Arytmier Flashcards
(94 cards)
1
Q
Hva er normal hvilepuls hos mennesker?
A
60-100 slag per minutt
2
Q
Hva kalles vanlig, regelmessig hjerterytme som stammer fra sinusknuten?
A
Normal sinusrytme
3
Q
Hva er en arytmi?
A
Enhver forstyrrelse i frekvens, regelmessighet, opprinnelsessted eller ledning av det elektriske hjertesignalet
4
Q
Er alle arytmier farlige?
A
Nei, mange arytmier er ufarlige.
F.eks. lav puls hos godt trente personer (35-40 slag/min) eller enkeltstående ekstraslag
5
Q
Hva er det vanligste symptomet pas. beskriver ved arytmi?
A
Palpitasjoner - en bevissthet om eget hjerteslag
6
Q
Hvilke alvorlige symptomer kan tyde på red. hjerteminuttvolum ved arytmi?
A
Svimmelhet og synkope
7
Q
Hva kan raske arytmier føre til hos pas.?
A
Økt oksygenbehov i myokard, angina og hjertesvikt
8
Q
Hvordan brukes EKG preventivt ved arytmier?
A
Til å identifisere forhold som disponerer for malign arytmi og plutselig død, slik at nødvendige tiltak kan settes inn tidlig
9
Q
Hvilken EKG-forandring er spesielt assosiert med risiko for dødelige arytmier?
A
Forlenget QT-intervall
10
Q
Hvilket akronym kan brukes for å finne årsaken til en arytmi?
A
HIS DEBS
11
Q
Hva står “H” for, og hvordan fører dette til arytmi?
A
Hypoksi
Et oksygenfattig myokard er irritabelt
Pulmonale sykdommer (KOLS) og lungeembolier er vanlige utløsere
12
Q
Hva står “I” for?
A
Iskemi og irritabilitet
Myokardinfarkt, angina og myokarditt kan utløse en arytmi
13
Q
Hva står den første “S” for?
A
Sympatisk stimulering
Økt sympatikustonus fra f.eks. hypertyreose, hjertesvikt, stress eller trening
14
Q
Hva står “D” for, og hvorfor er dette ironisk?
A
Drugs (legemidler)
Mange legemidler kan forårsake arytmier, inkludert antiarytmika
15
Q
Hva står “E” for?
A
Elektrolyttforstyrrelser
Hypo-/hyperkalemi er ofte årsak, men og ubalanse i kalsium og magnesium
16
Q
Hva står “B” for?
A
Bradykardi
Svært lav hjertefrekvens kan disponere for arytmier f.eks. ved sykt sinus-syndrom (bradytakykardisyndrom)
17
Q
Hva står siste “S” for?
A
Strekk
Forstørrelse og hypertrofi av atrier/ventrikler, som ved hjertesvikt og klaffesykdom
18
Q
Hvor mange ulike arytmityper kan hjerte “få til”?
A
Fem ulike arytmityper
19
Q
Hva er arytmier av sinusopprinnelse?
A
Rytmeforstyrrelser der impulsen starter i sinusknuten, men går for raskt, for sakt eller uregelmessig
20
Q
Hva er ektopiske rytmer?
A
Rytmer der den elektriske aktiviteten starter utenfor sinusknuten
21
Q
Hva er “reentry-arytmier”?
A
Rytmeforstyrrelser der elektrisk aktivitet fanges i et sirkulært ledningsmønster (et “racetrack”). Kan oppstå hvor som helst i hjertet.
22
Q
Hva er ledningsblokk?
A
Forstyrrelser der impulsen starter normalt, men blokkeres eller forsinkes på vei gjennom hjertets normale ledningsbaner
23
Q
Hva er preeksitasjonssyndromer?
A
Arytmier hvor impulsen følger ekstra ledningsbaner som omgår det normale ledningssystemet, og skaper en elektrisk snarvei
24
Q
Hva er definisjonen på sinus takykardi- og bradykardi?
