Del 3 Brodal Flashcards

brodal (51 cards)

1
Q

Hva heter de fire typene kutane (i huden) lavterskelmekanosensorene og hvor er de?

A

Meissnerlegemene (dermale papillene i hårløs hud)
Merkelskiver ( grense mellom epidermis og dermis)
Ruffinilegemene (dermis)
Pacinilegemene (grense dermis og subkutant vev)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvordan klassifiseres sensoriske nervefibre?

A

Etter hvor myeliniserte de er og derfor hvor fort informasjon sendes til CNS:
C-fibre = umyeliniserte
A-alfa og A-betta : Tykkeste myeliniserte
A- delta: tynneste myeliniserte

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvordan deles nociseptorer opp og hvilke substanser aktiverer de?

A

Deles inn i høyterskelsmekanosensorer (strekk, skjæring) og polymodal nociseptorer. Polymodale er mere vanlig og forteller om sykdomsprosesser i kroppen, ofte taus i tillegg varme over 45 grader og kjemiske stoffer.
ATP på purinreseptorer (ATP tegn på celleskade)
Bradykinin, prostaglandiner, serotonin, histamin, adenosin, substans P kan også føre til aktivering.gg

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er sensitivisering og hvordan er dette velkjent for nocireseptorer. Hvordan kan dette føre til problemer/sykdommer?

A

Økt stimuli gir økt følsomhet for nocireseptorer. motsatte av adaptasjon. Oppregulering av spenningsstyrte Na+-kanaler.
Hyperalgesi og allodyni kan være konsekvenser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilke temperaturer aktiveres termosensorer? Hva er de følsomme for?

A

kulde: under 32 grader
varme: over 45 grader
Mest følsomme for endringer. Merker 0,2 grader endring

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva gjelder om adaptasjon, reseptorfelt og stimuli hos Meissnerlegemer, Pacinilegemer, Merkelskiver og Ruffinilegemer?

A

Meissnerlegemer: raskt adapterende og små reseptorfelt, Bevegelse
Pacinilegemer: raskt adapterende, store reseptorfelt. Vibrasjon
Merkelskiver: Langsomt adapterende, små felt. Trykk
Ruffinilegemer: langsomt adapterende, store felt. Strekk og friksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

hva er lateral inhibasjon?

A

Inhiberende internevroner i ryggmargen øker den diskriminerende følesansen ved å la det sensoriske enhetene sentralt i et stimulert område inhibere de mindre stimulerte omliggende sensoriske enhetene i ryggmargen, via inhibitoriske internevroner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er proprioreseptorer og kjennetegner dem? Hvordan er de klassifisert?

A

Dyp sensibilitet; bevegelsesapparatet. Lavterskelmekanosensorer.
Klassefiseres fra Gruppe 1-4. Der 1 er mest myeliniserte og 4 ikke myelinisert.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva heter musklene som er i en muskelspole og hvordan er den innervert?

A

Intrafusale muskelfibre. Disse er enten “nuclear bag”-fibre eller “nuclear chain”-fibre. De er innervert av gruppe 1a i primærendingen og gruppa 2 distalt og i sekundærendingen. Det foregår bare kontraksjon distalt og er innervert av gamma-motornervron.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvilke motonervroner innerverer de ekstrafusale musklene under en refleks?

A

alfa-motornervron i motsetning til gamma-motornervron på de intrafusale.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

hva er samspillet mellom Type 1a og 2-fibre og alfa- og gamma-motornevroner?

A

motornevronene hjelper å holde følsomheten oppe hos type 1a og 2-fibrene ved økt lengde av muskel (lengdefølsomhet) Dette for å unngå at muskelen blir skadet ved strekk over tid ved at type 1a og 2 skulle adaptert seg til endringene.
1a impulsfrekvensen opprettholdes spesielt.
Når både gamma og alfa-motornevroner aktiveres sammen kalles det alfa-gamma-koaktivering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvordan er senespolen bygd opp og hvordan er den viktig i oppfattelse av muskelkraft?

