Kap 7-8 arv og bioteknologi

Question 1

DNA

Answer 1

Deoksyribonukleinsyre, arvestoffet i alle organismer
DNA-molekylet: bygd opp av sukkermolekyler, fosformolekyler og de fire nitrogenbasene.
A: adenin
T: tymin
C: cytosin
G: guanin
Menneskets DNA har ca. 20000 gener.

Question 2

Kromosom

Answer 2

Det er et DNA-molekyl som er nøstet opp på noen spesielle proteiner. Det er 46 i en vanlig menneskecelle.
Kromosompar: Kromosomene forekommer i par fordi vi har fått 23 kromosomer fra mor og 23 kromosomer fra far.
Kromosomkopier: er to identiske DNA-molekyler som henger sammen i et punkt, og som utgjør ett kromosom.

Question 3

Gen

Answer 3

Er en bestemt avgrenset rekkefølge av nitrogenbaser i et DNA-molekyl. De fleste gener er oppsrifter på proteiner.

Question 4

Den genetiske koden

Answer 4

Flere tripletter koder for samme aminosyre. Det er 64 ulike tripletter, det er også 20 aminosyrer.

Question 5

Genotype

Answer 5

Arveanleggene, genkombinasjonen, som bestemmer egenskapene, fenotypen, til et individ, f.eks øyenfargen.

Question 6

Fenotype

Answer 6

Egenskapene som er resultat av arveanleggene slik vi kan observere dem: f.eks. krøllete hår, brune øyne og evne til å rulle tunge.

Question 7

RNA

Answer 7

Ribokleinsyre. Skiller seg fra DNA ved at det inneholder sukkerarten ribose istedenfor deoksyribose, og vet at nitrogenbasen tymin er erstattet med uracil.

Question 8

m-RNA

Answer 8

“Messenger” Bringer oppskriften av proteiner ut av cellekjernen ut i cytoplasma til ribosomet.

Question 9

t-RNA

Answer 9

“Transporter” Bringer aminosyrer til ribosomet.

Question 10

Proteinsyntesen

Answer 10

Genene i DNA-molekylet inneholder informasjon om hvordan proteiner skal bygges opp. Informasjonen overføres til et m-RNA-molekyl, som transporteres ut av cellekjernen og binder seg til et ribosom. Tre og tre nitrogenbaser i m-RNA er en kode for en aminosyre. Aminosyrene bringes inn på riktig plass og riktig rekkefølge av t-RNA-molekykler etterhvert som m-RNA beveger seg bortover ribosomet.

Question 11

DNA-replikasjon

Answer 11

Det er at DNA kopierer seg selv. Det er ingenting med proteinsyntesen å gjøre.

Question 12

Mitose

Answer 12

Det er vanlig celledeling der en morcelle gir opphav til to identiske datterceller.

Question 13

Meiose

Answer 13

Det er celledeling der en morcelle gir opphav til fire datterceller med halvparten så mange kromosmer som morcellen, dvs 23 kromosomer. Meiose lager kjønnsceller

Question 14

Mutasjon

Answer 14

Det er varig forandring av arvestoffet. Det kan oppstå ved celledeling eller ved påvirkning av radioaktive strålinger eller kjemiske stoffer. Det er en deffekt

Question 15

Genetisk variasjon

Answer 15

Genetisk variasjon oppstår ved mutasjoner eller ved at kromosomer kombineres på nye måter ved kjønnet formering

Question 16

Kromosommutasjon

Answer 16

Mutasjoner kan også omfatte større deler av et kromosom, enten ved at deler bytter plass, eller ved at det legges til eller fjernes deler fra kromosomet. Dette fører til store endringer og involvere mange gener.

Question 17

Genetikk

Answer 17

Er læreren om hvordan anlegg for egenskaper overføres til en generasjon til den neste.

Question 18

Dominante og recessive genutgaver

Answer 18

En dominant genutgaven dominerer over den egenskapen den recessive genutgaven gir. For at den recessive egenskapen skal vises, må individet få dene genutgaven
både fra mor og fra far.

Question 19

Dominant arv

Answer 19

Nedarving av genutgaver som enten er dominante eller recessive, kalles dominant.

Question 20

Homozygot og Hetrozygot

Answer 20

Et individ er homozygot for en egenskap dersom de to genene i et genpar er helt like (FF eller ff). Er genene i et genpar forskjellige, er individet hetrozygot for egenskapen(Ff).

Question 21

Kjønnsbestemmelser

Answer 21

Ett av kromosomparene bestemmer hvilket kjønn individet skal ha. Hos mennesker vil en person med like kjønnskromosomer (xx) være en jente, mens en gutt har ulike kjønnskromosomer (xy)

Question 22

Kjønnsbundet arv

Answer 22

Nedarving av gener som finner på kjønnskromosomene, kalles kjønnsbundet arv.

Question 23

Arv og miljø

Answer 23

Mange av egenskapene våre dannes gjennom et samspill mellom genene og det miljøet vi lever i. En slik egenskap er kroppshøyde.