Blodutstryk

Question 1

Hva vil du vurdere i et blodutstryk?

Answer 1

Man skal se på erytrocytter - størrelse, form, metning

Leukocytter - hvor mange? - normalt er 0-5 per synsfelt ved 40xobjektiv.

trombocytter? - for mange eller for få.

Question 2

Hvordan lager du et blodustryk?

Answer 2

En dråpe blod på objektglass, drar med en annen glassflate mot dråpen.
Når den andre glass flaten så vidt treffer bloddråpen skyves glassflaten ved fra dråpen.

Dråpen vil dra ut på objektglasset.

Det ferdige preparatet kan fikseres og farges med May-Grunwald Giemsa enten manuelt eller på maskin.

Før makroskopi uten dekkglass - appliser en dråpe olje på preparatet som strykes bort med sigarett papir.

Question 3

Når du skal mikroskopere et blodustryk, hvor skal man helst se?

Answer 3

1/3 fra tungespissen.

Question 4

Hva menes med
1. Anisocystose
2. Poikilocytose
3. Hypo/hyperkrome celler?

Answer 4

Anisocytose - stor forskjell i størrelse på erytrocytter

Poikilocytose - forskjell i form på erytrocyttene

Hypokrome = redusert/svakt fargede RBC.

Hyperkrome = sterkt fargede RBC.

Question 5

Beskrive bildet og hvilken type hematologisk tilstand tror du foreligger?

Answer 5

Erytrocytter:
- Ser forskjell i størrelse - anisocytose og form - poikilocytose

Mange av RBCene er hypokromene med en smal brem.

Jernmangelanemi - hypokrome + noen små rbc + sigarcelle

Pilen peger på en sigarformetcelle = typisk ved

Question 6

Beskrive bildet og hvilken type hematologisk tilstand tror du foreligger?

Answer 6

Kan ikke så mye for form og størrelse siden man ikke ser så mange RBC, men pilen peker på en stor erytrocytt - makrocytær.

Kan tyde på B12 eller folatmangel.

Question 7

Beskrive bildet og hvilken type hematologisk tilstand tror du foreligger?

Answer 7

Ser noe anisocytose pg poikilocytose - da det er forskjell i størrelse + form på erytrocytten.

Pilen peker på en RBC uten sentral oppklaring = sfærocytt

Kan være medfødt (membrandefekt) eller ervervet hemolytisk anemi eller sepsis.

Det er også få leukocytter = leukopeni + trombocytopeni

Question 8

Beskrive bildet og hvilken type hematologisk tilstand tror du foreligger?

Answer 8

Ser ganske like ut i størrelse, men ulik i form = poikilocytose. Ser ut til å være normokrome.

Av form på cellene ses dråpeformede RBC - ses typisk nå benmarg er infiltrert av bindevev som ved myelofibrose eller malignitet.

Bør ta en benmargsbiopsi for å komme diagnosen nærmere.

Question 9

Beskrive bildet og hvilken type hematologisk tilstand tror du foreligger?

Answer 9

Ser RBC av variende størrelse + form - anisocytose + poikilocytose. Normokrome stort sett.

Av spesielle celler ses akantocytt (piggcelle) - typisk ved levercirrhose, kronisk nyresvik.

Question 10

Beskrive bildet og hvilken type hematologisk tilstand tror du foreligger?

Answer 10

Blinkceller - tyder på svært lite Hb - membranene klebes sammen - karakteristisk ved talassemi eller alvorlig jernmangel anemi

Question 11

Beskrive bildet og hvilken type hematologisk tilstand tror du foreligger?

Answer 11

Her ses hjelpceller = shistocytter - oppstår når RBC støter mot fibrin i kapillærer = mikroangiopatisk hemolytisk anemi

Ses ved TTP, HUS, preeklampsi og DIC

Oppstår tegn til hemolyse.

Pasienten må få plasmaferese.

Question 12

Beskrive bildet og hvilken type hematologisk tilstand tror du foreligger?

Answer 12

Stort sett lik størrelse men mikrocytose, men noe poikilocytose + hypokromasi.

Alvorlig jernmangel anemi

Question 13

Beskrive bildet og hvilken type hematologisk tilstand tror du foreligger?

Hva peker pilen på

Answer 13

Ser anisocytose + poikilocytose, samt muligens noe hyperkrome celler.

Pilen peker på et inklusjonslegeme/Howell Jolly legeme = kjernerester

Dette er typisk hos en pas med splenoektomi eller ikke fungerende milt.

Question 14

Beskrive bildet og hvilken type hematologisk tilstand tror du foreligger?

Answer 14

Ser pengerulldannelse + lappedelte/hypersegmentert nøytrofile - tegn på akuttfase reaksjon.

