Vitenskapsteoretiske tradisjoner

Question 1

Gamle retninger

Answer 1

Positivisme
- Klassisk
- Logisk
Kritisk rasjonalisme
Hermeneutikk
- Klassisk
- Ny
- Kritisk

Question 2

Nye retninger

Answer 2

Strukturalisme
-Postmodernisme
Feminisme
Kritisk realisme
-Metafysisk realisme
-Epistemologisk relativisme
Sosialkonstruksjonisme

Question 3

Positivisme opphav/kjernen

Answer 3

Comte (1798-1857)
Vitenskap og erkjennelse med utgangspunkt i erfaringen.
-Det vi sanser danner grunnlag for vår kunnskap.

Question 4

Klassisk positivisme temaer

Answer 4

Erkjennelsesteorien
Erfaringsbegrepet

Question 5

Erkjennelsesteorien

Answer 5

NB: klassisk positivisme
(1)Empirisme (Comte, Locke, Hume, Berkeley)
- «Tabula rasa», sansenes betydning for utvikling og kunnskapstilegnelse.

(2)Rasjonalisme (Descartes, Spinoza, Leibniz)
- Fornuften som sikrere kilde til kunnskap om erfaringen. Logiske slutninger basert på aksiomer (selvinnlysende sannheter).

Question 6

Erfaringsbegrepet

Answer 6

NB: klassisk positivisme
Empiristene løsrev erfaringsbegrepet fra tilknytning til praktiske handlinger. Erfaring = sanseinntrykk som danner grunnlag for erkjennelsen.
- Comtes positivt gitte (observeres, telles, måles).

Positivisme: de ytre erfaringene gjennom sanseapparat er i sentrum (krav til intersubjektivitet, verifikasjon, repeterbarhet og generaliserbarhet).

Question 7

Logisk empirisme - kjernen og temaer

Answer 7

(1920-årene) - Positivisme
Det språket som vitenskapelige utsagn ble uttrykt gjennom, skulle underkastes en kritisk analyse.

Logisk analyse
Verifikasjonsprinsippet

Question 8

Logisk analyse

Answer 8

NB: logisk empirisme
Logisk analyse for skille mellom oppfattet meningsfulle og meningsløse (nonkognitive) utsagn.

Meningsfulle (kognitive) utsagn:
(1)Analytiske utsagn – forholdet mellom symboler.
(2)Korrespondansteori for sannhet – sanseerfaring, relasjon mellom språklige ytringer og forhold i verden.

Question 9

Verifikasjonsprinsippet

Answer 9

NB: logisk empirisme Sannhetsgehalten i et utsagn gjennom logikk/sanseerfaring er sentralt = verifikasjonsprinsippet.

Vitenskapen skal befatte seg med kjensgjerninger, spørsmål av etisk/estetisk art er ikke vitenskapelige. Vitenskapen må være verdifri.

Målet for vitenskapen: finne kunnskap om lovmessige sammenhenger mellom forhold man observerer. NB: induktiv framgangsmåte.

Påvirket pedagogisk tenkemåte, f.eks. undervisningsteknologi og mål-middel-pedagogikk.

Question 10

Kritisk rasjonalisme opphav/kjernen

Answer 10

Logisk empirisme fikk motstand: Popper avviste induktivismen som vitenskapelig metode. Kan ikke bevise universelt utsagn fra observasjon av enkelttilfeller.

Erstattet kravet om verifiserbare vitenskapelige utsagn med kravet om falsifiserbarhet.
- Verifikasjon = samler data for å bekrefte teorien
- Falsifikasjon = samler data for å avkrefte teorien
NB: begge gjendrives av observasjon

Konsekvens: vitenskapelig fundamentalisme blir umulig = valid kunnskap i dag, kan erstattes av nye teorier i morgen.

Question 11

Kritisk rasjonalisme temaer

Answer 11

Demarkasjonskriteriet
Sofistikert falsifikasjonisme
Paradigmer og vitenskapelige revolusjoner

Question 12

Demarkasjonskriteriet

Answer 12

NB: kritisk rasjonalisme
Demarkasjonslinjen mellom vitenskapelige og ikke-vitenskapelige påstander går mellom påstander som kan falsifiseres og de som ikke kan det.

