Eksamen nevrologi og nevrokirurgi

Question 1

Du får telefon fra en pasient som forteller at hun har hatt en taleforstyrrelse og lurer på om hun kan ha hjerneslag. Du mistenker et TIA (transitorisk ischemisk anfall).

Nedenfor står det noen påstander om TIA. Velg det svaralternativet som er mest riktig.

1. Du mistenker et TIA når pasienten har nevrologiske utfall som varer lengre enn 60 minutter
2. TIA forårsakes av mikroembolier fra aterosklerotiske lesjoner i precerebrale arterier
3. TIA er en cerebrovaskulær katastrofe med intracerebral blødning.
4. Det er vanligvis fokale infarktforandringer på MR hos pasienter med TIA.

Answer 1

1. Du mistenker et TIA når pasienten har nevrologiske utfall som varer lengre enn 60 minutter
   
   1. Nei, TIA har vanligvis nevrologiske utfall <60 min.
2. TIA forårsakes av mikroembolier fra aterosklerotiske lesjoner i precerebrale arterier
3. TIA er en cerebrovaskulær katastrofe med intracerebral blødning.
   
   1. Nei, TIA gir ikke intracerebral blødning
4. Det er vanligvis fokale infarktforandringer på MR hos pasienter med TIA.
   
   1. Nei, infarktforandringer kan forekomme, men er ikke vanlige.

Question 2

Noen pasienter med TIA har høyere risiko for å få hjerneslag.

Hvilke pasienter er dette? Velg det mest rette svaralternativet.

1. Pasienter med TIA som har lavt blodtrykk
2. Pasienter med TIA med alder < 60 år
3. Pasienter med TIA med halvsidig lammelse.
4. Pasienter som har hatt TIA for lengre enn 2 uker siden

Answer 2

1. Pasienter med TIA som har lavt blodtrykk
   
   1. Nei, pasienter med forhøyet BT har høyere risiko
2. Pasienter med TIA med alder < 60 år
   
   1. Nei, pasienter med alder >60 år har høyere risiko
3. Pasienter med TIA med halvsidig lammelse.
4. Pasienter som har hatt TIA for lengre enn 2 uker siden
   
   1. Nei, det er høyest risiko for hjerneslag de første 2 ukene etter et TIA.

Question 3

Nesten alle voksne over 40 år har degenerative forandringer i nakken i nivå C5/6 som er påvisbare med MR-undersøkelse.

Hvilken av påstandene under er korrekte?

1. Om man tar MR cervikalcolumna av 100 tilfeldige voksne over 40 år, vil man finne ca. 10 personer som trenger å bli operert i nakken.
2. Cervikalt skiveprolaps i nivå C6/7 vil vanligvis påvirke C6 nerveroten
3. MR undersøkelse av nakken samsvarer med kliniske funn i ca. 50% av tilfeller
4. Et midstilt prolaps i nivå C3/4 kan gi både sentrale og perifere utfall

Answer 3

D. Et midstilt prolaps i nivå C3/4 kan gi både sentrale og perifere utfall

Question 4

Degenerative forandringer i lumbalcolumna er vanlige funn ved MR-undersøkelse av pasienter med ryggsmerter og ved radikulopati.

Hvilke tre (3) av påstanden under er korrekte?

1. MR-undersøkelse gir som regel svar på hvorfor pasienten har ryggsmerter
2. Lumbalt skiveprolaps med grad 3 parese er en dårlig operasjonsindikasjon
3. Alle pasienter med lumbalt skriveprolaps og parese bør vurderes for kirurgi
4. Pasienter med påvist prolaps og korresponderende radikulopati bør primært forsøke konservativ behandling
5. Cauda equina syndrom er en absolutt operasjonsindikasjon

Answer 4

• Alle pasienter med lumbalt skriveprolaps og parese bør vurderes for kirurgi
• Pasienter med påvist prolaps og korresponderende radikulopati bør primært forsøke konservativ behandling
• Cauda equina syndrom er en absolutt operasjonsindikasjon

Dvs. 3-5 er korrekte.

1-2 er feilaktige.

Question 5

Det er holdepunkter for at multippel sklerose (MS) er en autoimmun sykdom. Det oppstår betennelsesforandringer i CNS i form av såkalte plakk.

Beskriv kort de patofysiologiske prosessene bak dannelse av disse plakkene.

Answer 5

Inflammasjon mediert av autoimmune lymfocytter. Det oppstår skade på myelinet rundt axonene, demyelinisering, og deretter tilkommen er reparasjonsprosess, remyelinisering, i form av nydannelse av myelin.

På sikt vil det kunne tilkomme mikroglia aktivering og axonal degenerasjon.

(Minimum inflammasjon og demyelinisering måtte være nevnt).

Question 6

Gi eksempler på minst fire vanlige symptomer ved MS

Answer 6

4 eller flere av følgende:

1. Sensibilitetsforstyrrelser (hypoestesi, hyperestesi, dysestesi)
2. Synsforstyrrelse (tåkesyn og diplopi)
3. Gangforstyrrelse
4. Balanseforstyrrelse
5. Fatigue
6. Smerter
7. Vannlatings- og avføringsforstyrrelse
8. Depresjon
9. Hukommelses-/konsentrasjonsvansker.

Question 7

Dersom det ved MS oppstår plakk i cerebellum, hva er da typiske funn ved nevrologisk undersøkelse?

Answer 7

Ataksi og intensjonstremor ved pekefinger-nesetipp prøve og kne-hæl prøve. Ustøhet ved balansetester. Nystagmus.

• Minimum ustøhet og minst en av: ataksi, intensjonstremor eller patologisk finger-nesetipp-prøve eller kne-hælprøve.

Question 8

Nevn de to hovedtypene av MS

Answer 8

Relapsing-remitting (RR) MS og primær progressiv (PP) MS.

Question 9

Etter et hjerneslag med affeksjon av høyre hjernehalvdel kan pasienten få neglekt.

Hvordan vil neglekt manifestere seg ved affeksjon av høyre hjernehalvdel?

1. En oppmerksomhetssvikt mot venstre side
2. En oppmerksomhetssvikt mot høyre side
3. Et synsfeltutfall mot venstre side
4. Et synsfeltutfall mot høyre side

Answer 9

1. En oppmerksomhetssvikt mot venstre side
2. En oppmerksomhetssvikt mot høyre side
   
   1. Oppmerksomhetssvikt grunnet neglekt går overveiende sannsynlig mot venstre side
3. Et synsfeltutfall mot venstre side
4. Et synsfeltutfall mot høyre side
   
   1. Synsfeltutfall er noe annet enn neglekt.

Question 10

En mann på 42 år oppsøker deg i allmennpraksis. Han har siste par uker hatt smerter i korsryggen og etter hvert har han fått utstrålende smerter til høyre ben nedenfor kneet.

Ved undersøkelse har han problemer med å gå på hælen på høyre ben. Dype senereflekser synes å være normale. Ved undersøkelse av sensibilitet er det mulig svekket sensibilitet for berøring og stikk på lateralsiden av leggen på høyre side, men funnet er usikkert. Lasegues prøve er positiv ved 25 grader.