A

Senespolen er sensoriske nervefiber rundt bindevevsfibre i senen og stimuleres av muskelen strekkes. Den er langsom adapterende og måler spenning i muskelen. Fibrene er av typen 1b.
CNS oppfatter strekk av muskel når vi foreksempel ønsker å løfte noe og på bakgrunn av erfaringer sender den somatosensoriske korteksen beskjed om hvilken kraft som trengs for å løfte gjenstanden. Kalles kommandokopiering eller efference copy.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er kinestesi?

A

Leddsansen. Sier noe om stilling i ledd, bevegelse og dens retning samt hastighet uten synets hjelp. Muskelspoler, leddspoler og hudresptorer bidrar.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er et dermatom?

A

Viser hudområde som forsynes med sensoriske fibre fra et en dorsalhorn på kroppen. Svakheter med dette er at det er store individuelle forskjeller og at de er vanskelig å avgrense. To dorsalrøtter overlapper ofte hverandre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvordan innerverer de sensoriske nervefibrene i ryggmargens grå substans?

A

De innerverer modalitetsspesifikt. Afferenter fra nicieseptorer, lavterskelmekanosensorer og proprioseptorer innerverer i ulike lamina.
De tynne A-delta og C-fibrene fra nociseptorene og termosensorende binder til Lamina 1 og 2(substantia gelatinosa)
De tykke A-alfa og A-betta-fibrene fra hudens lavterskelmekanosensorer innerverer med lamina 3-5.
Proprioseptorenes grupper (1-4) innerverer særlig i lamina 6,7 og 9.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvilken sammenheng er det mellom at proprioseptorene innerverer i lamina 6,7 og 9?

A

Dette er ventralt i ryggmargens grå substans og kommer derfor tett på de motoriske gruppene, noe som gir mening ift hvordan gamma-motornevron og alfa-motornervron er viktig i eksempelvis muskelspolene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva er spesielt med Lamina 1 og 2 og smerte?

A

Dette er gruppene som er viktig for smertefølelse. Disse er i tillegg rikelig innervert med C-fibre og A-delta fibre fra nociseptorer og termosensorer.
I tillegg er det stor konsentrasjon av glutamatreseptorer her, spesielt NMDA-reseptoren.
Det er holdepunkter for at det er samlokalisert glutamatfrigjøring med nevropeptider og at dette har en modulerende effekt på smerte.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er den intermediolaterale cellesløyfen?

A

langsgående søyle i ryggmargen som er i sidehornene (cornu laterale)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er propriospinale nevroner?

A

kollateraler fra internevroner i ryggmargen som går til andre segmenter enn der de selv er plassert. Aksonene går fra den gråe substansen ut i den hvite og tilbake i den gråe igjen. Kommunikasjon mellom ulike grupper (lamina) i ryggmargens gråe substans.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvordan er Lamina 1 viktig for homeostasen?

A

Får mange nocieseptive C-fibre som forteller om kroppens tilstand. Spesielt via kjemosensorer som forteller om melkesyre og andre metabolske karakter og skader.
Dette setter sannsynligvis i gang hensiktsmessige autonome og endokrine responser på høyere nivåer. Ved å formidle smerte ved sterk stimuli får den oss til å endre adferd også for å favorisere homeostase.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva går bakstrengs-lemniscus-medialissystemet?

A

Det er systemet som fører sensorisk informasjon fra dorsalrøttene videre via bakstrengskjernene over til lemniscus medialis og videre derfra til somatosensoriske området (SI)

22
Q

Hvordan virker Tractus Spinothalamicus som en homeostatisk overvåker?

A

Den forteller for det meste om smerte i kroppen via sine tynne delta og c-fibre. Det er derfor et alarmsystem som gjør at vi eventuelt endrer adferd og opprettholdet homeostasen,

23
Q

Hvordan kan sykdom i invollsorganer gi smerter i somatiske strukturer?

A

Mange av sensoriske signaler fra sensoriske fibre konvergerer i ryggmargen til enkelte nevron gjennom tractus spinothalamicus. Sensoriske fibre fra hud kan derfor konvergere i samme nervron med sensoriske fibre fra invollsorgan. Kalles referert smerte.

