Eksamen

Question 1

hva er de fire hypersensitivitetsreaksjonene

beskrivelse av mekanisme og eksempel.

Answer 1

type I: straksreaksjon, allergi. IgE frigjør medier, blant annet histamin som gir en reaksjon

Type II-IV er autoimmune sykdommer.

Type II: IgG og IgM binder seg til overflaten av celler, de kan ødelegges og danne komplekser. f.eks. nefrotoksisk glomerulonefritt og flere blodsykdommer

Type III: antigen og antistoff danner kompleks lokalt i vev, og enzymer vil ødelegge vev. SLE

Type IV: forsinket hypersensitivitetsreaksjon, T-lymfocytter og makrofager er sentrale. T angriper eget vev eller celler med fremmede proteiner, får en kronisk inflammasjonsprosess som kan gi fibrose, atrofi. Eks. Hashimotos thyreoiditt.

Question 2

hva er allergi

årsak

diagnose

behandling

Answer 2

Allergi er når immunforsvaret reagerer mot et ufarlig antigen, med en uhensiktsmessig respons. Antigenet er et fremmed stoff, og gir en immunrespons.

årsak: Skyldes både arv og miljø. Hyppig eksponering, ofte luftveisinfeksjoner og slimhinnenirriterende stoffer som tobakk i de tidlige årene øker risikoen.
Etter eksponering for allergenet vil man etter kort tid oppleve symptomer fra hud og slimhinner. Intensitet vil normalt variere, og vil ofte avta med alderen.

Diagnostiseres ved blodprøver og hudtester. Prikktest eller provokasjonstest normalt. Vil kunne måle IgE i serum.

Behandling er å unngå det man er allergisk mot, og medikamentell behandling med antihistaminer som virker best om man tar dem forebyggende. Glukokortikoider kan ha en antiinflammatorisk og immunsupprimerende effekt til inhalasjon eller injeksjon.

Question 3

hva er autoimmun sykdom

behandling

prognose

Answer 3

Autoimmunitet er at kroppens eget immunforsvar reagerer på kroppens eget vev og går til angrep. Finnes ca 80 typer. Ukjent årsak, kan både komme fra genetisk disponert og ytre faktorer. Hvilke symptomer man får avhenger av hvilken type sykdom man har. Diagnostiseres etter kliniske symptomer, funn, labprøver, vevsprøver og bildediagnostikk.

Bruker immunsupprimerende for å chille ned systemet, mens immunmodulerende brukes for å endre systemet i riktig retning. Kan bruke glukokortikoider, metotreksat, cyklofosfamid og azatioprin som er uspesifikke, og spesifikke som ciklosporin og mykofenolat. Kan og bruke modulerende meds som vil blokkere effekten av cytokiner, f.eks. TNF-alfa hemmere. Kan benytte kiriurgi skjeldent. Prognosen er at de fleste gir et kronisk livslangt forløp.

Question 4

hva er immunsvikt

Answer 4

i

Question 5

hva er Revmatoid artritt

årsak
hvem rammes, når er det mindre risiko, hva øker riskoen?

symptomer

komplikasjoner

Diagnostikk

utvikling røntgenbilde.

behandling

prognose

Answer 5

Inflammatorisk revmatisme i ledd - seropositiv

er inflammasjon i synovialhinnen. gir ofte symmetriske symptomer med betennelsesrespons ofte fra PIP og MCP, håndledd, ankler, knær og hofter. kan utvikle seg raskt. gir økt CRP og SR og antistoffer.

årsak ukjent, rammer flest kvinner over 50. en viss genetisk faktor (i HLA-DRB1 og HLA-DR4). Gravide mindre risiko, mens amming øker risikoen (pga hormonet prolaktin). overvekt og røyking kan øke risiko, mindre rødt kjøtt og inntak av fet fisk og olivenolje minsker. Infeksjoner

Symotomer: gir nedsatt allmenntilstand og generell sykodmsfølelse. tretthet, muskel og leddsmerter.

• Morgenstivhet.
• Funn av artritt i affiserte ledd som er hovne. ofte finne (ikke DIP), tær, skuldre, albue, kne, ankel.

komplikasjoner: inflammasjonen kan gi ødeleggelse av ledd og vev og gi varig nedsatt funksjon og ødelagte ledd. leddet blir da mindre stabilt, og kan bli forskjøvet ut av stilling. anemi og trombocytose. sjeldent kan man få leukopeni, splenomagali og lymfadenopati. revmatiske knuter. lungefibrose, pleuritt, perikarditt, sekundært sjøgrens syndrom med tørre øyne (ketakonjunctivitis sicca) og tørr munn. vaskulitter og dermed påvirkning av nervesystemet. osteoporose. hjerte og karsykdommer.

Diagnostikk: symptomer, kan finne revmatisk faktor med Latex RA-test eller anti CCP (viser erosjoner?). finnes 7 kritterier, derav man må minst ha 4. bruke kliniske funn og symptomer. kan ha forhøyet CRP og SR. kan ha anemi og trombocytose

utvikling: vil kunne se leddnær osteoporose. deretter reduksjon av brukshvøyden og erosjoner i beinet. tilslutt en total ødeleggelse av benet.

Behandling: har man atritt i flere ledd, anti-CCP er det trolig en destruktiv sykdom, og man starter sykdomsmodifiserende meds. formål er redusere inflammasjon, dermed smerte, stivhet og tretthet. finnes tre andre hovedgrupper meds som kan benyttes; NSAIDS, DMARD og glukokortikoider (ofte predisolon, peroralt eller injeksjon). biologiske eller dimmunmodelerende midler (TNF-alfa og IL6, B-cellehemmer). fysio, ergoterapi, kirurgisk inngrep, avstivning av leddet, innsetting protese.

Prognose: avhenger av den inflammatoriske aktiviteten, dermed viktig med behandling for å unngå komplikasjoner.

Question 6

hva er Bechterevs sykdom

hvem rammes

komplikasjoner

symptomer-når er smertene verst. hva lindrer

hvem rammes

årsak

diagnose

behandling

Answer 6

Inflammatorisk revmatisme i ledd med inflammasjon - seronegativ

rammer ofte menn, ofte arvelig betinget. ofte start i alderen 18-40.

Komplikasjoner: Gir økt forekomst av øyesykdommen iridosyklitt. ka gi inflammasjon i hjertet og medføre rytmeforstyrrelse og endring i klaffene.

Symptomer: smerter i IS-ledd og ryggsøylen. smerter er verst om mornignen og på natten. bevegelse bedre symptomene. kan og kjenne på tranghetsfølelse i brystet. kan få atritt i større ledd. og vanlig med senefestesmerter og entesitter. kan føle på tretthet og sykdomsfølelse.

årsak: ukjent. genetisk forbundet med HLA-B27, kan hos utsatte utløses av infeksjoner.

diagnose: kliniske symptomer/funn og røntgenforasninger i IS-ledd. CT og MR.

Behandling: NSAIDS, DMARD, TNF-alfa hemmere, trening.

Question 7

hva er Arthritis urica (urinsyregikt)/podagra

årsak

hvor lang tid tar det før man får symptomer, hvor blir man affisert?

diagnose

risikofaktorer

behandling

Answer 7

Inflammatorisk revmatisme i ledd - seropositiv

årsak: urinsyrekrystaller utfelles og gir betennelse i ledd.

Kan oppstå etter timer. Grunnledd i storetær rammes oftest, men og ankler knær og albuer.

Diagnostiseres med krystaller i leddvæsken.

Risikofaktorer er overvekt, alkohol, mye rødt kjøtt, syresykdom og cellegift.

Behandling er betennelsesdempende meds eller NSAIDS, steroider eller kolkisin.

Question 8

hva er Fibromyalgi

symptomer

behandling

Answer 8

Bløtdelsrevmatisme

symptomer er diffust utbredte smerter i ledd, muskler og senefester med en varighet på over 3 mnd. Er ofte ekstra tender/trykkøm på plasser. Er også ofte unormalt trøtt, dårlig søvnkvalitet, angst/depresjon, hodepine og fordøyelsesplager.

Behandling: Ingen kjent kurativ behandling. Fysisk aktivitet, samtalegrupper, svømming i varmtvannsbasseng.

Question 9

hva er reaktiv artritt

hvem

symptomer

behandling

Answer 9

Inflammatorisk revmatisme i ledd - seronegativ

menn, 20-40 år

Reaktiv artritt er leddbetennelse (artritt) som oppstår vanligst én til fire uker etter en infeksjon i magen, tarmen eller urinveiene. Levende bakterier, virus eller andre organismer påvises ikke i leddene. må ofte behandles med glukokortikoider

symptomer: akutt artritt i fort, kne eller hofteledd, konjujtivitt og uretritt. svie i urethra.

Question 10

hva er psoriasisartritt

Answer 10

Inflammatorisk revmatisme i ledd - seronegativ

Question 11

hva er forskjellene mellom reaktiv artritt og psoriasisartritt

Answer 11

begge er Inflammatorisk revmatisme i ledd - seronegativ

Question 12

hva er Febris revmatika (giktfeber)?

Answer 12

revmatisk feber

Giktfeber eller revmatisk feber (febris rheumatica) er en immunologisk reaksjon i kroppen som kommer i etterkant av en halsinfeksjon med gruppe A betahemolytiske streptokokker.

Question 13

hva er vaskulitt

symptomer

diagnosestilling

Answer 13

Inflammatorisk revmatisme i blpdårer

sjelden men alvorlig, høy mortalitet om det ikke oppdages.

symptomer: får inflammasjon i karveggen, og man kan få arrdannelse og svakhet i veggen. kan forsnevre lumen og gi iskemi.
- redusert allmenntilstand
- feber
- vekttap
- ledd og muskelsmerter
- iskemisymptomer

diagnosestilling: høy senkning og CRP

Question 14

hva er polymyalgia rheumatica (PMR)

Hvem rammes?

årsak

symptomer

diagnose

behnalding:

Answer 14

Inflammatorisk revmatisme i større og mellomstore blodårer, en undergruppe av vaskulitter

rammer ikke dem under 50år, forekomsten øker med økende alder, 100 nye per 100 000. dobbelt så mange kvinner, god prognose, blir som regel frisk etter 1-2 år

ukjent årsak, trolig genetiske medvirknede faktorer ytre faktorer som infeksjon

symptomer:
- smerte og stivhet symmetrisk i proksimal muskulatur i over og underekstremiteter (nakke, skuldre, overarmer, hofte og lår).
- morgenstivhet
- allmennsymptomer som feber, vekttap og sykdomsfølelse

diagnose: forhøyet SR og CRP og symptomer
behnadlnig: behandlingstid minste et år. lavdose predisolon.

Question 15

hva er arteritis temporalis (AT)

hvem rammes?

hvilken annen tilstand kommer denne ofte sammen med?

årsak

symptom

komplikasjoner

diagnose

behandling:

Answer 15

Inflammatorisk revmatisme i større blodårer, en undergruppe av vaskulitter

rammer ikke dem under 50år, forekomsten øker med økende alder, 20-30 nye tilfeller per 100 000. dobbelt så mange kvinner. god prognose, blir som regel frisk etter 1-2 år

Kommer ofte sammen med RMR, antas av boken å være sammen sykdom.

ukjent årsak, trolig genetiske medvirknede faktorer og ytre faktorer som infeksjon

symptomer: hodepine, halvsidig, lokalisert i tinningen som sykles infammasjon i blodåren i tinningen.
- tyggesmerter
- synsforstyrrelser
- hodepine
- nedsatt AT, feber, vekttap, sykdomsfølelse (vanligere enn ved PMR) og muskelsmerter.

komplikasjoner: varig blindhet. slag. aortaanurisme.
diagnose: forhøyet SR og CRP. stilles etter symotmer, forhøyet senkning, vevsprøve fra tinningen som viser vaskulitter.
behandling: glukokortikoider (innlegges ofte for å behandle slik at man ikke får synstap), prednisolone om man allerede har synstap. behandlingstid minste et år.

Question 16

hva er Lupus erythematosus (SLE)

antall - hvem som rammes og prognose

symptomer

årsak

hvordan stilles diagnosen

behandling

komplikasjoner

Answer 16

Inflammatorisk revmatisme i bindevev - systemisk bindevevssykdom

Antall: 15-50 per 100 000
Rammer oftest unge kvinner. 95% overlevelse etter 5 år.

Sympotomer: Kan ramme Kan ramme hud, muskel og skjelett, blodårer, nyrer lunger og nervesystemet. trett og slapp, feber, nedsat matlyst og vekttap.

• leddplager (migrerende og asymmetriske artritter)
• hudsymptomer (sommerfugluftslett, solutslett, sirkel flekker, hårtap, sår i munn, raynaud-fenomener)
• affeksjon indre organer (ofte nyrer)
• nevrologiske symptomer (hoddepine, svimmelhet, kognitiv svikt, kramper, psykose, angst og depresjon, parese lymfadenopati og splenomegali).
• hematologiske manifestasjoner (anemi, leukepeni og trombocyopeni), lungesykdom, pulmonal hypertensjon, perikarditt, keratonconjunctivitis sicca (tørre øyne))

årsak: ukjent, trolig grunnet både genetikk, arv og infeksjoner. sol, graviditet og legemidler kan blusse opp tilstanden.

diagnosering: pga diffuse symptomer vanskelig, men tilstanden kan og debutere akutt. blodprøver viser ofte høy senkning og autoantistoffer. 95% har antinukliære antistoffer. finnes ikke en enkelt test, men 11 klassifikasjonskritterier, der minst 4 må forekomme.

behandling: redusere sympotomer, og redusere inflammasjon i affiserte organer.
- Paracett
- NSAIDS
- antimalaria
- glukokortikoider
- mykofenolat ved inflammasjon i nyrene
- B-celle-hemmer
- solkrem

Komplikasjoner: skader på cns og nyrer. alvorlige infeksjoner. aterosklerose.

Question 17

hva er Sjøgrens sykdom

hvem angripes?

symptomer

diagnosestilling

behandling

komplikasjoner

Answer 17

Inflammatorisk revmatisme i bindevev - systemisk bindevevssykdom

Hvem angripes: 0,5% av befolkningen, 90% er kvinner. god prognose.

symptomer: tørre slimhinner, tretthet og leddsmerter. symptomer kan komme primært eller sekundært ved en annen tilstand.
- lav spyttsekresjon, gir tørr munn og fare for karies
- inflammasjon i tårekjertel gir lav tåreproduksjon og tørre øyne og skade på øyet

diagnose: sykdommen virker ved eksokrine kjertler infiltreres av lymfocytter, noe som gir redusert reduksjon i affisert organ. påvisning av forandringer i vevsprøver eller antistoff anti-ssa/ssb kombinert med symptomer.
behandling: ofte bare lokal mot symptomer. NSAIDS. antimalaria og glukokortikoider.
komplikasjoner: økt risiko for lymfekreft.