Du vurderer at pasienten kan ha en isjias. Hvilken nerverot er mest sannsynlig involvert?

1. L3
2. L4
3. L5
4. S1

Answer 10

1. L3
   
   1. L3-affeksjon gir vanligvis ikke smerteutstråling nedenfor kneet
2. L4
   
   1. L4-affeksjon gir vanligvis svekket patellar-refleks
3. L5
   
   1. L5-rotaffeksjon er rett svar
   2. Smerteutstråling nedenfor kneet, problemer med å gå på hælen, normale patellar- og akilles-senereflekser.
4. S1
   
   1. S1-rotaffeksjon gir vanligvis problemer med tågang og svekket akilles-senerefleks.

Question 11

Hvor ligger den nevroanatomiske lesjonen ved Wallenberg syndrom?

1. Lateralt i hjernestammen
2. Sentralt i hjernestammen
3. Vermis
4. Capsula interna
5. Nervus vestibulocochlearis

Answer 11

1. Lateralt i hjernestammen

Question 12

En 26 år gammel mann ble behandlet for rødt øye for et år siden. Ellers tidligere frisk.

Han oppsøker fastlegen pga. smerter i korsryggen. Disse har vart i nesten ett år. Smertene sitter i lumbalregionen og mot høyre side. Han forteller at han ofte våkner av smerter tidlig på morgenen. Smertene øker når han sitter lenge, og han har derfor problemer med å utføre kontorarbeid.

Hva er den mest sannsynlige diagnosen?

1. Muskulære ryggsmerter
2. Nerverotsaffeksjon
3. Iliosacralleddsartritt
4. Hofteleddsartrose

Answer 12

1. Muskulære ryggsmerter
   
   1. Muskulære smerter er sjelden årsak til smerter i lumbalcolumna med ensidig preg. Han angir smerter når han sitter og nattlige smerter som er mindre sannsynlig ved myalgi
2. Nerverotsaffeksjon
   
   1. Ingen opplysninger om utstrålende smerter, som tegn på radikulopati
3. Iliosacralleddsartritt
   
   1. Alder, det at han har hatt «rødt øye», ensidige lavlumbale smerter og nattsmerter tyder på iliosacralleddsartritt. Rødt øye kan ha vært iridocyklitt.
4. Hofteleddsartrose
   
   1. Ingen opplysninger om tidligere hofteplager i form av Calvé-Legg-Perthes sykdom eller hofteleddsdysplasi. Alderen taler mot artrose. Ingen opplysninger som smerter i hofteleddet og ingen haltende gange i sykehistorien.

Question 13

Du er LIS 1 lege i allmennpraksis. En 38 år gammel gårdbruker tar kontakt med deg da han synes venstre ben fungerer dårlig, og han har kjent smerteutstråling i leggen.

Han forteller at det er problematisk å komme seg inn og ut av traktoren, og venstre ankel virker ustabil. Han har ikke skadet seg. Ved klinisk us. Av legg og ankel finner du ikke noe galt ved palpasjon i leggmuskulatur, og ikke tegn til leddbåndskade med instabilitet i ankelen.

Hvilken undersøkelse forventes å ha størst diagnostisk verdi ved videre klinisk undersøkelse?

1. Undersøkelse av ledd mtp. Dyp venetrombose
2. Undersøkelse av kneledd mtp. Meniskskade
3. Undersøkelse av hofteledd med tanke på artrose
4. Undersøkelse av rygg mtp. Isjias.

Answer 13

1. Undersøkelse av ledd mtp. Dyp venetrombose
   
   1. Ingen klinisk indikasjon på dyp venetrombose. Ikke opplysninger om leggsmerter, hevelse, rødme og varme
2. Undersøkelse av kneledd mtp. Meniskskade
   
   1. Ikke vært skade, og ingen opplysninger om låsning. Lite sannsynlig at du vil finne noen forklaring på problemet ved meniskundersøkelse
3. Undersøkelse av hofteledd med tanke på artrose
   
   1. Ingen opplysninger som tyder på artrose i hofteleddet. Plagene sitter i legg/ankel
4. Undersøkelse av rygg mtp. Isjias.
   
   1. Ut fra sykehistorien kan dette dreie seg om radikulopati. Smerteutstråling i leggen med kraftsvikt i muskulaturen i kne, legg og ankel som gir instabilitet. En grundig klinisk undersøkelse med tanke på isjias vil derfor ha størst diagnostisk verdi.

Question 14

En 55 år gammel kvinne som jobber som renholder lurer på om hun har overbelastet venstre arm på jobb.

De siste par månedene har hun merket smerter i venstre hånd, og hun føler nummenhet i tommel og pekefinger.

Hvilke kliniske funn vil mest sannsynlig foreligge når du undersøker venstre hånd?

1. Parestesi og/eller smerte pulpa 1-2 finger ved fleksjon av håndledd i ett minutt (Positiv Phalens test)
2. Pasienten flekterer tommel ved test av pinsettgrep (Positivt Froments tegn)
3. Smerter over processus styloideus radii ved ulnar deviasjon av knyttet hånd med flektert tommel i håndflaten (positiv Finkelstein test).
4. Smerter ved isometrisk ekstensjon i håndleddet

Answer 14

1. Parestesi og/eller smerte pulpa 1-2 finger ved fleksjon av håndledd i ett minutt (Positiv Phalens test)
   
   1. Klinikken tyder på et carpal tunnel syndrom og pasienten vil angi nummenhet og smerter i medianusinnervert område ved Phalens test.
2. Pasienten flekterer tommel ved test av pinsettgrep (Positivt Froments tegn)
   
   1. Positiv test ved ulnarisskade
3. Smerter over processus styloideus radii ved ulnar deviasjon av knyttet hånd med flektert tommel i håndflaten (positiv Finkelstein test).
   
   1. Positiv test ved de Quervain tenosynovitt.
4. Smerter ved isometrisk ekstensjon i håndleddet
   
   1. Positiv test ved tennisalbue

Question 15

En 25 år gammel mann har bestilt time hos deg som fastlege pga. smerter i høyre arm.

Han jobber i butikk. I perioder har han tungt arbeid med utpakking av varer. Han sier smertene stråler fra yttersiden av albuen og ned mot håndleddet og forverres når han er på jobb, spesielt når han skal bruke hånden til å løfte og vri.

Hva er de to viktigste testene for å avklare diagnosen?

1. Undersøke kraft for fleksjon og ekstensjon i albuen
2. Undersøke bicepsrefleks og brachioradialisrefleks
3. Undersøke kraft for ekstensjon i håndleddet og palpere radiale humerusepikondyl.
4. Undersøk kraft for fleksjon i håndleddet og palpere mediale humerusepikondyl

Answer 15

1. Undersøke kraft for fleksjon og ekstensjon i albuen
   
   1. Lite som tyder på skade og smerter i biceps og tricepsmuskulatur ut fra sykehistorien
2. Undersøke bicepsrefleks og brachioradialisrefleks
   
   1. Lite som tyder på radikulopati med strålesmerter fra nakke og ut i arm ut fra sykehistorien
3. Undersøke kraft for ekstensjon i håndleddet og palpere radiale humerusepikondyl.
   
