Brainscape's Knowledge GenomeTM


Top Flashcards (Certified)
All Flashcards

Anatomi og fysiologi COPY > Åresystemet > Flashcards

Åresystemet Flashcards

(61 cards)

Start Studying
1
Q

Hva er definisjonen på en arterie?

A

Blod fra hjerte til cellene, Oksygenrikt blod, Høyt trykk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er definisjonen på en vener?

A

Blod fra cellene til hjertet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er forskjellen på en arterie og en vene?

A

Arterier: Blod fra hjerte til cellene, Oksygenrikt blod, Høyt trykk
Vener: Blod fra cellene til hjertet, Oksygenfattig blod, Lavt trykk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvilke type blodåre tar man blod fra når man tar en vanlig blodprøve og?

A

Fra en vene. Man bruker også vener for å ta CVK og legge veneflon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilke type blodåre tar man blod fra når man tar en blodgass?

A

En arterie. Ved blodgass får vi informasjon om blant annet syrebase, blodlukose, saltbalanse i kroppen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvilke ulike typer blodkar har vi?

A

Arterier:

  • store (01 mm -2,5 cm)
  • Har masse elastisk vev (++++) og glatt musklatur (++)
  • Tykke vegger og veldig elastiske
  • Ligger godt beskyttet
  • Frakter oksygenrikt blod fra hjerte

Arterioler:

  • Små (0,03 mm)
  • Har Masse glatt musklatur (++++) og litt elastisk vev (++)
  • Motstandskar
  • Regulerer blodtrykket

Kapillærer:

  • Svært små (0,008mm)
  • Har ikke elastisk vev eller glatt musklatur
  • Her skjer utveksling av gass, næringstoffer og avfallstoffer
  • Svært tynne (rommer akuratt en rød blodcelle)

Venoler

  • Små (0,04mm)
  • Har elastisk vev (+) men ikke glatt musklatur
  • De minste venene
  • Tynne vegger
  • Lavt trykk

Vener:

  • Store (0,1mm- 3cm)
  • Har elastisk vev (+) og glatt muskulatur (++)
  • Lavt trykk
  • Viktig blodlager
  • Avhengig av klaffer og muskel bevegelse for å frakte oksygenfattig blod til hjerte
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva heter de minste karene vi har og hva er deres hovedoppgaver?

A

Kapillærer:

  • Svært små (0,008mm)
  • Har ikke elastisk vev eller glatt musklatur
  • Her skjer utveksling av gass, næringstoffer og avfallstoffer
  • Svært tynne (rommer akuratt en rød blodcelle)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva kjennetegner venene (vener og venonler)?

A

Frakter blod til hjerte. Har lavt trykk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er spesielt med arteriolene?

A

Vi kaller dem for motstandskar. Inneholder masse glatt muskulatur. De kan regulere blodtrykket.
Dersom trykket på arteriesiden (blodtykket) synker vil glatt muskulatur i arteriolene kontrahere og slippe mindre blod til hud, muskler og senere også indre organer (hjernen prioriteres). De gjør at blodtykket oppdrettholdes og at hjernen får nok blod. BT= MV x TPM (total perifer motstand bestemmes av arteriolene)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er muskel vene pumpen?

A

Venene i underekstremiteten ligger klemt mellom kraftig skjelettmusklatur. Når vi er i bevegelse vil blodet presse tilbake mot hjerte som følge av trykk fra musklene og veneklaffer som sørger for at blodet kun strømmer mot hjerte.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er lymfekarene sine hovedoppgaver?

A
  • Tar hånd om overskuddsvæsken fra kapillærene (frakter den tilbake til hjerte)
  • Resirkulerer blodplasma og tar hånd om avfallstoffer og fremmede partikler i vevet
  • Frakter enkelte typer fettmolekyler som absorberes gjennom tynntarmsepitele (i fordøyelsessystemet)
  • På vei tilbake til hjerte passerer lymfeårene lymfeknuter som fungerer som immunforsvarets vaktposter.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvor tømmer lymfekarene seg?

A

Starter som små lymfekapillærer og samler seg til slutt i større lymfeårer som tømmer seg i venesystemet ved v. subclava.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilke forskjellige lymfeknuteområder har vi?

A

Cervikalt (halsen)
Aksillære (armhulen)
Abdominale
Inguinale (lyskområdet)

Tonsiller
Tymus
Milt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvilke tre lag har vi i arterieveggen?

