Arv Og Evolusjon Kap. 8 Flashcards
(33 cards)
Hva er en celle? Nevn de ulike komponentene i cellen samt beliggenhet.
KOMPONENTENE:
-Cytoplasma= Blant annet væsken i cellene som alle cellens organer flyter rundt i.
-Kjernemembran rundt cellekjernen.
-Porer i kjernemembranen.
-Kromosomer= Ligger i cellekjernen.
-Membrannettverk= Ligger i cellens cytoplasma.
-Ribosom= Ligger spredt rundt i cellens cytoplasma.
-Cellemembran= Omslutter cellen og skiller dens cytoplasma fra ytre miljøer.
-Mitokondrium= Cellens energiverk, ligger i dens cytoplasma.
FAKTA:
-En mennenskecelle har diameter på ca. 0,025 mm.
-Hver celle inneholder 46 kromosomer/DNA molekyler.
-Menneskekroppen inneholder nesten hundre tusen milliarder celler
-Minste enheten for liv (alle levende organismer er bygget opp av en eller flere celler).
-Synlig under et mikroskop.
-Celler var starten på liv for ca. 3 milliarder år siden.
Hva er kromosomer?
-Et DNA molekyl kveilet opp.
-Vi får halvparten fra mor og halvparten fra far.
-Inneholder genene som går i arv til de neste avkommene.
-Befinner seg i cellekjernen.
-Kjønnsceller har 23 kromosomer, vanlige menneskeceller inneholder 46.
-Synlig under mikroskop dersom cellen deler seg.
Hva er fakta om DNA?
-Forkortelse på deoksyribonukleinsyre.
-Hver celle i kroppen din har en cellekjerne med 46 lange DNA molekyler (kromosomer).
-I en celle vil den samlede DNA tråden være 2 meter lang.
-Ikke synlig under et mikroskop med mindre en celle skal dele seg- Grunnet fordi DNA molekylet kveiler seg opp rundt bestemte proteiner (histoner) som blir synlige som små avlange legemer i cellekjernen.
Hva er oppbygningen til DNA-molekyler? Tegn baseparene.
-Satt sammen av to kjeder som danner en spiral.
-De to sidene er vekselvis bygget opp av sukkermolekyler (deoksyribose) og fosformolekyler.
-Det er fire ulike baser som inneholder nitrogen, bundet i hvert sukkermolekyl .
*A- adenin er baseparet til T- tymin.
*C- cytosin er baseparet til G- guanin.
-Hydrogenbindinger holder baseparene sammen.
Hva er DNA- syntesen? Tegn prosessen (enten komplisert eller lett modell).
-Prosessen er DNA som kopierer seg selv.
-Det dannes to nye, helt identiske DNA-molekyler bestående av en gammel og en ny tråd hver.
-Enzymer styrer begge prosessene.
STEG:
1. Bindingene mellom baseparene brytes og molekylet åpnes på langs.
2. Hver DNA-halvdel bygges opp igjen. De nye molekylene kalles kromosomkopier.
Hva er gener?
-DNA molekylene inneholder arveanleggene, altså genene.
-Ligger på rad og rekke i de 46 DNA molekylene.
-Genene er oppskrifter på proteiner som cellene lager, og som gir oss de egenskapene vi har.
-I hvert eneste menneskecelle er det ca. 20 000 gener.
Hva er et genom?
Genene og resten av arvemeterialet i organismen totalt.
Hva er proteiner?
-Bygget opp av organiske syrer (aminosyrer).
-20 ulike aminosyrer koblet i lange kjeder mellom 50 og flere tusen.
-Egenskapene til proteinet bestemmes av aminosyrene, rekkefølge på aminosyren og strukturen til kjeden.
Tegn strukturen til en aminosyre.
Se i boka/internett.
Hva er ulike typer proteiner og deres egenskaper?
Strukturproteiner= Med på å bygge opp celler og cellevev, feks. i hår og negler.
Enzym= Får de kjemiske prosessene i kroppen til å gå. Virker som en katalysator i cellene, feks. ved kopiering av DNA.
Transportproteiner= Kan transportere stoffer i blodet, feks. hemoglobin som frakter oksygen.
Antistoffer= Forsvarsproteiner som inngår i immunsystemet, og som ødelegger bakterier og virus.
Muskelproteiner= Sørger for bevegelse.