Question 18

hva er sarkoidose

årsak, hvem rammes.

symptomer

diagnose

behandling

Answer 18

systemsykdom. akutt sarakidose kalles löfgrens syndrom

ukjent årsak, kan være genetisk disponibel og bakterier kan forårsake. sjelden, rammer 130 nye per år. normalt unge voksne, menn og kvinner likt. Oppstår vanligvis på våren. forsvinner ofte etter uker til mnd.

symptomer: granulomatøs (små knuter med epiteloidceller) inflammasjon som kan komme i de fleste organer.
- leddinfalmmasjon ofte ankel (akutte smerter, hevelse og stivhet i ledd)
- knuterosen (blårøde knuter, ofte på leggene)
- forstørrese lymfekjertler i lungeroten
- tørrhoste og anstrengelsesrelatert tungpust
- tretthet, generell sykdomsfølelse, feber og vekttap.

diagnose: symptomer, funn røntgen/CT thorax, forstørrede lymfeknuter
behandling: inflammasjonsdempende - NSAIDS. ett predisolon, kortisininjeksjon

Question 19

hva er atrose

Answer 19

degenerativ revmatisme

Question 20

hva er atrose

Answer 20

degenerativ revmatisme

er slitasje av brusk mellom ledd, ofte dem som belastes mest og DIP. utvikler seg langsomt. vil gi leddsmerter og nedsatt funksjon. påvirker ikke at, gir ikke utslag på blodprøver.

man vil ved røntgen redusert leddspalte, bruskskade og kan få osteofytter.

Question 21

hva er symptomer på wegeners granulomatose

Answer 21

alvorlig sykdom, 80% dødelighet det første året om man ikke behandler.
sjelden og ukjent årsak

ofte inflammasjon i øvre og nedre luftveier, med symptomer som nesetetthet, neseblødning, koronisk snusitt, mellomørebetennelse, glomerulonefritt, redusert at, fever, vekttap. leddsmerter.

ofte høy senkning og positiv ANCA. utredes med røntgen, ett ct, av lungene, ct av bihuler og biopsi av nese, bihuler, lungene eller turene.

Question 22

hva er tendinitter

Answer 22

Bløtdelsrevatisme

betennelser i sener og eller senekjeder. Ofte fra overbelastning.

Question 23

Nyresvikt postrenal

Hva, årsak, symptomer, behnadling

Answer 23

Hva: svikt pga obstruksjon av urinveiene. Tisset kommer ikke ut av tissen. Øker trykket oppover, og man få betennelse.

Årsak: bening prostata, nyrestein, kreftsvulster, nevreskade ved prolaps eller slag.

Symptomer nyreskade er redusert diurese, reduset matlyst og redusert bevissthet og kløe. egne: oliguri eller anuri.

Behandling: kateter, stenting, fjerne steiner.

Question 24

Nyresvikt intrarenal

Hva, årsak, symptomer, behandling

Answer 24

Hva: er skade i selve nyrevevet, kan ha mange årsaker

Årsaker: medikamenter, kontrastvæske, immunologisk sykdom, infeksjon, forgiftning

Symptomer nyreskade er redusert diurese, reduset matlyst og redusert bevissthet og kløe. egne: overhydrering, lite konsentrert urin, blod eller proteiner i urinen

Behandling: behandle årsaken, ofte redusere væskeinntaket.

Question 25

Nyreskade prerenal

Hva, årsak, symptomer, behnadling

Answer 25

Hva: skade i blodtilførselen, ofte pga hypovolemi eller hypotensjon

Årsak: operasjon, alvorlig dehydrering f.eks fra oppkast eler dårlig regulert diabetes, større blødning og sepsis. Nyrearteriestenose.

Behandling: økt blodvolumet, f.esk. med væske, eller økt bt

Symptomer nyreskade er redusert diurese, reduset matlyst og redusert bevissthet og kløe. Egne: dehydrert, oliguri, konsentrert urin

Question 26

Cystitt:
Hva, årsak, hvem er mer utsatt for å få denne – hvorfor, symptomer, diagnose, når bør man ta urinprøve, behandling, råd til dem som hyppigt får dette? komplikasjoner

Answer 26

Hva: blærekatar – en akutt bakteriell infkejson i urinblærenen

Hvem: kvinner (kort vei for tarmbakteriene), og personer med disponerende sykdommer eller etter instrumentering. Disponerende faktorer er manglende blæretømming, misdannelser i urinveiene (f.eks. refluks), diabetes, tørre slimhinner etter menopause

Symptomer: ofte beskjedne om den er i nedre urinveier. Polyuri, disuri og mangelfull tømming. Luktende urin.

Diagnose: Urinstiks gir utslag på nititt og leukocytter. Kan dyrke urinen for å finne bakterien. Vanligst på menn og barn.

Behandling: antibiotika, 3 d for kvinner med ukomplisert, og noe lengre ellers. Er den residiv må man rette behnalding mot sykom i nyrene eller andre forhold som å tømme blæren før leggetid og etter samleie. Fjerne evt steiner. Hos eldre kvinner kan østrogenbehandling være aktuellt. Innta nok drikke (for å skylde ignennom) og juice eller c-vitamin (pga rett ph miljø). Har man hyppig må man sende til dyrkning for å hindre antibiotikaresistens.

Komplikasjoner: pyelonefirtt og urosepsis

Question 27

Pyelonefritt

Hva, årsak, symptomer, diagnostikk, komplikasjoner. behandling

Answer 27

Hva: en samtidig infeksjon i nyrebekken og nyre.

Årsak: kommer ofte sekundært til andre tilstander. Er ofte en oppadstigende infeksjoner.
Diagnose: mikroskopi viser mye hvite blodceller. Tar blodkultur

Symptmer: kommer i etterkant av cystittsymptomer. Får nedsatt at og feber. Frostrier. Kvalme. Brekninger. Flankesmerter.

Behandling: antibiotika. Noen ganger væske. Har man en pyoneforse må det dreners for å lette på trykket. Bør etter gjennomgått infeksjon undersøkes radiologisk med UL, CT eller utogradi.

Komplikasjoner: urosepsis og septisk sjokk og død

Question 28

Hvordan kan hypo- og hypertensjon skade nyrene

Answer 28

Hypotensjon kan skade nyrene ved at man får redusert gjennomstrøminning og kan utvikle prerenal skade. Synker bt vil trykket synke og GRF vil avta. den normale autoreguleringen vil svikte. Kan få symptomer som raskt stigende kreatinininnhold. lite eller ingen urin, ødem. i verste fall lungestuvning og elektrolyttforstyrrelse.
kan få prerenal svikt. kan gi iskemi til tubuli og tubulær nekrose

Hypertensjon kan skje naturlig hos eldre som følge av aterosklerose. Hos yngre, særlig kvinner kan det skyldes en karsykdom som reduserer eller opphører blodtilførselen. dette vil øke reningproduksjonen, noe som gir økt bt som resultat. Får fibrose av nyrevevet.

Question 29

Maling nyretumor /nyrecanser

Hvor, risikofaktorer, symptomer, diagnostikk, prognose

Answer 29

Hvor: utgår fra nyrekapselen eller nyrevevet, vanligste er adenokarsinom.

Risikofaktorer: røyking og overvekt, (legemidler, næringsmidler, tjærestoff, alkohol, stårling og nyrestein). Kan få ureterostietalt karsinom av hydronefrose.

Symptomer: . 50% er asymptomatiske og oppdages tilfeldig. Symptomer kan være hematuri, flanke eller magesmerter, anemin, feber, vektttap og høy senkning.

Diagnostikk: ultralyd eller CT med kontrast. CT for å se om den har metastasert. Cytoskopi om hematuri

Behnalding: fjerne hele eller deler av nyren med svulst. Laparoskopisk vanlig prosedyre, eller kirurgi. Om den har metastasert kan angigenesehemmere benyttes. Kjemoterapi har ingen plass, er stårlefølsomme og kan gi fibrose og stikturer som evt må stentes. Canser i nyrebekken og ureter får somregel kriurgi, der nyren fjernes. Er det en eldre pasient med risiko for nyresvikt kan laserkoagulering være akturelt.

Prognose: 25-40% får tilbakefall, kommer normalt over alt der det finnes urotel. Vanlig med metastaser i lungene.

Question 30

Urinblæretumor

Hva, hvem, symptomer, disponerende faktorer, behandling, prognose

Answer 30

Hva: de fleste maligne, derfor viktig å oppdage tidlig. Kun 1-2% er beninge og man kan ikke skille de fra hverandre og alle tumorer behandles derfor likt. Beninge er ofte papillom. 90% av de maligne er utotelialt karsinom. Kan henge sammen med tumor i mage-tarm kanalen. 90% er i blæra, 10 i nyrebekkenet eller ureter. Utoteliale karsinomer vanligst.

Hvem: kommer sjeldent før 35-40 år, menn hyppigst.

Disponerende faktorer: tobakksrøyking, tidligere strålebehandling i samme område, kornisk infeksjon, kronisk irritasjon og at blæren kronisk aldri tømmer seg. Schistosomiasis og tobakk på verdensbasis.

Symptomer: hematuri. Evt pollakisuri, dysuri og smerter over blæren. Minner om uvi symptomer, og mange behandles derfor for dette først.

Behandling: beninge med papillom residiverer ofte om man ikke får fjernet alt, og man kontollerer derfor hver skjette mnd i to år med cystoskopi. Malinge: kirurgi med jevnlig kontroll. Skylling av blæren med stoffet BCG i tre år. Kan fjerne blærenen og genitalia.

Prognose: residivitet der det finnes urotel vanlig. Ca 50% overlevelse etter 5 år, mens 90% om den ikke har metaserte eller vokst gjennom blæreveggen. Residivitet skjer normalt innen 2 år.

Question 31

Wilms tumor

Hvem, behandling, prognose

Answer 31

Hvem: en av de vanligste kreftformene for barn under 5 år. Diagnostiseres ofte ved palpasjon av magen. Gir skjeldent hematuri eller smerter.

Behandling: fjerne nyrene, evt kombinert med cytostatiska og strålebehnadling

Prognose: ofte god

Question 32

Urolithiasis/nyrestein

Hva, hvem, forekomst, årsak, symptomer, behandling, diagnostikk

Answer 32

Hva: fellesbetegnelse på steindannelse i urinveiene, kan sitte ulike plasser og har egne navn

Hvem: menn

Forekomst: hver 10 mann og hver 20 kvinne vil oppleve det i løpet av livet.

Årsak: utfelling og krystalldannelse av urinens salter som kalsium, oksalat og fosfat. Avløpshinder, inaktivitet og liten urinproduksjon øker risikoen. De fleste steinene er blandingssteiner.

Symptomer: fra ingen til intense takviste smerter i flanken som ståler ned mot lysken, magen og korsryggen. Bevegelsestrang. Kan få utspilt mage, og oppkast. Kan ha feber, noe som kan gi urosepsis

Diangose: inneholder ofte kalk så kan sees på røntgen.
Urografi. CT om ikke kalk

Behandling: kan både være smertefullt, og gi tap av nyrefunksjon. Smertestillende NSAIDS. Mindre steiner kan avgå spontant. Fjernes om det er vedvarende smerter, hematuri eller ingeksjon. Kan knuses ved ultralydbølger. Evt stent. Må snere evt infeksjon før stein fjernes.

Question 33

Inkontigens

Hva, hvem, årsak stressinkontigens – behnadling, årsak urgeinkontigens – symptomer – hva kan forverre? Hjelpemidler

Answer 33

Hva: et symptom, ikke en sykdom. Er ufrivillig avgang av urin.

Hvem: oftest kvinner, sees ofte hos eldre. Etter fødsel. Eldre menn med problemer med prostata. Har stress og hastverksinkontigens, utredning omhandler å finne årsak. Barn.

Årsak stress: svekkete mulder i overgangen mellom blæra og urethra – de indre lukkemusklene. Opplever ofte lekkasje ved støtte fysiske anstrengelser som øker det intraabdominale trykket. Forekomst synker etter 60-65 års alderen, tolig pga mindre fysisk akrivitet. Hos kvinner i forbindelse med bekkenbelastende hendelser som graviditet, hos menn i forbindelse med prostatakirurgi. Vanligst hos kvinner.

Årsak hastverksinkontigens: er plutsleig kraftig urinlatningstrang som ikke lar seg undertrykke. Årsak er nevrogenmuskulær funksjonsforstyrrelse. Må ofte hyppig late vannet og har nattlige dobesøk. Tilstanden forverrees av kulde og psykologiske faktorer, der trangen øker når man vet at doen er nær.

Behnalding stress: hormonbehandling ved menopauseproblem.
Behandlign: rettes mot årsak. Muskarinreseptorhemmere. Bekkenbunnstrening. Inkontigensbue. Operasjon.

Hjelpemidler: oppsugende, obstruerende og oppsamlende

Question 34

Uremi
Hva, årsak, årsaker, hvordan nyresvikt påvirker ulike fysiologiske funksjoner i kroppen (utskilling av avfallsstoffer, syre-base, væske-elektrolyttreguleringen, endokrine funksjoner, hydroksylering av vitamin-D), behandling kronisk

Answer 34

Hva: er kronisk nyresvikt, er ofte nyresvikt i endestadiget. Deles ofte inn i stadier.

Årsaker: hypertensjon, primær glomerolonefritt, nyresykdom pga diabetes og cystnyrer.

Hvordan påvirke fysikologiske funksjoner i kroppen:
Svikt i utskillelse av avfallsstoffer: kan virke toksisk i nyrene

Svikt i syre/base, elektrolytt og væskeregulering: metabolsk acidose fordi H+ ikke skilles ut. Overhydrert og lungestuvning. Hyperkalemi (kan gi arytmierer)

Svik i endokrine funskjoner: D-vitamin, EPO og renin. Økt bt, anemi. At vitamin d ikke aktiveres, gjør at absorbsjon av kalsium og fosfat fra tarmen reduseres. Kan få forstyrrelser i mineralmetabolismen, og gi renal ostedystrofi som er en beinsykdom utløset av nyresvikt.

