psykisk helse, eldre og omsorgsideologi

Question 1

• Hva er en psykose

Answer 1

Psykose er den vanligste brukte betegnelsen for alvorlige psykiske lidelser hvor det foreligger realitetsbrist. Den manglende realitetsinnsikten (sviktende dømmekraft, feiltolkning av sosiale signaler, sviktende kontaktevne) gjør også at de fleste personer med psykose fungerer dårlig i samspill med andre mennesker. Med visse unntak (paranoia), vil også de fleste personer som er psykotiske, virke påfallende i sin væremåte i andres øyne.

Question 2

• Hva kjennetegner depresjoner?

Answer 2

følelse av nedstemthet, tap av interesser og lyst, redusert energi og økt trettbarhet. skyldfølelse eller dårlig samvittighet, mindreverdighetstanker eller nedsatt selvtillit, selvmordstanker, konsentrasjonsvansker, psykomotoriske forstyrrelser (rastløshet, uro, oppspilthet eller hemning), søvnforstyrrelser, nedsatt appetitt eller vekttap.

Question 3

• Hvordan kommer psykosens kjennetegn til uttrykk ved schizofreni?

Answer 3

tankeforestyrrelser og autisme, hallusinasjoner, vrangforestillinger, stemingsforstyrrelser, mangel på følelsesmessig kontakt som ikke forklares av alvolig stemingsforstyrrelse eller opptatthet av egne tanker.

Question 4

• Gjør rede for spiseforstyrrelser.

Answer 4

Spiseforstyrrelser kjennetegnes av at tanker og atferd om mat og vekt begrenser livsutfoldelsen og forringer livskvaliteten. En spiseforstyrrelse gjør at man både har problemer med å forholde seg til mat, og til egne tanker og følelser. En spiseforstyrrelse innebærer å være overopptatt av kropp, vekt og utseende, og føle seg styrt av slike tanker og følelser. Et slikt forhold til mat og kropp kan forstås som uttrykk for en måte å håndtere kaotiske, overveldende og/eller vanskelige følelser på, noe som omtales som affektregulering i faglitteraturen.

Question 5

• Nevn hovedgruppene innenfor angstlidelser

Answer 5

Fobisk angst, panikkangst, traumelidelser, generalisert angstlidelse, tvangslidelser, traumeangst, sosial angst, paranoid angst

Question 6

• Nevn hva som kjennetegner bipolar stemningslidelse.

Answer 6

• Mani: raskt økende oppstemthet med masse energi og en strøm av tanker som uttrykkes i ord og handling
• Bipolar 1-lidelse: det forekommer både maniske og depressive episoder
• Bipolar 2-lidelse: det forekommer perioder med depresjon og en moderat form for mani. Vanskelig å skille mellom bipolar 2-lidelse og tilbakevennende depresjon.
• Periodevis ukritisk oppstemthet, vekslende med sykelig nedstemthet

Question 7

• Gjør rede for bipolar lidelse.

Answer 7

Dette er en psykisk sykdom hvor symptomene består av perioder med unormal oppstemthet (mani eller hypomani) og perioder med depresjon. Imellom sykdomsperiodene kan det være lange perioder uten plager. Mani er en heving i stemningsleiet ut over det normale, med raskere tanker og tale, et sterkt selvbilde og høy motorisk aktivitet. Hypomani er en lettere grad av oppstemthet som vanligvis ikke går utover daglige funksjoner eller arbeidsførhet. Hvis en person har en enkeltstående episode med mani, kalles lidelsen manisk episode. Hvis en person har hatt to eller flere episoder med mani, hypomani eller depresjon, der minst en av episodene er en mani/hypomani, defineres tilstanden som bipolar lidelse (tidligere kalt manisk depressiv lidelse). Bipolare lidelser inndeles i type I og type II. Ved bipolar type I har pasienten minst en gang i livet hatt en manisk episode, i tillegg til depresjon. Ved bipolar type II har pasienten depresjoner og hypomanier, men ingen maniske episoder. Det er depresjonene som er den store belastningen ved type II-lidelsen.