Question 15

Beskrive det du ser og hvilken type delle er dette?

Answer 15

Ikke helt rund kjerne med tupisk innbuktning (Reider fenomen). Ingen nukleoli. Rikelig med blågrått cytoplasme uten granulae.

Aktivert lymfocytt.

Question 16

Beskrive det du ser og hvilken type delle er dette?

Answer 16

Rund kjerne med grov klumpet kjernestruktur uten tydelig nukleolus. Sparsomt, basofilt cytoplasma uten granuale

Dette er en patruljerende lymfocytt.

Question 17

Beskrive det du ser og hvilken type delle er dette?

Answer 17

Dette er en monocytt - M-formet kjerne, ingen nukleoli, lavt kromatin. Rikelig cytoplasma med noen vakuoler. Uregelmessig form.

Blir til makrofager ekstravaskulært.

Question 18

Hva er du her og ved hvilken tilstand vil dette forekomme? hvordan ser RBC ut?

Answer 18

Ser en hypersegmentert granulocytt - ses vitB12-mangel.

RBC = makrocyttære og ovalocytose.

Question 19

Beskriv dette bildet og hvilken tilstand tror du foreligger?

Answer 19

Normale erytrocytter - normocytære og normokrome.

Tallrike små homogene lymfocytter med grovklumpet kjernestruktur. Ikke tydelig nukleolus, sparsomt cytoplasma.
Ses kjerneskygger (rester av ødelagte lymfocytter)

+ Nøytropeni + trombocytopeni.

Question 20

Hvilke forandringer ses typisk ved KLL i blodutstryk?

Answer 20

Kjerneskygger og lymfocytose

Question 21

Hvilke forandringer ses typisk ved myelofibrose i blodutstryk?

Answer 21

Dråpeformede erytrocytter

Question 22

Hvilke forandringer ses typisk ved en EBV-infeksjon i blodutstryk?

Answer 22

Mange aktiverte lymfocytter.

Question 23

Beskrive dette bildet og hvilken tilstand tror du foreligger?

Answer 23

Veldig mange celler - som ligner på ulike stadier av den nøytrofile cellerekken (myeloblast, promyelocytt, myelocytt, stavkjerne nøytrofil + segmentkjernet nøytrofil)

Ser nesten ut som benmark - KML (kronisk myelogen leukemi)
- filadelfia kromosom (translokasjon - BCR/ABL1 gen)- tyrosinkinase hemmer

Question 24

Beskrive dette bildet og hvilken tilstand tror du foreligger? Dette er et blodutstryk

Answer 24

Mange store celler med sparsomt cytoplasma, ingen granulering og tydelig nukleoli. Ligner på umodne celler. De er større og ses ingen kjerne skygger.

Det er ikke mulig å differensiere mellom ALL eller AML. (AML har oftere auerstaver i cytoplasma.

Endelig diagnostikk ved benmargsutstryk med flowcytometri eller immunhistokjemi.

Question 25

Beskrive dette bildet og hvilken tilstand tror du foreligger? Dette er et blodutstryk

Answer 25

Store celler, de er homogene og stor kjerne/cytoplasma-ratio og finstrukturerte med nukleoli = blaster. Pilen peker på auer stav (trådlignende aggregat av lysosomer) Dette er akutt myelogen leukemi. Ses også trombocytopeni.

Question 26

Beskrive dette bildet og hvilken tilstand tror du foreligger? Dette er et blodutstryk

Answer 26

Celler med mye cytoplasma, eksentrisk plassert kjerne med perinuklær oppklaring (= ER - endoplasmatisk retikulum som er uttrykk for Ig-produksjon) Skal ikke ses i blodutstryk. Kun en tilstand som gir dette og der er plasmacelleleukemi (myelomatose)

Question 27

Hva er som regel behandlingen ved myelomatose (pas <70 år)?

Answer 27

HMAS - høydose behandling med autolog stamcellestøtte. Lagrer pasientens egne stamceller for å senere kunne transplantere disse. Tre fase i HMAS behandling: 1. 4 mnd med tre ulike medikamenter - gir reduksjon i kreftceller 2. Høsting av stamceller fra pasienten - gir syklofosfamid i forkant + G-CSF (granulocytt kolonistimulerende faktor) 3. Høy dose cytostatika som slår ut både kreftveller og normal benmarg. Deretter autolog stamcelletransplantasjon. Pas pleier å være innlagt i ca 2 uker ifmb dette.

Question 28

Hva er som regel behandlingen ved myelomatose (pas >70 år)?

Answer 28

Ikke fult ut HMAS behandling. Gir immunsupprimerende + cytostatika, men pas vil som regel residivere. Ulikt hvor kort tid det tar. Up'n'comin - bispesifikk AS + CAR-T celler.