Behandling: behandling grunnsykdom. Få optimalt bt. Har 5 stadier av nyresvikt. Kan gi vitamin d erstattning for å hindre utviklingen av sekundær hyperparatyrose. Kan redusere inntak av fosfat. Ved overhydreing: diurese. Evt redusere inntak av kalsium. Korrigere metabolsk acidose. Gi EPO.dialyse og transplantasjon

Question 35

Forklar forskjellen mellom hemodialyse og peritonealdialyse.

Answer 35

Hemodialyse: renser blodet og kontrollerer elektrolytter gjennom en kunstig nyre som er en semipermeabel membran. Må etablere en AV fistel.

Peritineakdialyse: samme prinsipp som ved hemodialyse men den semipermable membranen er bukhinnen. Kan skje hjemme. Fare for peratonitt, og er mindre effektiv en hemodialyse.

Question 36

Forskjell nyrecyster og cystenyrer? Prognose

Answer 36

De vanligste beninge tumorne er cyster (væskefyldte hulrom). Oppdages ofte tilfeldig, ca 30% av befolkningen over 60 har dette. Er de små gir de skjeldent symptomer, og trenger ikke nødvendigvis behandling. Større kan gi trykksymptomer med trykk under kostabuen eller utvikling av hydronefrose (komplikasjon etter avtrykket strukturer). Kan behandles med å fjernes eller tømmes (fungerer normalt kun midlertidig da den ofte fylles igjen). Påvirker sjeldent nyrefunksjonen

Cystenyrer påvirker ofte nyrefunksjonen, og kan gi nyresvikt. Er en dominant arvelig tilstand der man får utviklet cyster fra nyretubuli. Nyrene blir gradvis omdannet til væskefylte hulrom som klemmer mot nyrevevet og som vil utvikle nyresvikt. Assosiert med cyster i leveren, og anurismer i hjernens arterie. Utvikler seg langsomt, ofte hos dem som er 30-40. kan debutere ved mindre hematuri og smerter (årsak er ruptur av cyste eller blødning). Kan ofte palperes. Har ofte hypertensjon og prourin. Nyrene kan utvide seg, slik at man kjenner de i abdomen. Ultralyd, evt CT. Er ingen kurrativ behandling. Behandling rettet mot hypertensjon og uremi. Noen vil få nyresvikt i endestadiget og behøver dialyse og transplantasjon, mens andre ikke.

Question 37

Prostatitt

Hva, symptomer, behandling, råd til pasineter med kronisk prostatitt

Answer 37

Hva: betennelse i prostatakjertelen

Symptomer: høy feber og sterke smerter i perineum og over blæra. Urinlatningsvansker med urinretensjon og obstipasjon. Hoven prostata og abcesser (kan klemme ut sekret fra denne som kan sendes til dyrkning). Er tilstanden kronisk er symptomene likende men mindre uttalt, gjerne med ubehag over symfysen, utinlatnignsproblemer og smerter ved ejekulasjon.

Behandling: iv antibiotika og drenasjoe av abcessen.

Kronsik: er blitt mer vanlig pga prostatabiopsi som tas som ledd i utredning om prostatakreft fordi testen kan bringe med seg bakterier.
Viktig å informere om at man bør holde seg varm nedentil, og regelmessig ejakulasjon.

Question 38

Urethritt

Hva, Årsak, symmptomer

Answer 38

Hva: infkejson i urethea (urinrøret)

Symptomer: svie og utflod fra urethra.

Årsak: infeksjoner, særlig seksuelt overførte som klamma og gonorea.

Question 39

hva er Epididymitt

Answer 39

infeksjon i bitestiklene

Question 40

Epididymitt

Hva, symptomer, behandling, hvem

Answer 40

Hvem: er skjelden før sekuell deby. Vanlig hos eldre som får mye blærekatar pga kateter eller dårlig tømming av blæren.

Hva: infeksjon i bitestiklene

Symptomer: akutte smerter i skrotum, hevelse, ødematøse bitestikler som etter hvert blir røde, evt feber

Behandling: antibiotika (8-10d helset) og smertestillende. Smerte lindres når skrotum løftes, og man bør derfor bruke en stram truse.

Question 41

Testikkeltorsjon / testistorsjon

Hva, hvem, symptomer, behnalding, hvorfor viktig med rask behandling

Answer 41

Hva: akutt tilstand der testikkelen er dreid rundt egen akse.

Hvem: menn 8-22 år

Symptomer: smerter, magesmerter kvalme, oppkast.

Rask behandling: Vene klemmes av og man får ødem eller arterien kan direkte klemmes av. Ødem kan hindre arteriell blodtilførsel. Testikkelvevet vil tar raskt skade, og allerede etter 2-6t vil man unne få nekrose som vil kunne gi manglende testosteronproduksjon og sæddannelse. Kan gi impotens og infertelitet

Behandlign: operasjon. 40% av tilfellene blir den fjernet pga irreversibel iskemi skade.

Question 42

Penisfraktur

Årsak, Behnalding

Answer 42

Årsak: ofte energi mot erigert penis, hører ofte et smell, etterfulgt av smerte. Vil få blod subkutant med hematom og hevelse.

Behandling: operativ der defekten i svamplegemet lukkes fordi spontan tilheling kan danne fibrose.

Question 43

Varicocele

Hva og konsekvenser, når behnalding

Answer 43

Hva: åreknuter i skrotum, kan sees som en kul på skrotum. Er myk ved palpasjon, minsker eller forsvinner i liggende stilling. 3 størrelsesgrader. Man får nedsatt spermiekvalitet fordi det blir for varmt pga forstyrrelse i temperaturreguleringen.

Behandling: embolisering som tetter igjen v.testicularis eller kirurgisk, uansett høy residivitetsfrekvens. Indikasjon er infertilitet.

Question 44

Prostatakreft:

Diagnose, forekomst, årsak, symptoemr, behandling

Answer 44

Forekomst: den hyppigste kreftformen hos menn i Norge. Frekvens stiger med alderen, de fleste diagnostiseres etter 60-års alderen.

Årsak: arv, miljø, ernæringsfaktorer som overvekt og feminin fettfordeling. Prostakreft er et adenokarsinom

Diagnose: blodprøven PSA, rektal eksplorasjon og vevsprøve med ultralydundersøkelse (kan føre med seg bakterier, og man får derfor antibiotikaprofylakse). Evt MR og biopsi.

Symptomer: få i starten. Etter økt vekst får man urinlatnignsproblemer, og obstipasjon. Kan metasere til lymfeknuter, bekkenet, ryggen og ribbebene og gi lymfeødem i underekstremiteter og genitalia og skjelettsmerter.

Behandling: viktig å oppdage tidlig slik at man kan gi helbredende behandling. Radikal prostatektomi. Siden prostatakreft er et adenokarsinom vil cellene være strålefølsomme. Kan derfor ha kurrativ strålbehandling, ofte kombinert med hormonbehandling. Kan gi urinlatningsproblemer og blod i avføring. Med mer langtkommen vil hormonbehandlingen etter hvert miste effekt, kan da prøve med cytostatika. Nyere forskning ønsker å fjerne prostata og kombinere med strålebehandling.

Question 45

Prostatahyperplasi
Hva, utvikling, diagnose hyperplasi og prostatakreft, tiltak legebesøk om man er over 50, hva er radikal prostatektomi, kompliksjoner operasjon, behnalding,

Answer 45

Hva: økt størrelse på prostata

Utvikling: prostata vokser gradvis med alderen, og kan gi problemer med å late vannet fordi blæren blir løftet opp og man får resturin og dprligere trykk. Når prostata fosnevrer vil urinblæren prøve å kompensere med muskelhypertrofi for å skape et større trykk, noe som kan svekke blæremuskelen som gjør at den ikke klarer å presse ut urinen. Vil utvikle seg dårligere stårle over tid. Vil etter hvert oppleve å måtte gå på do hyppigere og ha resturin. Øker risiko for uvi. Kan få akutt retensjon, ofte i forbindelse med alkohol.

Diagnose: fylle ut miksjonsliste i to døgn for å undersøke blærekapasitet. Kan ta flowmetri, blæreskanning. Kjenne på prostata, måler størrelse ved rektal ultralydundersøkele. Tas blodprøver for å utelukke nyresvikt og prostatakreft.

Behandling: før kun operasjon, nå evt meds som alfablokere eller 5-alfareduktasehemmere. kan operere gjennom urinrøret eller åpen operasjon der blære og prostata åpnes. Prostatavaporisering og laserbehandling som begger smelter vevet bort.

Tiltak over 50: bør la seg undersøke med rektal eksplorasjon – kjenner på prostata og PSA bør måles.

Radikal prostatektomi: ved prostatakreft npr den ikke har gjennomvekst av prostatakapselen. Fjerner kjertelen kirurgisk. Urinblæren kobles direkte på urinrøret. Kan bli impotens og inkontiens

Kompliksjoner operasjon: inkontigens – kombinasjon av stress, haste og dråpeavgang. Ejakulasjon kan og tømmes i blæren, og ut med urinen. Noen får permanent urinlekkasje. Vil kunne få bedring i blærefunksjonen om mindre hyppige dobesøk.

Question 46

Testikkelkreft

Type, Hvem, disponerende faktorer, symptomer, behnaldng

Answer 46

Type: to typer; seminom og nonseminom. Behandles likt

Diagnose: blodprøver, CT abdomen og thorax. Lymforgen spredning og hematogen spredning.

Hvem: unge, 75% er 20-45åringer. Skandinavia har høyere frekvens enn resten av verden

Disponerende: mor på p-piller og miljøfaktorer. Testikler som ikke har retinert i fosterlivet.

Symptomer: smertefri gradvis forstørring av en testikkel. Kan få hand forandifng. Andre symptmer fra metastaser.

Behnalding:fryse sæd, fjerne testiklene. Evt cytostatika og eller strålebehandling

Question 47

Peniskreft

Hvem, disponerende faktor, Symptomer, forebyggende tiltak

Answer 47

Hvem: eldre menn – 65 år. Nesten ikke hos omskårede menn. Mindre vanlig i i-land. Dårlig hygiene og herpes disponerende faktor.

Symptomer: angrioer forhud og glans penis. Ofte en fast tumor. Vorteliknende utvekst, kan minne om kondylomer. Såret vil ikke gro eller man får et hard parti på glans.

Forebyggend tiltak: god hygene

Question 48

Erektil dysfunksjon / impotens

Hva, Årsak, behanlding

Answer 48

Hva: manglende egenskap til å få en god nok ereksjon til å kunne gjennomføre samleie

Årsak: både psykogene og somatiske. Prestasjonsangst, beskymring sykdom, økonomi mm. Somatisk er kirurgi med fjerning av prostata og endetarmsoperasjon, aterosklerose, nevrologiske sykdommer, diabetes og bivirkninger av meds som psykofarma.

Behandling: rettes mot årsak. Meds. Lokalbehandling. Vakumpumpe, protese.

Question 49

Fimose

Hva, behandling

Answer 49

Hva: forsnevret forhud som ikke trekkes tilbake under ereksjon. Kan gi sprekkdannelse og smerter. kan være medfødt

Behandling: forhudsplastikk eller omskjæring

Question 50

Parafimose

Hva, komplikasjoner, hva er viktig å passe på ved stell av eldre, mannlige pasienter som har inneliggende kateter?

Answer 50

Hva: forhud er glidd bak glans og man har fått ødem som gjør det umulig å trekke forhuden tilbake, hindrer venøs tilbakestrømning.

Komplikasjoner: kan gi iskemi med sår og nekrose.

Stell: trekke huden frem

Question 51

Akromegali/Gigantisme

Hva, symptomer, komplikasjoner, behnalding, årsak.

Answer 51

Hva: økt nivå av veksthormon i blodet.

Årsak: godartet veksthormonproduserende hypofysetumor

Komplikajsoner: 40 % får diabetes, hjertet blir større men man får økt tretthet.

Symptomer: langsom endring av fjessturktur. Tykkere tunge, større hjerte, brusk og sener blir tykkere, hjertet og skjellettmuskulatur øker, blir insulinresistent. Kan få søvnapnésyndrom og nattesvette, hodepine, redusert sidesyn, menstrasjonsforstyrreleser eller ereksjonssvikt.

Bhenadling: kirurgi normalt. Evt legemidler som hemmer veksthormonproduksjon. Evt strålebehandling. Er fare for tilbakefall, må derfor på regelmessig kontrol resten av livet.

Question 52

Hypertyrose – økt stoffskifte

Hva, symptomer, diagnose, årsak, behandling, konsekvneder

Answer 52

Hva: Thyrioidea produserer av T4 som regulerer stoffskiftet, og T3 som regulerer kroppens metabolisme og varmeproduksjon. Hypotyrose er økt stoffskifte

Årsak: enten fra økt stimulering av thyroidea, fra godartet tumor i thyroidea eller fra thyroideasykdom eller overdose av thyroideahormon. Vansligste årsak er Gravens sykdom (vil lage antistiffer som stimulerer THS reseptorene). Man kan oppleve en forbigående Hypertyrose i start av graviditet. Gravens sykdom vanligste årsak (oftere hos de yngre), dernest toksisk knutestruma (ofte hos de eldre). Toksisk adenom skjelden årsak og thyeoiditt som gjerne gir en forbigående periode.

Symptoemr: slapphet, vekttap, nedsatt varmetoleranse, diaré, endret matlyst og mensforstyrrelser. Irritabilitet, uro, rastlødhet, skjelving og apati. Gjerne atypisk hos eldre. Kan hos dem starte med depresjon og atrieflimmer, som videre blir angian og hjertesvikt.

Konsekvende: senreflekser, økt puls, atrieflimmer, nedsatt muskelkraft og nedsatt beinmineraltretthet.

Diagnose: måler konsentrasjon av TSH i blodprøve.

Behandling: behandler gravens medikamentelt i ett til to år. Symptmer kan dempes med betablokkere. Radioaktivt jod eller kirurgi. Mildere former kan gå tilbake av seg selv. Kan få øyesykdom

Komplikajsoner: kirurgi – skade n.laryngeus recurrens. Kan gi stemmebåndslammelse og heshet.