   1. Klinikken tyder på radial epikondylitt (tennisalbue). Pasienter med denne tilstanden klager ofte over smerter fra albuen og ned i underarmen. De har problemer med å bruke hånden til å løfte og til å vri. De har smerter ved ekstensjon i håndleddet og er øm over det felles ekstensorsenefestet.
4. Undersøk kraft for fleksjon i håndleddet og palpere mediale humerusepikondyl
   
   1. Lite som tyder på smerter i mediale del av albuen, og pasienter med medial epikondylitt har mindre smerteplager ved løfting og vridning. Pasienten opplyser også at smertene sitter på yttersiden av albueleddet (radialt).

Question 16

En 13 år gammel gutt har utviklet behandlingsrefraktær epilepsi med alvorlige anfall som krever hyppig tilsyn.

Han har vært til spesialsykehuset for epilepsi og de har anbefalt endringer av epilepsimedisinering og ketogen diettbehandling. Foreldrene ble anbefalt å søke om forhøyet hjelpestønad.

Hva bør du vektlegge i legeerklæringen ved søknad om forhøyet hjelpestønad?

1. Det vil være viktig å vektlegge hvor lenge han vil ha ekstrautgifter til diettbehandlingen
2. Det vil være viktig å vektlegge hvor store utgifter han har i tilknytning til diettbehandlingen
3. Det vil være viktig å vektlegge hvor mye tid det anses nødvendig at foreldrene bruker på tilsyn og pleie grunnet hans epilepsi.
4. Det vil være viktig å vektlegge hvilken medikamentell behandling som har vært utprøvd før diettbehandlingen ble igangsatt

Answer 16

C. Det vil være viktig å vektlegge hvor mye tid det anses nødvendig at foreldrene bruker på tilsyn og pleie grunnet hans epilepsi.

• I vurderingen av forhøyet hjelpestønad er det hans behov for tilsyn og pleie som blir avgjørende.
• Annet er aktuelt for grunnstønad. Sykdommen forventes vare mer enn 2-3 år.

d. Det vil være viktig å vektlegge hvilken medikamentell behandling som har vært utprøvd før diettbehandlingen ble igangsatt
1. Irrelevant for problemstillingen

Question 17

Du er lege på et helsesenter 65 minutter med bil fra nærmeste sykehus. Legesenterer har computer tonografi (CT).

En tidligere frisk gutt på 13 år falt i slalombakken for en time siden. Gutten brukte hjelm. Faren var med gutten i bakken og sier at gutten var bevisstløs i mindre enn ett minutt. Undersøkelse av hodet er negativt og Glascow Coma Scale, GCS, er 15 (Ø5, V5, M6). Han er ikke kvalm og har heller ikke kastet opp.

Hvilke tiltak bør du iverksette?

1. Sende gutten hjem sammen med sin far og skriftlige opplysninger om å følge med i 12 timer ift. symptomer som bevissthetsreduksjon, hodepine og kvalme, og at om slike symptomer oppstår skal de ta ny kontakt med deg
2. Sende gutten hjem uten ytterligere tiltak
3. Ta CT på det lokale helsesenteret
4. Legge gutten inn på nærmeste sykehus til observasjon

Answer 17

D. Legge gutten inn på nærmeste sykehus til observasjon

• Ift. Skandinaviske retningslinjer for hodeskade hos barn. De anbefaler i dette tilfellet å legge gutten inn på nærmeste sykehus til observasjon (GCS 15/anamnestiske opplysninger om bevissthetstap).
• Man ønsker å redusere bruken av CT hos barn.

Question 18

Du er LIS 1 i et akuttmottak på sykehus.

En 47 år gammel mann har i noen dager vært plaget med thorakale ryggsmerter og vissenhetsfølelse i bena. Han har insulinkrevende diabetes og kjent polynevropati pga. dette. Han har vært febersyk i en uke. For to dager siden var han å den lokale legevakten og ble diagnostisert med influensa.

Han hoster en del, respirasjonsfrekvens er 24. Han har temperatur 38.7 C, CRP er 395, leukocytter 11.6. Han er våken og orientert, kommer gående noe ustødig til undersøkelse. Han klager over nytilkommen putefornemmelse under bena når han går. Du finner ingen sikker tverrsnittsgrense for denne vissenheten. Bortsett fra vissenhet og ustø gange finner du ingenting annet ved nevrologisk undersøkelse. Rtg. Thorax viser et lite infiltrat på venstre lunge.

CRP referanseområde <5 mg/L, leukocytter voksne 4.0 – 11.0 x 10⁹/L.

Hvilke tiltak bør du gå videre med?

1. Gi penicillin for en sannsynlig pneumoni og sende pasienten hjem med avtale om poliklinisk kontroll i morgen
2. Ta blodkultur og urin til dyrkning. Starte empirisk AB og bestille MR totalkolumna som ø-hjelp.
3. Ta blodkultur og spinalpunktere pasienten som ytterligere utredning
4. Ta CT thorax for å ytterligere diagnostisere pasientens lungeinfiltrat

Answer 18

b. Ta blodkultur og urin til dyrkning. Starte empirisk AB og bestille MR totalkolumna som ø-hjelp.

• Nytilkomne nevrologiske symptomer, ryggsmerter, feber, høy CRP – skal foranledige høy mistanke om epidural abscess og utløse utredning med MR, samt igangsette empirisk behandling etter blodkultur.
• Pasienten har to av fire SIRS kriterier for sepsis oppfylt.
• Pasienten har kjent sukkersyke, som er en av risikofaktorene for epidural abscess.

Question 19

En 65 år gammel mann kommer til deg på fastlegekontoret. Han forteller om utstrålende smerter til venstre ben på fremsiden av låret og ned foran på leggen.

Symptomene øker på ved gange. I sittende stiling har han nesten ingen symptomer. Han har vært plaget med dette i ett år, men smerteintensiteten har nå økt på og han har redusert gangdistanse til 400m.

Ved nevrologisk undersøkelse finner man utslukkede reflekser i underekstremiteter, men ingen pareser. Han har sokkeformede sensibilitetsutfall i begge føtter for temperatur og leddsans.

Hvilke tiltak bør du iverksette som lege?

1. Skriver ut smertestillende og henviser til fysioterapeut.
2. Bestiller en MR undersøkelse og EMG/nevrografi
3. Bestiller RTG undersøkelse av lumbalcolumna og tar orienterende blodprøver (Hb, CRP, SR, hvite, Na, K, glukose)
4. Henviser pasienten til nevrokirurgisk avdeling.

Answer 19

b. Bestiller en MR undersøkelse og EMG/nevrografi

• Pasienten har sannsynlig lumbal spondylose med mulig påvirkning av L4 roten på venstre side, redusert gangdistanse kan tale for lumbal spinal stenose.
• Pasienten har betydelige plager med lang sykehistorie – derfor utredning med MR
• Diff. Diagnose: Polynevropati, derfor elektrofysiologi.

