Kapittel 2 - Vitenskapelig tenkning: validitet, begreper og teori

Question 1

Et overordnet krav til vitenskapelig tenkning er at den er holdbar. Hva menes med det?

Answer 1

Med holdbarhet menes hvorvidt slutninger, begreper og teorier kan dokumenteres, altså om det stemmer/er sann.

Question 2

Når er en vitenskapelig slutning/konklusjon valid?

Answer 2

Når vi har formulert en slutning som har god dekning i tilgjengelig evidens, og når alternative (rimelige) slutninger er utelukket.

Question 3

Hva betyr relabilitet?

Answer 3

Konsistens - hvorvidt resultatet blir det samme ved gjentatte målinger under like betingelser.

Question 4

Hva er test-retest-relabilitet?

Answer 4

I hvilken grad en test som gjentar, gir samme resultat fra gang til gang.

Question 5

Hva er interrater-relabilitet?

Answer 5

I hvilken grad ulike observatører viser enighet i observasjon.

Question 6

Hva er (statistisk) signifikans?

Answer 6

I hvilken grad gjentatte undersøkelser på utvalg fra samme populasjon gir samme resultat.

At noe er signifikant betyr ikke at det er viktig

Question 7

Hvordan er forholdet mellom reliabilitet og validitet?

Answer 7

Relabilitet handler om konsistens, ikke om målet stemmer med realiteten (validitet). Et mål kan være reliabelt uten at det dermed er valid, men omvendt er reliabilitet en forutsetning for validitet.

Question 8

Gi et eksempel på forholdet mellom reliabilitet og validitet.

Answer 8

En klokke kan være reliabel (måler tiden på en konsistent måte, men samtidig ikke valid (går feil: en time for sakte).

Question 9

Hva er et konstrukt?

Answer 9

En teoretisk abstraksjon (annet ord for hypotetiske begreper), handler om vitenskapelige begreper støttet av forskning. Eks; depresjon eller hukommelse.

Question 10

Hva betyr operasjonalisering av et begrep?

Answer 10

En operasjonalisering er en av flere måter vi kan måle et begrep på. Et konstrukt kan måles på ulike måter, og slike ulike mål kalles operasjonaliseringer av begrepet.

Question 11

Hva er face validity?

Answer 11

Har å gjøre med hvorvidt et mål virker rimelig. Den enkleste formen for validitet i sammenheng med psykologiske konstrukter og begreper er at operasjonaliseringen ser ut til å måle det den skal måle.

Question 12

Hva er teoretisk validitet?

Answer 12

Har å gjøre med om målet er uttrykk for den psykologiske prosessen som antas å ligge til grunn for det som observeres.

Question 13

Hva er divergent validitet?

Answer 13

Motsatt av konvergent validitet. At to tester som måler ulike konstrukter som er korrelert negativt, også korrelerer negativt.

Question 14

Hva er konvergent validitet?

Answer 14

At en test gir tilnærmet samme utfall som andre tester som måler samme konstrukt. Dette måles gjerne ved korrelasjons-koeffisenten. To tester som måler det samme, bør korrelere høyt og positivt.

Question 15

Hva er konstruktvaliditet?

Answer 15

Hvor godt en test måler de egenskapene som antas å ligge til grunn for konstruktet som måles.

Question 16

Hva er en teori?

Answer 16

En teori er et forsøk på å organisere forskningskunnskap om et tema på en systematisk måte. Et eksempel er Freuds psykoanalyse (omfattende teori).

Question 17

Hva er en kvantitativ teori?

Answer 17

Spesifiserer dynamikken i teorien numerisk: b = f(s,h)

Question 18

Hva er en kvalitativ teori?

Answer 18

Angir sine begreper verbalt: “atferd er en funksjon av miljøet og individets læringshistorie”

Question 19

Hva er en hypotese?

Answer 19

Antakelser om mindre komplekse spørsmål, avledes ofte fra teori.

Question 20

Hva er forskjellen på en teori og en hypotese

Answer 20

Forskjell i grad av kompleksitet: hypoteser er gjerne antakelser om mindre komplekse spørsmål, mens teorier typisk handler om mer komplekse forhold. I tillegg avledes ofte en hypotese ut fra en teori. (underordnet).

Question 21

Hva kalles kriteriet om at en god teori er så enkel som mulig?

Answer 21

Teorien går under mange navn: Law of Parsimony, Morgans canon og Occam´s razor.

Question 22

Hva er reduksjonisme?

Answer 22

At begreper eller teorier på ett nivå (eks; psykologisk) kan forklares ved begreper på et annet nivå (eks; biologisk)

Question 23

Hva er tingliggjøring/reifisering?

Answer 23

Noen psykologer har implisert at det et teoretisk begrep viser til, har reell og selvstendig eksistens. Dette kalles tingliggjørig eller reifisering.

Ofte skjer slik reifisering ved at adjektiver og adverb endres til et substantiv, det vil si at en atferdsbeskrivelse omformes til en egenskapsbeskrivelse. (intelligent-intelligens)