Question 53

Hypotyrose – nedsatt stoffskifte

Sympotmer, diagnose, årsaker, behnalding, behandling når medfødt, konsekvenser ikke behandlet

Answer 53

Årsak: sykdom som rammer thyroidea (vanligst), eller forhold som reduserre hypofysens utskilling av TSH. Vanligste årsak primær er autoimmun tyreoiditt (kronsik inflammajson i thyroidea) – vil ødelegge evnen til å produsere hormonet. Kan og ha et bifasisk forløp, der man først har en hyper fase som går over i hypo. Kan være utsatt i 5 år etter å ha gitt fødsel. Strålebehandling. Jodbehandling. Jodmangel

Symptomer: føler seg trett, frossen, uopplagt, nedsatt hukommelse, deprimert.vektøkning, forstoppelse, svimmelhet, stølhet i muskler, økt snrokning og mensforstyrrelser. Nedsatt senerefleks, bradykardi, nedsatt kroppstemp, hårtap, forstørret tunge, langsom tale, heshet, tørr og deifete hud.

Diagnose: måler THS og fritt T4 i blodet. Kan se etter Anti-TPO.

Behandling: levotyroksintabeletter

Behnadling medføtt: med levotyroksin rett etter fødsel. Er livslang behnalding.

Konsekvenser ubehandlet: myksødemkoma – pas klarer ikke lenger kompensere for bortfall av thyroidea. Blir slapp, nedsatt bevissthet og hypoterm. Kan ha utløsende årsak som blødning, pneumoni eller hjerneslag. Hos barn er hormonet vikig for normal vekst og utvikling.

Question 54

Cushings

Hva, symptomer, årsaker, diagnoser, psykiske komplikasjoner

Answer 54

Hva: fellesbetegnelse på symptomer og funn som skyldes høye nivåer av glukokortikoider i blodet.

Årsak: godartet hypofysetumor som skiller ut ACTH som vil stimulere binyrebarkens produksjon og utskilling av kortisol. Vanligste årsak er behandling med glukokortikoider. Hypofysetumor vanligst

Diagnose: påvisning av forhøyet nivå av kortisol i urin eller spytt, samtid med forhøyet nivå i blod og ved CT/MR som viser tumor i hypofysen. Behandling er kirurgisk. Foretrekker døngurin for mengden i blodet vil variere gjennom dagen, og spytt ved midnatt.

Symptomer: fra den økte mengden kortisol. Vektøkning, omfordeling av fettvev til mage og nakke. Rundere ansikt, tynnere hud, røde strekmerker, dårlig sårtilheling. Mindre muskelmasse. Reduskjon kalsium fra bein. Høyt bt fordi redusert utskilling av na fra nyrene. Hypokalemi. Økt risiko for diabetes. Mensforstyrrelse. Økt hårvekst, akne, dypere stemme.

Psykisk komplikasjon: depresjon vanlig. Kan få permanent diabetes, endret stemmeleie og metabolseke forandringer.

Question 55

Parathyroidea

Hva regulerer PTH, symptomer hyperkalsemi, symptomer hypokalsemi, behandling

Answer 55

Pth regulerer kalsiumkonsentrasjonen i blodet. Høy konsentrasjon PTH gir hyperkalsemi.

Symptomer hyperkalsemi: uspesifikke som høyt bt, depresjon, forstoppelsem tap matlyst og følelsen av å være sliten. Kan gu kvalme, oppkast, hodepine, magesmerter og nedsatt bevisther

Symptomer hypokalsemi: ostemalasi – gir beinsmerter, muskelsvakhet og økt risiko for brudd.

Behnaldign hyperkalsemi: fjerne kirurgisk. Viktig å få i sen nok væske.

Behnalding hypokalsemi: tilskudd d-vitamin og kalsium. Kan få stikking og prikking i fingrene, kramper, bronkospasmer og positivt chcosteks tegn.

Question 56

Addisons

Hva, årsak, symptomer, behnalding, forhåndsregler hos disse pas.

Answer 56

Hva: primær binyrebarksvikt. Svikt i hormonproduksjon fra binyrene, rammer produksjon av kortiskol, aldosteron og forstdiet til kjønnshormonenen.

Årsak: autoimmun destruksjon. Tuberkolose. Kan være medfødt.

Sympotmer: generelle som tretthet, irritabilitet, tiltaksløshet, nedstt musklekraft, hodepine, anoireksi, vakttap mm. Reduskjon bt, økt svimmelhet og muskelsvekkelse. Vil få økt melanocyttutskilling – gir mørkere hud.

Behandling: livslang erstatning av hormonene som mangler.

Forhåndsregler: ha et SOS kort, og være godt informert om egen sykdom og når man må justere meds.

Question 57

Diabetes
Hva skiller type I og II, debysymptomer, diagnose, debyalder og årsak, virkning insulin og glukagon, hva er diabetisk ketoacidose, behnalding – medikamnetell og ikke medikamentell, tanker insulinbehandling, hvordan kontrolleres behandlingen, hva erHbA1c, hva ønsker man at blodsukkerverdien skal være før matinntak, hvilken blodsukkerverdi gir normalt føling, hvorfor farlig, hva bør karbohydratinnholdet bestå av, hvordan og hvorfor endres insulinbehovet seg ved trening, hva gjør glukagon med BS, komplikasjoner – hvilke symptomer, senkomplikasjoner – hvordan forebygge, risikofaktorer II

Answer 57

Hva skiller I og II: Ved I er all insulinproduskjon borte. Ved II er produksjonen delvis borte. Ved en vil etter hvert glukagonproduksjonen avta, mens den med to vil fortsette. Gir kronisk hyperglykemi. Defineres som diabetes om man fastende har BS over 7, og over 11 etter 2t faste. I trenger alltid insulininjeksjon.

Debysymptom I: ved insulinmangel: vil få sukker i urin og økt tørste. Vekttap. Vil etter hvert få avmagring og vekttap, og pas blir trett og slapp. Ved overskudd: når man tilfører for mye insulin, man får hypoglykemi og symptomerne er føling når bs er 4-2,5mmol/l. Kroppen kompenserer da og frigir adrenalin og glukagon, kortisol og veksthormon. Får da adrenerge varlingssymptomer som sut, uro, svette, hjertebank. Blir BS under 2,5 får hjernen for lite glukose, og man kan få tunnellsyn, svimmel, blir uklar og bevisstløs. Kan ubehandlet gir hjerneskade.

Debysymptom II: har i tidlig fase få symptomer, utvikler seg gjerne over en periode på 10-12år. Kan merke slapphet, tretthet og hyppig urinlatning. Siden det tar tid før diagnose, kan man ved dette tidspunktet allerede ha fått komplikasjoner som nyreskade, øyeskade, nerveskade, hjerte og karsykdom. Vil ikke få ketoacidose fordi de har en viss egenproduksjon av insulin, men kan få alvorlig høy hyperglykemi og bli bevisstløs.

Debyalder og årsak: I rammer oftest barn og ungdom, I er en autiummun sykdom vd at kroppen selv andriper de insulinproduserende cellene. Er i stor grad arvelig, påvirkes av om man har gjennomgått enterovirus, manglende amming og d-vitaminmangel som barn. II rammer normalt personer 40+. skyldes en viss grad arv. Pancreas lager for mye glukagon, samtidig som man har et underskudd av insulin. Mange blir mer resistent mot insulin, og trenger derfor en større mengde insulin som kroppen ikke alltid klarer å produsere selv. Vil gi overvekt og høy bt.

Virkning insulin og glukagon: glukagon gir mer glukose og høyere blodglukose. Isulin virker motsatt og senker blodglukosen.

Risikofaktorer II: arv, overvekt, inaktivitet, eldre enn 40

Diabetes ketoacidose: Man mangler insulin, forekommer kun ved type I. Man får veldig høy blodglukose (musklene og vev tar ikke opp, fetsyrer frigjøres og leveren produserer ukontrollert). Leveren vil få et for stort tilbud av fettsyrer, og de vil i stede omdannes til ketoner og ketonsyrer. Syren gjør blodet surt og man får en acidose. Kombinasjon av hyperglykemi og acidose kan gi nedsatt bevissthet, polyuri, dehydrering, hyperventilering. Ved type II kan man få så høyt blodglukose at man endrer bevissthet. Behandlingen er lik i de to tilfellene – overvåkning, iv væske, kontrollert insulintilførsel og elektrolyttbehenaldin.

Benalding medikamentell:
I: hurtidvirkende insulin, hurtidvirkende analog, middels langsomtvirkende, miks av middels og hurtig insulin og langsomtvirkende. Insulin settes alltid som subcutane injeksjoner, hurtig på mage, langsom på lår. 2/3 av insulinbehovet bør settes som mellom langsomtvirkende, og 1/3 som hurtig ved måltider. Har og programerbare insulinpumpe.
II: Blir normalt nødvendig etter noen år med sykdommen. Er perorale antidiabetiske legemidler.
- Senke BS: Starter behandlingen med et stoff som bedrer insulinfølsomheten, metformin, spes i leveren (ikke ved langtkommen nyresvikt fordi det kan gi metabolsk acidose). Kan evt starte med et insulinfrigjørende drug, men dette kan gi hypoglykemi og overvket. Kan etter hvert bli nødvendig å kombinere druge som øker insulinfølsomheten med et bs-senkende drug. Kan gi inkretin eller SGLT2-hemmere.
- Insulinbehandling: vil normalt etter ca 10 år behøve insulininjeksjoner.

Behandling ikke-medikamentell:
I: viktig at pas forstår sykdommen. Diabetes krever tilpasninger i dagliglivet. Kostholdsplan. God døgnrytme. Generelle råd fysisk aktivitet. Insulin virker dårligere om man er overvektige.
II: holde kontroll over BS, BT og kolesterol og triglyserider.Basis er gode levevaner, om dette ikke er nok med meds. Tilpasse kosten og fysisk aktivitet.

Insulinbehandling: behov øker ved aktivitet

Hvordan kontrollere behnalding? Ulike sensorer, kan ha en med nål i huden som viser bs i hud som er en beskrivelse av bs i blod men med 15 min forsinkning. Måle gjevnlig.

Hva er HbA1c: beskriver prosentandelen av røde blodcellens hemoglobin A som er bundet til glukose. Gir et uttrykk for glukoseinnhold i plasma de siste 6-8 ukene.

BS før matinntak: fastens BS om morgen bør være mellom 4-7, og lavere enn 10 2t etter måltid.

BS som gir føling – hvorfor farlig? Under 2,5, hjernen får ikke nok glukose, kan gi permanent skade.

Hva bør karbyhydratinnholdet bestå av? Kosthold er den viktigste årsaken til bs variasjoner. Spes vikitg ved type II, da man også normalt sliter med høyt bt og kolesterol og voervekt. Bør spise langtabsorberende karbohydrater, som stivelse og grove kronprodukter. Anbefaler små men hyppige måltider. Mer enn 50% av døgnets kostinntak bør bestå av karbohydrater. kan være lurt med saltreduksjon.

Effekt glukagon BS: øker BS, mens insulin senker

Komlikasjoner – symptomer: høyt bt kan gi komplikajsoner i andre organer. Kan gi forandring i små blodkar i nyre, øyne og nervelednigner. Blodårene går tett og man kan få fibrose. Høyt kolesterol øker og risiko for aterosklerose, og videre iskemi hjertesykdom og hjerneslag. Type 1 med nyresvikt vil etter hvert utvikle høyt bt og uheldig lipidmønster slik som ved type II.
Senkompliksjonaer – hvordan forebygge: øyesykdom med blindhet, nyreforandring med proteinuri som kan gi nyresvikt med behov for dialyse eller transplantasjon og nevroparti med nedsatt følelse i bein og føtter, endret gangmønster og trykksår. Vil også ha vansligheter for å gro da området er dårligere oksygenert. Nevropati kan og medføre erejeksjonssvikt.

Question 58

DIC (disseminert intravaskulær koagulasjon)

Hva, årsak, symptomer, hvem, behandling

Answer 58

Hva: er en intravaskulær aktivering av koagulasjonssystemet som danner mikrober i kapillærnettet og bruker av koagulajsonsfaktorer og trombocytter. Medfører blødningstendens.

Årsaker: tilstander som skader endotelet slik som hypertensjon, endotoksiner fra bakterier ved infeksjon og andre meksnismer som øker koagulasjonen. Økt trombindannelse, reduksjon antikoagulatoriske faktorer og økt fibrinolyse. Vanlig årsak er sepsis.

Symptomer varierer: Blødning fra hud (petekkier), slimhinnene, urogenitalsystemet, mage-tarm, lungene og fra operajsonsår

Hvem: de med sepsis, som komplikasjon ved gravidite og fødsel

Behandling: behandle grunnsykdommen. Kan erstatte koagulasjonsfaktorer og trombocyttransjon. Kan ved speiselle situasjoner bruke heparin eller traneksamsyre.

Question 59

Hvilke faktorer/påvirkninger kan skade beinmargen slik at det fører til beinmargssvikt?

Answer 59

Ioniserende stråling, legemidler som cytostatika og toksiske stoffer i miljøet.

Question 60

Hva, hvor kommer de fra, hvilke hovedgrupper, årsaker, første symptom, B-symptomer, behandling - autolog stamcellestøtte og allogen beinmargstransplantasjon, vanligste komplikasjon behandling

Answer 60

Hva: (Hodgkins lymfom) er svulst fra lymfatisk vev som er alle lymfeknuter, tonsiller og lymfatisk vev i ganen og milten. Kan og få lymfom i ikke lymfatisk vev som inneholder lymfatiske celler. Lymfatisk vev består av celler i modning, og man regner det som en svulst om cellene er fryst i et stadie av modningen.

Hovedgrupper: har hodgkins lymfom og non-hodgkins lymfom. Hodgkins regnes som en egen sykdomsgruppe, non-hodgkins som flere sykdommer. Viktig å avklare om de vokser raskt eller sent. non-hodgkins vanligst, normalt vanligvis hos de over 40. Hodgkins vanlig når man er 25 og når man er 60. deler og inn etter stadiet, lymfomer uten symptomer er klasse A. Har man allmennsymptomer som feber, nattesvette, vekttap og kløe er dette klasse B. Har og 4 ulike stadier som spiller rolle ved prognose og behnalding.

Årsak: økt risiko om svekket immunforsvar, slik som ved hiv-infeksjon, langvarin immunsupprimerende behandling og immunsykdommer. Fargestoffer og løsemidler risiko. Strålebehandling. Gift som dioksin. Ved non vil autoimmune sykdommer som sjøgrens, cøliaki, revmatoid artirr og lupus øke risiko.

Symptomer: første symptom på lymfom er forstørret lymeknute. Kan og forstørrelser i milt, lever, tonsiller og lymfatisk vev i ganen. Kan og ha hyppige infeksjoner og beinmargssvikt. Større lymfeknuter gir skjeldent smerter, men kan gi symptomer i andre organer.

