Ytre krefter Flashcards
(3 cards)
Hvordan dannes daler
Daler dannes gjennom millioner av år ved hjelp av ulike geologiske prosesser som erosjon, forvitring, og bevegelse av is og vann.
Elvedaler dannes ved at en elv skjærer seg ned i landskapet gjennom erosjon. Elvene transporterer vann, sedimenter, grus og stein, som gradvis sliter ned fjell og bakken over tid.
Over tid blir elveerosjonen dypere, noe som resulterer i V-formede daler.
Eksempel: Grand Canyon i USA er et klassisk eksempel på en elvedal
U-daler (Isbre-daler)
Hvordan dannes de?
U-daler dannes av isbreer som beveger seg langs bakken og skjærer seg ned i fjellet. Isbreer er massive, langsomt bevegelige ismasser som har kraft nok til å forme landskapet.
Når en isbre beveger seg nedover en skråning, tar den med seg bergarter og sedimenter, noe som sliper fjellene og former dalen til en karakteristisk U-form.
Prosesser som påvirker dannelsen av daler
Erosjon:
Elver, breer, vind og regn eroderer landskapet over millioner av år.
Forvitring:
Vann, frostsprengning og kjemiske prosesser bryter ned bergarter og gjør det lettere for erosjon å forme landskapet.
gjør rede for elvers bidrag til å forme landskapet
Erosjon:
Elver skjærer seg ned i landskapet ved å erodere stein, grus og jord fra elvebunnen og sidene av elveløpet. Over tid kan dette skape dramatiske landformer som V-formede daler, kløfter og raviner.
Transport:
Elver transporterer sedimenter (sand, leire, grus) fra fjellområder til lavere terreng. Sedimentene transporteres med strømmen og avsettes langs elvens løp eller ved munningen(Nederste del av et elveløp).
Dette kan føre til dannelsen av elvebanker, sandbanker og elvevifter der elven flater ut.
Avsetning (deponering):
Når elver mister hastigheten sin, som når de kommer til flate områder eller når de renner ut i havet, legger de fra seg sedimentene de har fraktet. Dette skaper deltaer, som ofte er svært fruktbare områder, ideelle for jordbruk.
Eksempler inkluderer Nildeltaet i Egypt(mye verdi)
Gjør rede for elven sin utviklingn
Stadie 1-2: Elva har ujevnt løp med bratte og slake partier. I starten er det stor vannhastighet i bratte områder, noe som fører til sterk erosjon nedover, ofte med fosser og stryk. Etter hvert utjevnes dalprofilen noe, vannhastigheten reduseres, og elva begynner så smått å erodere sidelengs i tillegg til bunnen.
Stadie 3-4: Elva når en mer moden fase med en bredere dalprofil og begynner å meandrere, altså å slynge seg i store svinger. Her skjer det sidelengs erosjon i yttersvingene og avsetning i innersvingene, noe som danner elvesletter. I stadie 4 dannes kroksjøer, som er avsnørte meandersvinger, når elva endrer retning over tid.