Diabetes mellitus Flashcards
(19 cards)
Hvilke effekten har insulin?
Det senker blodets glukoseinnhold ved å øke opptaket av glukose i muskelvev og fettvev
Det demper leverens produksjon av glukose
Det hemmer frigjøringen av fettsyrer
Det øker syntesen av lagringsfett og hemmer nedbrytningen av dette
Hva er definisjonen på diabetes?
Dersom blodglukosen overskrider et vist nivå har pasienten diabetes. Det viktigste kriteriet er at HbA1c måles til 48 mmol/mol eller høyere, eller at innholdet av glukose i plasma er 7 mmol/L eller høyere, målt ved faste, eller at totimersverdien etter en oral glukosebelastning er 11.1 mmol/L eller høyere
Hva er årsaken til diabetes type 1?
Diabetes type 1 betegnes som en autoimmun sykdom, det vil si at kroppens eget immunssytem forårsaker sykdommen gjennom å angripe pasientens egne insulinproduserende betaceller i pankreas
Inflammasjonen ødelegger betacellene i pankreas, og når 80-90% av cellene er ødelagte har pasienten utviklet diabetes
Det er en arvelig sykdom som er polygen, det trengs altså en kombinasjon med flere gener som disponerer for sykdommen for å få den
Ved diabetes type 1 er insulinproduksjon helt fraværende eller svært liten, og uten behandling med insulin injeksjoner settes pasienten i en livstruende tilstand
Hvilke symptomer og funn er det ved insulinmangel?
Pasienten vil ha økt urinlating og tørste, som følge av at glukose skilles ut i urinen. Dersom insulinmangelen blir enda mer uttalt, blir det betydelig mindre opptak av karbohydrater og energi i muskel- og fettcellene. Resultatet er avmagring og vekttap, som kommer i tillegg til vekttapet forårsaket av væsketapet. Personen blir slapp og trett.
I situasjoner hvor insulinbehovet øker betraktelig utover insulinreservene, kan det utvikle seg ketoacidose.
Hva er ketoacidose?
Innholdet glukose i blodet blir svært høyt, siden muskulaturen ikke tar opp glukose tilstrekkelig og leveren produserer glukose uhindret. Det frigjøres i tillegg fettsyrer fra fettvevet, siden insulinets antilipolytiske effekt er borte.
Normalt forbrennes fettsyrene til energien i leveren, men ved ketoacidose er tilbudet av fettsyrer til leveren større enn den har kapasitet til å forbrenne. I stedet omdannes fettsyrene til ketoner og ketonsyrer. Syrene gjør at blodet blir surt, og pasienten får en acidose, som kan være en livstruende tilstand. Hyperglykemien og acidosen kan bli så alvorlig at bevisstheten reduseres. Pasienten har uttalt polyuri og blir dehydrert, og pasienten hyperventilerer i et forsøk på å fjerne kroppens syreoverskudd. En typisk ketonlukt kan kjennes fra utåndingsluften.
Hvilke symptomer og funn er det ved insulinmangel?
Den lave blodglukosen i seg selv benevnes som Hypoglykemi, og symptomene som pasienten merkes kalles i dagligtale føling.
Ved senkning av blodglukosen forsøker kroppen å heve blodglukosen igjen ved å frigi adrenalin og hormoner som glukagon, kortisol og veksthormon. Hypoglykemi og følingssymptomer behandles ved at pasienten inntar energiholdig mat og drikke, og ved mer alvorlig Hypoglykemi kan det gis sukker intravenøst
Hvordan diagnostiseres diabetes type 1?
Det er først og fremst hyppig urinlating og tørste, eventuelt også vekttap, som bringer pasienten til lege. Dersom plasmaglukose måles til høyere enn 10 mmol/L, og bekreftes i ny måling er diagnosen sikret. Måling av antistoff GAD i en blodprøve kan fungere som en diagnostisk test: Anti GAD bekrefter at det dreier seg om diabetes type 1, og utelukker diabetes type 1.
Hvordan behandles diabetes type 1?
pasienten selv skal bli sin egen behandler, og behandlingen må individualiseres ut fra pasientens livssituasjon. Det er viktig å diskutere tilpasninger som blir nødvendige i livet. En gjennomgang av kostholds mønsteret er også viktig på et tidlig tidspunkt. Vanlige råd for fysisk aktivitet gjelder. Det er ikke ønskelig at vekten øker utover normalvekten, ettersom insulinet da virker dårligere.
