13 Fritaksmetoden Flashcards
(13 cards)
Fritaksmetoden - i korte trekk
Fritaksmetoden innebærer at selskapsaksjonærer som hovedregel fritas for beskatning av gevinst og utbytte på aksjer mv.
Det er imidlertid innført en sjablongregel om at 3 % av inntekt som er fritatt for skatteplikt etter fritaksmetoden, likevel skal anses som skattepliktig inntekt.
I tillegg til aksjeselskap/allmennaksjeselskap og deltakerlignede selskap gjelder reglene blant annet for samvirkeforetak, stiftelser og foreninger. Den gjelder også for utenlandske selskaper som er skattepliktige i Norge, dersom tilsvarende norsk selskap mv. er omfattet.
Sjablongregelen skal bare omfatte utbytte og utdeling. Gevinster omfattes dermed ikke av denne regelen. Heller ikke gevinst og utbytte i konsernforhold (skattemessig konsern) skal omfattes, noe som medfører at det ikke skal beregnes skatt av slike gevinster.
Fullstendig opplisting av selskaper omfattet av fritaksmetoden finnes i skatteloven § 2-38.
Kilde: Altinn
Fritaksmetoden - according to BDO
Fritaksmetoden innebærer at selskapsaksjonærer som hovedregel fritas for utbytte- og gevinstbeskatning på aksjer og andeler. Tilsvarende gis det ikke fradrag for eventuelle tap.
Dersom det norske selskapet investerer i aksjer i et selskap i lavskatteland utenfor EØS, eller i EØS aksjer der selskapet ikke er reelt etablert og driver virksomhet innenfor EØS faller investeringen utenfor fritaksmetoden. Det samme gjelder for aksjer i høyskatteland utenfor EØS der det norske selskapet kjøper en mindre post.
Kilde: BDO
3 % regelen
Treprosentregelen går ut på at 3 pst. av netto aksjeinntekter som er fritatt for skatt under fritaksmetoden, likevel skal anses som skattepliktig inntekt.
Inntektsføringen fungerer som en sjablongmessig reversering av fradragsretten selskapene har for kostnader knyttet til de skattefrie aksjeinntektene.
Skattelovens utgangspunkt er at det bare gis fradrag for kostnader knyttet til skattepliktige inntekter.
Bakgrunnen for at selskapene likevel gis fradrag for kostnader knyttet til inntekter omfattet av fritaksmetoden, er at det i praksis anses for komplisert å skille mellom kostnader knyttet til henholdsvis skattefrie og skattepliktige aksjeinntekter.
Ved innføringen av treprosentregelen ble det lagt vekt på at en sjablongregel var betydelig enklere å praktisere enn en regel om avskjæring av fradrag for eierkostnader knyttet til skattefrie inntekter.
Det ble også pekt på at flere andre land hadde tilsvarende sjablongregler.
Kilde: Stortinget
Subjektsiden - selskaper som omfattes
Selskapsformer
(Allmenn)aksjeselskap og lignende hjemmehørende i Norge er fritatt for skatteplikt for aksjeutbytte og aksjegevinst, og har til gjengjeld ikke fradragsrett for tap på aksjer jf § 2-28.
Unntak: inntektsføring av tre prosent av utbytte utenfor skattekonsern.
Subjektsiden -
Utenlandske selskap
- Regelen gjelder også for utenlandske selskaper som aksjonær jf § 2-38.
- ”Utenlandsk” selskap i denne sammenheng – selskap som ikke er hjemmehørende i Norge etter § 2-2.
- For å være omfattet av fritaksmetoden må den utenlandske aksjonær være et selskap mv som ”tilsvarer” et norsk subjekt.
o Rt. 2012 s. 1380 (Statoil Holding) – HR: utenlandske selskaper må vurderes ut fra hvordan selskapsformen hadde vært behandlet skattemessig i Norge.
Subjektsiden -
Deltakerlignede selskap
- Ikke egne skattesubjekter, heller ikke opplistet som subjekt under fritaksmetoden jf § 2-38.