24
Q

Hva er endeområdene for Tractus spinothalamicus og lemniscus medialis?

A

De ender opp i Lamina medullaris interna. Videre til enten Nucleus ventralis posteromedialis (VPM) eller Nucleus ventralis posterolateralis (VPL). Videre går det baner til først og fremst det Primære somatosensoriske området og det sekundære somatosensoriske området. Også gyrus cinguli og insula.

25
Hva er enkeltnervronenes egenskaper i bakstrengs-lemniscus-medialissystemet?
De fleste er raskt adapterende, små reseptoriske felt, lavterskelmekanosensorer. Hva, hvor og når? presise.
26
Hva er viktig/egenskaper til Bakstrengs-lemniscus-medialsystemet?
Viktig for komplekse sensoriske oppgaver, som å bestemme bevegelsesretning av stimulus. viktig for diskriminerende sans og presise bevegelser (kast,srkiving,hoppng)-krafttilpasning.
27
Hva vil du legge vekt på for en nevrologisk undersøkelse av bakstrengs-lemniscus-medialsystemet?
vanskelig å få utslag på nevrologiske tester. Spesielt viktig å teste retning av stimulus (dra noe over huden i en retning og få pasient til å fortelle retning uten å se) eller skrive tall på ryggen og spørre om pasient kan si hvilket tall det er.
28
Hva er Tractus Spinothalamicus? Hvor går banene fra i ryggmargen?
1) Sender overveiende tynne sensoriske fibre (C-finre og delta-fibre). Internvron i grå sub i ryggmarg til Zona terminalis til anterolaterale fasikkel. Deretter oppadstigende akson. Avgir underveis kollateraler som er med i automatisk regulering av innvoller. Enter i VPL eller VPM i Thalamus (for det meste) 2) Henter fra hovedsak Lamina 1,5,7,8. Spesielt Lamina 1 som er viktig for smerte. Den henter indirekte fra substantia gelatinosa via internevroner.
29
hva er allodyni?
Uvanlig lav terskel for smerteopplevelse. Lett berøring kan gi smerte. Trolig pga alfa og betta fibre virker eksitatoriske på ryggmargen der nociseptorer normalt bare aktiverer.
30
Hva er årsaken bak nærsynthet, langsynthet og hva heter måten øyet ser skarpt på?
Akkomodasjon brukes om øyets evne til å endre fokus på nær stand. Nærsynthet (myop) er når øyeeplet er for langt og lys havner i plan foran retina. Langsynthet (hypermetrop) er når øyeeplet er for kort og lys havner i plan bak retina. Gammelmannssyn pga tap av elastisitet i linsen og fjernere nærpunkt kalles presbyopi.
31
Hva er lagene i retina fra choroidea og utover?
pigmentepitelceller-stav og tappecellers ytre segment-stav og tappecellers indre segment- bipolarceller- ganglieceller- N.opticus. Finnes også internevroner: horisostalceller og amakrinceller.
32
Hva er fotopigmentet i stavene og tappene og hvordan er dette med på å formidle lys til syn?
Stavene inneholder rhodopsin som består av opsin og retinal (aldehyd A-vit). Retinal forandres under lyspåvirkning og endrer samtidig opsindelen. Dette fører til hyperpolariseing ved lukking av Na+-kanaler og aktivert G-protein koblet reseptor i transduksjonsmekanismen. Videreføres AP via bipolarcellene til gangliecellene. Tappene også rhodopsin, bare at opsindelen er av noen annen struktur.
33
Hva er forskjell på stavene og tappene?
stavene er mer følsomme for lys og har mer fotopigment. De er derfor bedre i mørket. Ved Vit-A mangler kan man derfor bli nattblind. Tappene mindre følsom for lys og delt i tre etter fargene grønn, blå og rød. De gjenkjenner ulike bølgelengder. Staver mer koblet til konvergens-> lite lys til for å formidle videre signal.
34
Hvordan skjer signaloverføring i retina?