Insulinbehandling må også startes med engang. Det gjelder å erstatte både kroppens basale insulinproduksjon under faste og insulin toppene som følger etter måltider. Det finnes forskjellige insulin former å velge mellom, og de settes alltid som subkutane injeksjoner.
Pasienten kan bruke en insulinpumoe som leverer hurtigvirkende insulinanalog gjennom en kanyle som ligger permanent i underhuden på buken. Pumpen programmeres for egnede doser time for time gjennom døgnet. I tillegg innstiller pasienten selv egne insulindoser til måltider
En kan også ta i bruk glukosesensorer som måler glukosekonsentrasjonen i huden fra minutt til minutt med en liten forsinkelse på ca. 10 minutter. Glukosesensoren kan være koplet til en insulinpumpe (cloosed-loop-sensor)
Hva er årsaken til diabetes type 2?
Ved diabetes type 2 foreligger det en delvis destruksjon av øycellevevet, der en kan finne avleiring med for eksempel amylin. Amylinet er et polypeptid som frigis sammen med insulin. Avleiringene av amylinet er toksiske og resulterer i celledød for betacellene.
Det dannes også for mye glukagon, så leveren produserer for mye glukose og blodets glukoseinnhold stiger. Den høye blodglukosen ved diabetes type 2 skyldes derfor både et underskudd av insulin, og et overskudd av Glukagon
Hva er insulinresistens?
Insulinets effekt på muskel-, lever-, og fettceller er nedsatt, og mer insulin enn normalt er nødvendig for å ta opp glukose i muskulaturen, dempe glukoseproduksfjonen i leveren og dempe frigjøringen av fettsyrer fra fettcellen.
Insulinresistenssyndromet karakteriseres ved:
Overvekt, økt midjeomkreft, høyt blodtrykk, høye nivåer av triglyserider i blodet og eventuelt diabetes type 2 når insulinproduksjonen svikter.
Hvilke symptomer og funn er det på diabetes type 2?
Blodglukosen stiger langsomt, gjerne over 10-12 år før diagnosen stilles, og mange utvikler derfor komplikasjoner.
I tidlig fase er sykdommen svært symptomfattig, og det er derfor det fins så mange med uoppdaget diabetes type 2.
Når blodglukosen er høy vil pasienten merke seg slapp og trett, og får eventuelt hyppig vannlating og tørste.
Diabetes type 2 pasienter har alltid en viss insulin produksjon. Eldre personer med diabetes kan fortsatt ved høyt sukkerinntak utvikle alvorlig hyperglykemi med høy osmolaritet i blodet, så kalt ikke ketotisk hyperosmolær hyperglykemi, som i de alvorligste tilfellene kan gi bevisstløshet.
Hvordan diagnostiseres en pasient med diabetes type 2?
Ved begynnende diabetes type 2 eller ved manifest diabetes type 2 vil insulinstigningen være relativt sparsom de første 30 minuttene etter måltidet, og blodglukosen vil dermed stige mer enn normalt, mens insulinmengden den påfølgende timen kan bli uforholdsmessig høy for å kompensere for den sterke stigningen i blodglukosen.
Det tas også blodprøver av pasientens HbA1c som er et mål på gjennomsnittlig blodglukose de siste 6-8 ukene. Dette er fordi HbA1c er et hemoglobin som binder til seg glukose. Hvis du har hat blodsukker som er høyt over lang tid, vil antallet HbA1c som har bundet til seg glukose øke. Halveringstiden på erytrocyttene er 6-8 uker, og HbA1c kan dermed gi oss ett estimat på blodglukosen over denne tidsperioden.
Hvordan behandles diabetes type 2?
Basis i behandlingen vil alltid være tilrettelegging av levevanene for å holde blodglukosen, blodtrykket og lipidene under kontroll, og når disse tiltakene alene ikke er tilstrekkelige, må en legge til legemidler.
Det viktigste i forebygging er å finne personene som er i risiko for å utvikle diabetes. Et sunt kosthold med jevnlig mosjon og vektkontroll vil både forebygge diabetes type 2 hos en som ikke har det, og også effektivt behandle blodglukose, lipider og blodtrykk hos en som nylig har fått oppdaget diabetes type 2.
