7 - Bioteknologi og genteknologi

Question 1

Mikroorganismer?

Answer 1

Livsformer som man ikke kan se med det blotte øye.

Question 2

Bioteknologi og mikroorganismer?

Answer 2

Mennesker har i tusener av år brukt mikroorganismer til å bake brød og lage ost, til gjøring av øl og vin og til å lage surmelksprodukter.

Question 3

Bioteknologi?

Answer 3

Bioteknologi er all teknologi som bruker levende celler til å lage produkter. Når vi snakker om moderne bioteknologi så snakker vi om et samlebegrep på fagområder og metoder der genteknologi inngår i større eller mindre grad.

Question 4

GMO?

Answer 4

GMO står for genmodifiserte organismer, dette er organismer som har fått forandret på genene sine eller fått satt inn nye gener.

Question 5

Etikk?

Answer 5

Etikk er morallære og et hjelpemiddel til å tenke omkring vanskelige moralske spørsmål. Det handler i bunn og grunn om hva som er rett og galt.

Question 6

Bioteknologirådet?

Answer 6

Bioteknologirådet er et rådgivende organ opprettet av regjeringen som vurderer faglige, etiske, miljømessige og sikkerhetsmessige spørsmål knyttet til moderne bioteknologi. Det er særlig to lover som viktige: Genteknologiloven og Bioteknologiloven. Bioteknologi blir også regulert av mange andre lover, som næringsmiddelloven og lov om dyrevern.

Question 7

Genteknologiloven?

Answer 7

Genteknologiloven regulerer framstilling og bruk av genmodifiserte organismer.

Question 8

Bioteknologiloven?

Answer 8

Bioteknologiloven handler om å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi blir utnyttet til beste for alle mennesker.

Question 9

Næringsmiddelloven?

Answer 9

Lov om matproduksjon og mattrygghet.

Question 10

Genspleising (kort)?

Answer 10

Genspleising er teknikken forskere bruker når de overfører gener til en organisme. Ved hjelp av spesielle enzymer kan man klippe ut gener i arvematerialet hos en art og sette deminn i DNA-et til en annen art.

Question 11

Plasmider i genspleising?

Answer 11

Plasmider er små, ringformede DNA-molekyler som finnes i bakterieceller i tillegg til bakterienes eget kromosom. Plasmidene er ikke en del av selve bakteriekromosomet, men har noen få gener som bakteriene har nytte av. Det er plasmidene genforskerene bruker som verktøy i genspleising. Forskerne kan ta plasmidene ut av bakterier og deretter “spleise” en DNA-bit med et gen fra en annen organisme inn i dem. Bakterien tar så opp i seg de genspleisede plasmidene. Når bakterien da deler seg blir de nye genene kopiert sammen med bakteriens DNA. Spleiser vi for eksempel inn et menneskegen for hormonet insulin i plasmidet, har vi en bakteriekultur som nå produserer insulin. Tidligere måtte man isolere insulin fra svin eller storfe.

Question 12

Restriksjonsenzymer i rekombinant DNA-teknikk??

Answer 12

For å klippe og lime DNA-biter med gener bruker forskerne spesielle enzymer som kalles restriksjonsenzymer. Enzymene fungerer som “sakser” som klipper DNA-molekyler. De ulike enzymene kjenner igjen og klipper DNA ved helt bestemte basesekvenser. De blir klippet skjevt slik at de får klebrige ender, når et plasmid DNA og et menneske DNA er klippet med samme enzym, vil disse endene finne hverandre ved baseparing når bitene blir blandet. Da blir et lime-enzym tilsatt og binder DNA-bitene sammen.

Question 13

Måter å overføre et gen på?

Answer 13

Mikroinjeksjon, overføring til spesielle virus, genpistol og plasmider.

Question 14

Overføring av gener ved mikroinjeksjon?

Answer 14

Ved mikroinjeksjon sprøyter man gener direkte inn i kjernen i en celle for eksempel en befruktet eggecelle. Det er en lite effektiv metode ettersom sannsynligheten for at genene blir tatt opp i arvematerialet i kjernen er liten.

Question 15

Overføring av gener ved virus?

Answer 15

Ved bruk av spesielle virus blir først genene som gjør viruset farlig fjernet. Deretter blir nye gener satt inn i virusets eget DNA. Når viruset angriper celler, kan virus-DNA med de nye genene sette seg inn i cellens eget DNA. Cellen er nå blitt tilført nye gener.

Question 16

Overføring av gener ved genpistol?

Answer 16

Genpistol er særlig brukt på planteceller som har en solid cellevegg ytterst. Genene blir festet til bitte små kuler av gull og skytes inn i cellene. Metoden er lite presis og lite effektiv. Det er tilfeldig hvor DNA-bitene havner, men etter mange forsøk kan man være heldige og få genene til å feste seg i cellenes eget DNA.