Question 20

En 18 år gammel kvinne har en to ukers sykehistorie med intense, utstrålende smerter på baksiden av lår og legg på høyre side.

Hun var på legevakten for 3 dager siden og fikk skrevet ut smertestillende tabletter. Hun kommer nå til fastlegekontoret og sier at hun ikke får til å late vannet og smertene i benet er uutholdelige.

Ved klinisk undersøkelse finner du positiv Lasegues test, utslukket achillesrefleks på høyre side, kraft grad 4 for plantarfleksjon høyre fot. Hun angir nummenhet i hele høyre ben og virker meget smertepåvirket.

Hvordan tolker du hennes tilstand, og hva bør du som lege gjøre?

1. Hun må få mer smertestillende og man bør se situasjonen an siden hun har en kort sykehistorie og spontanforløpet har god prognose
2. Det gjøres blærescanning og om hun har mer enn 500 mL volum sendes hun til sykehuset som øyeblikkelig hjelp
3. Jeg ber om en MR undersøkelse med høy prioritet (en uke) siden jeg mistenker lumbalt skiveprolaps
4. Hun har en radikulopati som krever straks videre utredning – hun henvises til sykehus som øyeblikkelig hjelp.

Answer 20

d. Hun har en radikulopati som krever straks videre utredning – hun henvises til sykehus som øyeblikkelig hjelp.

1. En akutt parese må utredes uten forsinkelse. Klinisk mulig bekkenbunnspåvirkning gjør situasjonen enda mer akutt.

Question 21

En kvinne på 45 år oppsøker deg som fastlege pga. symmetriske korsryggsmerter med varighet i 3 dager som stråler ut glutealt og til bakre, øvre del av venstre lår.

Det er redusert bevegelighet i lumbalcolumna ved fleksjon og forøket finger-tipp-gulv avstand, men ellers tilfredsstillende bevegelighet i columna og ikke tegn til nevrologiske utfall.

Hva er den mest sannsynlige diagnosen?

1. Isjias med S1-rotaffeksjon
2. Lumbago
3. Isjias med L5-rotaffeksjon
4. Spinal stenose

Answer 21

1. Isjias med S1-rotaffeksjon
   
   1. Isjias er lite sannsynlig diagnose, da smerteutstrålingen ikke følger en nervebane, ikke går lenger ned enn til lår, og det er normal nevrologi
2. Lumbago
   
   1. Lumbago (uspesifikke korsryggsmerter) er mest sannsynlige diagnose
3. Isjias med L5-rotaffeksjon
   
   1. Som a
4. Spinal stenose
   
   1. Spinal stenose er lite sannsynlig grunnet for ung alder, med lite sannsynlig uttalte degenerative forandringer, kort sykehistorie, ikke typisk utstråling eller opplysning om lindring ved fremoverbøyning.

Question 22

Ved perifer facialisparese greier ikke pasienten å …

1. Blåse opp kinn eller smile på motsatt side av skaden
2. Lukke øyet eller rynke pannen på motsatt side av skaden
3. Lukke øyet eller rynke pannen på samme side som skaden
4. Hverken rynke pannen, lukke øyet, blåse opp kinn eller smile på motsatt side av skaden.

Answer 22

Ved perifer facialisparese greier ikke pasienten å …

c. Lukke øyet eller rynke pannen på samme side som skaden

Question 23

Du kontaktes som fastlege av det kommunale rehabiliteringsteamet da en 81 år gammel kvinne som hadde hjerneslag for 3 måneder siden, ønskes vurdert for rehabilitering. I epikrisen opplyses det at hjerneslaget var lokalisert til høyre hemisfære.

Hvilke funksjonsutfall er det mest sannsynlig at pasienten har som følge av hjerneslaget?

1. Venstresidig hemiparese og afasi
2. Venstresidig hemiparese og synsfeltutfall mot høyre
3. Venstresidig hemiparese og neglekt mot venstre side
4. Høyresidig hemiparese og afasi

Answer 23

1. Venstresidig hemiparese og afasi
   
   1. Ikke korrekt, da afasi er vanligst ved hjerneslag i venstre hemisfære
2. Venstresidig hemiparese og synsfeltutfall mot høyre
   
   1. Ikke korrekt, da synsfeltutfall er vanlige mot venstre side ved hjerneslag i høyre hemisfære
3. Venstresidig hemiparese og neglekt mot venstre side
   
   1. Korrekt, da hjerneslag i høyre hemisfære kan gi venstresidig hemiparese, kombinert med sensoriske funksjonsutfall, og hos noen pasienter neglekt mot venstre side.
4. Høyresidig hemiparese og afasi
   
   1. Ikke korrekt, da høyresidig hemiparese og afasi er vanligst ved hjerneslag i venstre hemisfære.

Question 24

I hvilke nervebaner formidles propriosepsjon og vibrasjonsans?

1. Tractus sponothalamicus laterale
2. Tractus olivopontocerebellaris
3. Fasciculus cuneatus og fasciculus gracilis
4. Tractus corticospinalis

Answer 24

c. Fasciculus cuneatus og fasciculus gracilis

Question 25

På vakt som LIS 1 på lokalsykehus tar du imot en 78 år gammel tidligere stort sett frisk enke som bor alene og ble funnet liggende på gulvet av pårørende for 3 timer siden. Hun hadde snakket med pårørende i telefon ca. 2 timer før dette og var da upåfallende. Ved undersøkelse finner du ekspressiv afasi, høyresidig hemiparese og facialisparese. CT viser ingen sikker patologi, mens CT angiografi viser okklusjon proksimalt i venstre a. cerebri media. Du vurderer om pasienten kan være aktuell for akutt revaskulariseringsbehandling. Hvilket behandlingsalternativ er best i denne situasjonen? 1. Pasienten er aktuell for trombektomi, men pga. ukjent symptomstart bør en være tilbakeholden med trombolyse 2. Pasienten kan få trombolyse, men ikke trombektomi pga. at dette kun har dokumentert effekt hos pasienter med proksimal arterieokklusjon i bakre kretsløp. 3. Pasienten har hjerneslag med ukjent symptomstart. Hverken trombolyse eller trombektomi er aktuelt i denne situasjonen. 4. Pasienten bør få trombolyse først og deretter trombektomi.

