DEL 4 brodal Flashcards
CNS (48 cards)
Hva er forskjell på alfa og gamma motornevron.?
innerverer henholdsvis ekstrafusale og intrafusale muskler. Intrafusale er innenfor muskelspolene.
Hva er viktigheten til Hox-genet?
Gen som for det meste koder for transkripssjonsfaktor som er viktig for sentral og regional utvikling av nervesystemet.Gir nevrongrupper blant annet identitet i forhold til eks beliggenhet og forbindelser. Bidrar til de komplekse nervefletningene vi har pga måten de også koder for gjenkjenningsmolekyler slik at akson veiledes mot riktig muskel.
Hva er en motornevronsøyle og hva betyr dette klinisk?
Søyle som strekker seg over flere segmenter i ryggmargen som innerverer en eller flere funksjonelt like muskler. Gir forklaring hvorfor ødeleggelse av en ventral rot ikke gir paralyse av en muskel/muskelgruppe men heller mindre uttalt parese.
Hvordan er den somatotopiske ordningen av motornervroner i ryggmargen?
Motornevrongrupper som innerverer aksiale muskler ligger helt medialt i ventrale hornet. De som innerverer ekstremiteter ligger mer lateralt.
De proksimale musklene innervert av mer ventrale grupper, mens mer distale muskler innerveres av mer dorsalt. Forklarer hvorfor mer kaudale segmenter er bredere da disse må innervere flere muskler.
Hva bestemmer latenstiden i en refleksbue?
- om den er monosynaptisk eller polysynaptisk. M1 på EGM viser til raskest latenstid ved monosynaptisk refleksbuene mens M2 viser til polysynaptiske refleksbyene.
- Type afferent fiber. Om det eks er typa 1a eller 2 fiber, hvor 1a er de raskeste.
Hva er Jendrassiks manøver og hvilken betydning har dette klinisk?
Ved manglende reflekssvar er det viktig avgjøre om refleks er svak eller skyldes skade CNS/PNS. Ber derfor pasient kontrahere overekstremiteter, eks kjeven. Deretter utføre patellarrefleksundersøkelse. Vil øke refleks ved at pyramidebanen aktiverer inernevroner som hemmer presynaptiske inhibisjon av type 1a-fiber.
Om økt refleks er det derfor ingen skade i nervesystemet.
Hvilken betydning har resiprok inhibisjon i en refleks og hva er mekanismen bak?
Det er viktig at ikke bare muskelen som strekkes kontraheres, men også at antagonisten hemmes. Ellers vil strekkrefleks føre til kontraksjon av strekt muskel, som i sin tur vil føre til strekk av antagonist og ny strekkrefleks. Dette kalles klonus (gjentatte reflekssvar) og er sykdomstegn ved skade nedstigende motorisk bane.
Mekanismen bak er at 1a-fibre fra muskelspole sender kollateraler som virker eksitatorisk på 1a-inhibitoriske internevron. Disse får antagonisten til å slappe av.
Hvilken betydning har rekurrent inhibasjon for alfa motornevroner?
alfa motornevroner sender ut kollateraler som virker eksitatoriske på inhibitoriske renshawceller. Disse vil igjen inhibere alfa motornevronene slik at mange aksjonspotensialer ikke vil komme etter hverandre. Slik kan kontraksjonsgrad reguleres.
Hva består pyramidecellene av og hvilke områder går de ut fra i CNS.
Pyramidecellene er alle en del av lamina 5 der noen er store celler kalt Betzke kjempeceller. De sender sine aksoner fra primære motoriske området, Premotorisk område PMA, supplementærmotorisk område SMA, Sensomotoriske område både primær og sekundær (SI og SII)
Hvordan går ruten fra korteks til medulla spinalis?
pyramidebane fra MI/SI/SII/SMA/PMA via capsula interna, deretter crus cerebri (her ligger ansikt mest anterior, deretter armer og posterior ben) dette ligger ventralt i mesencephalon, videre pyramidekrysning i Medulla. Avgir tractus corticospinalis lateralis (krysset rundt 80%) som er viktig for presise bevegelser i distale muskler) og tractus corticospinalis ventralis (ukrysset rundt 20% som avgir til grovere bevegelser i proksimale muskler)
Slagpasienter med skade på pyramidebanen kan få en spesiell gange (sirkumduksjon) og vanskeligheter med å dorsalfleksjon. Hvordan har dette sammenheng?