A
  1. Intima: Elastisk vev som gir styrke og effektiv trykkforplanting
  2. Media: Her finner vi glatt muskulatur som gir arterien (Arteriolen) evnen til å endre diameter (regulere blodtrykket)
  3. Eksterna (innerst) Her finner vi endotel som står i direkte kontakt med blodet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvilken åre er den minste?

A

Kapillærene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva kjennetegner arterier og arterioler?

A

Høytrykksystem, har elastisk vev og glatt muskulatur. Frakter oksygenrikt blod (- unntak det lille kretsløpet)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva er forskjellen på arterier og arterioler?

A

Arterier:

  • store (01 mm -2,5 cm)
  • Har masse elastisk vev (++++) og glatt musklatur (++)
  • Tykke vegger og veldig elastiske
  • Ligger godt beskyttet
  • Frakter oksygenrikt blod fra hjerte

Arterioler:

  • Små (0,03 mm)
  • Har Masse glatt musklatur (++++) og litt elastisk vev (++)
  • Motstandskar
  • Regulerer blodtrykket
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva kjennetegner vener og venoler?

A

Lavtrykkssystem, avhengig av muskel venepumpen for å få fraktet blodet tilbake til hjerte.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvilken åre frakter 02 rikt blod fra hjerte?

A

Arterier

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvilken åre er avhengi av muskelbevegelse og klaffer for å frakte blod tilbake til hjerte?

A

Vener

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Er Kappilærer en type vene eller arterie?

A

Ingen av delene. De har to sider: en arterieside (næring + O2 ut) og en veneside (co2 fraktes tilbake til blodet)

Venesiden: Reabsorpsjon: økende proteinosmotisk trykk
Arteriesiden: Filtrasjon: gradvis avtagende hydrostatisk trykk

Overskuddsvæske: Dreneres av lymfesystemet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva skiller vener og arterier?

A 
Vener: 
Lavtrykksystem
Frakter oksygenfattig blod tilbake til hjerte
Arterier: 
Høytrykksystem
Frakter oksygenrikt blod til kroppen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvilken prosess skjer i kapilærene?

A

Gassutveksling. Her foregår det en utveksling av gass, nærings- og avfallstoffer. Utvekslingen skjer ved hjelp av diffusjon (høy til lav konsentrasjon for de enkelte stoffene) .I en normal situasjon vil de også filtreres og reabsorberes væske i kapillærene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hvilken åre har MYE galtt musklatur, og hvorfor er det viktig?