Ekte vitenskapelig teori = det er mulig å peke på observasjoner som er uforenlige med teorien. NB: hypotetisk-deduktiv-metode.
- Problem: virkeligheten er farget av ståsted/teoretisk utgangspunkt.

Question 13

Sofistikert falsifikasjonisme

Answer 13

NB: kritisk rasjonalisme
Innvendinger til demarkasjonskriteriet: abduksjon, induksjon og deduksjon, operasjonalisering av begreper.

Lakatos utviklet sofistikert falsifikasjonisme opp mot Popper. Hevder det ikke er slik at teori uten videre forkastes når kjensgjerninger taler imot den.

Lakatos oppfatter teorier som alltid å inngå i forskningsprogram (større systemer av teorier og metoderegler).

Question 14

Paradigmer og vitenskapelige revolusjoner (kritisk rasjonalisme)

Answer 14

Ulike oppfatninger av om Popper også mente at den vitenskapelige utvikling rent faktisk foregår gjennom prosess der hypoteser framsettes og eventuelt falsifiseres.

Kuhn forstod han slik. Kuhns teori: vitenskapene utvikler seg sprangvis og diskontinuerlig. Hver epoke domineres av et paradigme = virkelighetsforståelse/grunnleggende referanseramme for hva som anses som akseptabel/fruktbar vitenskapelig kunnskap.

Normalvitenskapelig periode = forsker relativt ukritisk innenfor rammene av paradigme. Blir mengden resultater for stor og avvikende, må forskere og kritikere kjempe. Kan resultere i vitenskapelig revolusjon.

Question 15

Hermeneutikk opphav/kjernen

Answer 15

Hermeneutikk = tolk eller fortolker
Utgangspunkt: behovet for å finne metoderegler for hvordan fortolke tekstmateriale. Opprinnelig brukt av teologer og klassiske filologer.

Question 16

Schleiermacher

Answer 16

NB: hermeneutikk
Schleiermacher utviklet hermeneutikken videre: vektla det vesentlige i å studere og forstå det enkelte menneske i sin individualitet (inspirert av romantikken).

Anså språket som en innfallsport til en psykologisk fortolkning, hvor man søker å nå dypere forståelse av personen bak teksten, ved å se på sammenhengen mellom teksten og den kulturelle og historiske situasjonen som personen virket i.
- Nedtonet sannhetsgehalten i selve teksten.

Question 17

Klassisk hermeneutikk temaer

Answer 17

Den hermeneutiske spiral
Dilthey (filosofisk antropologisk metode)

Question 18

Den hermeneutiske spiral

Answer 18

Tekstfortolkning foregår ved vekselvirkning mellom del og helhet.
Vi forstår delene i en tekst ut fra teksten som helhet, men også helheten blir forståelig for oss på bakgrunn av vår forståelse av enkeltdelene.

Spiral: forstår det man studerer stadig bedre for hver omdreining man får på spiralen (forståelse blir mer dynamisk prosess).

Question 19

Dilthey - filosofisk antropologisk metode

Answer 19

NB: klassisk hermeneutikk
Antropologi = studie av mennesket.

Med Dilthey blir hermeneutikken en filosofisk antropologisk metode, med mål om å lede til dypere/mer fundamental forståelse av hva det vil si å være menneske som bærer av både konstruktive og destruktive elementer.

Får kjennskap til dette gjennom å fortolke kulturskapende og bestialske aktiviteter slik de objektiverer seg innenfor religion, kunst, vitenskap, rettssystemer og politikk.

Question 20

Dilthey - menneske vs. naturen

Answer 20

NB: klassisk hermeneutikk
Dilthey framholdt mennesket og naturen som grunnleggende forskjellig. Kan leve oss inn i andre menneskers sjelsliv, men naturen er kvalitativt forskjellig fra oss.