Answer 25

1. Pasienten er aktuell for trombektomi, men pga. ukjent symptomstart bør en være tilbakeholden med trombolyse

Question 26

Ved kirurgi på halsen kan pasienten få akutt postoperativ dysfoni. Hva er mest sannsynlige årsak? 1. N. recurrensparese 2. Atoni i diafragma 3. Sedative midler gitt under anestesi 4. Hevelse i tungeroten

Answer 26

1. N. recurrensparese

Question 27

En 40 år gammel kvinne har falt og pådratt seg lukket mandibulafraktur. Hvor lenge kan en slik ansiktsskade **maksimalt** vente på operasjon og fiksering? 1. Seks timer 2. En uke 3. Ett døgn 4. Tre døgn

Answer 27

b. En uke

Question 28

En mann på 32 år med en alvorlig traumatisk hjerneskade som oppstod i en trafikkulykke for 5 uker siden, er innlagt på en avdeling i spesialisthelsetjenesten. Han har til nå ikke vært kontaktbar selv om han i perioder har åpne øyne. Du er lege og tilkalles da pårørende og en sykepleier har observert tegn til at han reagerer på besøk, og han fulgte et familiemedlem med øynene. Hva er betegnelsen på den fasen han mest sannsynlig er i etter den traumatiske hjerneskaden? 1. Vegetativ tilstand 2. Komatøs 3. Posttraumatisk forvirringstilstand 4. Minimalt bevisst tilstand

Answer 28

d. Minimalt bevisst tilstand

Question 29

Sekundært Raynauds fenomen er et av de kliniske tegnene ved hånd-/armvibrasjonssyndrom (HAVS). Hva kjennetegner HAVS i tillegg til trefasiske anfall med vasospasme, cyanose og hyperemi? 1. Symptomene utløses av kulde, fukt, vibrasjon og stress. 2. Symptomene er symmetriske og likt på begge hender 3. Anfallene affiserer kun dominante hånd 4. Pasienten har ikke samtidig redusert sensibilitet.

Answer 29

1. **Symptomene utløses av kulde, fukt, vibrasjon og stress.** 1. Anfallene er typisk trefasiske og utløses av de nevnte påvirkninger, og **særlig** typisk av kulde og fukt. Mellom anfallene er huden normal. Bilde; noe urelatert.

Question 30

En pårørende til en pasient som har hatt en traumatisk hjerneskade har fått vite av en nevropsykolog at pasienten kan ha problemer med eksekutive funksjoner. Hvilken av følgende kognitive funksjoner er det mest sannsynlig at pasienten har problemer med? 1. Hukommelsen 2. Angst 3. Planlegging 4. Språket

Answer 30

c. Planlegging

Question 31

Hvilken av følgene 4 beskrivelser passer best med multippel sklerose, MS? 1. MS er en sannsynlig autoimmun sykdom som rammer sentralnervesystemet. De fleste pasientene er mellom 20-40 år når de får diagnosen. Det finnes to undergrupper, atakkvis form og primær progressiv form. Den hyppigste typen (80-90%) er den atakkvise formen. Prognosen er veldig individuell, men antall plakk ved diagnosetidspunkt, kontrastladende plakk og plakk i medulla, kan gi en pekepinn om alvorlighetsgrad. Behandlingen er enten immunsuppressiv eller immunmodulerende. Det anbefales å være aggressiv med tanke på behandling. 2. MS er en sannsynlig autoimmun sykdom som rammer både sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet. De fleste pasientene er mellom 30-50 år når de får diagnosen. Det finnes to undergrupper, en atakkvis form og en primær progressiv form. Den hyppigste typen (80-90%) er den atakkvise formen. Prognosen er veldig individuell, uten kjente prediktive faktorer. Behandlingen er enten immunsuppressiv eller immunmodulerende. Det anbefales å være aggressiv med tanke på behandling. 3. MS er en sannsynligvis autoimmun sykdom som rammer sentralnervesystemet. De fleste pasientene er mellom 20-40 år når de får diagnosen. Det finnes to undergrupper, attakkvis form og primær progressiv form. Den hyppigste typen (80-90%) er den progressive formen. Prognosen er veldig individuell, men antall plakk ved diagnosetidspunkt, kontrastladende plakk og plakk i medulla, kan gi en pekepinn om alvorlighetsgrad. Behandlingen er enten immunsuppressiv eller immunmodulerende, men det anbefales å være noe forsiktig med å starte med behandling grunnet fare for alvorlige bivirkninger. 4. MS er en sannsynlig autoimmun sykdom som rammer både sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet. De fleste pasientene er mellom 20-40 år når de får diagnosen. Det finnes to undergrupper, atakkvis form og primær progressiv form. Den hyppigste typen (80-90%) er den atakkvise formen. Prognosen er veldig individuell, uten kjente prediktive faktorer. Behandlingen er enten immunsuppressiv eller immunmodulerende, men det anbefales å være noe forsiktig med å starte med behandling grunnet fare for alvorlige bivirkninger.

Answer 31

1. MS er en sannsynlig autoimmun sykdom som rammer sentralnervesystemet. De fleste pasientene er mellom 20-40 år når de får diagnosen. Det finnes to undergrupper, atakkvis form og primær progressiv form. Den hyppigste typen (80-90%) er den atakkvise formen. Prognosen er veldig individuell, men antall plakk ved diagnosetidspunkt, kontrastladende plakk og plakk i medulla, kan gi en pekepinn om alvorlighetsgrad. Behandlingen er enten immunsuppressiv eller immunmodulerende. Det anbefales å være aggressiv med tanke på behandling.

Question 32

En 55 år gammel kvinne fikk hjerneslag for fire uker siden. Det ble påvist et stort infarkt i hjernen. Hun er nå innlagt på et rehabiliteringssenter. Hun er lammet i arm og ben på motsatt side av lesjonens lokalisasjon, men er ikke så interessert i å trene. Hun liker best å sitte og spise og prate med pleierne og besøkende. Datteren hennes synes imidlertid at hun snakker mest om seg selv, og at det er ulikt henne å være så lite opptatt av barnebarnet sitt. Pasienten sier at hun egentlig er ganske flink til å gå med benet, bare ikke akkurat i dag. Pleierne forteller at hun stadig får den lamme armen nesten inni hjulet på rullestolen, men hun husker likevel ikke å legge den trygt i fanget. Hun kjører ofte på gjenstander på denne siden. I hvilken del av hjernen er det mest sannsynlig at skaden befinner seg? 1. I venstre fronto-temporal regon 2. I høyre hemisfære, blant annet i parietallappen 3. I occipitallappen på begge sider 4. I hjernestammen

Answer 32

b. I høyre hemisfære, blant annet i parietallappen

Question 33

En 48 år gammel mann, aktiv næringslivsleder, har siste halvåret følt seg generelt trøtt og sliten. Han har også merket ubehag, en slags slitenhet, i høyre arm og i nakken. Han hadde vært hos sin fastlege som tok vanlig røntgen av nakken og skulder uten funn, og han fikk beskjed om at han var overarbeidet. Hos fysioterapeut fikk han vite at det var stive og ømme muskler i høyre arm, og fordi fysioterapeuten syntes å merke litt økt tonus i høyre hånd ble han henvist til nevrolog. Nevrologen finner at han er litt rigid i høyrearmen, som ikke svinger med like store utslag som venstre arm når han går. Ellers er det normal nevrologisk status. Hvilken diagnose er mest sannsynlig? 1. Cervikal osteochondrose med rotaffeksjon 2. Karpaltunnelsyndrom 3. Cervikalt prolaps C6-7 4. Motornevronsykdom 5. Parkinsons sykdom