Fotoreceptorecelle hyperpolariseres pga aktivert G-protein som igjen fører til lukking Na-kanal. Fører til at det skilles ut mindre glutamat. Dette fører til at bipolarcelle "aktiveres" og AP spres videre til gliaceller. Videre deles bipolarceller og gliaceller ut ifra om de er AV eller PÅ-celler. AV om de ikke aktiveres av lys og PÅ om de depolariseres av lys.
35
Hvilke utfall kan ulike skader på forskjellige nivåer av synsbanen påvirke synet? nevn minst 3 eksempler.
Bitemporal hemianopsi: avbrytelse av chiasma opticum. Fører til at de nasale retinahalvdelene ikke formidler syn og derfor tap av sidesyn. Hemonym hemianopsi: Avbrytelser av en av tractus opitcus. Da mister man enten venstre eller høyre synshalvdel. Skotom: skader på Area Striata kan man få blinde flekker eller skotomer.
36
Eksempler på ekstrastriatale skader og agnosier.
Visuell agnosi: Skader på temporale ekstrastriatale områder som gjør det vanskelig gjenkjenne enten gjenstander eller ansikt (gyrus fusiformis) Akromatopsi: Tap av fargesyn Akinotopsi: Problemer identifisere bevegelse. Lesjoner ofte mellom occipital og parietal lapp.
37
Hva menes med at gangliecellene har ulike reseptoriske felt? Hvilken påvirkning har dette?
hver gangliecelleaksjon forteller hjernen om sitt lille område på retina. aktiveres fra et sentralt sirkelformet område og hemmes fra en perifær sirkulær sone. dette ved lateral inhibasjon. Slike konsentriske ordnede reseptoriske felt gjør at man lettere kan skje forskjeller i lysintensitet. Det gjør det lettere å se konturer og dybder.
38
Hva er Snellens tavle og hva tester den?
Det er tavle med bokstaver i ulike størrelser. Tester synsskarpheten når en prøver å fokusere på avstand. "kvaliteten" av den gule flekken- macula lutea.
39
Gangliecellene er de som viderebringer informasjon fra øyet til hjernen. Hvilke typer ganglieceller finnes det?
M-ganglieceller: reagerer på bevegelse og kontraster P-ganglieceller: reagerer på synsskarphet og farger. 3. type sender aksjoner til Mesencephalon og kollateraler til hypothalamus - forklarer hvorfor blinde tross alt blindhet kan se/føle noe beveger seg selv om de ikke ser noe.
40
Hva er viktig for nedstigende kontroll av nociseptorer?
PAG (periakveduktale grå substans) gir analgesi ved stimuli. PAG sender videre nevroner til retikulærsubstansen i medulla oblongata (Nærmere bestemt RVM: rostroventromediale medulla) Herfra går bla serotinerge nevroner fra Nucleus Raphe magnus. Fra RVM virker de fleste på substantia gelatinosa. For det meste seretonin, opoide og noradrenerge bidrar til mindre aktivitet i spinotalamiske nevroner = mindre smerte. nerver i RVM er enten "off" eller "on" celler ettersom de hemmer eller stimulerer til smertefølelse.
41
Hvordan virker opoider på smertesansen?
Opoider inhiberer spinotalamiske nevroner og derfor smertesignalering. Ved injeksjon av morfin vil dette kunne virke på PAG (periakveduktale grå substans, Nucleus Raphes magnus og deler av dorsalhornet (Lamina 1 og 2). Dette kan fremkalle analgesi ved å stimulere dopaminerge internevroner i dorsalhornet, som i sin tur hemmer de spinotalamiske nevronene. Dette gir mindre smerte.
42
Hvordan forplanter lyd seg til cortis organ.
lydbølger går gjennom den ytre øregangen og deretter til trommehinnen. Videre Malleus, incus og Stapes. Stapes settes i bevegelse mot det ovale vinduet som igjen setter bevegelse i Scala Vestibuli. Denne forplanter seg til organet i ductus cochlearis gjennom den tynne veggen av vestibulærmembranet. Dette fører til bevegelse av Basilarmembranet som igjen setter bevegelse i scala tympani og ovale vinduet. Dette fører til at stapes beveges i takt med lydsvingningene og videre stimulering av cortis organ.