Konsekvens: tilsvarende skille mellom ulike typer vitenskaper.
-Åndsvitenskapene (mennesket som studieobjekt)
-Naturvitenskapene (øke vår kunnskap om naturen) + nomotetisk/allmenn kunnskap.
-Kulturvitenskapene (ideografisk kunnskap hvor det spesielle står i sentrum).

Dilthey var empiriker (understreket betydningen av våre erfaringer for kunnskapstilegnelse). Men søkte mer umiddelbart og bredt erfaringsbegrep i forhold til positivistene (ytre erfaringer gjennom sanseapparat).
- Betydningen av indre, åndelig erfaring (verdier, intensjoner og valg).

Question 21

Gadamer

Answer 21

NB: nyhermeneutikk
Gadamer hadde annerledes oppfatning av forforståelsens betydning i tolkningsprosessen.

Klassisk hermeneutikk med rekonstruktiv målsetting: mulig å trekke skille mellom nødvendige forutsetninger for forståelse, med mål om objektiv og uavhengig fortolkning av objektet. NB: paralleller til positivismen (intersubjektivitet, objektivitet).

Ifølge Gadamer kan vi ikke trekke noe prinsipielt skille eller «velge ut» ulike typer forutsetninger eller deler av forforståelsen. Pga.: jeg som leser (personlig, sosial, kulturell og historisk bakgrunn).
- Sammensmeltning av forståelseshorisonter/fortolkningsrammer (åpen vs. blokkert forforståelse).

Question 22

Kritikk Gadamer

Answer 22

NB: nyhermeneutikk
Manglende skille mellom forforståelsens ulike komponenter.
- Fører til en revitalisering av hva gyldig/valid tolkning er - svekkede muligheter for å arbeide i retning av objektiv kunnskap.
- Vært hevdet at den hermeneutiske metode ikke skiller seg vesentlig fra den hypotetisk-deduktive metode (Popper).

Question 23

Kritisk hermeneutikk temaer

Answer 23

Habermas oppgjør med positivismen
- Tre hovedgrupper av behov
Habermas vitenskap og ideologi

Question 24

Habermas oppgjør med positivismen

Answer 24

NB: kritisk hermeneutikk
Positivismens grunntanke: all erkjennelse bunner i en nøytral betraktning av en virkelighet som er uavhengig av den som ser.
- Habermas skilte mellom tre hovedgrupper av behov vi har som mennesker, som må tas utgangspunkt i for å forstå grunnlaget for våre kunnskaper:
(1) Teknisk-, (2) Praktisk- og (3) Frigjørende- erkjennelsesinteresse

Question 25

Teknisk erkjennelsesinteresse

Answer 25

NB: Habermas, kritisk hermeneutikk Manipulere med og beherske tingene rundt oss, for å overleve (målrasjonell handling). - Forklare sammenhenger, predikere hva som skjer ved handling. - Typisk i naturvitenskapelige fag med kunnskapstilegnelse gjennom hypotetisk-deduktiv metode.

Question 26

Praktisk erkjennelsesinteresse

Answer 26

NB: Habermas, kritisk hermeneutikk Ta vare på vår evne til å forstå og kommunisere med andre mennesker. - Språk som grunnlag for all kommunikasjon. Forståelse i samspill, som forutsetter evne til fortolkning. - Kulturvitenskapene hvor den hermeneutiske metode er sentral.

Question 27

Frigjørende erkjennelsesinteresse

Answer 27

NB: Habermas, kritisk hermeneutikk Frigjøring/emansipasjon. - Samfunnsvitenskapelige fag som bidrar til kunnskap om hva som styrer sosiale sammenhenger. Danner grunnlag for kritisk oppgjør med strukturene, skille ut undertrykkelsesmekanismer og bevisstgjøre. Mål om humanisering av sosialt samspill.