Antidiabetiske legemidler er oftest nødvendig for å regulere blodglukosen. Det er vanlig å starte behandlingen med metformin som bedrer insulinfølsomheten, spesielt i leveren. Det kan også gis inkretinpreparat eller en SGLT2-hemmer i kombinasjon med metformin. Inkretin forsterker isnulinfrigjøringen i betacellene. SGLT2-hemmeren øker glukoseutskillelsen i urinen.
Etter mer enn ti års diabetessykdom er det mange som får behov for insulininjeksjoner i tillegg.
Kostholdet er den viktigste årsaken til variasjoner i blodglukosen på dagtid. Et bevisst forhold til måltidenes sammensetning og hyppighet er viktig ved diabetes. En målsetting for pasientene er at de klarer å gjennomføre en moderat vektreduksjon.
Hva er mikrovaskulære komplikasjoner?
Mikrovaskulære komplikasjoner kommer spesielt av høy blodglukose. Fellesnevneren for disse komplikasjonene er at de stammer fra forandringer i de små arteriene og kapillærene. karveggen fortykkes, blodkarene kan eventuelt gå tett, og i tillegg stimulerer vekstfaktorer i det omkringliggende vevet til celledeling og fibrose i organet.
Vi har retinopati, diabetesnefropati og nevropati
Hva er retinopati?
Det er øyebunnsforandringer og er mest vanlig hos pasienter med diabetes type 1. De første forandringene består av lokale forandringer i øyebunns kapillærkar, som gjerne utvikler varierende diameter og eventuelt aneurisme. Ved mer langtkommen retinopati kan blodkar vokse inn i glasslegemet og etter hvert forårsake blindhet på øye.
Hva er diabetesnefropati?
Det er nyreforandringer og oppstår hos pasienter med både diabetes type 1 og 2. Det vil opptre forandringer i nyrenes blodkar etter 5-10 års diabetessykdom. Ofte kan en ved diabetes type 2 påvise nyreskade i form av proteinutri allerede når diagnosen stilles.
Proteinuri forårsakes av forandringer i nyrens glomeruli, der karveggen og basalmembranen skades slik at proteiner av varierende størrelse slipper gjennom lekker ut til urinen. Ubehandlet vil betydelig albuminuri ved diabetesnefropati føre til nyresvikt i løpet av 15-20 år og til behov for dialyse eller nyretransplantasjon.
Nøye regulering av blodglukosen forebygger utvikling av diabetisk glomerueusskade og nefropati, og nøye behandling av blodtrykket, spesielt med angiotensin hemmere eller angiotensin II-blokkere, forsinker utviklingen av nyreskade generelt fram mot nyresvikt
Hva er nevropati?
Det er nerveskade som skyldes delvis forandringer i mikrosirkulasjonen til nervetrådene. Til å begynne med merkes forandringer i de sensoriske nervene fra hendene og føttene: kribling, eventuelt smerte er typisk, etter hvert nedsatt følsomhet, og det kjennes som “å gå på puter”.
Ved langtkommen skade rammes også de motoriske nervene, slik at blant annet gangvansker kan oppstå.
En viktig følge av nevropati med nedsatt hudfølsomhet og endrede trykkpunkter i huden kan være utvikling av diabetiske fotsår. Dette opptrer ofte sammen med diabetisk karskade i store og små arterier. Manglende smertefølelse og dårlig oksygenmetning kan bidra til at slike sår kommer på trykkpunkter, og at de er vanskelige å få til å gro.
Hva er makrovaskulære komplikasjoner?
De karakteriseres ved at lipider som LDL-kolesterol deponeres i de store arteriene og lager plakk som gjør blodkarene trangere. De vanligste formene for makrovaskulære komplikasjoner skyldes aterosklerose i hjertet eller kjernekar og også i arteriene i foten. Aterosklerosen kan over tid gi iskemisk hjertesykdom, iskemisk hjernesykdom, eller nedsatt sirkulasjon og gangren i foten.
Hvordan forebygges makrovaskulære komplikasjoner?
Blodtrykket senkes slik at det er lavere enn 135/85 mm Hg, og spesielt personer med diabetes type 2 trenger som regel to eller fler blodtrykksmidler for å få dette til
Hos personer med hjerte- og karsykdom er det generellt enighet om at en så langt det lar seg gjøre, bør unngå Hypoglykemi. I dag anbefales det at LDL-kolesterol bør ligge lavere enn 2.5 mmol/L og triglyseridene bør ligge innenfor normalområde.