Pyramidebanen virker mer på bøyemusklene enn strekkmusklene. Derfor vil en skade på pyramidebanen føre - spesielt i underekstremitetene - til at m. tibialis anterior og dorsalflektorer ikke fungerer like bra som plantarflekterende muskler. Dette fører til at foten subber mot bakken (drop foot) og at de derfor fører foten ut til siden i en sirkumduksjon for å få den fremover.
Nevn anatomi og egenskaper til så mange subkortikale baner som mulig.
- Retikulospinale bane: ligger i retikulærsubstansen i medulla og pons og er delt inn i de. Viktig for oppreist stilling, orientering av kroppen ift omgivelser og grove bevegelser av underekstremitetene.
- Tektospinale bane: fra colliculus superior som igjen mottar fibre fra synsbane, synsbark og SI. Viktig for visuelle reflekser.
- Rubrospinale bane: Fra nuclues ruber. Komplekst samarbeid med cerebellum via oliva inferior og nucleus dentatus som båvirkes av cerebellarhemisfæren.
- Vestibulospinale bane; fra vestibulariskjernene som igjen får fra primære sensoriske fibre fra likevektsapparatet. Viktig for å holde oss oppreist (posturale bevegelser) og via ekstensormuskler og reflekser i nakke-hode-region
- Monoaminerge baner: fra locus coerulus og rafekjernene som er med på å hemme eller forsterke reflekser og har direkte eksitatoriske virkning på motornervron. Formidler effekt av motivasjon (fjerner smerte, hurtigere og raskere bevegelse)
Hva er viktigheten av indirekte/subkortikale baner?
de indirekte står for oppmerksomhetsressurser ved at de får informasjon fra andre deler. De er med å styre de mer automatiske bevegelsene som er viktig i proksimale deler av ekstrimitetene og kroppen.
Hva er antesipatorisk kontroll
Det er at motoriske områder i hjernebarken kan forutse balanseutfordringer til en bevegelse før den er tatt og derfor sette inn tiltakflr balansen er forstyrret i bevegelsen.
Hva heter de to viktigste rytmegeneratorene for gangbevegelser?
Mesencefale lokomotoriske region (MLR) og Nucleus pedunculopontinus (PPN). Ligger begge ve colliculus inferiorretukulærsubstansen i mesencefalon. Går ut til retikulospinale tract.
Hvilke deler er av CNS er med i direkte kontroll av gangbevegelse og hvilken rolle har motoriske området og pyramidebanen?
- Retikulærsubstansen har to viktige kjerner for rytme : nucleus pedunculopontinus (PPN) og mesencefale lokomotoriske region (MLR).
- Basalgangliene som har toveisforbindelse med nucleus pedunculopontinus, som kan forklare gange ved parkinsonisme. Er ikke selv ansvarlig for rytme.
- Vermis i Cerebellum. Skade gir her ataksi og rykkvise gangbevegelser. Forbindelse til retikulærsubstansen.
- Motoriske korteks viktigere til ikke-innøvde gangbevegelser med eks vanskelig og utfordrende underlag. Bevegelse må bestemmes individuelt.
Hva kan griperefleks hos eldre være tegn på?
skade på supplementærmotoriske area (SMA). Dette er en refleks som er hemmet etter oppvekst og som lelers bare er til utrykk hos barn når noe griper fast om håndflaten. Ved skade SMA vil den også skrus på hos voksne.
Hvordan er organiseringen ift de ulike motoriske områdene?
- MI (motorisk område primære) har høyest tetthet av pyramideceller og laverst terskel for bevegelse og gir tydeligste lammelser ved skader.