Question 17

Overføring av gener ved plasmider?

Answer 17

For å overføre gener til planter har forskerne også brukt plasmider som vanligvis gir planter kreft. DNA i bakteriene er endret på en måte som gjør at de ikke lenger vil gjøre plantene syke. Nye gener er satt inn, og når bakteriene angriper plantecellene, blir de nye genene overført fra bakterieplasmidene til plantecellene og gir dem nye egenskaper

Question 18

CRISPR?

Answer 18

En revolusjonerende metode å redigere DNA i celler som ble oppdaget i 2012. Også her bruker forskerne molekyler de fant i bakterier som verktøy.

Question 19

Hvor og hvorfor er genmodifisering nyttig?

Answer 19

Det er nyttig i forskning, da forskere har fått økt kunnskap om hva som skjer inne i celler og om hvordan gener fungerer. Genmodifiserte mikroorganismer har hatt stor betydning for produksjon av mange nyttige stoffer, som fargestoffet indigo, menneskeinsulin, veksthormon, vaksiner osv. En annen ting moderne bioteknologi har hjulpet oss med er planteforedling. Man kan gjøre planter med robuste og motstandsdyktige mot sykdommer, skadedyr, klima og vær. osv. Eller gjøre matvarekvaliteten høyere.

Question 20

Utfordringer med genmodifisering av planter?

Answer 20

Er det helsefarlig? Kan de nye genene i genmodifiserte planter produsere stoffer som er giftige eller kan gi allergi? Kan g.m planter som inneholder giftige stoffer som dreper skadeinsekter være giftige for andre insekter og dyr? Kan planter som er modifisert til å være motstandsdyktige mot ugrasmiddel bli overført til ugraset? Kan dyrking av g.m planter føre til økt bruk av sprøytemidler? Kan g.m planter spre antibiotikaresistens til feks bakterier?

Question 21

Fordeler med GMO

Answer 21

Kan bruk av GMO sikre verdens befolkning nok mat? Den globale befolkningen bare vokser og vokser, og det blir en stadig større utfordring med nok mat til alle. Noen undersøkelser i land som driver med GMO har vist positiv vekst, og mindre bruk av sprøytemidler. Så langt tyder det på at det ikke er helsefarlig heller. Men om dette er varig og en sikker måte å produsere mat på gjenstår å si helt sikkert. Skepsisen har ført til at bla Norge har latt føre-var-prinsippet bestemme.

Question 22

Genmodifiserte dyr?

Answer 22

Man ønsker dyr som er mer motstandsdyktige og som produserer mer mat. Men forsøk med genmodifiserte dyr har til nå vært mindre vellykkede enn tilsvarende forsøk med planter. Men noen genmodifiserte dyr har fått praktisk betydning, for eksempel i forbindelse med produksjon av medisiner. I sau har man satt inn gener som gjør at sauen lager melk med et spesielt protein. Mennesker med cystisk fibrose mangler dette proteine.t.

Question 23

Kunstig befruktning?

Answer 23

Kunstig befruktning også kalt assistert befruktning er ulike metoder for å hjelpe par som har problemer med å få barn. De vanligste metodene er
1. kunstig inseminasjon av sæd som har vært i bruk lenge.
Prøverørsmetodene In vitro-fertilisering (IVF): eggceller hentes fra eggestokken, hvor det blir tilsatt sædceller, og de befruktede eggene dyrkes. Til slutt settes embryoet som er en celleklump, altså fosteret i tidlige dager, inn i livmoren. Om problemet er at mannen danner for få sædceller eller for dårlige svømmere, kan det være vanskelig å få eggcellene befruktet i en skål. Da kan legene bruke en metode som kalles mikroinjeksjon (ICSI).

Question 24

Eggdonasjon og surrogati?

Answer 24

En kvinne som ikke kan produsere egne eggceller, kan benytte seg av eggdonasjon og IVF-teknikk. Kvinnen vil bli mor til barnet men ikke genetisk. Hvis en kvinne av en eller annen grunn ikke kan gjennomgå svangerskap selv vil det være mulig å implementere en befrukted eggcelle altså et embryo i en annen kvinnes livmor. Kvinnen som bærer barnet vil være en såkalt fostermor eller surrogatmor.

Question 25

Kloning?

Answer 25

Kloning betyr egentlig “å lage mange like”. Det foregår i naturen hele tiden. En jordbærplante former seg ukjønnet ved utløpere som slår rot og danner nye planter. Poteter fra samme potetplante gir opphav til nye potetplanter som alle har de samme genene som morpoteten. Et gen, en celle eller hele organismer kan bli klonet.

Question 26

Polymerasekjedereaksjon / PCR?