A

Arterioler. Det er viktig fordi det er grunnlaget for at arteriolene kan fungere som kraner (altså regulere blodtrykket)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Hva menes med ekstrna?
Oppbygning av arterie | 1. Eksterna (innerst) Her finner vi endotel som står i direkte kontakt med blodet
26
Hva menes med Media?
Oppbygning av arterie | 2. Media: Her finner vi glatt muskulatur som gir arterien (Arteriolen) evnen til å endre diameter (regulere blodtrykket)
27
Hva menes med Intima?
Oppbygning av arterie 3. Intima: Elastisk vev som gir styrke og effektiv trykkforplanting
28
Hva er TPM?
Total perifer motstand
29
Blodtrykk=?
Minuttvolum x total perifer motstand = blodtrykk
30
? x total perifer motstand (TPM) = BT
Minuttvolum x total perifer motstand = blodtrykk
31
Minuttvolum x ?= BT
Minuttvolum x total perifer motstand = blodtrykk
32
Minuttvolum x total perifer motstand = ?
Minuttvolum x total perifer motstand = blodtrykk
33
Hva er lymfekar?
Årer som er tilknyttet lymfesystemet.
34
Hva er definisjonen på minuttvolum?
Den mengden blod som pumpes ut av aorta på et minutt. Like stort på begge sider, og er i hvile 5-8 liter pr min hos voksne. I snitt er hver blodcelle innom hjerte hvert minutt. Minuttvolumet kan øke hos veltrente.
35
Hva menes med Preload?
Preload: mengden veneblod som kommer inn til hjerte i diastolen (venetrykk) Virker stimulerende på slagvolumet.
36
Hva menes med Afterload?
Afterload: motstanden hjerte må jobbe mot når det pumper ut blod ut i systemkretsløpet i systolen (arterietykk) Virker hemmende på slagvolumet
37
Hvordan påvirker sinusknuten og det autonome nervesystemet hjertefrekvensen?
1) Det autonome nervesystemet: Parasympaticus bremser mens sympaticus kan stimulere ved adrenalin fra binyremargen. 2) Sinusknuten: Danner rytmen i et friskt hjerte.
38
Hva er forskjellen på ende-diastolisk (EDV) og ende-systolisk(ESV) volum?
- Ende-diastolisk (EDV): Fylningsgrad. Blodmengden som befinner seg i ventriklene i slutten av diastolen. Ca 120 ml i hvile. Denne er ganske konstant. (frank starlings hjertelov) Jo mer du dytter inn i hjerte desto stammere strammer det til når det slår. - Ende-systolisk(ESV) volum: Tømmningsgrad. Blodmengden som befinner seg i ventriklene i slutten av systolen. Ca 60 ml i hvile. Dette volumet kan økes for å øke minuttvolum EDV - ESV = Slagvolum (SV)
39
Hva er definisjonen på Slagvolum?
Mengden blod som hjerte pumper ut gjennom aorta under systolen. Hos voksne er slagvolumet ca 60ml i hvile.
40
Fortell om blodtrykksrefleksen
1. Blodtrykksfall registreres i aortabuen og delingssenteret for arteria carotis ved hjelp av baroreseptorer. Registrerer grad av strekk i arteriene 2. Informasjonen sendes til sirkulasjonssentralen i hjernestammen og sammenlignes med en innebygd referanse. 3. Dersom det faktiske blodtrykket er lavere enn referanseverdien aktiveres symaticus og dermed også utslipp av adrenalin fra binyrene 4. Dette medfører slagvolum, hjertefrekvens og total perifer motstand øker = normalisert blodtrykk * dersom blodtykksendingen varer lengre enn noen få dager vil både reseptorene og sirkulasjonsssytemet akseptere trykket som normalt. Derfor RAAS for langtidsregulering.
41
Hva påvirker perifer motstand?
Arteriolene er motstandskar og danner forutsetning for at det i det hele tatt er mulig å snakke om perifer motstand. 1. Sympaticus: Noradrenalin fra det autonome nervessytemet. Øker motstand (kontraksjon) 2. Autoregulering: lokalt selvstyre. Baserer seg på metabolsk regulering (lokale signalstoffer) og tykkautoregulering (blodtrykket) 3. Adrenalin: Adrenalin fra binyrene: Øker motstand (kontraksjon)
42
Hva er definisjonen på hjertefrekvens?
Antall hjerteslag i minuttet
43
Minuttvolum=
Minuttvolum = Slagvolum x hjertefrekvens. Hvor mye blod går ut fra aorta (Mengde) per slag per minutt
44
Slagvolum x ? = minuttvolum
Minuttvolum = Slagvolum x hjertefrekvens
45
? x hjertefrekvens =
Minuttvolum = Slagvolum x hjertefrekvens
46
Hva påvirker hjertefrekvensen?
1) Det autonome nervesystemet: Parasympaticus bremser mens sympaticus kan stimulere ved adrenalin fra binyremargen. 2) Sinusknuten: Danner rytmen i et friskt hjerte.
47
Hva påvirker slagvolumet?
1) Preload: mengden blod som kommer inn til hjerte i diastolen (venetrykk) Virker stimulerende på slagvolumet. 2) Afterload: motstanden hjerte må jobbe mot når det pumper ut blod ut i systemkretsløpet i systolen (arterietykk) Virker hemmende på slagvolumet 3) Kontraktilitet: Hjertemusklaturens styrke(kraft). kraften i hvert enkelt hjerteslag. Virker stimulerende på slagvolumet.