A
Takykardi = Sinusrytme med puls over 100 slag per minutt
Bradykardi = Sinusrytme med puls under 60 slag per minutt
25
Er sinustakykardi- og bradykardi patologisk?
Nei, de kan være normale, som ved trening eller hos godt trente personer i hvile
26
Nevn to tilstander som kan føre til sinustakykardi?
Hjertesvikt og alvorlig lungesykdom
Hypertyreose hos eldre
27
Nevn tre årsaker til sinusbradykardi?
Betablokkere
Kalsiumantagonister
Opioider
Økt vagal tonus eller akutt hjerteinfarkt
28
Hva er sinusarytmi?
En normal variasjon i hjerterytmen knyttet til respirasjon, hvor rytmen er lett uregelmessig.
Inspirasjon øker hjertefrekvensen
Ekspirasjon senker hjertefrekvensen
29
Hva er sinusarrest?
Sinusarrest oppstår når sinusknuten slutter å fyre, noe som fører til midlertidig fravær av elektrisk aktivitet i hjertet.
30
Hva viser EKG under en sinusarrest hvis ingen annen "pacemaker" overtar?
En flat linje uten elektrisk aktivitet, noe som kan føre til død
31
Hva kalles langvarig elektrisk inaktivitet i hjertet?
Asystole
32
Hvilken evne har nesten alle myokardceller?
De kan fungere som pacemakere
33
Hvilken del av hjertet er vanlgvis den raskeste pacemakeren?
Sinusknuten
34
Hvordan undertrykker sinusknuten andre pacemakerceller?
Ved å overstyre dem med raskere depolarisering
35
Hva er normal fyringsfrekvens for erstatningspacemakere utenom sinusknuten?
**Atriale pacemakere**
60 til 75 slag per minutt
**Junksjonale pacemakere (nær AV-knuten)**
40-60 slag per minutt
**Ventrikulære pacemakere**
30-45 slag per minutt
36
Hvilke pacemakerceller tar over hvis sinusknuten svikter?
Atrial, junksjonal eller ventrikulære pacemakerceller
Avhengig av hvem som er nest raskest (etter sinusknuten)
37
Hva er den vanligste formen for erstatningsrytme ved inadekvat sinusknute?
Junksjonal "escape"
Depolariseringen starter nær AV-knuten
38
Hva skjer med P-bølgen ved en junksjonal escape?
Den er ofte fraværende, men en retrograd P-bølge kan noen ganger sees.
En retrograd P-bølge representerer en atrial depolarisering som beveger seg baklengs fra AV-knuten og opp i atriene.
Den vil, i motsetning til en vanlig P-bølge være invertert i avledning II og positiv i avledning aVR.
Retrograde P-bølger kan maskeres helt hvis de oppstår samtidig med ventrikkeldepolarisering i QRS-komplekset.
39
Hvorfor er det umulig å skille mellom sinusarrest og sinus exit-blokk på EKG?
Fordi sinusknutens depolarisering ikke registreres på ett EKG.
40
Hva er sinus exit-blokk?
Når depolariseringen fra sinusknuten ikke blir overført ut til atriene
41
Hva er felles for både sinusarrest og sinus exit-block?
Begge innebærer svikt i sinusmekanismen med manglende overføring av impulser til omkringliggende vev.
42
Hvordan ser normal sinusrytme ut på EKG?
Regelmessige P-bølger etterfulgt av QRS-komplekser med en frekvens mellom 60-100 slag/min
43
Hva kjennetegner sinustakykardi på EKG?
Regelmessig rytme med P-bølger og QRS-komplkeser, men med frekvens over 100 slag/min.
44
Hva kjennetegner sinusbradykardi på EKG?
Regelmessig rytme med P-bølge og QRS-komplekser, men med frekvens under 60 slag/min.
45
Hvordan ser sinusarrets eller sinus-exit blokk ut på EKG?
En plutselig lang pause uten P-bølger eller QRS-komplekser
46
Hva ser man på EKG ved sinusarrest eller exit-blokk med junksjonal escape?