Answer 33

e. Parkinsons sykdom

Question 34

Hos en 76 år gammel mann med tidligere TIA oppstår det ca. kl. 07:45 plutselig talevansker og pareser i høyre sides ekstremiteter. Kona observerer dette og ringer 113. Pasienten ankommer akuttmottaket / lokalsykehuset kl. 08:25 med ambulanse der du jobber som LIS1. Ved klinisk undersøkelse finner du uttalte høyresides utfall med NIHSS 26 (NIH Stroke Scale, normal = 0). Du henviser pasienten til CT caput og CT angiografi av collum/caput. Et aksialt bilde av CT caput og koronal MIP (maximum intensity projection) av CT angiografi er vedlagt. Hva er den mest korrekte videre håndteringen av pasienten? 1. På grunn av demarkert hjerneinfarkt gis medisinsk slagbehandling inkludert sekundærprofylakse 2. Oppstart trombolyse og samtidig iverksette transport til trombektomisenter 3. Sende pasienten til sykehus med nevrokirurg for evakuering av hematom 4. Oppstart trombolyse og deretter videre slagmedisinsk behandling

Answer 34

b. Oppstart trombolyse og samtidig iverksette transport til trombektomisenter

Question 35

Du er LIS ved et sykehus. En 18 år gammel mann har nedsatt allmenntilstand og smerter fra nakken, men ikke direkte hodepine. Ved undersøkelse er han noe nakkestiv ved fleksjon. Hva vil være adekvat mikrobiologisk prøvetaking i akuttmottaket på sykehuset for denne pasienten? 1. Blod til dyrkning 2. Blod og urin til dyrkning 3. Blod, urin og spinalvæske til dyrkning 4. Blod og spinalvæske til dyrkning

Answer 35

c. Blod, urin og spinalvæske til dyrkning

Question 36

Du er fastlege, og blir oppringt av en bekymret far som forteller at hans sønn på 15 år var i en hodeduell da han spilte fotball for 8 timer siden. Sønnen var bevisstløs et par minutter, men kviknet til igjen. Nå har sønnen imidlertid fått tiltakende hodepine og kvalme, og han virker sløv og desorientert. Han ligger med lukkede øyne og svarer på tiltale med ord, men de gir ingen mening. Han åpner øynene på tiltale og beveger armer og ben på kommando. Hva er mest sannsynlige diagnose? 1. Epidural blødning 2. Subdural blødning 3. Subaraknoidal blødning 4. Apoplexia

Answer 36

1. Epidural blødning

Question 37

En 48 år gammel kvinne henvender seg på fastlegekontoret fordi hun de siste månedene har følt seg veldig sliten og har smerter i nakke, rygg og begge ben. Smertene gjør at hun sover dårlig. Hun opplyser også at hun har magesmerter. Hun forteller at hun er enslig og jobber på kontor der hun trives tross travle dager. Den siste uka har hun tatt egenmelding og ber nå om sykmelding. Laboratorieprøver tatt på kontoret viser normal hemoglobin og senkning. Du foretar en klinisk undersøkelse hvor du ved palpasjon finner øm muskulatur i nakke, skulder, hofte og knær. Hva er den mest sannsynlige diagnosen? 1. Hypothyreose 2. Polymyalgia revmatika 3. Fibromyalgi 4. Myalgi

Answer 37

c. Fibromyalgi

Question 38

En tidligere frisk mann på 26 år kommer til legevakta og klager over nakkesmerter med utstråling til høyre arm. Smertene oppstod helt uten forvarsel da han støvsugde i går kveld, og smertene forverret seg gjennom natten, og han fikk ikke sove. Ingen effekt av paracet og ibux. Smertene beskriver han som tannpine, fra nakke og ned til de 3 midterste fingrene. VAS (visuell analog skala) 7. Ved undersøkelse finnes ingen nedsatt sensibilitet i høyre hånd eller arm, og det er intakt kraft i hele høyre arm. Tricepsrefleks høyre side +, øvrige reflekser i overekstremiteter bilateralt er ++. Normal bevegelighet av hodet. Spurling test positiv for høyre side. Hvilken diagnose er det mest sannsynlig at pasienten har? 1. Cervikalt prolaps i nivå C8 2. Cervikalt prolaps i nivå C7 3. Thoracic outlet syndrom 4. Cervikalt prolaps i nivå C6

Answer 38

b. Cervikalt prolaps i nivå C7

Question 39

En 62 år gammel tidligere frisk mann kommer til legevakten på formiddagen med sin kone som har observert at han har en hengende munnvik på høyre side som har vedvart fire timer. Han er ellers i fin form, og har ikke selv merket noe spesielt annet enn at han synes frokosten ikke smakte noe. Ved klinisk undersøkelse finnes høyresidig nedsatt evne til å rynke panna. Sidelik og normal sensibilitet i ansiktet. Høyresidig nedsatt evne til voluntært smil. Ved testing av øyebevegelighet er det ingen nystagmus, men det høyre øvre øyelokket synes å ikke lukke seg over øyet. Øvrig nevrologisk undersøkelse er normal. Hva er mest sannsynlig diagnose? 1. Perifer facialis parese 2. Guillain-Barres syndrom 3. Transitorisk ischemisk attack 4. Abducensparese

Answer 39

1. Perifer facialis parese

Question 40

En pasient har fått diagnosen idiopatisk perifer facialisparese. Hvilke funn er det vanlig å gjøre hos slike pasienter? 1. Pasienten kan ikke rynke pannen, lukke øyet, blåse opp kinn eller smile på samme side som skaden 2. Pasienten har hengende munnvik på samme side som skaden, og nedsatt evne til blikkretning mot skaden 3. Pasienten kan ikke rynke pannen, lukke øyet, blåse opp kinn eller smile på motsatt side av skaden 4. Pasienten har nedsatt evne til å lukke øyet på samme side som skaden, og til blikkretning fra skaden

Answer 40

1. Pasienten kan ikke rynke pannen, lukke øyet, blåse opp kinn eller smile på samme side som skaden 1. Bells parese er den vanligste årsaken til perifer parese, og er idiopatisk. Se bilde.

Question 41

Multippel sklerose (MS) er en kronisk nevrologisk sykdom som kan ramme pasienter i alle aldre. Over de siste 20-30 årene er det bedrevet omfattende forskning på sykdommen som har bidratt til å kartlegge årsakene bak tilstanden. Årsaken til MS mener vi er multifaktoriell. Hvilke kombinasjoner av risikofaktorer passer best ved sykdommen MS? 1. Røyking, lav vitamin D i oppveksten, grad av soleksponering, genetisk disposisjon og gjennomgått infeksjon med cytomegalovirus (CMV). 2. Overvekt, lav vitamin D i oppveksten, soleksponering, genetisk disposisjon og gjennomgått mononukleose. 3. Røyking, lav vitamin D i oppveksten, grad av soleksponering, genetisk disposisjon og gjennomgått mononukleose. 4. Overvekt, høy vitamin D i oppveksten, grad av soleksponering, genetisk disposisjon og gjennomgått infeksjon med cytomegalovirus.

Answer 41

c. Røyking, lav vitamin D i oppveksten, grad av soleksponering, genetisk disposisjon og gjennomgått mononukleose.

