Intergroup relations Flashcards
Definer intergrupperelasjoner
Intergruppe relasjoner er alle aspekter av tanker, følelser eller handlinger som oppstår av gruppemedlemskap. Mennesker tenker/føler/handler ofte ikke som individer, men som utskiftbare medlemmer i en gruppe.
Definer begrepene Brewer bruker: ingroup love/outgroup hate
Ingen formell definisjon, men:
Oppfatningen av «oss» og «dem» er grunnleggende for utviklingen av gruppetilhørighet, og for å forstå mekanismene stereotypier, fordommer og diskriminering.
Ingroup love refererer til positive følelser som medlemmer av en gruppe har for hverandre. Outgroup hate refererer til negative følelser rettet mot medlemmer av en annen gruppe. Disse følelsene opprettholdes ofte gjennom mekanismer som stereotypier, fordommer og diskriminering.
Oppsummer Brewer sitt generelle forskningsspørsmål og hennes evolusjonære perspektiv.
Brewer ser på hvordan mekanismene bak gruppetilhørighet og fordommer kan forklares og forstås fra et sosialpsykologisk og evolusjonært perspektiv. Hen undersøker hvordan gruppetilhørighet påvirker vår oppfatning av oss selv og andre, og hvordan denne oppfatningen bidrar til fordommer og diskriminering. Brewer undersøker også praktiske implikasjoner av mekanismene, og uttaler seg om hvordan vi kan gå fram for å redusere fordommer og diskriminering.
«Obligatory interdependence», «dilemma og trust” og “bounded cooperation” kan forklare dynamikken I mellomgrupperelasjoner.
“Obligatory interdependence” refererer til situasjoner hvor medlemmene av ulike grupper er avhengige av hverandre for å oppnå en felles målsetting, men deres interaksjoner er ikke frivillige. Dette kan skape konflikt og mistillit mellom gruppene, og føre til at de ser på hverandre som trusler og fiender heller enn samarbeidspartnere.
“Dilemma of trust” refererer til situasjoner hvor medlemmer av ulike grupper står ovenfor et dilemma når de må velge om de skal stole på hverandre eller ikke. Fordi gruppene har ulike interesser og mål, kan det være vanskelig for medlemmene å vite om de kan stole på hverandre, og dette kan føre til økt mistillit og konflikt.
“Bounded cooperation” refererer til situasjoner hvor samarbeid mellom grupper er begrenset av gruppetilhørighet og lojalitet. Selv om det kan være fordeler ved samarbeid, kan gruppene være tilbøyelige til å samarbeide mer med medlemmer av sin egen gruppe enn medlemmer av andre grupper, og dette kan føre til konflikt og mistillit mellom gruppene. Gruppegrenser avgjør hvem som kan, og hvem som ikke kan bli stolt på. Språk, vaner, klær etc viser hvem som er ingruppe og hvem som er utgruppe (depersonalized system).
Hvorfor betyr ikke ingroup love nødvendigvis outgroup hate
Brewer mener at “ingroup love” ikke nødvendigvis betyr «outgroup hate», fordi gruppetilhørighet ikke automatisk fører til fiendtlighet mot andre grupper – det er mulig å ha en sterk tilknyttig til egen gruppe uten å føle hat mot andre. I stedet for å fokusere på utgruppen som en trussel eller fiende, kan medlemmer av en gruppe også fokusere på å samarbeide og samhandle med andre grupper for å oppnå felles mål.
Hvordan kan multipple (cross-cutting) gruppemedlemskap redusere risikoen for åpenbar konflikt mellom grupper?
Når individer har multiple (cross-cutting) gruppemedlemskap, vil de ha tilhørighet til flere grupper som kan ha ulike interesser og perspektiver, som vil krysse hverandre på ulike måter. Dette kan redusere risikoen for åpen konflikt mellom grupper fordi medlemmene vil ha mindre motivasjon for å støtte konfliktlinjer mellom gruppene, og i stedet vil ha motivasjon for å opprettholde positive forhold og samarbeid på tvers av gruppene.
Mackie, Devos & Smith sin teori om intergruppe emosjoner
Intergruppe emosjoner er emosjoner som er opplevd på vegne av inngruppen. De blir opplevd når mennesker ser på seg selv som gruppemedlemmer.
Mackie, Devos & Smith gjennomførte tre studier som tok utgangspunkt i situasjons-tolknings teorier på emosjoner. Hovedtankene i teoriene er at tolkningen av en situasjon burde bestemme hvilken emosjon som kommer frem (sinne, frykt etc). Denne emosjonen burde videre bestemme handlingstendensen (offensiv, ikke-offensiv). Offensive handlinger kan stamme fra sinne. Sinne burde komme fra en situasjonstolking som f.eks. at det er en konflikt mellom inngruppen og utgruppen + at inngruppen er sterkere enn utgruppen. Hvis det ikke er noen konflikt, eller om utgruppen er «sterkere», vil en annen emosjon komme fram, og dermed en annen handlingstendens.
Pettigrew & Tropp sin kontaktteori, og deres fire “optimale betingelser” - og deres resultater
Kontaktteorien (utviklet av Allport) får ut på at kontakt mellom medlemmer av forskjellige grupper kan føre til økt gjensidig forståelse, positiv holdning og reduksjon av fordommer og diskriminering.
Pettigrew og Tropp utførte en metaanalyse av forskningsartikler som undersøkte effekten av kontakt mellom medlemmer av forskjellige grupper på reduksjonen av mellomgruppekonflikter og fremming av positive mellomgruppeholdninger. Metaanalysen inkluderte 515 studer som ble gjennomført over en periode på 60 år.