Signalstoffer= Noen proteiner er signalstoffer, feks. hormonet insulin.
Hva er tripletter og deres egenskaper? Kan du tegne et eksempel?
-Når cellene lager nye proteiner (proteinsyntesen), er tre og tre baser (tripletter) i DNA molekylene en kode for en aminosyre.
-De fire basene (A,T,C,G) kan danne 64 tripletter.
-De 20 aminosyrene har derfor mer enn en kode hver.
-Noen tripletter funker som start- og stoppsignaler.
Forklar proteinsyntesen i detalj.
- DNA kopieres:
Inne i cellekjernen blir den delen av DNA molekylet som inneholder proteinoppskriften kopiert. Kopien kalles mRNA, og er en forkortelse på ribonukleinsyre, hvor “m” står for “messenger”. Bygget som en enkelt tråd hvor basen “T” (tymin), er byttet ut med basen “U” (urasil). - mRNA flytter seg til cytoplasma:
mRNA tråden beveger seg ut igjennom porene til kjernemembranet, og legger seg på et ribosom i cytoplasmaet. Triplettene i mRNA tråden er en kode for aminosyrene. Selve DNA molekylet blir værende i cellekjernen. - tRNA i kroppen:
Vi har store mengder aminosyrer i cellen fordi det hele tiden blir tillført aminosyrer fra maten vi spiser. Aminosyrene binder seg da til en tRNA (transport-RNA). Det finnes minst en type tRNA molekyl per aminosyre. tRNA molekylet frakter de ulike aminosyrene inn til mRNA molekylet på ribosomet. - mRNA programmeres:
tRNA molekylet har også koder som er speilbilder” av kodene på mRNA tråden. Da sørger de for at aminosyrene binder seg sammen i den rekkefølgen mRNA tråden bestemmer. Etterhvert som mRNA tråden beveger seg bortover ribosomer, hver triplett om gangen, vokser kjeden med aminosyrer. Foregår helt til det kommer et stoppsignal på mRNA tråden, proteinet er da ferdiglaget.
Hvorfor er det en fordel med genetisk variasjon?
-Din gensammensettning er forskjellig fra alle andres, med mindre du er enegget tvilling.
-Kalles genetiske variasjoner fordi det er en fordel at ikke alle er helt like (grunnet mindre sjanse for alvorlige sykdommer og miljøforandringer).
Hva er kjønnet formering? (genetisk variasjon)
-Den viktigste forklaringen på genetisk variasjon.
-Et barn får halvparten av kromosomene sine fra mor, og halvparten fra far.
-Når kjønnscellene (sædceller og eggceller) blir dannet, fordeles kromosomene og genene slik at ingen kjønnscelle er lik en annen.
-Når en sædcelle og eggcelle smelter sammen ved befruktning, får avkommet en helt annen sammensetning av gener som er helt forskjellig fra alle andres (med mindre du er en enegget tvilling).
Hva menes med kromosomer og gener i par?
-I alle kroppscellene dine har du 46 DNA molekyler/kromosomer.
-To og to kromosomer hører sammen i par/kromosompar.
-Cellene har altså 23 kromosompar.
-Ett av kromosomene i parene har du fått fra mor, og det andre fra far.
-Fordi kromosomene er par, er også genene i par.
-De to genene i et genpar har oppskrifter for samme egenskaper (feks. øyenfarge), men de kan ha ulike utgaver av genene (feks. gen for brun eller blå øyenfarge).
-De to genene i et genpar kalles også “alleler”.
Hva er celledeling (mitose og meiose)? Forklar prosessen.
-Når en celle deler seg, blir det dannet to identiske datterceller.
-Først må cellen lage en kopi av alle de 46 DNA molekylene.
-DNA molekylet kveiles opp til tykke kromosomer.
-Dette kan vi se i et mikroskop, at hvert kromosom er dobbelt, og at de to kopiene henger sammen slik at de ligner en “X”.
-Dette er fordi kjernemembranen løser seg opp, og alle kromosomene legger seg i midten av cellen.
-En kopi av hvert av de 46 kromosomene trekkes til hver sin side av cellen.
-Deretter dannes et nytt kjernemembran rundt kromosomene i hver sin ende av cellen.
-Til slutt blir cellen delt i to nye celler, som begge har 46 kromosomer.
Hva er reduksjonsdeling (meiose)?