Behandling: viktig å avklare utbredelse, tar derfor røntgen thorax, CT collum, thorax, abdomen og bekkenet. Tar og ultralyd av lever/milt. PET kan brukes. Nyeste behandlingstilskuddet er monoklonale antistoffer og meds som hemmer b-cellereseptor-signalveien. Er ulike behnaldinsstrategi ut fra hvilke deler av kroppen som er rammet. Hodkin I og II kan bruke kjemoterapi og strålegift.
Autolog stamcellestøtte brukes som regel mot residivbehandlinger ved en del lymfomer. Stamceller høstes, behandles og settes tilbake. Ved allogen beinmargstransplantasjon får pasienten beinmarg eller blodstamceller fra en vevslik giver etter gjennomgjått cytostatikabehandling eller immunsupprimerende behandlign.

Behnaldingskomplikasjon: All behandling er toksisk for beinmargen med reversibel skade i leukocyttproduksjonen., og man vil i 10-12d etter behnalding ha lav produksjon. Periodevis mindre lekuocytter gir infeksjonsfare. Infeksjon er den hyppigste komplikasjone. Kan oppleve lungeskade, nerveskede eller hjertesvikt.

Question 61

Leukemi
Hva, hva skiller kronisk og akutt, symptomer, behandling, rutinemessig kompliksjoner ved cellegiftbehandling, prognose barn ved akutt

Answer 61

Hva: det utvikler seg ikke hvite blodceller som det skal, og man får en opphopning av umodne blodceller som fortrenger andre blodceller. Er kronsik eller akutt. Ved kronsik er leukemicellene mer modne og forløpet langt, mens ved akutt er leukemicellene umodne og forløpet er raskt. Kronisk er ofte uten symptomer og gir opphopning av myeloide eller lymfatiske celler i blod og beinmarg, og man kan ha forstørret milt. Kronisk muelogen leukemi utgår fra umoden stamcelle. kronsik lymfatisk leukemi mer vanlig enn KM, og rammer ofte de over 60. akutte leukemier utgår fra den hematopoietiske stamcellen og fører til opphopnin av umodne celler i beinmarg og blod og man får beinmargssvikt. Akutt lymfatisk leukemi (ALL) kan ramme barn.

Symptomer: kronisk har ofte få symptomer. Kan ved KML få feber, vekttap og følese av trykk i magen. Ved kronisk lymfatisk leukemi kan man også ha ingen symptomer, ved langkommen sykdom kan man være trøtt, gentattte infeksjoner, blødning eller anemi. Symptomer akutt kan komme i løpet av uker med tegn på beinmargssvikt som anemi (kortpusthet som symptom), infeksjon eller blødning.

Behandlign; kroniske myelogen leukemi: medisinen imatinib eller andre tyrosinkinasehemmere. Vurdere allogen beinmargstransplantasjon. Ved kronisk lymfatisk leukemi er behandlingen ikke nødvendig med mindre man har symptomer. Behnadling akutt er cytostatikakurer og cellegift. Behandlingen gir beinmargssvikt og man må eksternt tilføre erytrocytter og trombocytter. Må etter dette få allogen beinmargstransplantasjon.

Komplikasjoner: livstruende beinmargssvikt med stor infeksjon og blødnignsrisiko.

Prognose barn: 5% dør under beinmargssviktperioden. 90% av barn kan bli friske. Dårligere prognose jo eldre man blir.

Question 62

Myelomatose

Hva, symptomer, diagnose, behnalding,

Answer 62

Hva: en kreftsykdom med malign vekst i plasmaceller i beinmargen som produserer immunglobulin.

Symptoemr: Ingen symptomer i tidlig fase. Er høy senkningsreaksjon som ofte gir mistanke. Det første symptomet er gjerne ryggsmerter eller sjelettsmerter. Kan og anemisympomer og hyppige infeksjoner. Gir hyperkalsemi fordi man har beinnedbryting.

Diagnose: høy sr, påvises monokloalt protein i blod eller urin. Røntgen som viser beinnedbryting.

Behnadlign: over 65 får man melfalan, predisonlon og thalidomid eler bortezomid. 50% lever i mer enn 3 år. Er man under 64 får man cytostatika og autolog stamstellestøtte. Alle pas får forebyggende behandling mot skjelettskade.

Question 63

Anemi
Hva, symptomer, årsak, behanlding av de ulike typene (Jernmangelanemi, Anemi på grunn av vitamin B12 mangel, Hemolytisk anemi, Sigdcelleanemi), bivirning behandling perorale jernpreparater, hvorfor ikke iv jern?

Answer 63

Hva: nedsatt hemoglobinkonsentrasjon i blodet. Er ofte et teng på underliggende sykdom. Jernmangelanemi er den vanligste, der blødning oftest er årsaken.

Årsak: nedsatt erytrocyttprduksjon (fra mangel på B12, beinmargssvikt eller mangel på folsyre eller jern), økt nedbryting av erytrocyttene (hemolytisk) – gir redusert levetid for erytrocyttene eller tap av erytrocytter ved kronsik blødning.

Symptomer nedsatt erytrocyttprduksjon fra jernmangel: tretthet, blek hud, åndenød, hodepine, svimmehlhet og hjertebank. Gir gjerne små erytrocytter

Symptomer nedsatt erytrocyttprduksjon fra mangel B12/folsyre: store erytrocytter. Gir mage tarm symptomer som kvalme, nedsatt apetitt og diaré. Kan gi nevrologiske funn som parese i fingre og tær. Langvarig mangel av B12 kan gi ataksi

Symptomer hemolytisk anemi: økt nedbryting, oppstår når nedbrytingen overgår kroppens kompensjonsevne. Får mindre hemoglobinkonsentrasjon, mindre transportprotein (haptpglobin), økt LDH, bilrubin og reticulocutter.

Behandling: jernmangel: utredning årsak og korrigering. Vitamin B12/folsyre: tilføre preparatene. Behnalding hemolytisk avhenger av underliggende sykdom

Peroral jern / IV: hyppig obstipasjon. IV kan gi allergisk sjokk. Foretrekker tabletter, deretter im.

Question 64

Blødersykdommer
hva, Hvilke typer har man, årsak, hvilken er vanligst,
Hemofili A og B har en kjønnsbundet recessiv arvegang. Hvilket kromosom bærer da defekten?
Hvilke plager/symptomer) har pasienter med hemofili A eller B?
Hvordan er blødningstendensen ved von Willebrands blødersykdom? Sykdommen er autosomalt dominant. Hva betyr det?

Answer 64

Hva: arvelig sykdom med mangel eller feil i koagulasjonsfaktorer

Typer: von willebrands sykdom (den hyppigste), og er autosmonal dominant (trenger kun gener fra en foreldre. Har og hemofilier, type A (uten faktor VIII) og B (uten fakti IX), og er kjønnsbunnen recessiv – er et X-kromoson som bærer defekten.

Symptomer Hemofilier: like symptomer A og B. Bløtdelsblødninger og leddblødninger er vanligst. Kan få alvorlige blødnigner ved skader

Blødningstendens von willebrands sykdom: veldig varinerende, men alvolrig blødning er skjelden. Gir ofte traneksamsyre forebyggende.

Question 65

Trombofilier

Hva, årsak, diagnostikk, hva meds bør kvinner unngå?

Answer 65

Hva: tilstand med arvet eller ervervet økt risiko for venøs trombeemboli. Bør mistenkes hos unge med spontane tromboser. Faktor V-mutasjon vanligst.

Diagnostik: gentest eller koagulasjonstest.

Årsak: nedsatt funkjon eller mangel på koagulasjonsfaktorer som hemmer at blodet koagulerer.

Meds: p-piller og postmenopausal østrogensubstutusjon.

Question 66

hva er sigdeanemi
påvirkning kroppen

hva bør man unngå?

Answer 66

Sigdcelleanemi: er sykdom med forandret hemoglobin som påvirker membranegenskapene hos erytrocyttene og endrer formen på de.

Kan blokkere mikrosirkulasjonenm og man kan få iskjemisk skade.

Bør unngå tilstander som kan utløse hemolytiske/sigde krise, som dehydrering, hypoksi og infeksjoner.

Question 67

Blødning mage-tarmkanalen

Vanligste årsak, hvorfor ta alvorlig, hvilke meds kan gi, symptomer, diagnostikk, hva skal observeres

Answer 67

Årsak: sår i magen eller duodenum

Alvorlig: kan få aspirasjon av blodig venrikkelinnhold. Kan gi alvorlgi pneumoni. Blødningsjokk.

Observere: antall tømminger (hematemese og melena), og hyppig måle hb, bt og puls. Gi væske iv. Pas er fastende. Bestilles fullblod.

Symptoemr: samtidig hematemese og melena, høy puls, lav bt og fall hb kan indikere alvorlig blødning. Kan ha smerter. Kan bli blek, klam og slapp. Kan ha utspilt abdomen.

Diagnostikk: endoskopi, evt gastroskopi eller koloskopi.

Meds: NSAIDS og asa. En eksisterende mageblødning kan forverres med antikoagulasjonsbehandling som warfarin.

Question 68

Kronsik diaré

Symptomer som det er viktig å utrede, komplikasjoner

Answer 68

Symptomer: kartlegge varighet, hyppighet, konsistens, nattlige tømminger, effekt av faste, bruk av legemdiler, kosthold, tilblanding av blod og slim og ledsagende smerter.
Symptomer som bør utredes er blodig diaré, nattlig diaré og vekttap

Komplikasjoner: kan bli sår i hud rundt anus. God hygiene viktig. Fare for dehydrering.

Question 69

Øsofagusvaricer

Årsak, hva – hva fryktes, årsak økt trykk i vena porta

Answer 69

Hva: utvidede vener langs øsofagus. Kan gi livstruende blødning om de sprekker, med hematemese og evt melena. Kan få blødningsymptomer som lav hb og bt og høy puls.

Årsak: økt trykk vena portae. Normalt er årsaken til økt trykk levercirrhose. Kan og komme fra en blodpropp.

Økt trykk: fra levercirrhoste eller trombose i vena protae. Får økt trykk i venen, og blodstrømmen blir heller ledet gjennom forgreininger av venen, og går direkte til systemkretsløpet.

Question 70

Øsofaguscancer

Årsak, komplikasjoner, vanligste symptom

Answer 70

Årsak: cancer i øsofagus, hyppigst hos røykere og høyt alkoholforbruk, spess i kombinasjon.

Symptom: svelgbesvær. Tynn pasient.

Kompliksjon; akutt stopp i svelgfunksjonen. Tumorblødning. Danning av fistel mellom øsofagus og trakea.

Question 71

Gastroøsofageal reflukssykdom

Hva, symptomer, behandling, årsak, hvilen pasientgruppe er særlig utsatt

Answer 71

Hva: refluks fra ventrikkel til østofagus med symptomer

Årsak: ulike mekanismer, svekelser lukkemuskelen. Hormoer, røyking, fet, sterk mat og alkohol kan svekke muskelen. Hiatushernie. Svikt i evne til å håndtere sure oppstøt

Symptomer: halsbrann, brystbrann og sure oppstøt. Mest uttalt etter måtid

Behandlgni: mål å dempe plager og unngå kompliasjoner, røykestopp, mindre alko, unngå fet eller sterk mat, heving av hodeenden. Antacida og histamin H2 blokker. Protonhemmere. Evt kriurgi – mister evne til å kaste opp.

Særlig utsatt: asmatikere.

Question 72

Ventrikkelcanser

Hva, diagnsoe, behandling

Answer 72

Hva: den dominerende formen i ventrikkeln utgår fra slimhinnen - adenokarsinom. Normalt hos eldre.

Diagnose: symptomere generelle. Kan få hematemese og eller melena med anemisymptomer. Diagnose stilles fra gastroskopi. Tas biopsi. Tar alltid ct abdomen og thorax for å se etter sprednign.

Behandlign: kirurgi eneste måte å kurrere. 70% opereres. Fjerner hele eller deler av ventrikkelen. Cytostatiska.

Question 73

Magesår – ulcus ventriculi og ulcus duodeni

Hva, årsaker, behandling, symptmer, komplikasjoner

Answer 73

Hva: sår i ventrikkelen = ulcus ventriculi. Sår i duodenum = ulcus duodeni. Tilstanden er klinisk nokså lik så ofte brukes bare bedrepet ulcussykdom om begge.

Årsaker: helicobacter pylori, NSAIDS, ASA. Indirekte kan røyking og alkohol øke risiko.

Behandling: tredelt; behandle infeksjonen (antibiotika), seponere evt sårdannende meds og hemming av syresekresjon (protonpumpehemmere). Rutinemessig oppfølging med endoskopi

Symptomer: svie øverst i abdomen etter måltid. Kan ha både måltidsforverring og måltidslindring, gjerne forverrende ved centriculi og lindrene ved duodeni. Kvalme, oppkast og vekttap.

Kompliksjoner: blødning, ulcus perforatum om et sår blir tiltrekkelig dypt så kan det kan det gjennombårre seg til peritinehulen. Kan og få ulcus penetrans – hull direkte inn i naboorgan. Skjeldent kan man få arrdannelse med obstruksjon som konsekvens.

Question 74

Ulcerøs kolitt

Hva, symptomer, behandling, komplikasjoner

Answer 74

Hva: kronik inflammsjon i colon/tykktarmen, ulike typer ut fra utbredelse i colon.

Symptomer: diaré og blod fra rektum. Kan ha akutt toalett-trang. Kan få jernmangel ved blødnign, og da bli slapp.

Behandlign: 5-ASA. Kan bruke glukokortikoider ved akutte forverringer. Om ikke nok kan man få immunsupprimerende behandling. Om akutt forverring - kirurgi.

Komplikasjoner: toksisk megalon – inflammasjonen sprer seg dypere ned i det glatte muskellaget i tarmveggen, man får nitrogengass i tarmveffen og gassen lammer muskulaturen. Tykktarmen utvider seg, og bakterier lekker over i blodbanen. Vil raskt gi sepsis. Har og noe økt risiko for coloncanser.

Question 75

Hva skjer ved toksisk megacolon, og hva kan denne tilstanden medføre?

Answer 75

Hva: toksisk megalon – inflammasjonen sprer seg dypere ned i det glatte muskellaget i tarmveggen, man får nitrogengass i tarmveffen og gassen lammer muskulaturen. Tykktarmen utvider seg, og bakterier lekker over i blodbanen. Vil raskt gi sepsis.

