Attitudes Flashcards
Holdninger/attitudes sitt generelle formål, hva gjør de for oss?
Holdninger er raske prosesser som hjelper oss å rask orientere oss selv i miljøet.
Hva er holdninger/attitudes sin formelle definisjon?
En holdning kan definers som en oppsummert evaluering av et tenkt objekt. Med tenkt objekt menes alt som personen kan diskriminere eller ha i tankene.
Holdninger/attitudes sun tredelte struktur
Man kan bryter holdninger ned i tre deler, disse delene trenger ikke være konsistente med hverandre, og kan bidra til konflikt (kognitiv dissonans). Består av tre komponenter: affektiv (fra følelsen), kognitiv (fra kunnskap – hva man tror om noe) og atferdsmessig (hva man faktisk gjør). For eksempel føles jogging kjedelig, men er godt for helsa, og man jogger en gang i uken – den affektive og kognitive komponenten er i strid.
Holdninger/attitudes sine effekter på tre nivå: individuel/interpers(mellomenneskelig)/samfunnsnivå
På individuelt nivå påvirker våre egne holdninger vår persepsjon, tenking, andre holdninger og atferd. Våre tanker er bestemt av våre allerede eksisterende holdninger.
På mellommenneskelig/interpersonlig nivå kan kunnskap om andres holdninger hjelpe oss å predikere deres atferd. Mennesker med like holdninger er en veldig god prediktor på vennskap. Målte holdninger på starten av semesteret kan predikere hvem som kommer til å bli venner senere i semesteret. Vi tenderer å ikke samarbeide med personer vi ikke liker.
På samfunnsnivå påvirker holdninger felles meninger og verdier, politikk og industri.
Definisjonen på “persuasion theories” (overbevisningsteorier)
Persuasion theories handler om holdningsendring i reaksjon til meldinger om et holdningsobjekt. ELM og HSM er to persuasion models, begge er dual-process models.
Fult navn på ELM og HSM, deres prosseseringstiler og hva de har til felles
Elaboration Likelihood Model & Heuristic-Systematic Model.
ELM processing styles: two routes to persuation, the peripheral route and central route.
HSM processing styles: two modes of processing, the heuristic route and the systematic route.
De har til felles at begge har en “low-effort” og en “high-effort” strategi + forutsetningen om at motivasjon og tilgjengelighet bestemmer hvilken rute som blir brukt. Low-effort vil si at du bruker kognitive snarveier, mens high-effort vil si at du aktivt tenker på meldingen og dens argumenter.
Hvis jeg bruker high-processing vil jeg tenke godt gjennom argumentene som presenteres foran meg, før jeg former min holdning til noe. Hvis jeg bruker lav prosessering vil jeg bruke kognitive snarveier som sparer meg for all tenkingen. Spesielt i tilfeller der jeg blir distrahert, eller det er flere ting som skjer på engang bruker vi lav prosessering (har ikke avaibility), eller når vi ikke er motiverte.
En stor forskjell mellom HSM og ELM er at ELM mener at med høyere effort, vil perifær prosessering bli mindre viktig - men sentral prosessering mer viktig. HSM mener at under høyere nivå av effort vil begge “modes of prosessing” påvirke persuasion.
Hva er cues, og hva er sterke og svake argumenter?
Kontekst cues er informasjon tilgjengelig som vil “spare en tid” ved å gjøre det “unødvendig” å tenkte aktivt over argumentene.
Sterke argumenter er gode argumenter som er godt laget, mens svake argumenter trigger uforenelige tanker - dårlige argumenter som ikke vil overbevise noen (kun hvis man ser nærmere på dem).
For eksempel: i studien til Petty, Cacioppo & Goldman ble “low-expertise” og “high-expertise” brukt som context cues. Hvis eksamenene ble anbefalt av eksperter, må de være bra - men hvis eksamenene er anbefalt av videregående elever, vet de ikke hva de snakker om. Her ble mennesker med lav motivasjon ble påvirket sterkt av context cues, men ikke argumentene i seg selv. Mennesker med høy motivasjon var påvirket sterkt av argumentene, men ikke av kontekst cues. Når det er en avgjørelse som kan påvirke deg personlig, får du mer motivasjon for å bruke “high-effort” og faktisk lese argumentene.
The exam may perhaps give you a made-up persuation topic such as “Tromsø needs an additional airport” and ask you to invent spontaneously 1-2 examples each for strong arguments, weak arguments, suppoertive cues, and unsuppoerting cues, that could be used in a persuation study.
Sterke argumenter: “Tilstanden flyplassen er i nå er veldig dårlig, og dette har ført til en rekke ulykker med uheldige dødsfall».
Svake argumenter: «Trude vil ha en flyplass lengere borte da hun blir plaget av bråket hjemme».
Cues: «Flyingenører som source», «famile ved flyplassen som source».