En pause etterfulgt av regelmessige QRS-komplekser uten forutgående P-bølger, som tyder på junksjonale escape slag
47
Hvordan kan man i noen tilfeller skille sinusarrest fra sinus-exit blokk på EKG?
Ved å se om gjenopptakelsen skjer tilfeldig (sinusarrest) eller etter en presis multiplum av den normale P-P avstanden (sinus exit-blokk).
48
Hva er de to hovedtypene av nonsinus-arytmier?
Ektopiske rytmer og reentry-rytmer
49
Hva er ektopiske rytmer?
Unormale rytmer som oppstår utenfor sinusknuten
50
Hva er en vanlig cellulær mekanisme bak ektopiske rytmer?
Økt automatisitet (intrinsisk pacemakeraktivitet) i et område utenfor sinusknuten
51
Nevn noen vanlige årsaker til økt automasitet?
Digitalisforgiftning
Beta-adrenerg stimulering (f.eks. inhalatorer)
Koffein
Alkohol
Kokain
Amfetaminer
52
Hva skjer i hjertet hvis et annet område enn sinusknuten begynner å dominere rytmen?
Det etableres en ektopisk rytme som kan være forbigående eller vedvarende
53
Hva mener man med reentry?
En form for arytmi som skyldes forstyrrelser i impulsledningen i hjertet, hvor en elektrisk impuls sirkulerer kontinuerlig i hjertet og overstyrer normal rytme
54
Hvordan skiller reentry seg fra økt automasitet?
Økt automasitet er en forstyrrelse i impulsdannelsen, mens reentry er en forstyrrelse i impulsledningen.
55
Hva skjer normalt med en depolariseringsbølge gjennom to likeverdige ledningsbaner (A og B)?
Hva kan føre til en reentry-loop, og hva er en reentry-loop?
Normalt passerer den samtidig gjennom begge banene uten forstyrrelser
Forsinket ledning i én av banene (f.eks. bane B) som gjør at impulsen kan returneres og sirkuleres kontinuerlig.
En reentry-loop er en elektrisk krets hvor impulsen sirkulerer i et lukket mønster og kontinuerlig aktiverer hjertet, og overstyrer sinusknuten.
56
Hvor stor kan en reentry-loop være?
Den kan være liten (f.eks. AV-knuten), eller "loope" et helt atriet/ventrikkel eller begge deler hvis det finnes en aksessorisk bunt som gjør dette mulig.
57
Hva kreves for at en reentry-loop skal oppstå?
To ledningsbaner med ulik ledningstid, samt en trigger som gjør at impulsene sirkulerer i loop
58
Hva er det første av de fire spørsmålene ved rytmeanalyse av EKG?
**Er det normale P-bølger til stede**
Normale P-bølger med normal akse indikerer at en rytme har (sannsynligivis) et atrialt opphav, og et fravær av P-bølger kan tyde på at rytmen har opphav i AV-lnuten eller ventrikklene.
59
Hva er det andre spørsmålet ved rytmeanalyse av et EKG?
**Er QRS-kompleksene smale (< 0.12 sek) eller brede (> 0.12 sek)**
Et smalt QRS.kompleks tyder på at depolariseringen følger normale ledningsveier og har et supraventrikulært opphav
Et bredt QRS-kompleks tyder på at en rytme har et ventrikulært opphav, eller at det foreligger ledningsforstyrrelser
60
Hva er det tredje spørsmålet ved rytmeanalyse av et EKG?
**Hva er forholdet mellom P-bølgene og QRS-komplekset**
En P-bølge foran hvert QRS-kompleks indikerer at en rytme sannsynligvis er sinus- eller atrialmediert
Hvis det ikke er noen sammenheng mellom P-bølger og QRS-komplekset er dette man kaller AV-dissosiasjon.
61
Hva er det fjerde spørsmålet ved rytmeanalysen av et EKG?