Question 28

Habermas - vitenskap og ideologi

Answer 28

Ved å understreke sammenhengen mellom vitenskap og ideologi, tar Habermas ikke bare oppgjør med positivismen og dens funksjon, men også med Gadamers hermeneutikk. Hevder vi mangler begreper for å sette den hermeneutiske prosessen inn i en mer ideologikritisk ramme, som amputerer bevisstgjøringsprosessen. - Vanskelig å fange opp sider ved forforståelsen, ideologi som det er vanskelig for personen selv å ha refleksivt forhold til.

Question 29

Strukturalisme opphav/kjernen

Answer 29

Strukturalismens utgangspunkt (1960-tallet): det vi ser rundt oss, henger sammen på en eller annen måte. Relasjonen mellom elementer utgjør selve strukturen. Elementene i seg selv får underordnet betydning. Motsetningsforhold til eksistensialismen, der mennesket i stor grad kunne løsrive seg fra kulturelle og samfunnsmessige forutsetninger de var del av, og forme handlinger og seg selv på basis av valg og fri vilje. - Motstand mot strukturalismens leting etter underliggende strukturer (1980-tallet) --> paradigmeskifte.

Question 30

Postmodernisme temaer

Answer 30

NB: strukturalisme Lyotard, Foucault og Derrida Debatt Habermas og Lyotard (1980-tallet) Feyerabend

Question 31

Lyotard, Foucault og Derrida

Answer 31

NB: postmodernisme Tok avstand fra tanken om at det finnes rasjonelle helhetsbetraktninger (overgripende forklaringer) på de kulturelle og samfunnsmessige fenomenene vi står overfor. - Betraktes som myter som fordreier og tilslører den egentlige virkeligheten. - Opplysningstidens tro på fornuft, utvikling og framskritt forlates til fordel for skepsis til rasjonalitetens mulighet til å skape orden, struktur og oversikt.

Question 32

Debatt Habermas vs. Lyotard

Answer 32

NB: postmodernisme Lyotard: angrep på «de store fortellingene»/helhetsberetningene, eksemplifisert ved positivismen, hermeneutikken, marxismen og psykoanalysen. Myter fordi de kommer menneskers behov i møte, får betydelig makt og blir betraktet som absolutte sannheter. Habermas (kritisk hermeneutikk): tilsvarende helhetsberetning, en frigjøringsfortelling, når han søker å vise hvordan motsigelsesfri og uforstyrret kommunikasjon kan løse spenninger innenfor store kunnskapsområder, som vitenskap, etikk og estetikk. Lyotard hevder Habermas har misforstått den moderne vitenskaps rolle ved å sette opp konsensus som mål. Spenning, uenighet og forskjeller er nødvendige deler av kommunikasjonsprosessen.

Question 33

Feyerabend

Answer 33

Liknende tanker som hos Lyotard (postmodernisme). Hevder det verken er ønskelig eller faktisk slik at den vitenskapelige utvikling styres etter bestemte, universelle regler. - «anything goes» = oppfordrer til utpreget metodologisk pluralisme. Argumenterer for frigjøring av individet, både fra den tradisjonelle rasjonalitetstvangen og metodologisk tvang. - Lyotard og Feyerabend – kritiske til sider ved etablert vitenskapsteori.

Question 34

Kritisk realisme opphav

Answer 34

Legger til grunn at virkeligheten eksisterer uavhengig av våre oppfatninger, teorier og konstruksjoner (ontologisk realisme) - Motsetning til radikalt konstruktivistisk syn som mener at selve virkeligheten er en sosial konstruksjon. Hevder at vi ikke kan få noen objektiv eller nøytral kunnskap om denne virkeligheten (epistemologisk relativisme). Vår kunnskap vil alltid være avhengig av det utgangspunktet eller den forståelsen vi har.

Question 35

Kritisk realisme - ontologi og epistemologi

Answer 35

Bhaskars variant (virkeligheten består av tre domener) Metafysisk realisme Epistemologisk relativisme

Question 36

Bhaskars variant

Answer 36

NB: kritisk realisme Retning med fokus på hvordan virkeligheten ifølge Bhaskar består av tre domener: (1) Det virkelige domenet: hendelsen? (2) Det faktiske domenet: virkelighetens domene består av grunnleggende mekanismer/strukturer som fra tid til annen genererer en hendelse/begivenhet. (3) Det empiriske domenet: I den grad hendelsene blir registrert og persipert, blir de en del av vår empiriske viten.