- Supplementærmotoriske area (SMA) og Premotoriske area (PMA) er begge over MI i hierarkiet da disse for det meste sender efferenter til MI og instruerer MI om bevegelse. Viktig for rytme og bevegelsessekvenser.
- Bakre parietalkortekt og prefrontalkorteks øverst i hierarkiet og får inn somatosensorisk og visuell informasjon til å gi mest mulig hensiktsmessige kommandoer til SMA og PMA og videre MI. Først aktiv ved selvinitiert bevegelse.
Hva er egenskapene og oppgavene til SMA (supplementærmotoriske area)?
- Sender efferenter til ryggmarg og retikulærsubstansen og er derfor indirekte og direkte med i kortikale baner.
- Sender mange efferenter til MI og stor innflytelse motorikk. Spesielt organisering og planlegging av komplekse bevegelser og formidle hensiktsmessige bevegelser som svar på sensorisk stimuli.
- Har også afferenter fra prefrontale assosiasjonsområder.
- Skade SMA kan forklare apraksi- forstyrrelse av evnen til å utføre viljestyrte, målrettede bevegelser selv om det ikke foreligger sykdom eller skade i de musklene eller de leddene som skal brukes.
Egeneksaper og oppgaver PMA (premotorisk area)
delt i ventral og dorsal del og har afferenter - som SMA- med prefrontalkorteks. Sender færre efferenter til ryggmargen enn SMA men har flere effenter til N.Ruber, Basalgangliene og cerebellum.
Viktig for: - Reagere til stimuli som en vet er assosiert med en bestemt handling (startskudd og løp)
- Bevegelse under synets kontroll ved eks å orientere hånd og fingre når det kommer et objekt som skal gripes.
- Tilpasset målrettet bevegelse under endrede ytre forhold. forklarer forbindelser mellom ekstrastriatale synsområder med PMA er viktige. Også forklarer speilnevroner som er viktig for imitering.
Hvordan “fordeles” nye oppgaver og innlærte oppgaver ift de motoriske områdene?
Når en ny oppgave skal læres er det spesielt de prefrontale og bakre parietalkorteks som er koblet på sammen med SMA og PMA for å gi best mulig plan for bevegelse. Jo mer automatisk bevegelsen blir jo mindre aktivitet er det i disse gruppene og mer i MI. Her kan det skje plastiske endringer via LTP og LTD som igjen fører til at ting læres og huskes.
Gi eksmepel på tester for å avsløre sentral skade på motoriske nevroner.
- plantarrefleks- babinskis sign
- negativ abdominal refleks
- Clasp knife phenomenon
Hva er årsaken bak spastiske bevegelser og klonus under noen av de kliniske undersøkelsene?
- Ved patellarefleksen vil det kunne oppstå større bevegelser og klonus (gjyngig frem og tilbake) Dette skyldes at inhibitoriske internevron på antagonistene ikke er like aktive og at en strekk i muskelen derfor oppfattes som en strekk i antagonistenes muskel. I tillegg er det dårlige aktivitet i renshawceller som er med på å inhibere motornevronene når det kommer store tog av AP.
- Spastiske bevegelser kan være pga stor eksitabilitet fra tyke 1a fiber til alfa motornevron. Til vanlig vil den postsynaptiske effekten roe seg ned etter hvert, kalles postaktiveringsdepresjon. Denne effekten er dårligere hos noen spastiske pasienter. Gir sterkere utslag refleks.
- Presynaptisk inhibasjon av type 1a-fibre fungerer dårligere som gir økt eksitabilitet i motornevronet og sterkere utslag.
Hvilke deler er basalgangliene delt opp i?
- Striatum: putamen og nucleus caudatus. (Sender GABAerger)
- Globus pallidus externa og interna: GABAerge
- Subthalamus nucleus (glutaminerg)
- Substantia Nigra (compacta dopaminerg, reticularis GABAerg)
- Thalamus (VL VA)