Question 76

Pylorusstenose

Hva, symptomer

Answer 76

Hva: innsnevring i lukkemuskelen mellom ventrikkelen og duodenum

Symptomer: gir sprutoppkast etter måltid

Question 77

Crohns sykdom

Hva, hva kan være utløsende årsak, symptomer, komplikasjoner – vanligste, plagsomme og alvorlige

Answer 77

Hva: kronisk inflammasjon som kan ramme alle deler av mage-tarm kanalen. Inflammasjonen rammer alle lagene av tarmveggen, ikke bare slimhinnen som ved ulcerøs kolitt, og kan gi fistler og stikturer.

Årsak: kan utløses av røyking

Symptomer: magesmereter, diaré, obstipasjon, lett grad av anemi, manglende vekst og slapphet. Kan og ha symptomer fra andre orgaer som leddplager, hudforandringer og øyeinflammasjoner

Komplikasjoner: vanligste er innsnevring av tarmen (stikturer). Vil forhindre mat i å passere og kan gi oppbåsthet og smerter. Plagsom komplikasjon er fistler. Andre er osteoporose og infertilitet

Question 78

Cøliaki
Hva, årsak, hvor sitter inflammasjonen, symptomer, diagnose, behandling, hvilke andre tilstander er assosiert med tilstanden

Answer 78

Hva: kronisk inflammasjon i tynntarmens slimhinner, med påfølgende atrofi av tarmtottene.

Årsak/hvor sitter inflammasjoen: intoleranse for gluten som vil gi en inflammatorisk reaksjon i tarmslimhinnen som avflater tarmslimhinnen. Gir mindre absorbsjonsflate. Tarmens evne til å absorbere næringsstoffer avtar.

Symptomer: luftplager og diaré, generell utilpasshet og slapphet. Kan og være uten plager. Kan gi jernamgel. Kan ha lav beintetthet. Dårlig opptak av folat og b12 kan gi anemi. Kan få sekundær laktoseintoleranse. Kan få ødemer.

Diagnose: blodprøve som måler enzymet transglutaminase. Prøve av tarmslimhinnen.

Andre tilstander: diabetes type 1, sterk kløe og hypotyrose

Behandlign: glutenfritt kosthold.

Question 79

Appendisitt

Hvem, symptomer, hvorfor operer flere kvinner enn menn, når er perforert appendisitt en særlig alvorlig komplikasjon

Answer 79

Hvem: 10-30 år

Operer kvinner oftere fordi symptomer kan være vanskelig ås skille fra tilstander i høyre ovarium og eggleder.

Symptomer: smerter NHK, begynner normalt sentralt og migrerer ned mot høyre. Feber, kvalme og oppkast normalt, trykkøm McBurnes punkt,

Perforert særlig alvorlig: skjer normalt etter 24t. Kan få en abcess. Perfosjon kan gi lekkasjoe og peritonitt.

Question 80

Gastroenteritt

Hva, årsak, symptomer, tiltak for å hindre smitte, behandling, komplikasjoner

Answer 80

Hva: akutt diaré, ofte fra virus eller infeksjoner

Årsak: 80% fra virus. Bakterier skjeldre men ofte farligere. Ofte fra infisert kjøtt.

Symptomer: kvlame, brekninger, oppkast, kolikksmerter og feber. Oppkast og diaré. Dehydreing største problemet. Er ofte flere personer i samme område som får symptomene.

Hindre smitte: god håndhygiene

Behandlign: unngå smitte og dehydrering. De fleste går over av seg selv. Bruker sjeldent meds.

Komplikasjoner: noen kan få autoimmune reaksjoner som senreaksjon, med reaktiv artritt, og symptomer fra hud, nyrer og nervesystemet,

Question 81

Diare fra clostridum difficile

Utløsende årsak, kur?

Answer 81

Utløende: er en antibiotikassosiert diaré, der man har brukt antibiotika mot bakterien clostridum difficile. Kan og få krampeaktige smerter i magen og mild feber.

Behandlign: antibiotika eller bruke en annen nær person sin avføring og spyle ned i tarmen.

Question 82

Diverkulitt
Hva, hvem, symtomer – hvor i magen sitter smertene, hva er sammenhengen ved at colondivertikler er mer vanlig i vestlige kulturer

Answer 82

Hva: utposninger med infalmmasjon av slimhinne gjennom defekter i tarmveggen, særlig ofte venstre colon med colon decendense og sigmoideum.

Hvem: hos eldre, 50% av personer over 80 har dette. Vanligere i vestlige land

Symptomer: mange får aldri plager. Anses å være en vanlig årsak til analblødning. Får smerte nedre venstre side, der smerten ofte er takvis og kan forverres av måltider.kan ha manglende lyd Løs avføring, gjerne med blod. Kan i mer alvorlige tilfeller være peritonittisk, med hard, øm og utspilt mage, feber og nedsatt at.

Vestlige kulturer: fordi inneholder kosthold med lite fiber. Stort volum som fiber gir er ideelt, da et mindre volum krever et høyere trykk for å frakte maten mot rektum

Question 83

Ileus
Hva er forskjell på mekanisk og paralytisk, vanligste årsak mekansik, symptomer mekanisk, komplikasjoner mekanisk, behandling mekanisk, symptomer paralytisk, årsak paralytisk, behandling paralytisk, hva er strangulasjonsileus

Answer 83

Forskjell: ileus er tilstand med stopp i pasasje av tarminnholdet gjennom tarmene, kan oppstå både i tynn og tykktarmen. Ved mekanisk er det mekansike forhold i eller utenfor tarmen som hindrer passasje, mens det ved paralytisk er andre faktorer som lammer tarmen. tarmen mottar normalt 10l væske fra spyttkjertler, ventrikkelen, lever, pancreas og tynntarm, som normalt absorberes igjen i tynn og tykktarm. Avstegning vil derfor gjøre tarmen utspilt, og man får dårligere absorbsjon av væske og elektrolytter. Får økt trykk, kan få perfusjon.

Årsak mekanisk: tumor innsiden av tarm, fremmedlegemer, strikturer fra crohns. Inneklemt brokk fra utvendige innsnevringer. Barn kan ha innvrengt tarm eller medfødt utposning, og man har en spesiell type hos barn med cystisk fibrose. Kan komme fra adheranse.

Årsak paralytisk: kan komme som følge av inflammaoriske tilstander som app., diverkulittt og peritonitt. Hypokalemi kan og skade tarmens peristaltikk.

Symptomer mekanisk: sterke og takvise smerter, som etter hvert gjerne går over i konstante. Kvalme og oppkast. Dehydrert, med slapphet, lavt bt, høy puls og fallende diurese. Øm, utspilt og stram abdomen. Hører metaliske lyder ved ausk. Manglende luft og avføringsavgang.

Symptomer paralystisk: avhenger av årsak. Normalt utspilt abdomen, kvalme, oppkast. Ikke takvise. Stille ved ausk.

Komplikasjoner mekanisk: perfusjon- peritonitt og sepsis.

Behandlign mekanisk: korrigere væske og elektrolyttbalansen. Om komplett stopp eller msitanke om peritonitt må man operere. Røntgenkontrastmiddel kan hjelpe.

Behandling paralytisk: som regel konservativ og støttende. Korrigere utløsende årsak. Nedlegge sonde for å suge opp væske som ikke blir absorbert. Korrigere væske og elektrolyttbalansen. Røntgenkontrastmiddel kan hjelpe. Unngå meds som hemmer tarmmotiliteten som opioider.

Strangulasjonsileus: når både tarm og blodtilførsel er avstengt, typisk ved inneklemt brokk eller «ekte tarmslyng» (volvulus) der tarmsegmentet er slynget rundt egen akse.

Question 84

Hepatitt
Hva, typer, hvordan smittes man av de ulike typene, hvilke typer kan man få vaksine for,

Du skal på reise i Latin-Amerika - Hvilken type hepatitt er du særlig utsatt for her, og hva bør du gjøre for å beskytte deg?

Smittes man lettest for B eller C

Hvilken risiko utsettes barn for som fødes av mødre med smittebærende hepatitt B? Hva bør disse barna behandles med?

Du stikker deg på en sprøytespiss som er infisert av en pasient med hepatitt B. Hvor stor er sjansen for at du selv vil bli smittet av viruset?

Komplikasjoner hepatitt

Answer 84

Hva: A, B og C omtales

Typer:
A – gir akutt og forbigående, sjelden i Norge. Symptomer som oppkast, feber, smerte under høyre kostalbue og ikterus. Ingen behandling om smittet

B – både akutt og kronsik. Smitter via blodsøl og sekuell kontakt. 1-3mnd inkubasjonstid. Varierende grad av sykptomer fra uspesifikke sykdomstegn til mørk urin og ikterus. 95% blir kvitt viruset. Kan få antivirale midler.

C – kan gi kronisk hepatitt. De fleste smittede i Norge er stoffmisbrukere. Blodsmitte. 3 genotyper. 2uker-6mnd inkubasjonstid. De fleste uten symptomer. Noen kan ha nedsatt At, elller ikterus og mørk urin. Noen forsøttet lever. Bør unngå alko. Vurdere antivirale midler.

Smitte ulike typer: A-fektal oral, ofte via mat eller drikke.

Vaksine: A- vaksine. B-vaksine. C-ingen vaksine.

Latin-Amerika: type og beskyttelse: A, B-kondom om sekuell kontakt.

B eller C: B smitter via sekuell kontakt og blod, C via blod ofte fra delte sprøyter. C vanligst i Norge (?) hos rusmisbukere, men B på verdensbasis

Risiko barn av type B mor: 90% sjanse for å bli smittebærere. Skal ha vaksine.

Sprøytespiss smittefare: 10-30% fare

Komplikasjoner: levercirrose og levercanser fra B. 20% av C utvikler levercirrose, og man har risiko for levercanser.

Question 85

Levercanser
Hva er den vanligste formen for kreftsykdom i leveren i Norge, Hvilken type primær levercancer er personer med leverchirrose utsatt for å utvikle?

Answer 85

Vanligste: de vanligste maligne tumorene i leveren er metastaser

Typer primær cancer: hepatocellukært karsinom, sjelden i norge

Question 86

Gallen
kolecystitt og cholelithiasis

Forskjell, symptomer gallesteinsanfall, hvem mest utsatt for gallesteinsanfall, Behandling akutte cholelithiasisanfall, behnadling ved stadige tilbakefall, Vanligste komplikasjon til gallestein, mest alvorlige komplikasjonen, kreft i gallegangen – første symptom, behandling og prognose

Answer 86

Forskjell: cholelithiasis er gallesteinsykdom

Symtomer: sterke smerter etter fettrikt måltid, med kvalme, oppkast, ikke feber og bevegelsestrang. Om smertene vedvarer mer enn 6t kan man ha fått utviklet kolecystitt. Får man feber kan det tenkes at steinen har vandret til den sentrale gallegangen og gitt kolangitt og pancreatitt.

Hvem: høyere forekomst hos kvinner

Behandling akutte cholelithiasisanfall: akutt gis advekat smertelindring med NSAIDS, opioider kan bli nødvendig for å kuppere anfall. Gjenntatte hendelser kan gjør at man hendvises til kolecystektomi

Vanligste komplikasjon til gallestein: inflammasjon – kolecystitt. Alvorligste er perfosjon av galleblæra, og man vil få galle og puss ut i abdomhulen og få peritonitt.

Kreft – kolangiokarsinom: ikterus, avfarget avføring og mørk urin. Videre smerte, køle, vekttap og redusert at. Dårlig prognose, mange dør innen et år etter stilt diagnose. Aggresiv behandling med kirurgi, strålebehandling, cytostatika og noen ganger levertransplantasjon.

Question 87

Akutt leversvikt
Hva, Årsak, forebyggende overdose paracett, symptomer, Dersom akutt leversvikt ikke bedres ved konservativ behandling, hva er da eneste behandling, kjennetegn fettlever, hvorfor ødem, hvorfor får man ofte øsofaguscaricer, leverencefalopati – hva og symptomer, hva er leverchirrose – årsak, symptomer og behandling

Answer 87

Hva: leverskade med svikt i produskjon av albumin og koagulasjonsfaktorer og leverencefalopati

Årsak: toksisk leverskade fra paracett, andre meds, helsekostprodukter og sopp

Forebygge leverskde: om paracet - acetylstein

Ikke bedring etter konservativ behandling: transplantasjon

Symptomer: ikterus. Encefalopati – endret personlighet, uro, redusert bevissthet, koma, koagulasjonssvikt med blødnignstendens. Infeksjonstendens. Nyresvikit.

Ødem fordi: fra Leverencefalopati?

Hvorfor øsofagusvaricer: Ved økt trykk i venene i veggen på spiserøret kan de utvides til åreknuter. Dersom en åreknute brister, kan det oppstå livstruende blødning. Kan og få blødnign pga mindre koagulsjonsfaktorer.

Leverencefalopati: endret personlighet, uro, redusert bevissthet og mulig koma. Er de reversible nevropsykiske forandringene man kan få ved alvorlig leversykdom.

Leverchirrose: er endestadiet ved leversykdom. Viktigste årsaken er alkohol, andre årskaer er hepatitt B og C. Syptomer er leverplager som økt blødningsfare, ikterus med kløe, væskeopphopning, slapp, infeksjoner, røde håndflater, små blodkarnødter i huden og hormonelle forstyrrelser. Behandling avhold fra alko og levertoksiske legemidler, behandling av evt hepatitt. Kan og måtte behandle ascites, blødningsfaren fra øsofagusvaricerog encefalopati

Question 88

Pankreatitt
Hva, årsak, symtomer, dianose, behnalding, komplikasjoner – hvilken mest fryktet, hva er kronisk pankreatitt – hva skjer i kroppen og hva er årsaken, hvorfor kan smertelindring være utfordrenen

Answer 88

Hva: ikke infeksiøs inflammasjon

Årsak: alkoholmisbruk og gallestein om de tetter igjen pancreasgangen. Kan og komme som en komplikasjon til ERCP.

Diagnose: forhøyet amylaseverdier i blodet med klinisk bilde. ct og crk kan tas.

Symptomer: sterke konstante smerter som et belte over øvre abdomen. Gjerne utstråling til rygg. Forverres etter måltid, med kvalme og feber. Øm i epigastriet. Alvorlig kan ha utspilt abdomen.

Behandling: mild kan gå over selv etter noen dager, kan evt smertelindre. Unngå alko. Er gallestein årsak kan den endoskopisk fjernes ved ERCP. Er det alvorlig trenger pas langvarig intensivbehandling.

