Norge i mellomkrigstiden

Question 1

Hva kjennetegner politikken i Norge i perioden 1920-1935?

Answer 1

Mindretallsparlamentarisme og hyppige regjeringsskifter

Question 2

Hvor mange statsministere og regjeringer hadde Norge i perioden 1920-1935?

Answer 2

11 statsministere og 9 ulike regjeringer. Dette kun på 15 år

Question 3

Hvorfor var det så svært turbulente år i politikken i perioden 1920-35?

Answer 3

Vi fikk nye partidannelser som Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti 1921-1927, NKP 1923, KRF 1933 og Bondepartiet 1920. Vi fikk også dermed en rekke mindretalssregjeringer. Man fikk en mer rettferdig valgordning. Bondepartiet bidrar også til mer oppsplitting på borgerlig side. De borgerlige hadde fortsatt flertallet, det var en uvilje til å sleppe til det nye største partiet: AP

Question 4

Hvilke partier var det som hadde som regel makten i mellomkrigstiden i Norge?

Answer 4

Det var Høyre og Venstre, mens Bondepartiet fikk sitte i et par år med regjeringsmakten. Fra 1935 får vi Ap i regjering med Johan Nygaardsvold

Question 5

Hvordan drev Norge med ishavsimperialisme?

Answer 5

Norge fikk suverenitet over Svalbard(1920-25), Jan Mayen (1929), Bouvetøya (1927) og Peter I’s øy (1931). Samtidig er Norge imot dansk suverenitet over Grønland

Question 6

Hva var Svalbardstraktaten?

Answer 6

En internasjonal avtale som sikrer Norge fulle og uinnskrenkede suverenitet over Svalbard. Norge på opprettholde likebehandling av borgere og selskaper fra andre land som har sluttet seg til avtalen (44 land). Avtalen ble inngått i 1920, og ratifisert i 1925

Question 7

Hva var konflikten om Grønland med Danmark?

Answer 7

I 1921 motsetter Norge seg full dansk suverenitet over Grønland. Det eksisterer norske oppfatninger om historiske krav på øyen (Eirik Raudes land), og det var knyttet til høyreautoritære sympatier. Private aktivister annekterte øya, og dette anerkjente BP-regjeringen i 1931, så får Norge et nederlag i den internasjonale Haag-domstolen i 1933, og det leder til at BP-regjeringen faller

Question 8

Hva mener vi at får en forbudstid i mellomkrigstiden?

Answer 8

I 1914 ble det innført brennevinsforbud av forsyningsmessige årsaker. Avholdspolitiske synspunkter ble så stadig viktigere. Det ble gjort en forlkeavstemning i 1919, hvor man ga et forbud mot salg, produksjon og innførsel av brennevin og hetvin. Vinmonopolet ble dannet i 1922, og hetvinsforbudet opphevet i 1923. Mye fordi man fikk handelspolitiske utfordringer. En ny avstemning ble holdt i 1926, så ble forbudet opphevet i 1927

Question 9

Hvem drev fram avholdssaken?

Answer 9

Den ble båret fram av både arbeiderbevegelsen og kristne miljøer

Question 10

Hva ble konsekvensene av forbudstiden?

Answer 10

Man fikk smugling til rundt 55. mill årlig. Det ble økte hjemmebrenning og reseptmisbruk. For eksempel ble en lege dømt for å ha skrevet ut 48 657 brennsvineresepter i løpet av et kalenderår.

Question 11

Hva slags faser opplever arbeiderbevegelsen i perioden 1905-20?

Answer 11

i perioden opplever bevegelsen vekst og radikalisering. Rask industrialisering fører til økende tilslutning etter 1905. Dyrtiden under WW1 bidrar til arbeiderbevegelsens gjennombrudd da man får rask prisstigning og lønninger som ikke henger med. Med den russiske revolusjon i 1917 danner man også Arbeiderråd i Norge. I 1918 programfester Ap retten til å anvende revolusjonær masseaksjon, og i 1919 melder Ap seg inn i Komintern

Question 12

Hva slags radikale grupperinger fantes det i arbeiderbevegelsen?

Answer 12

En reformlinje, en marxistisk fløy og en “syndikalistisk” fløy

Question 13

Hva var årsaken til radikaliseringen i arbeiderbevegelsen?

Answer 13

Dyrtiden fra WW1, WW1 fungerte også radikaliserende, den russiske revolusjon inspirerte, en rekke strukturelle forklaringer som: rask industrialisering og forfatningkampene allerede avgjort. Så var de individuelle forklarninger som Martin Tranmæl

Question 14

Hvem var Martin Tranmæl?

Answer 14

Han var en av lederne for Aps revolusjonære fløy i 1918, da han ble partisekretær. Men han var også en av lederne for bruddet med kommunismen i 1923. Han var Aps reelle leder i mellomkrigstiden, og deltok aktivt i planleggingen av etterkrigstiden

Question 15

Hva slags faser opplever arbeiderbevegelsen i perioden 1920-27?