- Når deltakernes inntekt skal fastsettes ved først å beregne det deltakerlignede selskapets inntekt ”som om selskapet var skattyter”, skal inntekter og tap under fritaksmetoden ikke inngå i inntekten (unntatt 3 % av utbytte), uansett om deltakerne er subjekt under fritaksmetoden eller ikke jf § 10-41.
- Utenlandske selskaper som ikke tilsvarer norske subjekter – vurdere hvorvidt deltakerne i det utenlandske selskapet er omfattet av fritaksmetoden på subjektsiden.
Subjektsiden
- NOKUS
- Må vurderes for hver enkelt deltaker i et NOKUS om deltakeren er omfattet som subjekt under fritaksmetoden eller ikke
Subjektsiden - Betydningen av skattefritaket for utenlandske selskaper
- Det foreligger ikke hjemmel for beskatning av aksjegevinst innvunnet av selskap som ikke er hjemmehørende i norge
- Fritaksmetoden representerer et unntak fra plikten til å regne aksjeutbytte og –gevinst med til evt filials inntekt i Norge, samt et unntak fra plikten til å svare kildeskatt på utbytte etter § 10-13.
o § 2-38 (5) – fritaket for å betale kildeskatt på aksjeutbytte gjelder bare hvor aksjonærselskapet er ”reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet” i et EØS land
Subjektsiden - Krav til reell etablering og reell økonomisk aktivitet i EØS
- For å få fritak for kildeskatt på utbytte fra Norge må utenlandske aksjonærselskaper være ”reellt etablert og drive reell økonomisk aktivitet” i et EØS land jf §2-38 (5).
- Formålet – å hindre tilpasninger og skatteomgåelse
o En gjennomstrømning med skattefrihet som virkning ville være i strid med formålet bak fritaksmetoden om å unngå kjedebeskatning og ville også kunne medføre utilsiktet tap av skattegrunnlaget til utlandet. - Konkret vurdering
o Om selskapet disponerer lokaler, inventar og utstry i etableringsstaten
o Om selskapet har fast ansatt ledelse og øvrige ansatte i etableringsstaten som driver selve virksomheten der og
o Om det nevnte ansatte har tilstrekkelige kvalifikasjoner, kompetanse og fullmakt til å drive selskapets virksomhet, samt faktisk treffer relevante beslutninger - En konklusjon som går ut på at selskapet ikke er reelt etablert/driver reell økonomisk aktivitet i en stat, forutsetter at skattemyndighetene anser at det foreligger skatteomgåelsesmotiv (Utv. 2010 s. 1240)
- Fin. Dep: I tilfeller hvor det synes klart at skatteomgåelse er motivet bak en etablering, bør dette etter departementets oppfatning tale imot å anerkjenne et holdingsselskap (eller annet selskap som normalt ikke krever noen fysisk tilstedeværelse i etableringsstaten) som reelt etablert i EØS
Objektsiden - Inntektstyper
- Fritaksmetoden gjelder først og fremst for lovlig utdelt utbytte fra allmenn/aksjeselskap og
- Gevinst og tap ved salg av andel i slike jf § 2-38
- Videre gjelder fritaksmetoden gevinst og tap ved realisasjon av andel i deltakerlignet selskap jf § 2-38
- Ved siden av gevinst/tap på aksje omfatter fritaksmetoden også gevinst og tap ved realisasjon av finansielle instrumenter der det underliggende objekt er eierandel i (allmenn)aksjeselskap jf § 2-38
- Uttak er likestilt med realisasjon innenfor fritaksmetoden jf § 2-38 (2)
o Dette innebærer bl.a. at dersom et aksjeselskap overfører en aksjepost vederlagsfritt til en aksjonær, skal selskapet ikke skattlegges for gevinst ved uttak, selv om vilkårene i § 5-2 er til stede.
