Kapittel 6 - Beskrivende kvantitative metoder Flashcards

1
Q

Hva er de to viktigste eksemplene på beskrivende kvantitative metoder?

A

Observasjon og survey-forskning (typisk spørreskjema).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er strukturert/systematisk observasjon?

A

Observasjoner der forskeren observerer bestemte kategorier av atferd på en systematisk måte ut fra et forhåndsbestemt kodingssystem

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvilke atferds-kategorier observeres i en kvantitativ tilnærmet observasjon?

A

Atferd/egenskaper som lar seg kvantifisere; nonverbal atferd, lingvistisk atferd, ekstra lingvistisk atferd og spatiale egenskaper.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er en skåringskategori?

A

Skjema/tekst som klart definerer de kategoriene som skal observeres og måles, slik at observatøren kan skåre forekomst av dem på en reliabel måte.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er reaktivitet?

A

Mulig feilkilde i systematisk observasjon; den som observeres, påvirkes av det å bli observert.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er systematiske observatørfeil, og hvordan kan vi forsøke å unngå disse?

A

Feil som kan stamme fra forventninger, fordommer og holdninger, og som kan gi skjevheter i data.
Løsninger: bruk av blinde observatører, økt trening i skåring, ny sjekk av materialet og flere observatører.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

På hvilke to måter kan vi sjekke reliabilitet i observasjonene?

A

Innen observatøren eller mellom observatører (interrater-reliabilitet). Høy grad av samsvar her indikerer at skåringene foregår på en konsistent måte og etter de samme kriteriene. Graden av samsvar kan sjekkes på flere måter; korrelasjon, prosent enighet og cohens kappa.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er sjekklister, og når tas dette i bruk?

A

Mer komplekse skåringssystemer som koder bestemte kategorier av atferd i ulike verdier, som tas i bruke når det kreves svært nyanserte observasjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er unobtrusive metoder?

A

Metoder som ikke påvirker den som studeres (unngå reaktivitet). Eks; villedende informasjon, feltstudier eller å måle atferd etter at den har inntruffet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er arkivforskning?

A

Foreligger når tidligere innsamlet informasjon brukes for å belyse en problemstilling som ikke var påtenkt da informasjonen opprinnelig ble samlet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er sampling?

A

Utvelgelse av respondenter i populasjonen. Kan gjennomføres på to måter: sannsynlighetsutvalg og ikke-sannsynlighetsutvalg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvordan foregår et sannsynlighetsutvalg?

A

Hvert individ velges ut etter en bestemt sannsynlighet, og derfor er prinsippet her at sannsynligheten for at et gitt individ vil bli inkludert i et utvalg er kjent. Utvalget kan skje gjennom en enkel randomisert utvelgelse, stratifisert randomisert utvelgelse, klyngeutvalg eller systematisk utvalg. (representativt utvalg)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er enkel randomisert utvelgelse?

A

Må ha oversikt over populasjonen og deretter gjøre et randomisert utvalg av alle i populasjonen der alle har lik sjanse til å havne i utvalget.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er stratifisert randomisert utvelgelse?

A

Deltakerne utvelges her i andeler ut fra viktige subgrupper (strata) i populasjonen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er proporsjonsutvalg?

A

Et utvalg som, i motsetning til en stratifisert randomisert utvelgelse, reflekterer forskjellen i antall mellom de to populasjonene (strataene) ved at utvalgene etableres i korrekt forhold til hverandre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er klyngeutvalg?

A

Å etablere en rekke grupper og så velge ut tilfeldige grupper fra disse. Her gjennomføres randomiseringen på gruppenivå, ikke individnivå. Brukes for å studere samlinger av individer med spesielle trekk.

17
Q

Hva er systematisk utvalg?

A

Her har vi oversikt over populasjonen og plukker ut hver n-te person fra listen.

18
Q

Hvordan foregår et ikke-sannsynlighetsutvalg?

A

Deltakerne velges ut på en mindre formalisert måte, ofte er deltakerne selektert før undersøkelsen starter. Utvalget skjer gjennom bekvemmelighetsutvalg, kvoteutvalg eller snow ball sampling.

19
Q

Hva er bekvemmelighetsutvalg?