Hva er “cognitive response approach”? (kognitiv responstilnærming)
En forklaring som sier at høyt motiverte personer tenker gjennom argumentene, og genererer egne tanker, for så å komme med en bedømmelse. I high-effort prosessering vil personers kognitive responser (selvgenererte tanker) til argumenter determinere deres holdning. Hvis mennesker bruker high-effort og kommer fram til en holdning på denne måten, vil det lede til sterke holdninger som varer over tid, de motstår “counterpersuation” og de guider informasjonsprosessering og atferd. Dette er egentlig målet til de fleste holdningsintervensjoner.
Hva er “cognitive mediation” (kognitiv megling)
I høy-effort processing er menneskers kognitive responser (selvgenererte tanker) til argumenter determinerende for deres holdninger. Det er viktig fordi om mennesker går the high effort route og kommer fram til en holdning slik, vil dette lede til sterke holdninger, de varer over tid og er resistente til counter-persuation, de guider informasjonsprosessering og atferd. Kognitivt medierte holdninger er sterke holdninger! For å oppnå en spesifikk holdning må vi trigge de riktige tankene.
F.eks. om du avslører at din 10 år gamle sønn røyker en sigarett, bruk sterke argumenter for å slutte (du kan kun bli profesjonell fotballspiller om du slutter), han vil dermed ha agreeing tanker (ja det er det jeg vil bli jeg burde slutte, og hans egne tanker vil lede til en pro-quitting holdning. Eller si «det går bra de fleste topp fotballutøvere røyker», da vil han ha disagrreing thoughts «Hæ nei det er ikke sant, jeg har aldri sett det. Hans disagreeing thought vil lede til pro-quitting beh.
Hvordan fungerer “thought-listing technique”? (tankelisteteknikken)
Evidensen for den antatte rollen til selvgenererte tanker er veldig indirekte, men kan bli målt gjennom “though-listing” task. Da spør man deltageren om å skrive ned alle tanker som “come to mind” når de leser en melding - også teller man tankene som er for, mot eller nøytrale. Deretter kan man lage en index. I high-effort prosessering er deltageres tanker og holdning på “samme side” - mer positive tanker, jo positivere holdning. Dette er ikke det samme i low effort prosessering.
Beskriv Petty, Cacioppo & Goldman sin studie om persuasion
Deltagerne var studenter, og studen var om ekstra eksamener som skal bli innført på universitetet. De manipulerte message informasjonen (argumentene og kontekst cues), deltagernes motivasjon (prosessere grundig eller ikke) og målte deretter holdningene mot de nye eksamenene.
3 IV: Kildeekspertise (lav vs høy - videregående elever står for beslutning, eller kommisjon på anerkjent universitet). Fungerte som kontekst cues. Argumentkvalitet (lav vs høy): e.g. “en venn av forfatteren tok en slik eksamen og har nå en god jobb” vs “med eksamenene, vil gjennomsnittslønna etter universitetet være høyere”. Personlig involvering (lav vs høy): halvparten av studentene fikk info om at eksamenene ville bli introdusert etter 10 år (ikke relevant for dem), den andre halvdelen fikk beskjed om neste år. Motivasjon høy eller lav.
1 DV: holdninger mot ekstra eksamen (negative vs positive).
Resultat: Deltagere med lav motivasjon ble sterkt påvirket av kontekst cues, men ikke av argumentene. Deltagere med høy motivasjon ble påvirket sterkt av argumentene, men ikke av kontekst cues.
Denne studien viser et generelt mønster i persuasion studier der mennesker bruker “likingen” av en kilde (e.g. good guy or bad guy som presenterer argumenter). Fysisk attraksjon har en effekt, presentering av hva majoriteten tenker. Shortcuts har en survival mekanisme, hvis du ikke har tid til å prosessere grundig kommer de til gode.
Hva er evaluerende betingingslæring? (evaluative conditioning). Kom med studier som eksempel.
Nøytral stimuli parres med noe som har negativ eller positiv verdi. Pairing skjer gjennom kontiguitet (nærhet i tid og rom) mellom et nøytralt konsept og et konsept som allerede har en verdi (positiv eller negativ). Evaluerende betingingslæring er forskjellig fra klassisk betinging, da repetisjon ikke trengs. Det er nok å vite at “mari var utro” til å mislike personen. Du hører noe en gang og danner en holdning, som er ganske resistant til endring.
Staas & Staas pairet nederlansk med positiv og svensk med negativ, og dette påvirket videre pairing.
Berko & Knu brukte samme metode noen år senere, men med navn. Etter pairing var individene invitert til en diskusjon med andre (som hadde navnene ed og george), og så måtte de evaluere hvem de hadde diskutert med. Det viste seg at første del av studien (negativ/positiv pairing) hadde en effekt på evalueringen.
Razan viste noe lignene, det ordtak ble presentert til deltagere under gode/dårlige lukter - miljøet påvirket deres holdninger til ordtaket.
Hva går selvpersepsjons teorien ut på?
Vi drar våre holdninger fra vår atferd.
Hva går kognitiv dissonans teorien ut på?
Våre kognisjoner er enten konstante, dissonante eller urelaterte. Dissonante kognisjoner fører til en ubehagelig arousal, og vi er motiverte til å endre dette. Vi kan redusere dissonansen ved å legge til eller endre kognisjoner.