43
Hva menes med tonotopisk lokalisasjon.?
Ulike deler av basilarmembranen registrerer en viss type frekvenser innenfor et smalt område. De med høyest frekvens mot det ovale vinduet (basalt) og lavere frekvens mot toppen av cochlea (apikalt)
44
Hvordan kan man teste ledningsdøvhet eller nevrogen døvhet?
Webers test: plasserer stemmegaffel på hodet. Normalt skal det høres likt ut på begge sider. Om ledningsdøvhet høres lyd sterkest på syk side og ved nevrogen døvhet høres lyd best på frisk side. Rinnes test: plasser stemmegaffel ut fra øret og før til skallen (øreknuten helst). Vanligvis skal det høres best med luftledning av lyd. Ved ledningsdøvhet vil lyden høres best når den plasseres mot skallen.
45
Utdyp om hørselbanen.
8. hjernenerve starter med de afferende fibrene med sine cellelegemer i ganglion spinale. Derettervidere via meatus acusticus internus til den cerebellopontine vinkel. Deretter trer inn i cochleariskjernen. Her fordelt tonotopisk. Efferente fibre kommer fra Oliva superior som er med på å regulere sanseinformasjon fra cochlea. Fra cochleariskjernen ledes motsatt side via lemniscus lateralis til colliculuc inferior. Her går noen også til Oliva superior. Videre fra colliculus inferior til corpus geniculatum mediale i Thalamus og videre auditive korteks.
46
Nevn viktige auditive reflekser.
- Skvetting og lignende ved farer: pga hørselbane til retikulærsubstansen som kan innervere motoriske baner. - Refleks mot høy lyd: Når veldig høy lyd overføring lydsignaler til facialiskjernen og trigeminuskjernen som igjen innerverer m.stapedius og m.tensor tympani. Fører til at de kontraherer og demper bevegelse i ørebenskjeden. Forklarer hvorfor facialisparese kan føre til overfølsomhet lyd Hyperacusis. - Orienteringsbevegelser mot uventet lyd: colliculus inferior til colliculus superior --> motoriske cellegrupper
47
Hva er vanligste årsak til hørseltap?
- Sykdommer som rammer mellomøret. Dette gir ledningsdøvhet og gir utslag på positiv Rinnes test mot sykt øre og sterkere hørsel mot sykt øre ved Weber test. - Nervrogen døvhet skuldes skade svikt sanseorganet eller impulsledning fra cochlea til CNS. Gir negativt utslag Weber siden det friske øret hører best. - Skade nervus cochlearis: perifer lesjon. akustikustumor vanligste årsak. Absolutt tap av hørsel det øret det gjelder.
48
Hva heter de to blæreformede delene av den vestibulære delen av labyrinten og hva er spesielt med de?
Utriculus og sacculus. Består også av otolitter. Med på å registrere hodets stilling og lineær aksellerasjon. Otolittene "drar" sansehårene nedover med tyngdekraften når vi bøyer hodet. Statisk følsomme og derfor lite adapterende.
49
Hvordan fungerer likevektsorganet?
Endolymfen i buegangene beveger seg når vi roterer hodet. Når bevegelsen stopper vil endolymfen av treghet fortsette å bevege seg og sansehårene i capula i ampullene vil bøyes.
50
Hva menes med at vestibulariskjernene har høy multisensorisk integrasjon?
Mange sanser jobber sammen for å gi info om kroppens likevekt. Syn, proprioseptorer, vestibulære signaler. Disse signalene konvergeres i vestibulariskjernene og cerebellum.
51
Nevn noen av vestibularkjernens efferente forbindelser.
-Ryggmargen via Tractus Vestibulaspinalis: ventrale horn som innerverer alfa og gamma motornevroner - Øyemuskelkjernene via Fasciculus longitudinalis medialis som er viktig for den vestibulo-okulære-refleksen. - Lobus Flocculonodularis i cerebellum. Kan endre styrke av VOR som er viktig i romorientert idretter å undertrykke. Alt for å opprettholde balanse og øyebevegelser.