Question 37

Metafysisk realisme

Answer 37

NB: kritisk realisme Metafysikk = studiet av det som ligger til grunn for virkeligheten. Kritisk realisme skiller klart mellom virkeligheten som sådan og våre forestillinger om den. - Bhaskar argumenterer altså for en metafysisk realisme = stor vekt på å utarbeide tanker om hva virkeligheten består av og hvordan den er strukturert, forut for enhver vitenskapelig undersøkelse av den. Prinsipielt forskjellig oppfatning av kausalitetbegrepet (årsakssammenheng) mellom logiske empirister og kritiske realister. - Logiske empirister: virkeligheten består kun av objektene som lar seg erfare (ontologisk). Avviser begrepet, taler heller om statistiske regelmessigheter. - Kritiske realister: kausalitet operer på flere nivåer. Årsak-virkning er problematisk.

Question 38

Vitenskapens intrasitive og transitive dimensjon (Bhaskar)

Answer 38

NB: kritisk realisme (epistemologisk relativisme) Relasjonen mellom ontologi og epistemologi * Intrasitive objekt: det finnes en virkelighet uavhengig av våre begreper om den (virkeligheten kan gjøres til gjenstand for analyse). * Transitive objekt: det vi mener å vite om virkeligheten, baserer seg på våre teorier og forestillinger om den.

Question 39

Epistemologisk relativisme

Answer 39

NB: kritisk realisme Bhaskar skiller mellom epistemologisk og bedømmende relativisme. * Bedømmende relativisme = kan ikke sette ulike paradigmer opp mot hverandre og avgjøre hvilket som gir den mest sannferdige beskrivelsen av virkeligheten. * Epistemologisk relativisme: virkeligheten og våre sanseerfaringer er ikke like/representerer ikke samme verdi. Kan ikke hevde at én bestemt oppfatning av virkeligheten er den rette. Forskningsbasert kunnskap må oppfattes som konstruksjoner. Oppfatning av at ulike paradigmer er inkommensurable (usammenliknbare) ofte knyttet til vitenskapsteoretikere som Kuhn og Feyerabend. Bhaskar hevder derimot at slik sammenlikning er mulig (teori/paradigme med størst forklaringskraft er å foretrekke). - Kritiske realister mener altså at det ideelt sett er mulig å utvikle gyldig kunnskap om virkeligheten, selv om vår kunnskap alltid vil kunne problematiseres.

Question 40

Metode for å analysere ikke-observerbare strukturer i observerbare hendelser.

Answer 40

Kritiske realister hevder abduksjon er egnet metode for dette. - Abduksjon innebærer i praksis en vekselvirkning mellom teoriladet empiri og empiriladet teori. En helhet vi skal frem til. Etter hvert som biter avdekkes, kan det føre til at tolkninger styrker seg ytterligere, andre svekkes. * Får en fram- og tilbakegang mellom antagelser (teori) og observasjon. - Sammenliknes med hermeneutisk spiral. - Logiske empirister: vitenskapelig basert viten blir utviklet ved hjelp av induksjon. Popper hevdet hypotetisk-deduktiv metode kjennetegner vitenskapelig arbeid.

