Kap 9 Energi Flashcards

1
Q

Formuleringen på energi

A

Det som får noe til å skje

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Joule

A

Enheten for energi. Skrives med symbolet J

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Andre energienheter

A

Kilokalori 1kcal= 4,2kj
Kilowattimer 1kWh= 3,6Mj
Wattsekund 1Ws= 1J

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

8 energiformer

A
Kjemisk energi
Kjerneenergi
Solenergi
Svingeenergi
Elektrisk energi
Strålingsenergi
Lydenergi
Varmeenergi
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

To hovedformer for energi

A

Bevegelsesenergi: Kinetisk energi
Stillingsenergi: Potensiell energi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Energikilde

A

Hvor energien kommer fra

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Energimottaker

A

Dit energien går

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Energikjede

A

Kjeder som følger energien.

“Energioverganger”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvorfor bruke flere energikilder til oppvarming?

A

Bra for økonomi og oppvarming.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Energioverføring

A

Energi kan overføres fra ett sted til et annet ved varme eller ved arbeid.

  • varme er energioverføring som følge av temperaturforskjell
  • arbeid er energioverføring som følge av at krefter virker på en gjenstand som beveger seg
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Effekt

A

Effekt (p) er energioverføring (E) per tid (t)
Effekt= energi/tid
P= E/t

Effekt oppgis i enheten watt, med symbolet W. 1watt tilsvarer 1joule per sekund: 1W = 1J/s

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Temperatur

A

Temperatur er et mål for den indre bevegelsesenergien i en gjenstand.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Indre energi

A

Den totale indre energien er summen av bevegelsesenergien og stillingsenergien til partiklene som gjenstanden er bygd opp av.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Laveste temperaturen vi kan ha

A

Absolutte nullpunkt.

-273,15 grader celsius

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvilke tilstandsformer har vi?

A

Fast-væske-gass

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Prosessene når vann skifter tilstandsform

A

Smelting og frysing, koking, fordamping og kondensering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Tilstandsoverganger

A

I en tilstandsoverganger blir det overført energi uten at temperaturen endrer seg.

18
Q

Energiloven

A

Energi kan verken oppstå eller forsvinne, bare overføres fra én energiform til en annen.

19
Q

Høyverdige og lavverdige energiformer

A

En energiform er høyverdig dersom den enkelt kan overføres til nyttige energiformer. En energiform er lavverdig dersom den vanskelig kan overføres til nyttige energiformer.

20
Q

Høyverdige energiformer

A

Bevegelsesenergi, Stillingsenergi, elektrisk energi og kjemisk energi

21
Q

Lavverdige energiformer

A

Kjerneenergi, lydenergi og indre energi

22
Q

Loven om energikvalitet

A

I en energioverføring synker den samlede energikvaliteten

23
Q

Energeia

A

Betyr “virksomhet” eller “aktivitet”

24
Q

Hvilke energikilder bruker vi?

A

99% fra sola

1% fra jordas indre

25
Q

Energiverk

A

I et energiverk overfører vi energien til en annen energiform, slik at vi kan nyttiggjøre den

26
Q

Virkningsgrad

A

Virkningsgraden for en energioverføring er forholdet mellom den nyttige energien vi henter ut og den energien vi tilfører.

27
Q

ENØK

A

Energiøkonomisering handler om å utnytte energien på en mest mulig effektiv og lønnsom måte.

28
Q

Hva gjør en solfanger?

A

Den utnytter strålingsenergi fra sola.

De blir montert på hus og brukt både til å varme opp rommene og til å levere varmtvann i springen.

29
Q

Hva består en solfanger av?

A
  • kasse
  • svart plate
  • kobberrør
  • glassplate
  • isolasjon
30
Q

Hvordan varmer solfangeren opp huset?

A

Kobberrøret i solfangeren er en del av et lukket rørsystem. Rørsystemet får vannet til å sirkulere gjennom huset og varme opp et energilager i huset. Energilageret varmer opp vannet vi bruker i springen, før en elektrisk pumpe sender det avkjølte solfangervannet tilbake til solfangeren, der vannet blir varmet opp på nytt.

31
Q

Hvor mye solfangere trenger man?

A

1m2 per person som bor i huset for å få nok varmtvann i springen. Solfangeren må være større hvis den skal varme opp rom også.

32
Q

Hvordan skal solfangere plasseres på taket?

A

De skal vendes mot sola, sørvendt i en vinkel på 45-60grader. Ofte er de en del av takkonstruksjonen.

33
Q

Hvor stor kan virkningsgraden til solfangere bli?

A

80%

34
Q

Varmepumpe

A

En varmepumpe overfører indre energi fra omgivelsene til en bolig slik at innetemperaturen i boligen stiger mens utetemperaturen faller. Fordi utetemperaturen er lavere enn innetemperaturen, må varmepumpa bruke høyverdig elektrisk energi.

35
Q

Varmefaktor

A

Varmefaktor= levert varme/ tilført elektrisk energi

Den ligger ofte på 3

36
Q

Hva må man vurdere når man skal installere en varmepumpe?

A

Levetiden, investeringskostnadene og varmefaktoren

37
Q

Hva blir solceller laget av?

A

To forskjellige silisiumplater. Noen av silisiumatomene er byttet ut med atomer av andre grunnstoff. Da sier vi at silisiumplaten er “dopet”

38
Q

Hva gjør solceller?

A

Solceller overfører solenergi direkte til elektrisk energi.

39
Q

Forskjellige måter å koble solceller på:

A

Seriekobling: spenningen øker. 24 solceller er hver på 0,5V gir 12V til sammen.
Parallellkobling: effekten øker. Beholder samme spenning. 12V solcellepaneler på 100W gir 12V, men 200W

40
Q

Virkningsgrad på solceller

A

Solceller har en virkningsgrad på 10%, men kan komme opp i over 30%.

41
Q

Hvorfor er virkningsgraden på solceller lav?

A

Den er lav fordi kun noen av de lysfotonene som treffer solcellene, lykkes i å sparke elektroner mellom silisiumplatene. Noen lysfotoner blir reflektert, mens andre går tvers gjennom uten å treffe elektroner.