I sin metaanalyse identifiserte Pettigrew og Tropp fire optimale betingelser som kan øke effektiviteten av kontakt mellom medlemmer av forskjellige grupper. Disse fire betingelsene er:
1. Likeverdighet: kontakt mellom medlemmer av forskjellige grupper bør skje i en atmosfære av likeverdighet og respekt.
2. Samarbeidende oppgaver: Kontakt bør involvere samarbeid på oppgaver som krever felles innsats fra begge gruppene. Dette kan bidra til å bygge tillit og felles identitet.
3. Støtte fra autoriteter: autoriteter i samfunnet, for eksempel lærere, arbeidsgivere eller myndighetspersoner, bør støtte og oppmuntre til kontakt mellom medlemmer av forskjellige grupper.
4. Personlig kontakt: kontakt mellom medlemmer av forskjellige grupper bør være personlig og involvere individuelle medlemmer fra begge gruppene. Dette kan bidra til å redusere stereotypier og fremme positivt innspill.
Oppsummert: De fire optimale betingelsene for å redusere mellomgruppekonflikt og fremme positive mellomgruppeholdninger var å ha felles mål, oppleve likeverdighet, ha støtte fra autoriteter og ha personlig og nær kontakt (kontra overfladisk kontakt).
De tre hovedresultatene deres er:
1. Mer intergruppe kontakt er assosiert med mindre fordommer
2. Effekten kan generaliseres forbi den umiddelbare kontakten (til andre situasjoner, til utgruppemedlemmer, til utgruppen som en helhet, og andre utgrupper)
3. «Optimale betingelser» øker effekten, men er ikke nødvendige for at effekten oppstår.
Noen problemer med metanalysen var: publikasjonsbias (kun studier som har blitt publisert var med), studiens kvalitet (de inkluderte studiene varierte i kvalitet), variasjon i studienes design (de varierte i hvordan de definerte mellomgruppekontakt, typer mellomgruppeforhold)
Mackie, Devos & Smith sine tre studier på intergruppe relasjoner
I alle tre studiene er fremtredelsen av gruppemedlemskap, den relative styrken på inngruppen vs utgruppen, intergruppe emosjoner og handlingstendenser mot utgruppen viktige elementer.
Fremtredelsen av gruppemedlemskap: skapte en intergruppe kontekst ved å beskrive to gjensidige eksklusive alternativer på et kontroversielt sosialt problem. F.eks. studie 1 og 3: «Burde bruk av ulovlige rusmidler bli straffet hardt?», dette ledet til persepsjon av to grupper med motstridende verdier. Deretter ble deltagerne spurt om å tilskrive seg en av gruppene, dette ledet til fremtredende gruppemedlemskap.
Relativ styrke på gruppene: I studie 1 ble den oppfattede styrken på gruppen målt. Den ble manipulert i studie 2 og 3: medlemmene ble presentert med 19 «nyhetstittler» - der 16 favoriserte et standpunkt, og kun 3 favoristerte det andre. Dette ledet til fremtredelsen på gruppestyrken.
Intergruppe emosjoner: Dette ble målt ved 4-item skalaer, «til hvilken grad får den andre gruppen deg til å føre deg ___». I studie 1 måltes sinne, svaralternativene var for eksempel «sinne», «misfornøyd», «irritert», «rasende». I studie 2 måltes redsel, svaralternativene var «urolig», «engstelig», «redd» og «forskrekkelig». I studie 3 måles «utelukkelse/hemming», med svaralternativene «forakt», «avsmak», «frastøtene», «sick/oppkastelig?».
Handlingstendenser: Dette ble målt med 3-item skalaer, «til hvilken grad gjør utgruppe medlemmer at du vil ___». I studie 1 og 3 måles «unngåelse» - «unngå dem», «ha ingenting med de å gjøre», «holde de på avstand». I studie 2 måles «retning mot» - «konfrontere dem», «motsette seg dem», «argumentere med dem» eller «angripe dem».
Etter at medlemmene har dannet en persepsjon om gruppene og konflikten, og identifisert seg med en av gruppene, og den relative styrken av gruppene er målt/manipulert ble intergruppe emosjoner og handlingstendenser målt.
Alle studiene viste at jo sterkere gruppe -> jo mer sinne, og jo mer sinne -> jo mer offensiv handlingstendens. Studie 3 viste også (ikke forventet) at utelukkelse/hemmings emosjoner ble predikerte av gruppestyrke i samme direksjon som sinne.
Ved å vite en persons situasjonstolkning kan man predikere dens resulterende emosjon, og ved å vite emosjonen kan man predikere handlingstendensen.
Hva er “realistic conflict theory” og Sherif’s summer camp study
Realistic conflict theory (Siebler, 2014) hevder at intergruppekonfliker ofte skyldes konkurrerende interesser og begrensede ressurser, og at samarbeid kan oppnås dersom gruppene opplever at det er til gjensidig nytte. Han argumenterer for at «Sherif’s summer camp study» kan forstås gjennom denne teorien. Ved å tvinge gruppene til å samarbeide, fikk de mulighet til å oppleve positive sider ved hverandres kultur og identitet, og dette førte til økt aksept og samarbeid mellom gruppene.
Sherif’s summer camp studie undersøkte hvordan konflikt og samarbeid mellom grupper kan påvirke holdninger og atferd. I studien ble to grupper med gutter satt opp mot hverandre i en rekke konkurranser og aktiviteter, noe som førte til konflikt og fordommer mellom gruppene. Senere ble gruppene tvunget til å samarbeide for å løse en felles utfordring, noe som førte til en reduksjon i konflikten og økt samarbeid mellom gruppene.