Answer 26

Er en maskin. Inni maskinen blir bitene av DNA som skal kopieres, blandet med byggesteiner til DNA, som inneholder basene (ATCG). DNA-prøven blir varmet opp, og de to trådene i DNA-molekylene skiller lag. Deretter blir prøven avkjølt, og byggesteinene binder seg på hver sin tråde slik at det blir dannet nye DNA-tråder som er identiske med de gamle. Behandlingen blir gjentatt mange ganger, til det blir nok DNA til å analysere.

Question 27

Reproduktiv kloning?

Answer 27

Reproduktiv kloning er å lage et helt nytt individ med de samme genene som et annet individ. Det første klonede pattedyret, sauen Dolly ble født i 1996. Dolly ble laget ved å fjerne kjernen i en eggcelle fra en sau og erstatte den med cellekjernen fra en celle fra en sau og erstatte den med cellekjernen fra en celle som kom fra juret i et voksent dyr. Deretter ble egget stimulert til å dele seg og satt inn i livmoren til en fostermor. Dolly ble derfor genetisk lik den sauen kjernen kom fra. Dolly døde 7 år gammel, med mange alvorlige sykdommer. Sykdommer og tidlig død har vært et generelt problem blant klonede dyr.

Question 28

Stameller?

Answer 28

Stamceller er spesielle celler som kan fornye seg selv, og som kan danne nye celler som erstatter de som er døde. Det er disse cellene som gjør at man lager nye celler. Det finnes flere typer stamceller: totipotente, pluripotente, multipotente og unipotente. Forskjellen mellom de forskjellige typene er hvilket spekter av celler de kan danne og fornye seg til.

Question 29

Totipotente?

Answer 29

Kan danne alle celletyper.

Question 30

Pluripotente?

Answer 30

Kan danne svært mange forskjellige celletyper, men ikke til et nytt individ.

Question 31

Multipotente?

Answer 31

Kan bare utvikle seg til noen få forskjellige celletyper.

Question 32

Unipotente?

Answer 32

Kan bare utvikle seg til en celletype.

Question 33

Terapautisk kloning forklaring?

Answer 33

T. kloning bygger på den samme metoden som reproduktiv kloning, men formålet er et helt annet. Ved terapeutisk kloning er man kun ute etter å klone celler fra pasienten for å skaffe bestemte celletyper som skal erstatte syke celler hos pasienten. Et problem ved transplantasjoner og bruk av stamceller i medisinsk behandling er at nye cellevev eller organer kan bli avstøtt av pasientens immunsystem. Med terapautisk kloning kan man løse dette problemet og lage stamceller med pasientens eget arvestoff.

Question 34

Terapautisk kloning kort definisjon?

Answer 34

Ved terapautisk kloning blir det laget stamceller med pasientenes eget arvestoff. Tanken er at de skal kunne brukes til å behandle ulike sykdommer.

Question 35

DNA-profil?

Answer 35

Ved DNA-analyser blir det laget DNA-profiler som kan gi sikker identifikasjon av en person eller en annen organisme. I det DNA-et vårt som ikke virker som gener, ligger det mange områder med repeterte DNA-sekvenser, og det er disse som er forskjellige fra individ til individ.

Question 36

Gentester?

Answer 36

Ved hjelp av gentester kan man f¨informasjon om arveegenskapene til et individ. I dag er det over tusen slike gentester tilgjengelige, og utviklingen på dette området går fort. Tester kan utføres på fødte personer, på fostre og på befruktede eggceller før de eventuelt settes inn i en livmor ved assisert befruktning.

Question 37

Hva kalles det når man tar gentest på befruktede eggceller før det settes inn i livmor?

Answer 37

preimplantasjonsdiagnostikk.

Question 38

Hvilke fire typer kan vi dele gentesting i?

Answer 38

Tester for å stille sikker sykdomsdiagnose. Tester for å påvise om en frisk person er bærer av et sykdomsgen. Tester på å påvise gener for arvelig sykdom hos friske personer. Tester for å påvise sykdomsgener der også miljøfaktorer er viktige for utvikling av sykdom.

Question 39

Fostervannsprøver og NIPT?

Answer 39

Celler fra et foster vil flyte omkring i fostervannet. Disse cellene kan legene ta ut ved en fostervannsprøve i 14. eller 15. uke av svangerskapet. Det går an å ta gentester på disse cellene -> fosterdiagnostikk. Selvbestemt abort er 12 uker, men ved alvorlig genfeil er det mulig å sende søknad. NIPT er en ny metode for å teste fosterets gener ved bare å ta en blodprøve av moren ca 10 uker i svangerskapet. -> utfordringer og muligheter.

Question 40

Genterapi?

Answer 40

Genterapi går ut på å forandre eller erstatte “syke” gener med normale gener som fungerer. Dette kan skje ved overføring av gener vha genmodifiserte virus eller ved direkte innsprøyting av gener i blodet, i et organ eller i cellekulturer (stamceller).