Div Flashcards
Kildeskatt
Rettsinformasjon om kildeskatt fra norsk selskap til utenlandsk aksjonær.
Kildeskatt på utgående utbytte er 25%, med mindre skatteavtalen med det aktuelle land angir en lavere sats.
Fordringsmodellen
Det overtakende selskapet (OT) utsteder en fordring som tilsvarer egenkapitalen som det overtakende selskapet (OT) tilføres ved fusjonen eller fisjonen.
Denne fordringen benyttes som aksjekapitalinnskudd for aksjene som utstedes i det overtakende selskapets morselskap.
**
Det etableres en fordring med morselskapet som kreditor og OT (D) som debitor, med pålydende lik den RM EK som OT tilføres ved fusjonen.
Fordringen reflekterer at D har mottatt verdiene, mens M har ytet vederlaget.
Nettometoden ifht deltakermodellen
Nettoligning betyr at det foretas et separat inntektsoppgjør på selskapets hånd, som om selskapet var skattyter. Deretter fordeles nettoresultatet på deltakerne til beskatning eller fradrag på vanlig måte. Resultatet av selskapets virksomhet vil således bli samordnet med deltakernes øvrige inntekter.
Nettoligning innebærer videre at samtlige skattemessige disposisjoner skal foretas på selskapets hånd med bindende virkning for deltakerne. Deltakerne er bundet av de skattemessige disposisjoner som er gjennomført i selskapets oppgjør. Dette innebærer for eksempel at når skattemessige avskrivninger gjennomføres på selskapets hånd, er det selskapet som må føre saldoer for driftsmidler, avsette til gevinst- og tapskonto, mv. i skatteregnskapet, og ikke deltakeren.
Et ansvarlig selskap og kommandittselskap omfattes av fritaksmetoden som subjekt. Det vil si at gevinster og utbytte på kvalifiserende eierandeler (for eksempel aksjer i selskap hjemmehørende i EØS-området) ikke inkluderes i det skattemessige resultat. Fra og med 7. oktober 2008 skal imidlertid skal 3 % av utbytte den skattefrie inntekten etter fritaksmetoden og utdelinger fra deltakerlignet selskap tilbakeføres som skattepliktig inntekt. Denne 3-prosenten skattlegges med ordinær selskapsskatt (25 %).
Samtlige deltakere tilskrives sin andel av selskapets skattemessige resultat. Overskudds-/underskuddsfordeling på deltakerne foretas i forhold til selskapsavtalens eller selskapslovens bestemmelser. Et eventuelt overskudd inngår sammen med annen nettoinntekt (alminnelig inntekt) på deltakernes hender, og beskattes med 25 %. Viser selskapets oppgjør underskudd, kommer deltakernes andel av dette til fradrag i deres øvrige alminnelige inntekt.
Treprosentregelen
Aksjonærer hjemmehørende i Norge som omfattes av fritaksmetoden, se pkt. 2.1, skal inntektsføre 3 % av aksjeutbytte som faller inn under fritaksmetoden, jf. sktl. § 2-38 sjette ledd bokstav a. Den sjablongmessige inntektsføringen på 3 % gjennomføres uavhengig av størrelsen på de faktiske kostnadene som fradragsføres etter sktl.§ 6-24. Reglene om skjerming gjelder ikke ved denne inntektsføringen.
Gevinst og tap ved realisasjon av aksjer mv. skal ikke inngå i grunnlaget. Det samme gjelder gevinst og tap på andeler i deltakerlignede selskaper, jf. § 2-38 annet ledd bokstav b, og gevinst og tap ved realisasjon av finansielt instrument som har aksjer mv. som underliggende objekt.
Aksjebytte
Aksjebytte innebærer et bytte av aksjer i et selskap (overdragende selskap) mot aksjer i det selskapet som overtar aksjene (overtakende selskap). Ombytting av aksjer i forbindelse med en fusjon eller fisjon anses ikke som aksjebytte. I dette emnet behandles følgende typer aksjebytte og vilkårene for når disse kan gjennomføres uten skattlegging av aksjonærene, jf. sktl. § 11-11 fjerde ledd
Aksjebytte hvor overdragende aksjeselskap eller allmennaksjeselskap er hjemmehørende i Norge, og overtakende selskap med begrenset ansvar er hjemmehørende i en annen stat.
Aksjebytte hvor det overtakende aksjeselskap eller allmennaksjeselskap er hjemmehørende i Norge, og overdragende selskap med begrenset ansvar er hjemmehørende i en annen stat.