-Dannelse av kjønnsceller.
-For at avkommet skal få samme antall kromosomer som foreldrene, må kjønnscellene inneholde halvparten av kromosomene til hver av dem (23 fra hver).
-Starter med at kromosomene i morcellen blir kopiert, og legger seg parvis midt i cellen.
-Et kromosom fra hvert par trekker seg til hver sin side av cellen, slik at de to nye cellene har halvert sitt kromosomtall.
-Til slutt deler disse cellene seg igjen ved vanlig celledeling, slik at det blir dannet fire datterceller, altså kjønnsceller.
-Kan bli enda større genetisk variasjon dersom kromosomene utbytter biter av seg med andre kromosomer når de ligger parvis i midten av cellen.
Forklar mutasjoner i DNA.
-Mutasjoner kan føre til helt nye gener.
-Mutasjoner er små eller store feil som kan oppstå i DNA, feks. ved kopiering av DNA i cellene.
-Mange av feilene blir rettet opp av spesielle reperasjonsenzymer, men noen ganger blir ikke feilene rettet opp.
-Det oppstår da en mutasjon da det er en plutselig endring i rekkefølgen av basene i et gen.
-Om et gen endres, kan proteinet som genet er en oppskrift på, også bli litt annerledes.
-Da kan det hende at proteiner (feks. enzym) ikke virker som det skal i cellen.
-Hyppigheten for mutasjoner øker dersom individet blir utsatt for mye ioniserende stråling eller bestemte kjemiske stoffer.
-Mutasjoner i kjønnsceller kan videreføres til avkommet.
-Mutasjoner kan føre til kreft, død og ubetydelige eller permanente skader.
-Kan også føre til fordelaktige egenskaper (evolusjonens drivkraft).
-Nitritt og tjære er kjemiske stoffer som kan øke hyppigheten for mutasjoner i kroppen.
Forklar kromosomutasjoner.
-Mutasjoner kan også omfatte hele kromosomer eller deler av kromosomer.
-Biter av kromosomer kan falle av, bytte plass, fjernes eller biter av andre kromosomer kan bli lagt til.
-Prosesser som kan føre til store endringer og mange gener er involvert.
-Feil i celledelingen når det dannes kjønnsceller (reduksjonsdeling), kan ofte føre til at en eggcelle får et kromosom for mye.
-Dersom en eggcelle med 24 kromosomer smelter sammen med en vanlig sædcelle på 23 kromosomer, føres det ofte til en spontan abort, eller down syndrom.
Hva er down syndrom?
-Kromosomutasjon ved redukjsonsdeling som gjør at en eggcelle får et kromosom for mye, som deretter gjør at avkommet får et kromosom for mye.
-Mennesker med down syndrom har tre utgaver av kromosompar nummer 21, og de er like forskjellige fra hverandre som andre mennesker.
-De har psykisk utviklingshemming og er mer avhengig av et stimulerende miljø og trenger mer hjelp enn andre.
Hvem er Gregor Mendel?
-Tsjekkisk munk (1822-1884).
-Holdt på med erteplanter hvor han systematisk forsket på hvorfor plantene fikk fargene de har.
-Igjennom krysningsforsøk forklarte han nedarving av egenskaper fra generasjon til generasjon ved hjelp av sterke og svake gener.
Hva er/betyr genetikk?
Læren innen biologi om hvordan gener blir overført fra en generasjon til den neste.
Hva er dominant arv? Hvem oppdaget dette, og hvordan bemerkes det?
-Gener er i par (en fra mor og en fra far), og kan ha ulike utgaver som sammen bestemmer en egenskap.
-Noen gener er mer dominerende, og merkes med “G”/stor bokstav.
-Dette forsket Mendel på, hvor han fant ut at fargen gul (G) var dominerende over grønn (g).
-Grønn er dermed recessiv, og må ha begge genene grønn for å kunne bli grønn.
-Det er nedarvingen av dominante og recissive genutgaver som kalles dominant arv.
Hva betyr “genotype”, “fenotype”, “homozygot” og “heterozygot”?
Genotype: Hvilken gener vi har i genparret.
Fenotype: Utseende eller egenskap som genet gir, feks. gul.
Homozygot: To like gener i genparret, feks. GG og gg.
Heterozygot: To ulike gener i genparret. Feks. Gg.
