Chapter 1: Approaching psychological development Flashcards
Anna p: kap 1, 7 & 13 Anna b: kap 3, 8 & 14 Emma: kap 4, 9, 15 Rebekka: 5, 10 Andrea: 6, 12
Periods of development
en måte å kategorisere utviklingsmønster går ut på å dele menneskets livsløp i utviklingsperioder basert på alder - mest vanlig er det å dele disse i; prenatal periode (før fødsel), tidlig barndom (infancy), førskoleperioden, ungskoleperiode, sen skoleperiode og ungdomstid.
Areas of development
ved siden av å dele livsløp inn i kronologiske perioder, deler utviklingspsykologer i kategorier ut fra ulike utviklingsfenomen for psykologisk prosessering; inkludert persepsjon, handling, kognisjon, moral, sosial atferd og følelser.
Sosial utvikling
ser på det store spekteret av relasjoner mellom mennesker og hvordan folk formes og endres gjennom dette. Forskere på dette området er opptatt av hvordan nyfødte knytter seg til omsorgspersonene sine. Hvordan erting og mobbing kan spiller inn på både mobber og offer. Forskere som forsker på ungdommer er vanlig å se på hvordan ungdommers første forhold er i tråd med tidligere andre forhold/relasjoner personen har hatt. Også vanlig å se på sosiale kvaliteter slik som å være sjenert, lederskap, flykte ….
emosjonell utvikling
undersøker hvordan hele spekteret av følelser tar plass. omhandler hvordan basisfølelser utvikles fra man er nyfødt til man etterhvert utvikler mer komplekse følelser slik som skyld som stammer fra tristhet og frykt. kan og ses i sammenheng med motivasjon.
qualitativ change
er når en type struktur eller prosess kommer til syne som noe nytt sammenlignet med tidligere. I utviklingspsykologi refereres kvalitativ endring som steg av utvikling.
quantitativ change
omhandler at samme struktur og prosesser består, men viser ulikheter i størrelse - en såkalt continuous endring. Diskusjoner av kvantitativ endring fokuserer på gradvis økende utvidelser av mental eller fysiske kapasitet.
global change
omhandler flere endringer for flere samtidig. handler om generell psykologisk utvikling som gjelder for mennesker på tvers av kultur, situasjon og domener. Eksempel på global tilnærming til psykologisk utvikling er blant annet piagets forskning på kognitive utviklingsstadier, siden den søker å forstå hvordan barn generelt utvikler kognitive evner uavhengig av deres kulturelle bakgrunn. For eksempel gjennom middle childhood, viser barn en forbedring i evnen til å fokusere på informasjon som er mest relevant for oppgaven og ignorere irrelevant eller distraherende informasjon.
local change
er mer spesifikk og viser hvordan kultur, sosiale normer, verdier og miljømessige faktorer kan påvirke hvordan mennesker utvikler seg psykologisk.
selvstendig. for eksempel vil barns utvikling av matte og moralkunnskaper skje under relativt samme periode (5-10år), men disse avhenger ikke av hverandre og er derfor to lokale endringer. annet eksempel er hvordan en kulturs tradisjoner og verdier påvirker individers selvbilde, atferd og mentale helse.
er endring global eller local
I realiteten skjer globale og lokale endringer ofte sammen i en kompleks kombinasjon av faktorer fra begge to. Mens det kan være generelle psykologiske prinsipper som gjelder universelt, vil kulturelle og lokale kontekster spille en rolle i hvordan prinsippene utspiller seg i individuell utvikling. For eksempel endres kapasitet, slik som hukommelse, relativt globalt. men man tilegner seg områder man blir spesifikt bedre på, eksempelvis at noen utvikler bedre språktilegnelse og andre har bedre matematisk resonnering og da er det lokale endringer.
Empirisme
“all knowledge through the senses” handler om at sanseerfaring (erfaring) er kilden til kunnskap. ifølge empirstiske filosoger som John Locke og David Hume, er sinnet en “blank tavle” (Tabula rasa) ved fødselen, som blir fylt med kunnskap gjennom sanseinntrykk og erfaringer. med andre ord, alt vi vet kommer fra sansene og erfaringene våre.
Nativisme
uenig i at man fødes med “tabula rasa” og argumenterer for at man heller er utstyrt med verktøy med “ulike kniver” (kunnskap).
Filosofer som René Descartes og Noam Chomsky støtter nativismen og argumenterte for at det er visse universelle konsepter eller språkstrukturer som er tilgjengelige for oss fra fødselen. mener menneskelig kunnskap aldri kunne bli forstått utelukkende i form av et stadig mer komplekst nett av assosiasjoner.
Ethology (etnologi)
studiet av dyrs atferdsmønstre i naturlige omgivelser.
observasjonsstudier
gir innsikt i virkelige situajsoner og har derfor høy økologisk validitet. Forskere kan se hvordan atferd faktisk utfolder seg i virkelige situasjoner, noe som gir innsikt i det virkelige livet. En ulempe er at det medfører mangel på kontroll over variabler. Forskere kan ikke manipulere uavhengige variabler slik som man kan i eksperimenter. Det kan oppstå Oberverbias, som er når forskeren tolker dataene sine subjektivt, som kan påvirke reliabiliteten og validiteten til observasjonene. Kan og være vanskelig å generalisere observasjoner i naturlige miljø til andre populasjoner eller situasjoner.
eksperimentelle studier
manipulerer variablene for å se om de endres av spesifikk atferd.
gir kontroll og muligheten til å fastslå årsak-virkning-relasjoner, men med begrensninger i økologisk validitet da de gjennomføres i kunstige miljø. forskere har en høy grad av kontroll i eksperimenter, noe som gjør det mulig å isolere spesifikke variabler og måle deres effekt nøyaktig. Eksperimentelle resultater kan ofte reproduseres, noe som bidrar til å etablere pålitelige funn.
Longitudinal tilnærming
handler om å studere samme barns utvikling på repeterte intervaller over tid, eksempel gjennom 10 år.