Objektsiden - Unntak for inntekter fra selskap i lavskatteland utenfor EØS
- Fritaksmetodens formål – forebygge kjedebeskatning av selskapsinntekt
o Dette hensynet gjør seg ikke gjeldende hvis selskapet ikke skattlegges overhodet, og
o det gjør seg svakere gjeldende hvor skattenivået i selskapets hjemstat er betydelig lavere enn i Norge - Inntekter (og realisasjonstap) på aksjer i selskap i lavskatteland utenfor EØS er i tråd med dette helt unntatt som objekt for fritaksmetoden jf sktl § 2-38 (3)
- Lavskattelandsvurderingen etter fritaksmetoden er den samme som etter NOKUS reglene – jf Rt. 2014 s. 196 Sinvest
- Ettersom lavskattelandsdefinisjonen er den samme, faller utbytte fra (og realisasjonsgevinst på) andel i et NOKUS alltid utenfor fritaksmetoden
- Noen rett til skjermingsfradrag foreligger ikke, for slik rett har bare personlige skattytere jf § 10-12
- Virkningen av at en inntekt faller utenfor fritaksmetoden, blir mindre vidtgående enn etter NOKUS reglene
o Mens NOKUS reglene gir hjemmel for løpende skattlegging av norsk aksjonær av andel i overskuddet i selskapet i lavskattelandet,
o Gir unntaket fra fritaksmetoden hjemmel for å skattlegge aksjeutbytte først ved utdeling og aksjegevinst først ved salg. - Ingen nedre grense for andelen av aksjene som aksjonæren må eie. Men hvor andelen er under 10 %, har bestemmelsen ikke selvstendig betydning for aksjeutbytte og –gevinster ved siden av unntaket i § 2-38.
- Hva skal til for at et selskap anses å være hjemmehørende i eller utenfor en EØS stat i relasjon til fritaksmetoden
o Beror på om selskapet har alminnelig skatteplikt til vedkommende stat iht dette landets interne rett, inkl skatteavtaler - Dersom selskapet er alminnelig skattepliktig både i et land innenfor EØS og i et land utenfor EØS
o Avgjørende hvor selskapet anses hjemmehørende etter en evt skatteavtale mellom de to landene
o Ingen skatteavtale
• Selskapet anses hjemmehørende innenfor EØS og at inntekter fra selskapet omfattes av fritaksmetoden
Objektsiden - Krav til selskap i lavskatteland innenfor EØS
- På objektsiden – krav om at selskap som er hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS, er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS land for at inntekter på eierandeler i slike selskaper skal være omfattet av fritaksmetoden
- Tilsvarende gjelder finansielt instrument med eierandel i selskap hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS som underliggende objekt
- Ikke fradrag for tap på investeringer i selskap hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS.
o Gjelder uavhengig av om selskapet anses for å være reelt etablert og drive reell økonomisk virksomhet i EØS eller ikke
o Dette bruddet på symmetriprinsippet er begrunnet i tilpasningsmuligheter der selskaper går med tap
Inntektsføring av tre prosent av utbytte og utdeling
- Selv om inntekten er omfattet av fritaksmetoden, skal likevel tre prosent av aksjeutbyttet inngå i alminnelig inntekt jf § 2-38 (6).
- Dette medfører en effektiv skattesats på 0,81 % (27 % skatt av 3 % av inntekten) for de omfattede inntektene.
- 3 % regelen gjelder ikke ved utbytte der mottakende (allmenn)aksjeselskap eier mer enn 90 % av aksjene i datterselskapet og har over 90 % av stemmene som kan avgis på generalforsamling (skattekonsern) jf § 2-38 (6) c.
- 3 % av utbytte som mottas av deltakerlignede selskap skal imidlertid skattlegges selv om det deltakerlignede selskapet eier over 90 % av aksjene i selskapet som deler ut utbytte.
o Det er altså ikke gitt tilsvarende unntak fra 3 % regelen for deltakerlignede selskap som for aksjeselskaper i skattekonsern. - For utdeling fra deltakerlignet selskap til selskapsdeltaker skal også 3 % av utdelingen anses som skattepliktig inntekt jf § 2-38 (6) a
o For slike utdelinger gjelder heller ikke noe unntak basert på deltakerens eierandel, så alle utdelinger omfattes av treprosentregelen.