Er rytmen regelmessig eller uregelmessig
62
Hva karakteriserer normal sinusrytme jmf. de fire rytmespørsmålene?
1. Normale P-bølger er tilstede
2. QRS-kompleksene er smale
3. Hvert QRS-kompleks har én P-bølge foran seg
4. Rytmen er regelmessig
63
Hva er et atrialt prematurt slag (PAC)?
Et ektopisk slag som oppstår tidlig og har opphav i atriene, men utenfor sinusknuten.
64
Hva kjennetegner PAC på et EKG?
En P-bølge med unormal form og timing - den kommer for tidlig i forholdt til det neste forventede sinuskomplekset
65
Hva betyr det hvis en PAC oppstår så tidlig at AV-knuten ikke er repolarisert?
Den kan ikke ledes til ventriklene, og man får en blokkert PAC (ikke et nytt QRS-kompleks)
66
Hva er et junksjonalt prematurt slag?
Et tidlig ektopisk slag som oppstår nær AV-knuten, ofte uten synlig P-bølge.
67
Hvordsan skiller man et junksjonalt "escape" slag fra et prematurt junksjonalt slag?
Escape slag kommer sent etter en pause (f.eks. etter sinusarrest), mens premature slag kommer tidlig før neste forventede sinuskompleks.
68
Hvordan ser QRS-komplekset ut ved både atriale og junksjonale premature slag?
Smale QRS-kompleks, siden ledningen fortsatt går gjennom de normale banene
69
Hva kan både PAC og PCJ potensielt føre til?
Mer vedvarende arytmier, som supraventrikulær takykardi
70
Nevn eks. på vedvarende supraventrikulære takykardier?
1. AV nodal reentrytakykardi (AVNRT)
2. Atrieflutter
3. Atrieflimmer
4. Multifokal atriell takykardi (MAT)
5. Paroksysmal atriell takykardi (PAT)
6. AV reentry takykardi (AVRT)
71
Hva er AVNRT?
AV nodal reentrytakykardi
En vanlig supraventrikulær takykardi, oftest forårsaket av en reentry-loop i AV-knuten, med plutselig start og stopp.
72
Hvilken rytme kjennetegner AVNRT?
Regelmessig rytme med frekvens mellom 150 og 250 slag per minutt
73
Hvilke symptomer kan oppstå ved AVNRT?
Palpitasjoner, tungpust, svimmelhet eller synkopé; ofte utløst av stress, alkohol, kaffe eller fysisk aktivitet
74
Hva ser man på et EKG ved AVNRT?
P-bølger skjules ofte i QRS-komplekset, men retrograde P-bølger kan noen ganger ses; sees best i avledning V1 som en "pseudo R´.
QRS-kompleksene er vanligvis smale, fordi ledningen skjer normalt gjennom His-Purkinje-systemet
75
Hva er hensikten med carotismassasje ved AVNRT?
Å diagnostisere og/eller terminere arytmien ved å øke vagalt input til hjertet
76
Hvordan virker carotismassasje fysiologisk?
Ved å stimulere baroreseptorer i sinus caroticus, som sender signaler via n.vagus og bremser ledningen gjennom AV-knuten
Man "lurer" kroppen til å stimulere at det er høyt BT i hodet
77
Hva kan carotismassasje hjelpe med hvis den ikke terminerer arytmien?
Den kan bremse rytmen og gjøre det lettere å identifisere P-bølger og dermed stille diagnosen AVNRT
Et alternativt til carotismassasje for å øke vagal stimulering er Vasalva-manøver eller huksitting
78
Hva er første steg før du utfører carotismassasje?
Auskulter etter bilyder over carotis - ikke utfør massasjen hvis det er tegn til betydelig carotisstenose
79
Hvordan utfører man massasjen av carotis?
Pasienten skal ligge flatt, med hodet lett rotert.
Palper carotis ved kjevevinkelen og påfør mildt trykk i 10-15 sekunder med kraft som tilsvarer det å klemme sammen en tennisball
Aldri komprimer begge carotisarteriene samtidig!