Komplikasjoner: kan få nekrose og blødning i pancrasvevet, med sekundære infeksjoner og avcesser. Høy mortalitet med alvorlig akutt

Kronsik pancratitt: er en inflammasjon som langsomt ødelegger kjertelvevet, vil etter hvert få dårligere absorbsjon av fett fra kosten og dermed diaré. Årsak ofte alkoholmisbruk.

Smertelindringsutfordring: mange pas har bakgrunn med misbruk. Anbefalt med fettfattig kost, og at man tar fordøyelsesenzymer sammen med maten.

Question 89

Pancreascanser
Symptomer, vanligste debysymptomet, hvem, diagnos, bhandling - Hvorfor er bare ca 10 % av pasienter med pankreascancer tilgjengelige for operasjon? Hos en pasient med pankresacancer, hva er det som avgjør hvilken prognose han har?

Answer 89

Symptomer: debysymptom: stille ikterus – ikterus uten smerter med gule øyne og mørk urin. Får senere smerter i øvre del av abdomen med strålin mot rygg. Vekttap.

Diagnose: symptomer, ultralyd, ct og mr

Hvem: eldre, røyking og kronisk pancreatitt disponerer

Behandling: kurrativ eller palliativt. Kun kirurgi som kan kurerer – «Wipples operasjon». Mange kan ikke operere fordi tumoren har vokst inn i naboorganer og eller at de er for gamle.

Prognose: lav, de som ikke kan opereres dør ofte innen et år.

Question 90

Peritonitt

Hva, årasak, behnaldnig

Answer 90

Hva: inflammasjon i peritoneum (bukhinnen), an være lokalisert eller generalisert.

Årsak: flere. Kan komme fra lekkasje fra tarmen som ved perforert galleblære, ulcus ventriculi eller perforert app.

Behandling: avhenger av årsak. Iv væske, korrigere elektrolytter og antibiotika.

Question 91

Hernie
Hva, prsak, typer, hva er inkarserert hernie – behnadling av denne, Hernier som ikke gir symptomer, trenger ikke operasjon men hva er det viktig å informere personen om? Hva bør en person med brokk unngå

Answer 91

Hva: utposning i bukhinnen, peritoneum, gjennom en åpning i bukveggen

Årsak: ved lyskebrokk (vanlig hos menn), lårbrokk (mindre vanlig, oftest kvinner), navlebrokk (medfødt) er det svakhet i muskulatur og bindevev. Kan i voksen aldre få brokk fra trykkøkning i abdomenhulen

Typer: lyskebrokk (vanlig hos menn), lårbrokk (mindre vanlig, oftest kvinner), navlebrokk (medfødt)

Hva Inkarserert hernie: brokk er normalt ikke ømt, og man kan trykke dem tilbake. Inkarserert er inneklemte, og pas. Vil få akutte smerter på stedet, med kvalme og oppkast.

Behandlign inkarserert hernie: må opereres med kirurgi innen få timer for å ikke få nekrose og perfusjon med peritonitt.

Info: kjenne til symptomer ved Inkarserert brokk.

Unngå: tunge løft, hoste og obstipasjon.

Question 92

Acites

Hva, hvilke sykdommer kan gi denne tilstanden

Answer 92

Hva: patologisk mye væske i peritonehulen, skal normalt ikke være mye væske her. Vil gi økt abdominalomfang.

Årsaker: mange tilstander kan gi dette. Levercirrhose, hjertesvikt, pankreatitt og cancer som affiserer abdomen.

Question 93

Maligt melanom

Hva, årsaker, symptomer, behandling, prognose

Answer 93

Hva: føflekkreft, ondartede svulster fra pigmentceller eller epidermale celler. Viktigste forebyggende tiltaket er å unngå solforbrenning.

Årsaker: sponatant i normalt frisk hud. UV-skade. Arv. Lys hud som gjentatt blir solbrendt.

Symptomer: ofte pigmenterte. Lite symptomer. Kan klø eller blø lett. Er ofte flekker som er mer i endring. Mindre avgrenset.

Behandling: Vurderes etter ABCD; ayymetri, border, color og diameter. Jevn undersøkelse av uklare føflekker. Fjerning av området.

Prognose: kan få metastaser i lymfeknuter. Kan medføre kirurgi og strålebehandling. Evt cytostatika. Prognose avhenger av tykkelse og metastaser til lymefeknuter, hud, hjerne, lungene og skjeletter. Har den metasert er prognosen dårligere

Question 94

Basalcellekarsinom

Hva, Symptomer, behandling

Answer 94

Hva: malign tumor som utgår fra basalcellene i epidermis. Tildig utsatt for solforbrenning største årsaken.

Symptomer: oftest på overkorpp og ansikt. Kan vokse i hudens plan. Fremstår som symptomfatttig erytematøs nodulus. Kast konsistne, skinnende og evt blank overflate.

Behandlign: forebygge solfrobrenining. Kirurgisk med brenning, frysing, fotodynamisk eller med immunstimulernede lokalbehandling. Denne kreftformen vil ikke metastasere.

Question 95

Leggsår – arterielle og venøse

Hva, Årsaker og disponerende faktore, symptomer, behandling og prognose, komplikasjoner

Answer 95

Hva: sirkulasjonssvikt i bein, svikt kan være venøs, arteriell eller kombinasjon – arteriovenøs. De fleste er venøse.

Årsak: kombinasjon av perifere vaskulære årsaker og utenfra påført skade som traume.
Venøse sår: svikt i de overfladiske venene, de dype eller begge. Kan ha svikt i kontakten mellom overflatevenene og de dypere. Kan ha redusert klaffefunksjon, noe som vil øke trykket i venesystemet. Kan gi ødemer og sår. Disponerende faktorer: varicer, kronisk venøs klaffesvikt, mangel eller redusert muskel-vene pumpe, tidligere DVT, overvekt, inaktivitet, tidligere legg frakturer og mangel på protein C, S og antitrombin III.

Arterielle: aterosklerose. Vil redusere tilførsel av oksygen og næring, og man får vevsdød og sårdannelse.

Symptoemr: smerte og sårbehandling kan gi smerte. Symptomer avhenger av årsak.
Venøse sår: ofte innsiden av leggen og er ofte dekket i gult belegg. Hud rundt kan være inflammatorisk. Kan ha hyperpigmentering på leggen. Ødem som ubehandlet kan gi kløe og væske. Kan få hudatrofi med områder uten blodsirkulasjon.

Arterielle: ofte perifert på tær, hæl, beinfremspring, ankeknokene og på leggene. Ofte dype med markerte sårkanter. Ofte dekket av gul nekrose. Forsinket kapilærfylning på fot. Ikke ødem. Klad hud. Smerter lindres om fot henger rett ned

Arteriovenøse: ofte et venøst sår som endrer karakter. Vil øke i størrelse og bli dypere og mer nekrose.

Behandlign: beredskap mot smerte, lukt og lekkasje fra sår. Mediisnk og kirugisk behandling, behandle årsaken til sårdannelsen som varicer operasjon, suturer på klaffskade, endovakulær behandlin om arteriell, , PTA for å åpne stenoser eller okklusjoner. Systemiske antibiotika mot infkejson.
Sårstell. Har baktierer, god sårhygene derfor viktig. Prinsippiell behandling er fuktig sårbehandling. Spyler sår for å fjerne bakterier og nekrotisk vev. Bandasje for å bevare fukt og redusere infeksjonsfare, og legger til rette for god sårtilheling. Kompresjonsbehandling mot venøs stuvning. Regelmessig heving av føttene. Kan bli nødvendig med hudtransplantasjon.

Komplkasjoner: infeksjonsfare. Ofte stafylokokker og streptokokker i nyoppståtte. Er andre baktierer i sår som har vært lenge åpne. Bakeriene kan danne en biofilm, og bli utilgjengeling for antibiotika. Sepsis.

Prognose: for pasienter med kronsik sår som har hatt åpent sår i årevis er prognosen dårlig. Mål behandling er å redusere smerte og infeksjon. Tidlig kirurgi kan bedre prognose. Bruke kompresjonsstørmer for å forebygge nye sår. Dårlig prognose ved dype venøse suffisienter, fordi dette ikke kirugisk kan korrigeres. Ernæring og bruk av andre meds spiller også inn. Positivt å henvises til egne sårsentre.

Question 96

Scabies – skabb

Hva. Årsak, symptomer, behandling

Answer 96

Hva: skabb med en allergisk reaksjon mot midden.

Årsak: midd av arten sarciotes scabiei.

Symptomer: uspesifikke utslett og sterk kløe 4-8uker etter smitte. Smitte er ved langvarig hudkontakt, ofte sekuelt.

Behandling: lokalt vikrende meds, oppvarming eller krysing av klær og sengetøy. Vil roe ned kløe og utslett etter 3-4 uker. Må være sikker på diagnose før behandling

Question 97

Gjærsoppinfeksjon

Hvem, hvilke legemidler disponerer

Answer 97

Hvem og drugs: diabetes mellitus, ommunsvikt, fedme eller antibiotikakurer

Question 98

Herpes zoster

Hva, årsak, symptomer, behandling

Answer 98

Hva: helvetesild.

Årsak: reaktivering av vannkoppeviuset fra baneårene. Kan komme ved underliggende kreft eller immunsvikt.

Symptomer: diffust ubehag i huden så får man etter noen dager erytem og vesikler og sviende erosjoner. Kommer ofte som et belte rundt halve overkroppen. Symptomer nær øyet kan påvirke synet.

Behandling: antivirale tabeletter forkorter og forebygger smerte. Kan og bruke analgetisk og smørning med lokaltvirkende antiseptika.

Komplikasjoner: synet. Komplisere langvarige nervesmerter i affisert hudområde.

Question 99

Herpes simplex

Redegjør – hva, hvem, årsak, symptomer, diagnose, behandling – når bør man starte behandling, komplikasjoner

Answer 99

Hva: viruset gir akutte og kroniske infeksjoner i hud og slimhinner, kan få generell infeksjon.

Hvem: ofte yngre

Årsak: HSV virus type 1 og 2. smitter oftest sekuelt med direkte kontakt.

Symptomer: Gir sviende og amertefulle vesikler og erosjoner i ansiktet eller genitalia. Kan bli allmenn påvirket ved et primærutbrudd fra infeksjonen. Kan få sekundærutbrudd fra reaktivering av virus i nerveceller.

Diagnose: klinikk, undersøke sårvæske, antistoffmåling blod.

Behandlgin: Lokal eller systemisk antivirale midler, evt smertelindring. Profylakse mot sekundæreinfkesjon. Starte behandling tidlingst mulig. Ta antivirale tabeletter mot sekundære genitale problemer.

Komplikasjoner: utbrudd nært øye kan påvirke synet. Genitale primærutbrudd kan hos kvinner gi urinretensjon. Smitte under fødsel kan gi encefalitt hos nyfødt barn.

Question 100

Erysipelas

Hva, Årsak, behandling

Answer 100

?

Question 101

Impetigo

Hva- smitte, årsak, behandling, hvem

Answer 101

Hva: brennkopper – akutt overfladisk hudinfeksjon. Stor smittsomhet, både direkete og indirekte kontakt. Kan smittes flere ganger

Årsak: bakterier, oftest gule stafylokokker.

Behandling: lokaltvirkende antibiotiske eller antiseptiske midler. God hygiene. Evt systemisk antibiotika.

Hvem: ofte i barnehage, skole og militærleir

Question 102

Akne

Hva kjennetegner, behandling, hvilke preparater kan gi akne?

Answer 102

Kjennetegn: inflammatorisk hudsykdom, affiserer talgkjertler. Forverres av mannlig kjønnshormon i tenårene.

Behandling: mål å normalisere talgproduskjonen, bedre sekresjon av talg, redusere bakteriemengden og dempe inflammasjonen. Den vanligste typen, acne vulgaris, behandles ofte om A-analoger og antiseotika eller antibiotika. P-piller kan ha en gunnstig effekt. Alvorlig acne med A-analog - isotretinoin. Som virker kurrativt.

Question 103

Psoriasis

Hva, symptomer ved ulike typer, årsak, behandling og prognose. Hva har god effekt på utslett

Answer 103

Hva: kronisk hudsykdom. Gir inflammatorisk reaksjon i øverste del av huden. Noen har tisltanden kombinert med inflammasjon i ledd – persoriasisartritt.

Symptomer: Ofte verre om vinteren. Har mange kliniske varianter.
Psoriasis vulgaris; vanligst, får rød og skjellet plakk på arm og bein og nederst på ryggen. Ofte ikke i ansiktet. Gir ofte ikke kløe.

Invers psoriasis: kun forandringer i hodebunn og på interigostedene (knisseområder). Mer kløende. Genitale problemer.

Isolert neglepsoriasis

Guttat psoriaris: utbrudd av små dråpeformede elementer på overkropp, arm og bein. Ote hos yngre og utløst av luftveisinfeksjon

Pustukosis palmoplantaris: rødhet, psutler og skjelling i hånd og eller fotslåle. Ofte hos kvinnelige røykere.

Alvorlige tilstander: nedatt at, tallrikle pusler, feber, høy CRP. Frostrier, væsketap.

Årsak: ukjent. Arv, infeksjoner, stress, legemidler, alokhol.

Behandling - Hva har god effekt på utslett: mål å dempe inflammasjon og den økte celledelingen i huden og kløe og skjelling. Om man hyppig har tilstanden etter halsinfeksjon kan man fjerne mandlene. Ingen kurrativ behandling – dermed lokaltvirkende: kombinasjonspreparater med D-vitamin og glukokortikoid. Syreholdige lødninger mot skjell. Pas blir ofte bedre på sommeren med sol og saltvannsbading. Kan systemisk i alvorlige tilfeller gi A-analoger. Ultrafiolett lys.

Prognose: god, kan utvikle persoriasisartritt. Tilstand som påvikrker livskvalitet og kan derfor gi hjerte og karsymdom, overvekt og metavilsk syndrom

Question 104

Viktigste tiltak for person med kontaktdermatitt, hva

Answer 104

Hva: eksem utløst som følge av en forsinket allergisk reaksjon.

Tiltak: viktigste er unngå videre kontakt med stoffer som gir sykdommen.

Question 105

Dermatitt – eksem

Hva er dermatitt, hva er atopisk dermatitt – hvem,, årsak, symptomer og behandling, hva kan forverre

Answer 105

Hva dermatitt: fellesbetegnelse på ikke infeksiøse, inflammatoriske kløende hudsykdommer med funn som rødhet (erytem), palper, lett hyperkeratose – forstyrrelse hudens hornlag.

