Avtalerett Flashcards
(19 cards)
Hva er de tre mest kjente grunnlag for etablering av rettigheter og plikter?
Avtale (Kontrakt), Lovgiving og Skadevoldene handling
Hva er en standardavtale?
Et sett med vilkår man må akseptere. (Ikke individuell kontrakt, men like vilkår alle som vil ha avtalen får)
Hva er en Deklaratorisk lov (fravikelig lov)?
Lovreglene gjelder dersom man ikke har inngått en annen avtale
Hva går vergemålslovens § 8 og § 9 ut på?
Definisjonen på en mindreårig, og om at en mindreårig ikke kan råde sine egene midler og foreta rettslige handlinger, med mindre noe annet er bestemt.
Hva er juridiske grunnprinsipper?
Prinsipper som ikke står skrevet ned i lovsamlingen.
Hva handler avtalefrihetsprinsippet (Juridisk grunnprinsipp) om?
Friheten til å velge om man vil inngå en avtale, hvem man vil inngå en avtale med og hva avtalen skal gå ut på.
Hva går formfrihetsprinsippet ut på?
§ En avtale er like bindende uavhengig i hvilken form avtalen er inngått (Muntlig, stilltiende eller skriftlig). Her er det noen unntak bla. husleieloven § 9-7 og finansavtaleloven § 3-9.
Hva er en Ufravikelig (preseptorisk) lovbestemmelse?
Kan ikke avtale noe annet enn lovbestemmelsen sier (Loven gjelder alltid)
Hva er en fravikelig (deklaratorisk) lovbestemmelse?
Kan avtale noe annet enn lovbestemmelsen sier
Hva er en avtale?
Tilbud + Aksept = Avtale
Kan man tilbakekalle et tilbud?
§ Tilbakekalling av tilbud gjelder bare hvis du informerer mottakeren om det før han har kunnskap om det gamle tilbudet (Avtalelovens § 7
Går det fortsatt an å tilbakekalle et tilbud selvom mottakeren har fått kunnskap om tilbudet?
Hvis du vil tilbakekalle tilbudet etter mottakeren har fått kunnskap om det, kan det være mulig ved hjelp av Avtalelovens § 39 2.pkt, og oppfylle disse 2 punktene
□ Mottaker ikke innrettet seg
□ Særlig grunn (skjer svært sjeldent, eneste eks. RT 2012 s.1904, klin gæren dame)
Viljeserklæring kan deles inn i tre hovedtyper.
Løfte, påbud og reklamasjon.
En av de tre hovedtypene i viljeserklæringen er løfte.
Løfte skal skape en rett for mottakeren og en plikt for avgiveren, enten ved å frata avgiveren en eksisterende rett eller pålegge hen en ny forpliktelse. Som regel er et løfte betinget (bestemt av en eller flere faktorer). Dette gjelder f.eks. Et tilbud om å inngå en kjøpsavtale. Tilbudet (løftet) får i så fall ikke en rettsvirkning som avtale med mindre det blir akseptert. Et løfte er altså et tilbud som er betinget av aksept.
Påbud er også en av hovedtypene i viljeserklæringen.
Påbud er det motsatte av løftet. Det skaper nemlig en rett for avgiveren og en plikt for mottakeren. Huseieren som sier opp leieren, har en rett til å gjøre dette og leieren blir pålagt en plikt hvor han må flytte ut ved utløpet av oppsigelsesfrister.
Et sentralt kjennetegn ved påbud er at de får rettsvirkning fra det øyeblikk de er kommet frem til adressaten. Dette følger av avtl. § 2 og § 3 for aksepter og av avtl. § 7 for tilbakekall av løfter.
En annen av de tre hovedtypene i viljeserklæringen er reklamasjoner.
Tar sikte på å sikre avgiveren en rett som ellers ville gått tapt (eller å forhindre at mottakeren får en rett). Som regel dreier det seg om å opprettholde retten til å komme med en innsigelse (hen får svar på tilbudet sitt etter utløpt tid og ombestemmer seg / mottakeren takker ja til noen ting i budet, dette anses som et nei på det orginalet budet og et nytt tilbud / ord som “uten obligo”, “uten forbindlighet”, osv. Blir brukt) ( se § 4, § 6, § 9)
Når får reklamasjoner en rettsvirkning?
Reklamasjoner får vanligvis rettsvirkning fra og med avsendelsen, jf. Avtl. § 40. Reklamasjoner transporteres altså på adressatens risiko.
Når det gjelder reklamasjoner så har vi også en regel som går ut på det vi kaller for “god tro”, hva er dette?
Erverv av rettigheter er normalt betinget av at erververen verken kjente til eller burde kjenne til at det å forelå irregulære forhold da avtalen ble inngått.
Kravet til god tro innebærer at erververen ikke kan ha kunnskap om at et eller annet irregulært har funnet sted, eller med rimelig oppmerksomhet burde forstå dette (“aktsom god tro”).
Som hovedregel er det avgjørende om den annen part var i god tro da hen fikk kjennskap til viljeserklæringen (“da viljerserklæringen kom til hans kunnskap”), jf. Avtl. §39.