Aksjebytte i selskaper med begrenset ansvar der både overdragende og overtakende selskap er hjemmehørende i utlandet.
Slike aksjebytter kan på nærmere bestemte vilkår gjennomføres uten beskatning, jf. sktl. § 11-11 fjerde og femte ledd. Er vilkårene ikke oppfylt, behandles aksjebyttet som en ordinær realisasjon av aksjer.
Cadbury schweppes dommen
EF-domstolen la til grunn at skatteregler som beskatter eieren (i saken et morselskap) avhengig av om datterselskapet er etablert i utlandet eller i hjemlandet, er i strid med den frie etableringsretten. Slik begrensning i etableringsfriheten kan bare godtas hvis reglene er nødvendige av tvingende allmenne hensyn, reglene er nødvendige for å sikre de allmenne interessene, og ikke går lengre enn nødvendig (proporsjonalitetsprinsippet). Avgjørende etter dommen er om selskapet er reelt etablert og driver reell virksomhet. EF-domstolen formulerer det slik: “actual establishment of the company concerned in the host Member State and the pursuit of genuine economic activity there.”, jf. avsnitt 54.
**
EF-domstolen har i en dom (Cadbury Schweppes saken) fastslått at de britiske CFC (Conrolled Foreign Company) reglene strider mot reglene om etableringsfrihet innen EU. På grunn av EØS-avtalen får dommen også betydning for norske NOKUS regler i de tilfeller NOKUS selskap er hjemmehørende i et EØS-land.
NOKUS reglene går i korthet ut på at norske skattytere, som kontrollerer minst 50% av et selskap hjemmehørende i et land hvor effektiv skattesats er mindre enn 2/3 av hva den er i Norge, kan beskattes for inntekt opptjent i det utenlandske selskapet som om den var opptjent direkte av den norske aksjonæren. For selskaper omfattet av land Norge har inngått skatteavtale med gjelder dette bare dersom inntekten hovedsakelig er av passiv karakter.
EF-domstolen slår fast at lokale CFC regler (om direkte beskatning av inntekter tilsvarende de norske NOKUS reglene) ikke kan omfatte selskaper skattemessig hjemmehørende innenfor EU med unntak av de tilfeller hvor organiseringen er et rent kunstig oppsett som ikke reflekterer en økonomisk realitet. Det er i denne forbindelse i dommen uttalt at denne vurderingen skal foretas basert på hva en tredjepart vil kunne observere; om selskapet har en tilstedeværelse i form av lokaler, ansatte og utstyr i det landet selskapet er hjemmehørende. At det er skattemessige motiver for å sette opp et selskap i et lavskatteland er ikke tilstrekkelig for at CFC lovgivning er tillatt. Det er også uttalt at det forhold at en like gjerne kunne ha utøvet virksomheten drevet av CFC selskapet i det landet aksjonæren er hjemmehørende, i seg selv ikke kan berettige CFC beskatning.
Fordi Norge har inngått skatteavtale med de fleste EØS-land (også enkelte typiske lavskatteland) vil dommen først og fremst ha betydning for selskaper hjemmehørende i EØS som er (sub)holdingselskaper, driver finansaktiviteter innen et konsern, forvalter immaterielle eiendeler m.v. Slike selskaper vil normalt anses for å ha inntekter som er ?hovedsakelig av passiv karakter?. Så lenge det (ut fra hva en tredjepart vil kunne observere) faktisk er et selskap som utøver funksjoner via egne lokaler, har egne ansatte m.v, vil det (basert på dommen) stride mot EØS-avtalen hvis Norge beskatter norsk aksjonær for inntekter opptjent i slike selskaper.
Hvorvidt, og eventuelt når, norske myndigheter vil endre NOKUS reglene for at disse skal harmonisere med dommen i Cadbury Schweppes saken gjenstår å se. For inneværende inntektsår bør en i alle fall (ved innsendelse av selvangivelse) legge konklusjonen i dommen til grunn. Dommen åpner også for muligheter for å få endret tidligere års ligninger. (Etter at staten trakk anken i Fokus Bank saken, synes også norske myndigheter noe mer ydmyke med hensyn til å anvende dommer avsagt av EF-domstolen direkte enn det som var tilfellet tidligere).
Konklusjonene i dommen gir mulighet for økt skatteplanlegging ? med påfølgende reduksjon av effektiv skattesats på konsernnivå - ved bruk av EØS-selskaper.