Question 41

Sosialkonstruksjonisme opphav/utgangspunkt

Answer 41

Betydelig kraft innenfor samfunnsvitenskapelige fag (1990-tallet). - Utgangspunkt: Virkeligheten er en sosial konstruksjon. Språket og kommunikasjon har betydning for hvordan vi konstruerer virkeligheten på. * Sosialkonstruksjonisme (språket, sosiale prosesser og relasjoner. * Sosialkonstruktivisme (kognitive strukturer, samspill mellom kulturelle og sosiale forhold)

Question 42

Sosialkonstruksjonismens 4 sentreringspunkter

Answer 42

(1)Skille mellom i hvilken grad man argumenterer for sosiale konstruksjoner på bekostning av objektiv virkelighet. (2)Den menneskeskapte virkelighet: Berger og Luckman utviklet sosiologisk teori hvor samfunnet betraktes som menneskeskapt produkt, samtidig som samfunnet utgjør en objektiv virkelighet hvor mennesket er sosialt produkt. (3)Om hovedvekt ligger på undersøkelse av sosiale konstruksjoner «der ute», eller om (også) samfunnsforskerens konstruksjoner er hovedsaken. (4)Om man kan vektlegge ulike oppfatninger av hva som er kjernen i konstruksjonene.

Question 43

1 Sosiale konstruksjoner på bekostning av objektiv virkelighet

Answer 43

NB: sosialkonstruksjonisme *Mest radikale sosialkonstruksjonister: virkeligheten får først eksistens gjennom vår kunnskap om den. (Ontologisk standpunkt; vil kunne hevde at det ikke finnes virkelighet utenfor språket) *Mindre radikalt standpunkt: vår kunnskap om virkeligheten er sosialt konstruert. Spørsmål om objektiv virkelighet finnes, blir nedtonet/avvist som uinteressant.

Question 44

2 Den menneskeskapte virkelighet

Answer 44

NB: sosialkonstruksjonisme * Forholdet mellom mennesker og den sosiale verden blir dialektisk prosess (eksternalisering, objektivering og internalisering). *Sosialkonstruksjonismen som samfunnskritisk perspektiv; bevisstgjørelse av at sosiale foreteelser ikke er «naturlig», men menneskeskapte størrelser.

Question 45

3 Sosiale konstruksjoner "der ute" og/eller samfunnsforskerens konstruksjoner

Answer 45

NB: sosialkonstruksjonisme * På ene siden forskning som søker å få fram hvordan individer/grupper konstruerer oppfatninger av fenomener, og hva som kjennetegner disse konstruksjonene (belyses på tilnærmet objektiv måte). * På andre siden i hvilken grad forskerens ståsted legger premisser (stort spørsmål innen samfunnsvitenskapelig kunnskapsproduksjon).

Question 46

4 Vektlegge ulike oppfatninger av hva som er kjernen i konstruksjonene

Answer 46

NB: sosialkonstruksjonsime * Berger og Luckman vektlegger kognisjoner. Andre: opptatt av språkets betydning for oppbygning av sosiale konstruksjoner som styrer vår oppfatning av virkeligheten.

Question 47

Fenomenologi temaer

Answer 47

Kant sine tre kritikker (erkjennelsesteori) Husserl Heidegger Intensjonalitet Livsverden

Question 48

Fenomenologi opphav/utgangspunkt

Answer 48

Kant tre kritikker. Erkjennelsesteori; tingen i seg selv og tingen slik den fremstår for meg. - Hüsserl, setter «tingen i seg selv» i parentes, og fokuserer på hvordan den fremstår for meg. * Assosiert med førstepersons-perspektivet – kritikk av positivismen som hadde fokus på tredjepersons-perspektivet. - Det interessante er ikke om noe finnes, men hvordan det oppleves (livsverden). - Heidegger hevder fenomenologien ikke forplikter til noen retning, men primært er et metodebegrep. Formål å finne ut hvordan ting kan være, og ikke hva ting er. «Læren om fenomenene»; beskrive hendelser og handlinger slik de fremtrer for personer. - Studerer menneskers erfaring, og hvordan ting presenterer seg.

Question 49

Intensjonalitet og livsverden

Answer 49

NB: fenomenologi Intensjonalitet = bevisstheten er alltid bevissthet om noe, f.eks. et objekt eller et fenomen. - Objektet kan intenderes på ulike måter, f.eks. gjennom persepsjon, hukommelse. Livsverden: Hvordan menneskers hverdagsliv fortoner seg og slik den fremtrer i den umiddelbare og middelbare opplevelse, uavhengig av og forut for alle forklaringer.