Hva atopisk dermatitt: kronisk, inflammatorisk hudsykdom. Vanligst i barnealder. De med atopisk eksem sliter ofte som voksen med håndeksem.

Årsak: multifaktoriell, både arv (hudtype)(om en av foreldrene har atopiske tilstander som astma, høysnue eller dermatitt) om miljø med eksponering av irritanter, allergener og mikroorganismer. Har mer hyperaktive T-lymfocytter. Kan ha vinterfaktorer som kulde, fukt og mangel på sollys.

Symptomer: har en tørr hudtupe. Flekkvis utbredt røde eksem. Kan utvikle sekunderte en infeksjon med gule stafylokokker. Utbredelse er ofte typisk for alderen; spebarn har i fjeset, hals, overkropp og strekksidene av arm og bein. Fra 2-3 år i knehalsene, albuebøyene, håndledd, ankler og ansiktet. Pubertet i ansikt, hals og nakke. Hovedsymptom er kløe

Behanlding: dempe kløe, fjerne utslett og forebygge nye utslett. Unngå kontakt med irriterende stoffer og fukt. Bruke fuktighetskrem og oljebad. Aktivt fraråde pas å få et yrke med høy fuktighet og irriterende stoffer som kokk, frisør og sykepleier. Mot eksem: Glukokortikoider, immundempende midler, eksemsalver uten glukokortikoider særlig i områder med tynn hud. Antihistaminer mot kløe. kan få antibiotika mot stafylokokker. Ultrafiolett lys.

Forverre: irritanter og kulde og fuktigeht

Question 106

Urticaria

Hva, typer, årsak, symptomer og behandling. Viktigste behandlingsformål. Alvorlig komplikasjon

Answer 106

Hva: ikke infeksiøse, betennelsesaktig tilstand. Elveblest. Kjennetegnes av kløe i huden. Kan være allergiske eller ikke allergisk.

Typer: allergiske og ikke-allerigiske. Kronisk og akutt.

Årsak: er IgE og histaminindiserte hudreaksjoner. F.eks. brennesle har massa histaminer, og er eksempel på ikke allergisk urticaria.

Symptomer: utslett på trykkutsatte områder, og er flykige – kan flytte seg på kroppen. Vanligste symotom er kløe.

Behandling: ved allergi – unngå allergen. Kløe behanles med H1-reseptoragoniser.

Behnaldinsformål: Fjerne kløe

Komplikasjon: kan gi hevelse i slimhinne i resp. Anafylaktisk sjokk farligst

Question 107

Hvordan diagnostiseres hudsykdommer, hvilke psykososiale konsekvenser kan det gi

Answer 107

Er få sykehusplasser, da de fleste kan behandle ambulant. Vanlige med sjeldent livstruende.
Konsekvenser: er ofte kronsike tilstander, kan påvirke funksjonsnivå og totale livssituasjon. Gir ofte smerte og kløe. behandling glukokortikoider kan virke symptomdempende.

Question 108

Allergisk konjunktivitt

Hva, årsak behandling

Answer 108

Hva; en lokal allergik reaksjon i lynenes bindehinde – conjunctiva

Årsak: lokal irritasjon i øyet. Kan og være del av systemisk allergi som pollen eller astma.

Behandling: øyedråper som symptomlindring. Unngå allergenet

Question 109

Infeksiøs konjunktivitt

hvem, årsak, behnadling, symptomer

Answer 109

Hvem: barn og eldre, barnehage og sykehjem

Årsak: bakterien haemopjilus influenzae barn. Staphylococcus aureus voksne

Behandling: antibiotika øyedråper dag og salve natt. Vil uten behandling gå over av seg selv, men større smittefare.

Symptomer: smittsom via f.eks. håndkle. Normalt først i et øye, derretter videre til det andre. Øyne er røde, med puss og er sammenklistrede.

Question 110

Netthinneløsning

Hvor i øyet og hva, årsak, hvem spes utsatte, symptomer

Answer 110

Hvor og hva: der det er oppstått hull i nettinnnen. Glassværsk vil trenge ut gjennom hullet og skille retina fra underliggende pigmentepitel.

Årsak: får hull pga aldersforandring eller mekanisk skade.

Hvem: nærsynte

Symptoerm: små skyggeaktige prikker og streker i synsfeltet som skylles uklarhet i glasslegemet. Synsfellsutfall etter noen timer, beskrevet som en gardin.

Question 111

Hvilke typer svulst kan man få i øyet

Answer 111

Beninge: Xantelasmer. Er avlange puteaktige avleiringer av fett i øyelokkshulen

Maligne malanomer: hyppigste primærtumoren i øyeeplet. Kan og utgå fra føflekk eller pigmentering. Enten lokal stråling eller fjerning av øyet. Kan etter vellykket kirurgi oppstå som metastaser, ofte til lever

Basalcellekarsinom: hudkreftform som ikke metastaserer, men kan infiltrere orbita. Kirurgi eller strålebehandlign.

Retinoblastom: skjelden. Rammer småbarn opp til 4år. Symptom er hvit pupille. Behandling er stråling, kjemoterapi og evt fjerning av øyet.

Question 112

Forklar brytningsforstyrelsenen nærsynthet og langsynthet

Answer 112

Nærsynthet: akselengden er for stor i forhold til brytning. Krysningen skjer for tidlig. Bildet må flytes lenger bak i retina. Får minusglass – en konkav linse.

Langsynthet: øyets akselengde er for liten i forhold til bryningen – kryssingen skjer enger bak enn den skal. Det skarpe bildet ligger bak retina. Trenger plussglass – konveks linse.

Question 113

Katarakt

Hva, Årsaker, symptomer og behandling

Answer 113

Hva: grå stær. En normal aldersforandirng som gir tåkete syn. Er en endring i nøringstilførselen (som den får fra øyevæske) til øyelinsen og påkjenning f.eks. fra sol. synet blir gradvis mer tåkete. Angriper ofte begge øyenen, men ikke samtidig.

Behandling: kun 4-5% trenger operasjon. Kun om svekkelsen av synet er så dårlig at det er plagsomt. Får ny linse.

Symptomer: lett slør, blending av møtende lys og dobbeltsyn. Gradvis dårligere synsstyrke.

Årsak: lite kjent, langvarig UV-stråling eller som ledd i diabetes mellitus eller som kompliaksjon til andre øyelidelser eller øyetraumer

Question 114

Glaukom

Hva, Årsaker, symptomer og behandling, typer

Answer 114

Hva: øyet har et naturlig overtykk for å holde sin form, noemalt 15 mmHg. Tilstoppes væskedrenasjone vil trykket stige, og man får grønn stær – glaukom. Stiger tykket så høyt at synsnerven tar skade snakker man om grønn stær.

Årsak: ved alderen får man økende grad av atrofi av synsnervefibrene i retina.

Typer: primær (uten tegn til annen sykdom eller skade) og sekundær som er en komplikasjon til annen øyeskade eller skade. Primær vanligst.

Symptomer: mange symptomfattig før sykdommen har kommet langt. Øyesmerter og hardt og ømt øye. Slørete øyne. Er ofte dobbeltsidig.

Behandlign: mål om å redusere tykket, enten ved reduksjon av kammervannproduksjon eller øke avløpet. Begynner gjerne med øyedråper. Betablokkere og karbonanhydrasehemmere kan redusere kammervannproduksjon. Pilokarpin misker avløpsmotstand. Prostaglandiner øker avløpet. Kan være nødvendig med kirurgi.

Question 115

Mellomørebetennelse - sekretorisk

Hva, Årsak, symptomer og behandlign

Answer 115

Hva: inflammasjon som gjerne kommer som komplikasjon til gejnnomgått akutt mellomørebetennelse. Kan ha væskeansamling i mellomøret uten tegn til akutt infeksjon. Oftest barn

Årsak: ødemdannele i slimhinner i nærheten av øretrompeten i forbindele med øvre luftveisinfeksjoner, allergi eller adenoid vegetasjon. Tetter øretrompeten og gir undretrykk i mellomøret. Man har Væske som absorberes av vev, og derav dårlgiere hørsel

Symptoemr: nedsatt hørsel er hovedsymptom. Kan få smerter i øret, særlig ved ligging.

Behandlign: slimhinneavsvellende nesedråper og behandling av pågående øvre luftveisinfkesjon. Evt fjerne adenoid vegetasjon eller stikke hull på trommehinnen.

Question 116

Mellomørebetennelse - kronisk

Hva, hvem, Årsak, symptomer og behandlign

Answer 116

Hva/årsak: etter gjentatte akutte mellomørebetennelser eller etter mellomørebetennelse sekretorisk. Skjelden.

Hvem: eldre barn og voksne.

Symptoemr: kontinuerlig eller periodevis sekresjon fra øret, og nedsatt hørsel på affisert øre.

Behandlign: rensing av øregang, øredrypp.

Question 117

Mellomørebetennelse - akutt

Hva, hvem, Årsak, symptomer og behandlign

Answer 117

Hva: Infeksjon med bakterie eller virus i slimhinnen i mellomøret. Får puss i mellomøret som får inflammasjon og ødemdannelse og man kan få økt trykk og dermed steke smerter

Hvem: barn til og med 4år. barnehagebarn

Årsak: disponerende faktorer: kort eller ingen amming og røyking hos mor. Årsaker er oftest bakterier, pneumokokker, haemophilus influenxae, streptokokker og moraxella catarrhalis. Kommer ofte sammen med øvre luftveisinfeksjon.

Symptmer: puss i mellomøret – medfører sterke smerter pga strekk i tommehinnen. Får stigende feber, øvre lyftveisinfeksjon og dunkende smerter i øret. Smerter ofte emr om liggende. Trommehinnen kan sprekke – mindre smerter men dårlgier hørsel.

Behandlign: symptomatisk behandling ofte nok uten antibiotika. Er barnet under 1år eller trommehinnen er perforert over 3d gis antibiotika og barn som har hatt 3 ørebetennelser innen 6mnd, eller 4 på 12 mnd.

Question 118

Neseblødning

Behandlign, årsak

Answer 118

Behandlgin: sitte oppreist og fremoverbøyd så blodet renner frem og ikke bak og ned i halsen. Klemmer fremfre del av nesen, og holde minimum 5 min. Hvis ikke blødnign stopper etter dette må lege oppsøkes. Traneksamsyre. Gasbind. For bakre legges ofte inn et kateter.

Årsak: traume, slimhinneforandringer fra forkjølelse, atrofi eller karmissdannelse, dårlig hemostase eller høyt bt. 10% bakre, 90% fremfra

Question 119

Kreft i munnhule/svelg

Symptomer som gir mistanke

Answer 119

Toncillecanser: ensidig forstørret tonsille, ofte med ulcerasjon, dårlig ånde og blodtilblandet spytt. Etter hvert fikseritn av tungen, smerteutstråling mot øret, papable halskjertelmetastaser og vekttap.

Om man har palpable forandringer i munnhule og svelg som ikke tildeles innen to uker skal man mistenke.

Question 120

hvilke maligne kreft øre, nese hals

Answer 120

Hudkreft nese og øre: nese ofte basalcellekarsinom. Er mest utsatte områder fordi de stikker ut.

Nese og bihulene: gir smerte, sekresjon, nesetetthet og blødnign. Kan gi hevelse i kinnet, forskyvning øret og destruksjon av ganen.

Munnhulen: ofte smertefrie foransringer, varierende grad av inflammasjon. Gir først symptomer når den er blitt stor med smerter, hard vev som evt krymper. Infiltrerer bløtvev og bein. Om den er langt bak i svelget kan symptomene ofte være mer diffuse. Toncillecanser: ensidig forstørret tonsille, ofte med ulcerasjon, dårlig ånde og blodtilblandet spytt. Etter hvert fikseritn av tungen, smerteutstråling mot øret, papable halskjertelmetastaser og vekttap.

Strupekreft

Question 121

hvilke beninge kreft øre, nese hals

Answer 121

Beninge
Nesepolypper (B): ofte hos personer med allergi med kronisk slimhinneirritasjon. Kan gi sekundær sinusitt fordi de kan stenge drenasjen.

Spyttkjertelsvulster (B): oftest pleomorft, er i ørespyttkjertelen. Kan gå over til å bli malign.

Munnhulen – leukoplaki (B): hvite flekker i munnslimhinnen som man ikke kan skrape bort. Årsak er lengre slimhinneirritasjon. Fibrom – slimhinepolypper. Papillom – en stilket tumor. Fjernes kirurgisk

Question 122

Strupekreft

Symptomer, hva, behandlign

Answer 122

Hva: kreft i strupen - larynx

Symptomer: heshet, langvarig hoste, irritasjonsfølelse i halsen og dysfagi. Et senere symptom er stidor.

Behandlign: primær – strålebehandling. Små på stemmebånded fjernes ofte med laser. Evt rester etter laser fjernes kirugisk. Evt fjerne hele strupehodet, vil da msite taleevne – kan bruke talevibrator.

Question 123

Hørselstap

Hvilke typer? hvem

Answer 123

Mekanisk: en mekanisk hemming av lydledning fra ytre øret til sneglehuset. Hyppigste årsak hos barn er sekretorisk mellomørbetennelse – tisltand som kan behandles.

Nevralt hørselstap fra påvirkninger som hemmer lydlednignsapparatet. Kan igjen inndeles etter hvor tapet sitter. Ofte aldersbetinget hørselsnedsettelse, og kommer gradvis. Affiserer høyfrekvente lydområrder, og brer seg nedover mot talefrekvensområdet. Barn kan og fødes med døvhet, kan vurderes for behandling med CI-implantasjon før født 2 år.

Question 124

Menieres sykdom

Hva med symptomer, årak, hvem – varighet, komplikasjoner, behandlign

Answer 124

Hva: tilstand med plutselig anfallsvis plutselig svimmelhet og utvikling av dott i øret, lydømfintlighet og kraftig tinitus – øresus. Ufarlig men ubehagelig.

Årsak: ukjent. Tror det kan skyldes skade i mellomøret med arrdannelse som tidvis stender avløpet av væske i øret.

Hvem: debuterer i voksen alder. Livslang sykdom

Komplikasjoner: er ufarlig men kan få ettervirkning som nedsatt hørsel, øresus eller overømfintlig for lyd.

Behandling: symptomatisk med hvile og kvalmestillende. Kan gi diuretika