Question 42

En 44 år gammel veiarbeider med ansvar for bruk av pressluftbor tar kontakt med fastlegen etter at han de siste ti årene har fått plager med anfallsvis avbleking av 2. og 3. finger på begge hender, spesielt når det er fuktig og kjølig vær. Det startet på venstre hånd, men omfatter nå begge hender. Han har også problemer med å knytte skolisser og kneppe knapper. Han røyker ca 2 pk rulletobakk ukentlig, og bruker ingen medikamenter fast. Hvilket råd er mest riktig av fastlegen å gi for å bedre denne tilstanden? 1. Han bør slutte å røyke 2. Han anbefales å bruke arbeidshansker med varmetråder 3. Han bør unngå all bruk av vibrerende verktøy 4. Han bør henvises til operasjon

Answer 42

c. Han bør unngå all bruk av vibrerende verktøy

Question 43

Ved spinalvæskeanalyse kan vi noen ganger påvise såkalte oligoklonale bånd. Hva tyder dette på? 1. Infeksjon i nervesystemet som har gitt brudd på blod-hjernebarrieren 2. Hjernesvulst 3. Pågående nevrodegenerasjon (nevrondød) 4. Inflammatorisk reaksjon i nervesystemet.

Answer 43

d. Inflammatorisk reaksjon i nervesystemet.

Question 44

Du er turnuslege og undersøker en 60 år gammel mann i akuttmottak. Du finner at han har en sentral facialisparese på høyre side, samt lettgradige pareser i høyre over- og underekstremitet. Det virker som han forstår alt du sier, og han tar god instruksjon. Når han skal fortelle hva som har skjedd, har han vansker med å finne enkelte ord. Du bestiller en CT-undersøkelse av hjernen. Hvor i hjernen forventer du ischemi eller blødning? 1. Høyre hemisfære cortikalt 2. Venstre hemisfære cortikalt 3. Høyre lillehjernehemisfære 4. Venstre hemisfære subcortikalt

Answer 44

b. Venstre hemisfære cortikalt

Question 45

En 73 år gammel mann kommer til deg som fastlege fordi han gjennom flere måneder har fått gradvis tiltagende problemer med å gå. Han har også en del smerter i begge føtter. Det er ingen forskjell på om han går oppover eller nedover. Ved undersøkelse finner du at han er litt stiv i ryggen, ved fremoverbøying med strake føtter klarer han å få fingertuppene ca. 15 cm fra gulvet, og rette seg helt opp igjen, uten at det gjør spesielt vondt. Det er negativ Lasegues prøve. Han går med litt korte, ustø skritt, men han har god medbevegelse av armene. I bena er det normal tonus, litt atrofi av begge legger, redusert kraft grad 4 for dorsalfleksjon og ekstensjon i anklene, grad 2-3 for dorsal- og plantarmosjon av tærne. Det er nedsatt sensibilitet i begge ben med en litt diffus sirkulær grense fra leggen og nedover for alle sansekvaliteter. Reflekser er: Patellar +(+) bilat, Achilles hø: 0 ve: (+), plantar indifferent (0) bilateralt. Det er normale pulsasjoner på fotryggen og i a. tibialis anterior bilat. Hva er mest sannsynlige årsak til hans gangvansker? 1. Lumbal spinal spinose 2. Motornevronsykdom 3. Claudicatio intermittens 4. Polynevropati

Answer 45

d. Polynevropati

Question 46

Skader av ulike baner i sentralnervesystemet kan gi spesifikke nevrologiske utfall. Hvilke følger får skader av tractus spinothalamicus? 1. Slappe pareser (lammelser) 2. Spastiske pareser (lammelser) 3. Arefleksi 4. Tap av smerte- og temperatursans

Answer 46

d. Tap av smerte- og temperatursans

Question 47

En 58 år gammel mann kommer til legevakta pga. akutt svimmelhet med ledsagende hodepine, kvalme og nedsatt allmenntilstand. Han har vanskeligheter med å styre høyre hånd, og ved undersøkelse registrerer du blant annet vertikal nystagmus og invertert høyre plantarrefleks. Hvilken diagnose er mest sannsynlig? 1. Venstresidig vestibularisnevritt 2. Høyresidig vestibularisnevritt 3. Høyresidig lillehjerneinfarkt 4. Venstresidig lillehjerneinfarkt

Answer 47

c. Høyresidig lillehjerneinfarkt

Question 48

En 21 år gammel kvinne kommer til fastlegen fordi hun har migrene med kraftige anfall der hun blir kvalm og sengeliggende et døgn. Ved ca halvparten av anfallene har hun visuell aura med varighet opptil 30 minutter. Disse anfallene kommer nå stadig oftere, siste måned etter at hun begynte i ny jobb har de kommet ukentlig, og hun har måttet være en del borte fra jobb. Hun røyker, har prøvd å slutte et par ganger uten å lykkes, men har kommet ned til et forbruk på ca 10 sigaretter om dagen. Hun har i ett års tid brukt østrogenholdige p-piller. Som ett av flere tiltak mener legen at pasienten må slutte med P-pillene. Hva er viktigste grunn til at legen gir dette rådet? 1. P-piller og røyking forverrer migrene med aura hos unge kvinner 2. P-piller og røyking kan ikke kombineres med anfallsmedisiner (triptaner) for migrene 3. P-piller og røyking gjør at man ikke kan bruke betablokkere som forebyggende migrenemedisin 4. P-piller og røyking øker risikoen for hjerneslag hos pasienter som har migrene med aura.

Answer 48

d. P-piller og røyking øker risikoen for hjerneslag hos pasienter som har migrene med aura.

Question 49

En 67 år gammel mann blir innlagt med paralyse i venstre arm og parese i venstre bein. Han får trombolytisk behandling på mistanke om hjerneinfarkt, men uten klinisk effekt. CT dagen etter viser dessverre et etablert infarkt i hele forsyningsområdet til a. cerebri media på høyre side. Han blir trettere og faller på Glasgow Coma scale fra 15 til 13 og du har mistanke om såkalt malignt mediainfarkt med sekundært høye intrakraniale trykkforhold. Hva er beste behandling i dette tilfellet? 1. Mannitol 2. Hypertont saltvann 3. Hemikraniektomi 4. Ekstern ventrikkeldrenasje

Answer 49

c. Hemikraniektomi

Question 50

Hva kalles strukturene i dermis som er involvert i sansing av kulde, varme, smerte, kløe og kiling? 1. Merkelceller 2. Frie nerveender 3. Keratinocytter 4. Pacinilegemer

Answer 50

b. Frie nerveender

Question 51

Du er LIS1 på et legekontor. Det kommer en 26 år gammel kvinne med 3 måneder sykehistorie med smerter i venstre underarm, siste måned i tillegg hatt nesten daglige smerter og prikking i 1., 2. og 3. finger. Ved undersøkelse er det nedsatt sensitivitet for stikk og berøring palmarside 1., 2., 3. og radiale side av 4. finger. Ikke smerter ved fleksjon og ekstensjon håndledd. Normal triceps- og bicepsrefleks. Nedsatt kraft ved opposisjonsgrep. Finkelstein prøve negativ. Spurling negativ. Hva er mest sannsynlige diagnose? 1. Lateral epikondylitt 2. Carpal tunnel syndrom 3. Prolaps i C7-nivå 4. De Quervais syndrom