A

Her brukes individer vi har for hånden og deltakernes rekrutteres med liten grad av omtanke. “De som dukker opp deltar”. Usystematisk sampling/utvalg.

20
Q

Hva er kvoteutvalg?

A

Angi spesifikke mål for antall personer du vil utføre spørreundersøkelse med (f.eks. 50 menn og 50 kvinner), og deretter stoppe etter at du har nådd målet. Med kvoteutvalg sikrer du at du i det minste får noen respondenter fra alle underbefolkningene du er interessert i, selv om dette fremdeles ikke er ekte sannsynlighetsutvalg.

21
Q

Hva er snowball sampling?

A

Brukes ofte når forskeren ikke har noen god oversikt over den populasjonen som undersøkes. Starter med en deltaker, som så videreformidler info om undersøkelsen til andre som også vil delta osv.

22
Q

Hvordan kan spørsmål i et spørreskjema stilles?

A

Åpne: (open-ended) kan besvares fritt
Lukkede: Closed-ended: tillater kun forhåndsbestemte, begrensede svarmuligheter.

23
Q

Hva er rating scale og ranking scale i et spørreskjema?

A

Spørreskjemaer kan be om at deltakerne uttrykker enighet eller uenighet (Rating scale) eller at de rangerer svarmuligheter på en skala (rankin scale).

24
Q

Hvilke type informasjon kan innhentes ved spørreskjemaundersøkelser?

A

Demografiske data, atferd, holdninger og meninger, kunnskap, aspirasjon og forventninger.

25
Q

Hva er svarprosenten?

A

Den andelen av mulige respondenter som faktisk svarer.

Eks; 202 mottok spørreskjemaet, men kun 122 svarte. 122/202 = 60% (svarprosenten)

26
Q

Hva er viktig å huske på når man skal utforme et spørreskjema?

A

Spesifikke spørsmål, tvetydeligheter og uklar språkbruk, ladede ord, hypotetiske spørsmål, ledende spørsmål, verdistandpunkter, kontekst, sekvenseffekter, antakelser innebygd i spørsmålet og sosial forstillelse.

27
Q

Hvilke feilkilder er det ved spørreskjema?

A
  • Folk besvarer spørsmål ut fra en tanke om hva de burde mene
  • Noen er konsekvent enige (eller uenige) i utsagnene i spørreskjemaet

-Rekkefølgen på spørsmål kan være avgjørende

28
Q

Hva er en psykologisk test?

A

En samling spørsmål eller oppgaver som gis under standardiserte betingelser (at alle har de samme instruksene og betingelsene)

29
Q

Hva er psykometri?

A

Fagfelt som tar for seg testing og måling av personlige egenskaper hos et individ mer generelt.

30
Q

Hvilke krav er det til tester?

A

Standardisering (at betingelsene er de samme for alle)

Normering (at skåren sammenliknes med skåren til de andre som tar testen)

Validitet (måler det den skal måle)

Reliabilitet (konsistent målinger).

31
Q

Hva er cronbachs alpha?

A

En statistisk prosedyre som måler grad av intern konsistens i et sett av svar som inngår i samme gruppe items. (korrelasjon)

32
Q

Hva er projektive tester?

A

En mye brukt personlighetstesttype. Basert på psykodynamisk testing. Ber personen gi svar på et uklart eller tvetydelig stimulusmateriale. Avdekke fortrengt materiale. Eks; Rorschachs blekklatt-test og TAT.

33
Q

Hva er kriterievaliditet i en test?

A

Når testen er god til å måle det som kreves under realistiske betingelser. En test av flygere har kriterievaliditet dersom denne testen kan skille mellom kandidater som senere gjør det godt eller dårlig som flygere.

34
Q

Hva er innholds-validitet i en test?

A

Når den dekker alle de viktige sidene ved det fenomenet den er tiltenk å måle.

35
Q

Hva er split-half reliabilitet i en test?

A

Å korrelere enkeltskårer fra samme test med hverandre. Forutsetter at testen er delt opp i en rekke enheter og at det er mulig å ordne disse i sammenliknbare grupper av enheter. Sier noe om testens indre konsistens.