48
Hvilke faktorer som påvirker slagvolumet virker stimulerende og hvilke hemmende?
1) Preload: Virker stimulerende på slagvolumet. 2) Afterload: Virker hemmende på slagvolumet 3) Kontraktilitet: Virker stimulerende på slagvolumet.
49
Når trenger man at minuttvolumet økes og hvordan kan vi øke det?
Ved for eksempel trening, etter måltid, ved stress, ved graviditet. To årsaker: 1. Slagvolum økes: - Preload: øker slagvolum. For at denne skal øke må det være sympaticus tilstede. Sympaticus fører til adrenalin utsillelse og økt sirkulerende blodvolum som påvirker preload. Respirasjonsarbeid. Aktivitet i muskel venepumpen (mer blod pumpes opp til hjerte) - Afterload: begrenser (senke blodtrykk) - Kontraktilitet: Øker slagvolumet ved sympaticus aktivering og adrenalin uskillelse 2. Hjertefrekvens økes: - Symaticus, adrenalin (øker) - Parasympaticus (reduserer)
50
Når man skal øke minuttvolumet kan det være to årsaker til det: enten økt slagvolum eller hjertefrekvens. Hvordan kan man øke slagvolum?
Preload: - Sympaticus vil påvirke direkte, men også sirkulerende blodvolum som igjen på virker preload. - Økt aktivitet i muskel venepumpen - Respirasjonsarbeid Afterload kan kun hemme. Kontraktilitet: - Sympaticus og adrenalin
51
Forklar kort hva som menes med Frank starlings hjertelov
Økt fylling av hjerte i diastolen øker hjertemusklenes evne til å pumpe i systolen hos friske personer. Hvis hjerte får en større arbeidsoppgave (mer blod å pumpe) øker arbeidslysten (pumpekraften). "mer inn, mer ut"
52
Hva er et hovedprinsipp for endring av arteriolediameter og hvilke unntak har vi?
Symapticusaktiviering vil generelt kontrahere arteriolene, øke total perifer motstand og dermed også blodtykket. men det finnes unntak: - Hjertemuskulatur - Skjelettmuskulatur - Lunger Trenger mer blod under krisesituasjoner og arteriolene har derfor spesielle B- reseptorer som hinder kontraksjon ved sympaticusaktivering ``` Andre unntak: -Hjernen - Nyrene - Hjerte Har spesiell regulering av blodtilførsel som i stor grad reguleres av lokale forhold, dette kalles autoregulering. ```
53
Hvilke organers blodforyning blir ikke påvirket av sympaticus aktivering og hvorfor?
``` Unntak - Hjertemuskulatur - Skjelettmuskulatur - Lunger Trenger mer blod under krisesituasjoner og arteriolene har derfor spesielle B- reseptorer som hinder kontraksjon ved sympaticusaktivering ``` ``` Autoregulering: - Hjerne - Hjerte - Nyre Har spesiell regulering av blodtilførsel som i stor grad reguleres av lokale forhold, dette kalles autoregulering. . De kan bruke lokales signalstoffer og trykket i arteriolene til å sjøl bestemme arteriolediameteren. Kan derfor overstyre sympaticus på den måten ```
54
Hvilke organer kan overstyre sympaticus med tanke på autoregulering?
- Hjerne - Hjerte - Nyre
55
Hvilke generelle reguleringsmekanismer har vi av reguleringmekanismer for arterioler?
Kontraksjon 1. Sympaicus 2. Strekk vil på arteriolene og høy konsentrasjon av oksygen vil føre til at de trekker seg sammen (unntak hjerte, hjerne, nyrer) Utvidende faktorer 1. Lav pH, økt Co2 og nitrogenoksyd (NO) tegn på aktivitet i organet som skal mota blod
56
Hvordan fungerer autoregulering?
To ting regulerer autoreguleringen: 1. Metabolsk regulering. Økt Co2 vil øke blodstømmen. Lite Co2 vil redusere blodstømmen 2. Trykkautoregulering (Blodtrykket)
57
Hvilke faktorer bestemmer det arterielle trykket?
Mv x TPM = blodtykk
58
Tegn en oversikt over hele blodtrykksreguleringen
lykke til, se notater og skjermbilde
59
Nevn så mange arterier du kan
bilde
60
Nevn så mange vener du kan
bilde
61
Fortell om Muskel-vene-pumpen
Viktig for at blodet skal bli transportert tilbake til hjerte. -I venene er tykket lavt, noe som medfører at blodet ikke vil strømme automatisk tilbake til hjerte, altså mot tyngdekraften. - Venene i undereksteimitetene ligger klemt mellom kraftig skjelettmuskulatur - Når man er i bevegelse vil blodet presse tilbake mot hjerte som følge av trykk fra disse musklene. Veneklaffer sørger for at blodet kun kan strømme mot hjerte ikke renne tilbake.

Anatomi og fysiologi COPY (19 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2025 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions