6 - Arv

Question 1

Hva er DNA?

Answer 1

DNA er arvestoffet som finnes i alle celler.

Question 2

DNA i cellen?

Answer 2

I cellekjernen i alle celler ligger det 46 lange DNA-molekyler. Et kromosom er et DNA-molekyl kveilet opp. Det er her genene, altså arveanleggene våre ligger.

Question 3

Oppbyggningen av DNA-molekylet?

Answer 3

Et DNA-molekyl er bygd opp av to kjeder som danner en spiral. Oppbyggningen sammenlignes ofte med en vindeltrapp. De to sidene i trappa er lange kjeder som består vekselvis av sukkermolekyler og fosforsyremolekyler. Til hvert sukkermolekyl er det bundet en base. En slik base er et organisk molekyl som inneholder nitrogen. Det er fire slike baser i DNA: adenin, tymin, cytosin og guanin. De to kjedene blir holdt sammen ved at basene på den ene kjeden er bundet sammen med basene på den andre kjeden med svake kjemiske bindinger (hydrogenbindinger). Baseparene danner trinnene i virveltrappen

Question 4

Gen?

Answer 4

Et gen er et lite stykke av et DNA-molekyl og er oppskrift på et bestemt protein. I hver menneskecelle er det litt over 20 000 gener.

Question 5

DNA-syntesen?

Answer 5

Hver gang en celle skal dele seg, må de to dattercellene få en kopi av hvert DNA-molekylene til morcellen. DNA-molekylene blir derfor kopiert før celledelingen. Først blir de svake bindingene mellom baseparene brutt vha et enzym og DNA-molekylet blir åpnet på langs. Deretter blir hver DNA-halvdel bygd opp igjen til et helt DNA.-molekyl ved hjelp av et annet enzym. Ettersom det kun finnes en kombinasjon for hvert basepar blir de to DNA-halvdelen bygd opp til to identiske DNA-molekyler.

Question 6

Hvilke to viktige oppgaver har DNA?

Answer 6

1. I størstedelen av en celles liv fungerer DNA-et som proteinoppskrifter. 2. Før en celle skal dele seg, blir alle DNA-molekylene kopiert. Kopieringen skjer ved hjelp av enzymer.

Question 7

Hva styrer gener?

Answer 7

Genene er oppskrifter på proteiner. Og det er nettopp proteinene som bestemmer hvilke egenskaper du har - om du har store ører, om du har lys eller farget hud, eller om du har muskulatur som gjør deg utholdende eller er bedre egnet for sprint. Proteinene bestemmer også til en viss grad hvor god du er til å løse ligninger eller spille piano.

Question 8

Viktige proteiner i kroppen?

Answer 8

strukturproteiner, enzymer, transportproteiner, antistoffer, muskelproteinner og signalstoffer som insulin.

Question 9

Strukturproteiner?

Answer 9

Strukturproteiner er proteiner som er med på å bygge opp celler og cellevev, for eksempel styrkefibre i sener og bindevev og i hår og negler.

Question 10

Enzymer?

Answer 10

Det er enzymene som får alle de kjemiske reaksjonene i cellene til å gå. Enzymene virker som katalysatorer i cellene.

Question 11

Transportproteiner?

Answer 11

Transportere stoffer slik som hemoglobinet i blodet, som binder og transporterer oksygen rundt omkring i kroppen.

Question 12

Antistoffer?

Answer 12

Forsvarsproteiner som inngår i immunsystemet og som ødelegger bakterier og virus.

Question 13

Muskelproteiner?

Answer 13

Sørger for bevegelse.

Question 14

Hva er proteinsyntesen?

Answer 14

Proteinsystemen er når celler lager nye proteiner. Tre og tre baser er en kode for en bestemt aminosyre. Vi kaller dem tripletter, noen tripletter fungerer som en start og stopp kode også.

Question 15

Hvordan fungerer proteinsyntesen?

Answer 15

Genene som er hva som bestemmer oppskriften til proteinene befinner seg i cellekjernen. Selve proteinsyntesen foregår utenfor cellekjernen, på ribosomene i cellens cytoplasma.
1. Først blir det laget en kopi av et gen. Kopien er et speilbilde av DNA og blir kalt m-RNA. m-RNA likner DNA men er som en enklet tråd og har basen U istedenfor basen T. 2. m-RNA blir deretter sendt ut i cytoplasmaet. Her legger det seg på et ribosom. Tre og tre av basene i m-RNA fungerer nå som en kode for en aminosyre. Selve DNA-molekylene blir altså værende inne i kjernen som originaloppskrift, og unngår å bli ødeagt ute i cytoplasmaet. 3. Aminosyrene finnes i store mengder i cellen, for det blir hele tiden tilført aminosyrer fra maten vi spiser. De ulike aminosyrene binder seg nå til t-RNA. Det finnes minst en type t-RNA for hver av de 20 aminosyrene. t-RNA fungerer som spesialvogner som binder og frakter de ulike aminosyrene inn til m-RNA på ribosomet. 4. t-RNA bringer aminosyrene inn på riktig plass på m-RNA. På denne måten sørger de for at aminosyrene binder seg sammen i den rekkefølgen m-RNA-tråden bestemmer. Etter hvert som m-RNA-tråden beveger seg bortover ribosomet, tre og tre baser om gangen, vokser kjeden av aminosyrer. Dette foregår helt til det kommer et stoppsignal på mRNA og proteinet er ferdig laget.

Question 16

Transkripsjon?

Answer 16

Transkripsjon er prossessen hvor et stykke av DNA blir lest og oversatt til et mRNA-molekyl. Det starter med at et enzym åpner DNA-tråden et lite stykke, enzymene bryter de svake bindingene mellom basene som holder de to DNA-kjedene sammen. Deretter blir nye byggesteiner satt inn på den ene halvdelen av DNA-et.

Question 17

Genetisk variasjon?

Answer 17

Din gensammensetning er forskjellig fra alle andres (med mindre du har en enegged tvilling). Dette er det vi kaller genetisk variasjon. I naturen er dette en stor fordel, da det er høyere sannsynlighet for at noen overlever alvorlige sykdommer eller drastiske miljøforandringer. Tenk hvis en genetisk mutasjon er årsaken til at noen individer i en populasjon overlever!

Question 18

Hvorfor har vi genetisk variasjon?

Answer 18

Genetisk variasjon kommer først og fremst av kjønnet formering. Et barn arver halvparten av kromosomene sine fra mor og halvparten fra far. Når kjønnscellene blir dannet, fordeles kromosomene og genene slik at ingen kjønnscelle er helt lik en annen. Og når kjønnscellene smelter sammen får avkommet en sammensetning av gener som er helt forskjellig fra alle andres. Selv søsken er ikke like.

Question 19

Hva er mutasjon?

Answer 19

Genetisk variasjon kan også oppstå hvis det oppstår en feil når DNA-molekyler blir kopiert. Mange av feilene blir rettet av spesielle reperasjonsenzymer. Men en gang i blant blir ikke slike kopieringsfeil rettet opp. Dette kaller vi for mutasjon. Mutasjoner oppstår sjelden, men hyppigheten øker dersom individet for eksempel blir utsatt for ioniserende stråling eller bestemte kjemiske stoffer. Eksempler på kjemiske stoffer er tjære (tobakk), nitritt (kjøtt), og PCB som finnes i noen isolasjonsmaterialer.

Question 20

Mutasjon i kjønnscelle?

Answer 20

Hvis en mutasjon skjer i en kjønnscelle vil de nye genene bli overført til neste generasjon. Dette kan gi barna en arvelig sykdom.

Question 21

Sigdcelleanemi?

Answer 21

En arvelig sykdom. Mutasjonen skyldes at en base er byttet ut med en annen. Denne mutasjonen i genet for hemoglobin har ført til at de røde blodvellene er deformert til sigdformede celler, og at hemoglobinmolekylenes evne til å transportere oksygen er dårligere. Selv om sigdcelleanemi er en alvorlig og plagsom sykdom, har genet også en positiv virkning. Genet gjør personen motstandsdyktig mot tropesykdommen malaria. Andre eksempler på arvelige sykdommer som en gang har oppstått ved slike mutasjoner er rødgrønnblindhet, blødersykdom og Føllings sykdom.

Question 22

Kunstig utvalg?

Answer 22

Kunstig utvalg handler om avl på planter og dyr. Den genetiske variasjonen som oppstår ved kjønnet formering og mutasjoner, gir individene litt ulike egenskaper. Dyr eller planter med ønskede egenskaper er blitt plukket ut og avlet videre på. Metoden er omstendelig og tar lang tid.

Question 23

Kromosommutasjoner?

Answer 23

En annen form for mutasjon er kromosommutasjoner. Dett er mutasjoner som omfatter hele kromosomer eller deler av et kromosom. Biter av et kromosom kan falle av og bytte plass. Dette fører til store endringer og involverer mange gener. Et eksempel på kromosommutasjoner er personer med Downs syndrom.

Question 24

Genetikk?

Answer 24

Genetikk eller arvelære er læren om hvordan gener blir overført fra en generasjon til den neste.

Question 25

Kromosomer og genpar?

Answer 25

Vi har fått 23 kromosomer fra far og 23 fra mor. Derfor forekommer kromosomene i par. Kromosomene i et par inneholder gener for de samme egenskapene. De to genene i et genpar blir også kalt alleler.

Question 26

Mitose?

Answer 26

Mitose er vanlig celledeling for vekst og utvikling. Under mitose blir det dannet to identiske datterceller. For at dette skal kunne skje må cellen først lage en kopi av alle de 46 DNA-molekylene. Deretter kveiles molekylene opp til korte, tykke kromosomer. Kjernemembranen løser seg opp og alle kromosomene legger seg i midten av cellen. En kopi fra hvert av de 46 kromosomene trekkes til hver sin side av cellen, og det blir dannet en ny kjernemembran rundt kromosomene i hver sin ende av cellen. Til slutt blir cellen delt i to nye celler, som begge har 46 kromosomer.

Question 27

Meiose

Answer 27

Meiose er reduksjonsdeling altså dannelse av kjønnsceller. For at avkommet skal få halvparten av kromosomene fra far og halvparten fra mor foretar cellene en reduksjonsdeling, hvor det starter med at kromosomene i morcellen blir kopiert. I motsetning til mitose legger kromosomene seg parvis midt i cellen. Et kromosom fra hvert par blir deretter trukket til hver sin side av cellen slik at de to nye cellene får halvert sitt kromosomtall. Til slutt deler cellene seg igjen ved en vanlig celledeling, slik at det blir dannet fire datterceller (kjønnsceller) fra en morcelle.

Question 28

Dominant arv?

Answer 28

Nedarving av genutgaver som er dominante kalles dominant arv. For at den recessive egenskapen skal vises, må individet får denne genutgaven både fra mor og fra far.

Question 29

Krysningsskjema?

Answer 29

Et krysningsskjema viser hvilke kjønnsceller som dannes, og hva slags avkom krysningen kan gi. Her bruker vi gjerne bokstavsymboler for genene, hvor stor bokstav viser en dominant utgave av et gen blir oppgitt med stor bokstav. Individer med like genutgaver på de to kromosomene i et par, sier vi er homozygote -> ellers er de heterozygote. De genene et individ har kaller vi individets genotype. To personer eller planter med ulik genotype kan gi samme resultat (dominant). Det utseendet eller den egenskapen genene gir kaller vi individets fenotype.

Question 30

Metoder for å fremstille et krysningsskjema?

Answer 30

Tabellmetoden og strekmetoden?

Question 31

Gen?

Answer 31

Koder for et bestemt protein, som gir en bestemt egenskap, feks hårfarge eller øyefarge.

Question 32

Alleler?

Answer 32

Utgaver av et gen

Question 33

Homozygot?

Answer 33

To like alleler i et genpar, feks HH for sort hår.

Question 34

Heterozygot?

Answer 34

To ulik alleler i et genpar, feks alleler for brune og blå øyne.

Question 35

Dominant?

Answer 35

Allel kommer alltid til uttrykk.

Question 36

Recessivt?

Answer 36

Allel undertrykkes av dominant allel og kommer bare til uttrykk i homozygot utgave.

Question 37

Genotype og fenotype?

Answer 37

De genene et individ har, kaller vi individets genotype. Det utseendet eller den egenskapet individet får som følge av genotypen, kaller vi individets fenotype.

Question 38

Kjønnsbestemmelse?

Answer 38

Ett av de 23 kromosomparene har gener som bestemmer hvilket kjønn individet skal ha. Hos mennesker vil en person med like kjønnskromosomer (xx) være en jente, mens en gutt har ulike kjønnskromosomer (xy).

Question 39

Hvilke typer arvelige sykdommer har vi?

Answer 39

Recessive og dominante sykdommer. De som kun har et recessivt sykdomsgen er “friske” men bærer av genet. Bare personer som har en homozygot utgave av genotypen blir syk. For de dominante sykdommene er det nok å ha feilen i en genutgavene for at allelen kommer til uttrykk.

Men det er ikke slik at det finnes bare en genvariant som gir en arvelig sykdom. I mange tilfeller vil det være et samspill mellom personens andre gener og faktorer i miljøet som fører til sykdom. For eksempel arbeidsmiljø, kosthold og røyking.

Question 40

Hungingtons sykdom?

Answer 40

Kommer av en genfeil på kromosom nr 4 og skyldes at de tre basene CAG gjentas opptil hundre ganger etter hverandre. Hos friske gjentas de mange færre ganger. Sykdommen dukker først opp i 40-års alderen og den fører til alvorlig hjernesykdom og tidlig død. Andre arvelige sykdommer er Føllings sykdom og Cystisk fibrose.

Question 41

Kjønnsbundet arv?

Answer 41

Nedarving av gener som finnes på kjønnskromosomene, blir kalt kjønnsbundet arv. Fordi menn bare har ett x-kromosom, vil en recessiv genutgave komme til uttrykk. For at den recessive egenskapen skal komme til uttrykk hos kvinner, må begge de to x-kromosomene ha den recessive genutgaven. Blødersykdom er et eksempel på kjønnsbundet arv.

Question 42

Arv og miljø?

Answer 42

Noen egenskaper er det enten genene eller miljøet som bestemmer utformingen av. For andre egenskaper spiller både genene og miljøet en rolle. Genene setter grenser for hvordan egenskapene kommer til uttrykk, mens miljøet bestemmer nøyktig utformingen av egenskapen. Kroppshøyde kan være et eksempel på dette. Genene bestemmer hvor lang du kan bli, mens oppvekstvilkårene avgjør hvor lang du faktisk blir.

Question 43

Epigenetikk

Answer 43

Det har lenge vært kjent at gener blir “skrudd på og av” i cellene. Alle cellene i kroppen har de samme genene, men det er for eksempel andre gener som er skrudd på og er aktive i en muskelcelle enn i en hjernecelle. Forskning viser at påvirkning fra for eksempel kosthold, giftstoffer og stress kan skru aktivitet av eller på i bestemte gener. Slike endringer kan i noen grad bli overført til avkommet uten at selve genene er forandret- Det er dette som kalles epigenetikk. Epigenetikk er særlig viktig i forskning på for eksempel kreft.