Norsk Utenrikspolitikk etter 1905

Question 1

Hvorfor kaller man Norge en nølende internasjonalist?

Answer 1

Etter WW2 har Norge jobbet for det internasjonale samarbeidet, men er ingen entusiastisk kjemper for internasjonal organisering - Tore Grønlie

Question 2

Hvordan definerer man utenrikspolitikk?

Answer 2

Man kan definere det som summen av alle avgjørelser og handlinger som berører Norges forhold til omverdenen. Her har vi forhold til andre stater, handelspolitikk og forestillinger og ideer

Question 3

Hva betyr egt utenriks- og sikkerhetspolitikk?

Answer 3

Man har et overordnet mål: sikre territorial integritet, forvare statens og borgernes sikkerhet, fremme nasjonale interesser

Question 4

Hva har vært hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk?

Answer 4

Nøytralitet, internasjonal rettsorden og liberal internasjonalisme

Question 5

Hva er de to viktigste punktene for utenrikspolitikk?

Answer 5

sikkerhetspolitikk og handelsforbindelser

Question 6

Hva var integritetstraktaten?

Answer 6

Det var en avtale Norge inngikk med en rekke andre land i 1907. Den skulle sikre at man fikk hjelp om integriteten i landet var truet

Question 7

Hva var målene etter 1945 for Norge i utenrikspolitikken?

Answer 7

Finne en handelspolitisk balanse mellom Tyskland og UK. Fortsette med nøytralitet som standpunkt i konflikter. Vern mot “indre trusler”, ikke minst i form av “fornorskningspolitikk” overfor samer og kvener

Question 8

Hvorfor var det utfordrerne for Norge å være nøytral under WW1?

Answer 8

Avhengigheten av import og eksport med landene i krig ga en diplomatisk utfordring. Norge ble sterkt rammet av Tysklands ubåtkrigføring, og Norge fungerte som en nøytral alliert med britene da Norge hadde stolt på britisk beskyttelse og hadde god relasjon

Question 9

Hvordan stilte Norge seg til dannelsen av Folkeforbundet?

Answer 9

Norge ble medlem, men det var norsk skepsis spesielt i 1919. Arbeiderpartiet trodde Folkeforbundet fungerte for vestmaktenes interesser. Tyskland var ikke medlem som ble sett på som merkelig, allikevel var Norge aktiv i arbeid i forbundet, spesielt med Danmark, Sverige og UK. Folkeforbundet ga internasjonal enighet om Svalbardtraktaten

Question 10

Hva var Grønlandssaken?

Answer 10

Det hadde vært en sak siden 1905, men fikk høydepunktet sitt i 1931. Da var det en privat norsk-nasjonalistisk “okkupasjon” av Østgrønland som fikk Bondepartiets støtte. De tapte i Haag-domstolen i 1933 og Bondepartiet måtte ut av regjering

Question 11

Hva slags fokus på sikkerhetspolitikk var det i Norge mellom 1919-40?

Answer 11

Det var en liten lyst i Norge på å bruke skattepenger til militære formål etter 1918. Ap var særlig for nedbygging av “klasseforsvaret”. Norge støttet Folkeforbundets nedrustingsarbeid.

Question 12

Hvordan forandret nøytraliteten seg etter 1945?

Answer 12

Etter å ha vært alliert med UK under WW2, vokste det håp rundt den nye organisasjonen FN som skulle bli ledet av Tygve Lie. Vi får brobyggingspolitikken i 40-årene der Norge og de andre skandinaviske landene skulle jobbe for verdensfreden gjennom FN, og Norge holde seg alliansefritt. Det ble vanskelig da jernteppet senket seg

Question 13

Hva slags alliansepolitikk kom mot slutten av 40-årene?

Answer 13

Det ble populært i Norge å tenke på et nordisk forsvarsfellesskap. Men Norge og Sverige var uenig. Norge ville ha en vestlig garanti, mens Sverige ville være helt uavhengig fra Vesten. Norge og Danmark gikk dermed inn i Nato i 1949

Question 14

Hva slags internasjonal økonomisk samarbeid ser vi ved overgangen til 50-tallet?

Answer 14

Marshallplanen. Det var i utgangspunktet skepsis til Marshallplanen da man var skeptisk til amerikansk kapitalisme og generelt mot sterk innvevning i internasjonal økonomi. Men man ble mer positiv da Norge trengte dollar og den internasjonal situasjonen tilspisset seg. Norge var medlem av OEEC, og det var minstekravet for å motta hjelp fra USA. Norge mottok dermed ca. 4 60 millioner dollar mellom 1948-52

Question 15

Hva ble satt opp fra 1952?

Answer 15

Nordisk råd. Målet er økt samarbeid, spesielt innenfor kultur, mellom de nordiske landene

Question 16

Hvordan forsøker man å skape et nordisk økonomisk samarbeid?

Answer 16

Man drøftet tollunion i 50- og 60-årene, men det ble nederlag. Man fikk derimot passfrihet, fellesarbeidsmarked og SAS. Norge frykter derimot konkurranse fra svensk industri og dansk jordbruk

Question 17

Hvordan er veien mot EU for Norge?

Answer 17

Man får EFTA i 1960. Fri handel mellom de seks EEC-landene og EFTA land. Dette var på britisk initiativ, det var viktig for Norge å følge UK. Det ble spørsmål om EU medlemskap, og det var stort flertall for det i Stortinget, men det ble avgjort med folkeavstemning

Question 18

Hva var “det store havnåmet”?

Answer 18

Norge ønsket å få kontroll over havet, og det kom i tre prosesser. Først etablerte man 200 mils økonomisk sone til havs for alle land. Så etablerte man retten til å utnytte naturresursene på havbunnen. Til slutt avklarte man grensene rundt utpostene Svalbard og Jan Mayen. Det var ved starten av 80-tallet at dette utviklet seg, og Norge var en stor pådriver i forhandlingene

Question 19

Hva slags forhold hadde Norge til den tredje verden?

Answer 19

Norge støttet kolonilandenes krav om selvstendighet, man hadde intern kritikk av andre NATO-lands kolonipolitikk og forsiktig kritikk i FN. Forholdet til fransk og amerikansk krigføring i Vietnam var trøblete på grunn av allianseforholdet og kommunistfrykt. Man var kritisk til amerikansk sanksjonspolitikk overfor Cuba. Ved slutten av 60-årene var det en sterk økning i utviklingshjelp i tilknytning til avkolonisering, man nådde 1% målet i 1982