8.1 DNA Flashcards
Hva er DNA?
DNA er et kjemisk stoff, en nukleinsyre, som består av store molekyler. DNA har form som en lang, dobbelttråd heliks hvor genene ligger etter hverandre på rekke. I kroppen er det nesten hundre tusen milliarder celler, og hver celle har en cellekjerne med 46 lange DNA-molekyler. I DNA-molekylene ligger arveanleggene, genene, på rekke og rad.
Hva er forkortelsen for DNA?
Deoksyribonukleinsyre
Hva er kromosomer?
Når en celle skal dele seg, kveiler DNA-et seg opp rundt noen spesielle proteiner (histoner) og blir synlige som små, avlange legemer i cellekjernen = kromosomer. Disse kan være synlige i mikroskop.
Ordet kromosom blir ofte brukt om et DNA-molekyl enten det er kveilet opp på denne måten eller ikke. Hvert kromosom inneholder et langt DNA-molekyl.
- Kromosomer består av flere molekyler.
Hvor befinner kromosomene med DNA-molekyler seg?
I cellekjernen.
Bare i en enesten celle vil DNA-molekylene til sammen ha en lengde på nesten 2 meter.
Forklar litt om DNA-molekylet:
DNA er en liten del av et kromosom, som er cellens arvestoff og har samme kjemiske oppbygning og funksjon i alle organismer.
All nedarvet informasjon kodet i DNA kalles organismens genom
De fleste organismer har DNA som arvestoff
DNA er en nukleinsyre, dvs. det fins i cellekjernen (nucleus) og reagerer som en syre. Den andre nukleinsyra som fins i levende organismer er RNA
Prokaryote organismer har det meste av sitt arvestoff i ett, ringformet kromosom
Eukaryote organismer har det meste av sitt arvestoff i flere, lineære kromosomer i cellekjernen.
Har også DNA i mitokondrier og kloroplast
Hvordan er et DNA-molekyl bygd opp?
Molekylet ser ut som en vridd stige, som kalles en dobbeltspiral/dobbelhelix.
- De to sidene i “trappa” er lange kjeder som består vekselvis av sukkermolekyler (deoksiribose) og fosforsyremolekyler.
- Til hvert sukkermolekyl er det bundet en base. En slik base er et organisk molekyl som er inneholder nitrogen. Det er fire slike baser i DNA: Adenin, Tymin, Cytosin og Guanin.
- De to kjedene blir holdt sammen med at basene på den ene kjeden er bundet sammen til basene på den andre kjeden med hydrogenbindinger. Baseparene danner trinnene i vindeltrappa.
Hva er gener?
- Et gen er en proteinoppskrift. Det er en bit av et DNA-molekyl som inneholder en instruks som cellene bruker for å kunne produsere et bestemt protein. Det vil si at de inneholder informasjon om hvordan aminosyrer skal settes sammen til proteiner. “Den genetiske koden”.
- Genene styrer altså prosessene som skjer i alle cellene i kroppen. I hver menneskecelle er det litt over 20000 gener.
- Selv om alle cellene i kroppen vår har de samme genene, er bare en liten andel av genene aktive i hver celle. Hvilke gener som er aktive, avgjør hva som skal skje i ei celle.
- Funksjonen til cella styrer hvilke gener som skal være aktive.
- De fleste organismer arver to utgaver av hvert gen: ett fra mor og ett fra far.
- Genene inneholder informasjon om hvordan organismen bygges, vedlikeholdes, ser ut og fungerer.
Hva er organismens genom?
Alle genene og resten av arvematerialet som finnes i en organisme, blir kaldt organismens genom.
Forklar DNA-syntesen:
DNA-molekylene kopierer seg selv.
Hver gang en celle skal dele seg, må de to dattercellene (de nye cellene) få en kopi av hvert av DNA-molekylene til morcellen (den cellen som deler seg). DNA-molekylene blir derfor kopiert før celledelingen. Denne kopieringen blir kaldt DNA-syntesen og kan deles inn i to hoveddeler:
- Først blir de svake bindingene mellom baseparene brutt ved hjelp av et enzym, og DNA-molekylet blir åpnet på langs.
- Deretter blir hver DNA-halvdel bygd opp igjen av et helt DNA-molekyl ved hjelp av et annet enzym. Byggesteinene er sukkermolekyler som har bundet til seg et fosformolekyl og en av de fire basene: A,T, C eller G. Fordi A alltid binder seg til T, og C binder seg alltid til G, blir de to DNA-halvdelene bygd opp til to nye DNA-molekyler som er helt like. De to nye molekylene blir også kalt kromosomkopier.
Hvilke to viktige oppgaver har DNA?
- Arbeidsperioden: i størstedelen av en celles liv fungerer DNA-et som proteinoppskrifter, og DNA-et er ikke synlig i et lysmikroskop.
- Kopieringsperioden: Før en celle skal dele seg, blir alle DNA-molekylene kopiert ved hjelp av enzymer og kromosomene blir doble. Etter kopieringen blir DNA-et nøstet opp til kromosomer som er synlige i et mikroskop. Deretter skjer celledelingen, og de to dattercellene får en kopi hver av alle kromosomene.
