per enhet, og prisen kjøperen faktisk må betale per enhet.

Question 27

Produsentoverskudd

Answer 27

Summen av differansen mellom prisen selger får per enhet, og marginalkostnaden per enhet.

Question 28

Det samfunnsøkonomiske overskuddet (SO)

Answer 28

SO= KO + SO

Question 29

Paretoeffektivt

Answer 29

Betyr at det ikke er mulig å gjøre noen bedre, uten å gjøre Noan andre verre av.

Question 30

Makroøkonomi

Answer 30

Studerer preferanser og valg som konsumenter (og arbeidstaker) gjør, og konkurransen mellom bedriftene.
Løfter blikket og ser på hel økonomi samlet sett.

Question 31

Konjunkturteorier

Answer 31

Teorier som søker å forklare svingningene i økonomisk aktivitet som opstår over tid

Question 32

Konjunkturer

Answer 32

Konjunkturer er en nevning på den økonomsike situasjonen i et land, en gruppe av land, eller spesielle næringer.

Question 33

Høy- og lavkonjunktur

Answer 33

Høykonjunktur: Faktisk BNP er høyere enn trend

Lavkonjunktur: Faktisk BNP er lavere enn trend

Question 34

Produksjonsgap

Answer 34

Det prosentvise avviket til BNP- volumet fra en konstruert trendkurve

Produksjonsgap = faktisk BNP - Trend/ Trend

Question 35

Hva måler IKKE BNP?

Answer 35

1. Klima og miljø
2. Et godt lokalsamfunn
3. Lykke
4. Levestandard

Question 36

Makroøkonomiske sjokk

Answer 36

En uventet hendelse (feks. ekstremvær eller krig) som gjør at BNP varierer

Question 37

Hvilke to typer makroøkonomiske sjokk har vi?

Answer 37

1. Sjokk for husholdning (sykdom i familie)
2. Sjokk for hele økonomien ( tørke, sykdom, krig osv).

Question 38

Selvforsikring

Answer 38

Sparing og låsing. Andre husholdninger er ikke involvert.

Question 39

Medforsikring

Answer 39

Støtte fra et sosialt nettverk eller velferdsstat.

Question 40

Kredittbegrensning

Answer 40

En begrensning på hvor mye man kan låne. Du kan feks låne inntil fem ganger Dein egen inntekt.

Question 41

Viljessvakhet

Answer 41

Manglende evne til å binde seg til fremtidige planer.

Question 42

Volatile investeringer

Answer 42

Finansielle instrumenter eller eiendelen som opplever betydelige prisendringer over kort tid.
Volatilitet måles vanligvis ved å se på svingningene i prisene til disse investeringene. Høy volatilitet indikerer at verdien av eiendelen kan svinge dramatisk i løpet av en kort tidsperiode, mens lav volatilitet antyder mer stabile og jevne prisendringer.

Question 43

Disponibel inntekt

Answer 43

Disponibel inntekt er mengden av lønn, eller lønnsoverskudd, husleie, renter og overføringsbetalinger fra staten eller fra andre, mottatt over en gitt periode.

Question 44

Hockeykølle- utvikling

Answer 44

Hockeykølle- utvikling er en betegnelse som brukes for å beskrive en situasjon der en variabel har lang periode uten vekst, etterfulgt av en brå og kraftig vekst.

Question 45

Økonomi

Answer 45

Studiet av hvordan mennesker samhandler med hverandre og med det naturlige miljøet når de produserer sitt levebrød.

Question 46

Knappe ressurser

Answer 46

Uttrykket “knappe ressurser” refererer til situasjoner der det er begrensede mengder tilgjengelige ressurser i forhold til etterspørselen eller behovet.

Question 47

Reallønn

Answer 47

Reallønn refererer til den justerte lønnen basert på inflasjonen eller kjøpekraften til pengene. Det vil si at reallønn tar hensyn til endringene i prisnivået på varer og tjenester over tid.