Høyre siden bør prøves først, da man oftere lykkes på denne siden.
Man må en rytmestripe under hele prosedyren for å overvåke effekten i sanntid og se evt. konvertering eller bremset rytme; en potensiell, men sjelden bivirkning er sinusarrest.
Alltid ha utstyr til å evt. "starte" opp hjertet igjen tilgjengelig.
80
Hva kan brukes hvis vagale manøvere ikke stopper AVNRT?
En bolusdose adenosin (fører til kort blokkering av AV-knuten) er førstevalget.
Hvis det er kontraindisert med bruk av adenosin, kan man forsøke betablokkere, kalsiumantagonister eller elektrisk konvertering (sjeldent).
81
Hva er atrieflutter?
En regelmessig supraventriuklær arytmi med atrial frekvens på 250-350 slag/min.
Ofte forårsaket av en reentry-loop rundt trikuspidalklaffen
82
Hva kan man se på EKG ved atriflutter?
"Flutterbølger" - en sagtagget baseline uten tydelige P-bølger, oftest synlig i avledning II og III.
Hver atrial impuls fører ikke til dannelse av et QRS-kompleks ved atrieflutter fordi AV-knuten ikke rekker å repolarisere mellom hvert atrieslag; fører til AV-blokk, oftest i 2:1 forhold.
83
Hva bestemmer aksen på flutterbølgene på et EKG?
**Retningen på reentry-loopen**
Mot klokka → negative sagtaggede bølger i de inferiore avledningene
Med klokka → positive bølger i de inferiore avledningene
84
Hvordan kan man feilaktig vurdere en 5:1 flutter som en 4:1?
Fordi én flutterbølge kan være skjult i QRS-komplekset og dermed ikke sees.
85
Nevn vanlige tilstander assosiert med atrieflutter?
Hypertensjon
Fedme
Diabetes
Elektrolyttforstyrrelser
Alkoholintoksikasjon
Stoffmisbruk (spesielt kokain og amfetamin)
Lungesykdom (f.eks. KOLS, lungeemboli)
Tyreotoksikose
Medfødte og ervervede hjertesykdommer (f.eks. atriumseptumdefekt, klaffesykdom, AKS, hjertesvikt)
86
Er atriflutter vanligvis livstruende?
Nei, men det kan forverre hjertesvikt og utløse angina/dyspné, som kan kreve akutt behandling
87
Hvordan behandler man atriflutter?
Elektrokonvertering
Alternativt (hemodynamisk stabile pas.) kan prøve farmakologisk konvertering med antiarytmika
Langsiktig behandlingsstrategi ved atriflutter kan være kateterablasjon for å forstyrre den utløsende reentrysirkelen.
Medikamentell langtidsbehandlinger ofte utfordrende fordi antiarytmika ofte har bivirkninger og begrenset langtidseffekt
88
Hva er atrieflimmer?
En supraventrikulær arytmi der atrial aktivitet er kaotisk, drevet av mange små reentry-sirkler, ofte med > 500 impulser/min.
89
Hvordan ser EKG ut ved atrieflimmer?
Ingen tydelige P-bølger, ujevn baseline og irregulære irregulær QRS-komplekser
90
Hva er "fibrillasjonsbølger"?
Små, bølgende defleksjoner i baseline som kan sees ved atrieflimmer, i stedet for normale P-bølger
91
Hva er vanlig hjertefrekvens ved atrieflimmer?
120-180 slag/min, men både lavere og høyere frekvenser forekommer
92
Hvilke tilstander kan ligne atriflimmer ved EKG med uregelmessig rytme?
Atriflutter med variabel blokk, multifokal atriell takykardi (MAT) og sinusarytmi
93
Hva er effekten av carotismassasje ved atriflimmer?
Kan redusere ventrikkelfrekvensen midlertidig, men sjelden brukt diagnostisk da diagnosen oftest er åpenbar
94