Question 8

• Hva kjennetegner et fullverdig kosthold til eldre.

Answer 8

• Energi- og næringstettkost med matvarer og retter med høyere fett og proteininnhold slik at porsjonene blir mindre, men med mer næring
• Mat med høyere innhold av næringsstoffer (vitaminer og mineraler)

Question 9

• Nevn hvilke hovedproblemer som kan oppstå når det gjelder inntak av mat og drikke hos eldre:

Answer 9

• Kan være småspiste

- Energibehovet er redusert mens behovet for næringsstoffer fortsatt er der

Question 10

• Gjør rede for underernæring og feilernæring hos eldre

Answer 10

• Underernæring:
• Opptrer når næringsinntaket er mindre enn behovet, enten fordi behovet øker, eller fordi inntaket reduseres.Underernæring hos eldre skyldes gjerne en kombinasjon av for lavt kalori- og proteininntak. Resultatet blir tap av både fett og muskelvev. Risikofaktorer er smaks- og luktesans, ensomhet, depresjon, demens, tannproblemer, svelgeproblemer, alvorlig somatisk sykdom, stort medisinforbruk, sår og diaré. Og nedsatt immunforsvar og økt infeksjonsfare.
• Feilernæring:
• Er en tilstand som karakteriseres av spesifikk mangel på ett eller flere næringsstoffer. Hos eldre som spiser lite og ensidig, og som har lavt aktivitetsnivå, dekkes kaloribehovet, men ikke behovet for vitaminer og mineraler. Hos eldre kan man også se spesifikke mangelsykdommer som f.eks.: Vitamin B12-mangel, folinsyremangel, jernmangel.

Question 11

• Definer begrepet gerontologi

Answer 11

Gerontologi er læren om alderdommen og studiet av aldringsprosessene.

Question 12

• Definer begrepet geriatri

Answer 12

Geriatri er læren om sykdommer som opptrer i relasjon til alderdommen og individets aldring, det vil si at aldring er en vesentlig risikofaktor til at sykdom oppstår.

Question 13

• Nevn aldersforandringer hos eldre som har betydning for urinlating

Answer 13

• Inkontinens
• UVI
• Overvekt
• Skader på sentralnervesystemet, demens, alzheimers, svekket hukommelse
• Språkvansker
• Nedsatt fysisk og kognitiv funksjon

Question 14

• Nevn tre former for afasi

Answer 14

Motorisk, sensorisk og anatomisk

Question 15

• Gjør rede for global afasi

Answer 15

Hvis det er store vansker i alle deler av språket kalles dette global afasi, eller total afasi. Dette kjennetegnes av ikke-flytende talepreg og store utfall innenfor alle språkets områder. Spontantalen er meget sparsom og ofte redusert til noen få ord som ja og nei, stereotype ytringer eller uforståelige lydkombinasjoner. Lese- og skriveevnen er ofte berørt i stor grad, og man har store problemer med språkforståelsen. Det at man ikke kan snakke trenger ikke å bety at man har global afasi. Noen kan virke bedre språklig sett enn det de faktisk er, og omvendt – andre forstår mer enn det tilsynelatende kan se ut som.

Question 16

• Nevn kjente psykiske reaksjoner hos døende mennesker.

Answer 16

Anger, sinne, panikk, angst, uro, ser tilbake på ting man skulle ønske man hadde gjort

Question 17

• Hva er demens?

Answer 17

Demens er en kronisk og vanligvis gradvis forverrende sykdom i hjernen. Den fører til tap av intellektuelle funksjoner og endret atferd.

Question 18

Hva er årsakene til Alzheimers sykdom og vaskulær demens?

Answer 18

Alzheimer: Alder, økende mengder tapt hjernevev over tid, liten mengde er arvelig/familiært
Vaskulær demens: oppstår etter en skade på hjernen grunnet lite oksygen pga blodpropp og slikt

Question 19

Hva er symptomene ved demens?

Answer 19

Typiske symptomer er svekket hukommelse, konsentrasjonsvansker, tap av dømmekraft, nedsatt evne til planlegging, nedsatt orienteringsevne, språkvansker og nedsatt funksjon i det daglige liv.

Question 20

• Gjør rede for to ulike forståelser av begrepet empowerment og hvordan disse ulike perspektivene vil påvirke vernepleierens arbeid.

Answer 20

• På den ene siden har vi en venstreradikal, politisert forståelse av begrepet som setter brukerens situasjon inn i en politisk kontekst. Utgangspunktet er frigjøringspedagogikkens ide om at kunnskap gir makt. Det vil si at når brukeren får innsikt i sin egen situasjon så vil han frigjøre seg selv. Ved den venstreradikale forståelsen vil vernepleierens rolle å være aktiv som talsperson og tilrettelegger for at brukeren skal nå sine mål. Vernepleieren må da være reflektert, samfunnskritisk og hjelpe funksjonshemmede ut av en undertrykket posisjon.
• På den andre siden har vi en markedsorientert, nyliberalistisk tolkning av empowermentbegrepet. Tanken her er at markedet vil løse utfordringene på tjenestenivå ved at funksjonshemmede skal kunne kjøpe de tjenester de trenger på et marked. Brukeren er først og fremst en konsument av markedets tilbud. Velferdsstatens standardiserte løsninger sees her på som et hindrer for individuell frihet og selvrealisering. En svakhet ved denne tilnærmingen vil være at det lett kan bli en elitetankegang som bare er til fordel for de mest ressurssterke. De som faktisk trenger mye hjelp vil falle utenfor. Dessuten vil det være store regionale forskjeller med hensyn til markedstilbudet. Dette vil føre til større ulikheter mellom folk.
• Ved dem markedsorienterte tenkningen vil vernepleierens rolle være å bistå brukerne i deres konsumentrolle i markedet.

Question 21

• Gjør rede for Nirjes prinsipp om normalisering, og gi eksempel på hva som kan være utfordrende med normaliseringstenkning?

Answer 21

Normaliseringsbegrepet slik Nirje bruker det er knyttet til en sosialdemokratisk tankegang der velferdsstaten har forpliktelser overfor alle medlemmers levekår. Som medlem av samfunnet har man rettigheter. Man kan si at Nirje var et barn av sin tid. I Sverige og Skandinavia for øvrig var man på 60 og 70 tallet preget av sosialdemokratisk politikk og tankegang. Alle skulle få det like bra. Og det som ble definert som normalt var en gjennomsnitt av det folk flest gjorde. Helt konkret:
• Normal døgnrytme
• Normal ukerytme
• Normal årsrytme
• Anledning til å oppleve normale, aldersadekvate erfaringer
• Valg og ønsker fra de psykisk utviklingshemmede skal i så stor utstrekning som mulig tas med i betraktningen og respekteres.
• Normal kontakt mellom kjønn
• Normal økonomisk standard
• Normale bosteder.
Etter hvert har også Nirje lagt mer vekt på selvbestemmelse, individualitet og livskvalitet.
Nirje var i motsetning til Wolfensberger, positiv til de profesjonelle hjelpernes rolle. De skulle stimulere og legge forholdene til rette, utvikle treningsprogrammer, og gi anledning til varierte og gjentatte erfaringer. Dette ville så gi økte sosiale ferdigheter, fremme uavhengighet og sosial integrasjon
Normaliseringsprinsippet er av Nirje definert slik: ”The normalization principle means making available to the mentally retarded patterns and conditions of everyday life which are as close as possible to the norms and patterns of the mainstream of society” (1969:179).

En utfordring med normaliseringsbegrepet er at det som er normalt for en person ikke behøver å være normalt for en annen. Vi har ofte stor variasjon i hva folk mener er normalt. I en situasjon der normalisering er normer, så må man spørre hvem som definerer hva som er normalt.