Answer 15

En med splittelse og svekkelse. Medlemskapet i Komintern splitter partiet, og de moderate bryter ut i 1921 og danner Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti, mens i 1923 bryter ut de moskvatroene og danner NKP. LO er på defansiven og taper medlemmer: 148 000 i 1920, 85 000 i 1923. På toppen av dette er perioden karakterisert av økonomisk krise hvor bedriftene krever lønnsnedgang og det blir konflikter

Question 16

Hva var storstreiken i 1921?

Answer 16

Det var en massiv streik utløst av 33% lønnskutt for sjøfolk, og det var en frykt for at lignende kutt skulle komme i andre bransjer

Question 17

Hva var storlockouten i 1931?

Answer 17

Norgeshistoriens største arbeidskonflikt der omtrent 60 000 arbeidere ble utestengt i 24 uker

Question 18

Hva slags frykt og reaksjon kom hos de borgerlige mot arbeiderbevegelsen i 1920-27?

Answer 18

Vi fikk stiftelsen av Norges Samfundshjelp i 1920. Det var en organisasjon ønsket å holde igang virksomheter som ble stanset ved streiker. i tillegg fikk vi Samfundsvernet, en borgerlig militærorganisasjon rettet mot arbeiderbevegelsen, og fra 1928 kunne de anvendes som reservepoliti. Her var det kanskje rundt 10 000 til 15 000 medlemmer. Så har vi Fedrelandslaget

Question 19

Hva var Fedrelandslaget?

Answer 19

Det ble stiftet i 1925 og arbeidet for å samle en borgerlig front mot arbeiderbevegelsen. De foreslo samme året å forby Ap og NKP som partier. Denne organisasjonen hevdet å ha 100 000 medlemmer i 1930, men videre radikaliseres og mister sin oppslutning

Question 20

Hva slags faser opplever arbeiderbevegelsen i 1927-30?

Answer 20

I 1927 samler man Ap og sosialdemokratene igjen, og vi får Hornsrud-regjeringen i 1928, men den felles raskt. Ap som parti stagnerer ved valget i 1930 etter borgerlig motoffensiv

Question 21

Hva slags faser opplever arbeiderbevegelsen i 1930-35?

Answer 21

Dette er perioden hvor partiet virkelig går mot regjeringsmakt. Det er skifte fra revolusjonsdrømmer til en kamp mot ledigheten. Partiet introduserer en norsk 3-årsplan i 1933. Programmet appellerte også til småbrukere, skogsarbeidere og fiskere, altså bygdefolk

Question 22

Hva dannes i 1935?

Answer 22

Johan Nygaardsvold-regjering som et kriseforlik mellom Ap og Bondepartiet, der Bondepartiet støtter Ap i bytte mot krisebevilgninger til jordbruk, fiske og kommuner. Man får lignende kriseforlik i Sverige 1933 og Danmark 1936

Question 23

Hva slags avtale inngås i 1935?

Answer 23

LO og N.A.F inngår en avtale om overgripende prinsipper i arbeidslivet. Man får en gjensidig godkjenning av organisasjonsretten, gjensidig rett og plikt til forhandlinger

Question 24

Hvordan er det en politisk avspenning utover 30-tallet?

Answer 24

Hovedavtalen med LO og N.A.F gjør slutt på de store arbeidskonfliktene. Kriseforliket med Ap og Bondepartiet fører sammen blokkene, vi får også et samarbeid mellom Ap og V om sosialpolitikk. Man har et stort Ap, men de har mindretallsregjering som leder til kompromisser. Man fikk lysere økonomiske tider, og ytterfløyene i politikken taper oppslutning

Question 25

Hvordan ser vi tendensene til en velferdsstat i 1930-årene?

Answer 25

En sosiallovkomite blir nedsatt av Nygaardsvold-regjeringen i 1935. Man får lov om alderstrygd i 1936, lov om arbeidersvern i 1936 og lov om arbeidsløshetstrygd i 1938

Question 26

Hva begynte å bli utbredt i byene?

Answer 26

Innlagt vann og WC

Question 27

Hva slags nye medier får vi i perioden?

Answer 27

Radio og grammofon blir svært utbredt. Vi får sterk vekst i kinobesøket og lydfilmen kommer. Ukeblader blir også utbredt

Question 28

Hvordan utvikler radioen seg?

Answer 28

Det blir det første nasjonale massemediet. Vi får dannelsen av norsk rikskringkasting i 1933, basert på BBC. De har statlig sendemonopol, men er reklamebasert. Radioen bygde på folkeopplysningsideologi, der foredrag, nyheter og nyttetjenester var viktig. Noe underholdning var det også som “barnetimen”, sport og dansemusikk. Radioen bidro til å bygge en nasjonal felleskultur

Question 29

Hvordan utvikler ferie og fritid seg?

Answer 29

Betalt ferie blir allminnelig utbredt fra slutten av 20-årene, og steder som Sørlandet blir markedsført som feriedestinasjon på sommeren

Question 30

Hva skjer med den organiserte idretten?

Answer 30

Den er i en voldsom vekst. Medlemstallet i organisert idrett økte med 150% i 1930-årene, ca. 300 000 medlemmer ved utgangen av tiåret. Splittelsen mellom Arbeidernes Idrettsforbund og den øvrige opphører