Answer 51

b. Carpal tunnel syndrom

Question 52

En 73 år gammel mann kommer til legevakten onsdag morgen. Han forteller om svelgvansker som startet kl. 21 kvelden før mens han satt og så på TV. Han har fremdeles vansker med å svelge spyttet. Han er derfor sulten siden han ikke har klart å spise, men han føler seg ellers bra. Du legger merke til en tydelig dysartri, men finner forøvrig ingen andre fokale nevrologiske utfall. Hva er riktig håndtering videre? 1. Gi pasienten væske intravenøst og null per os og bestille MR av caput. Innleggelse ved slagenheten. 2. Gi pasienten væske intravenøst og null per os og bestille blodprøver. Innleggelse ved observasjonsposten 3. Gi pasienten væske intravenøst og null per os og bestille CT av hode og hals. Innleggelse ved ØNH-avdeling 4. Legge pasienten til observasjon over natten på legevakten med null per os

Answer 52

1. Gi pasienten væske intravenøst og null per os og bestille MR av caput. Innleggelse ved slagenheten.

Question 53

Du er LIS1 ved et legekontor i Tromsø. 42 år gammel kvinne kommer på time fordi hun for 2 dager siden fikk akutte ryggsmerter med utstråling til høyre ben. Vannlating og avføring er normal. Ved undersøkelse finner man på aktuelle side Lasegues test positiv, omvendt Lasegues test negativ, nedsatt sensibilitet mellom 1. og 2. tå, bevart perianal sensibilitet, klarer ikke hælgange, normal akilles og patellarrefleks. Du mistenker skiveutglidning med nerverotspåvirkning. I hvilket nivå er det mest sannsynlig at nerveroten er påvirket? 1. L3 2. L4 3. S1 4. L5

Answer 53

d. L5

Question 54

En 58 år gammel mann har sterke smerter i nakken som stråler utover i høyre arm på dorsalsiden og ut i tredje finger. Ved undersøkelse har han nedsatt sensibilitet på dorsalsiden av tredje finger på høyre arm. Det er lettgradig kraftsvekkelse for ekstensjon i albuen sammenlignet med kraften i venstre arm. Hvilken nerverot er affisert? 1. C7 2. Th1 3. C6 4. C5

Answer 54

1. C7

Question 55

En mann på 28 år med alvorlig traumatisk hjerneskade overføres fra akuttavdeling på traumesenteret til en avdeling på sitt lokalsykehus. Der oppfatter personalet at pasienten er forvirret og ikke husker beskjeder. De drøfter hva dette kan dreie seg om. Hva er den mest sannsynlige diagnosen? 1. Pasienten har Alzheimers demens 2. Pasienten har en psykisk reaksjon på skaden 3. Pasienten har en infeksjon 4. Pasienten har post-traumatisk amnesi

Answer 55

1. Pasienten har Alzheimers demens 1. Alzheimers demens usannsynlig pga. alder og debuterer mer gradvis 2. Pasienten har en psykisk reaksjon på skaden 1. Psykisk reaksjon på skaden kan være et mulig svaralternativ, men vil mer sannsynlig oppstå i form av angst eller depresjon enn forvirring 3. Pasienten har en infeksjon 1. En alvorlig infeksjon kan utløse en forvirringstilstand, men det er ikke gitt noen opplysninger om andre infeksjonsparametere i oppgaven, og dette alternativet er mindre sannsynlig enn svaralternativ d. 4. **Pasienten har post-traumatisk amnesi** 1. Alternativ d er rett. Alle pasienter med en alvorlig traumatisk hjerneskade går i fasen fra bevissthetssvekkelse til bevissthet gjennom en post-traumatisk forvirringstilstand som varer i minutter eller uker. *Post-traumatisk amnesi*.

Question 56

En mann på 28 år med alvorlig traumatisk hjerneskade overføres fra akuttavdeling på traumesenteret til en avdeling på sitt lokalsykehus. Der oppfatter personalet at pasienten er forvirret og ikke husker beskjeder. Det viser seg at han har behov for tverrfaglige rehabiliteringstiltak. Hva er ifølge nasjonale retningslinjer i 2017 det mest korrekte alternativ når pasienten skal utskrives fra akuttavdelingen på traumesenteret? 1. direkte utskriving til intensivenhet på lokalsykehuset 2. direkte utskriving til en spesialisert rehabiliteringsenhet 3. direkte utskriving til kommunens pleie- og omsorgstjeneste 4. direkte utskriving til kirurgisk avdeling på lokalsykehuset

Answer 56

b. direkte utskriving til en spesialisert rehabiliteringsenhet

Question 57

Etter en traumatisk hjerneskade kan pasienter få problemer med nedsatt kognitiv funksjon. Nevn 4 eksempler på kognitive dysfunksjoner etter traumatisk hjerneskade.

Answer 57

Rett svar hvis det nevnes 4 av følgende kognitive vansker: 1. Nedsatt hukommelse 2. nedsatt konsentrasjon 3. nedsatt oppmerksomhet 4. nedsatt psykomotorisk tempo 5. nedsatt problemløsningsevne 6. endret personlighet 7. depresjon 8. emosjonell labilitet 9. impulsivitet 10. aggressivitet 11. nedsatt mental utholdenhet 12. nedsatt planleggingsevne 13. nedsatt initiativ 14. manglende egeninnsikt.

Question 58

I akuttfasen er forebygging av sekundær hjerneskade etter hodetraumer er viktig mht prognosen. Noen patofysiologiske komponenter kan forebygges. Hvilken av disse påstandene er mest riktig? 1. Unngå hypotermi, hypertensjon og hypoksi 2. Unngå hypertensjon, hypoglykemi og hypotermi 3. Unngå hypoksi, hypotensjon og hypertermi 4. Unngå hyperglykemi, hypertensjon og hypotensjon.

Answer 58

c. Unngå hypoksi, hypotensjon og hypertermi

Question 59

*Bonus*: Nytilkomne nevrologiske symptomer, ryggsmerter, feber, høy CRP gir mistanke om ...? Hva bør dette føre til?

Answer 59

Nytilkomne nevrologiske symptomer, ryggsmerter, feber, høy CRP skal foranledige høy mistanke om epidural abscess og utløse utredning med MR, samt igangsette empirisk behandling etter blodkultur.

Question 60

Du er fastlege. En 40 år gammel kvinne har de siste to månedene hatt økende smerter sentralt i nakken med strålesmerter ut i venstre arm. Hun har positiv Spurling test. MR viser et lite prolaps med affeksjon av spinalnerve C6. Du velger å gjøre en nevrologisk undersøkelse av kraft (nøkkelmuskel), sensibilitet (nøkkelpunkt) og reflekser med tanke på om det er samsvar mellom dine kliniske funn og påvist nerverotaffeksjon på MR. Hva er mest sannsynlige kliniske funn hos denne pasienten? 1. Svekket kraft fingerfleksjon, redusert sensibilitet femte finger 2. Redusert kraft ekstensjon håndledd, svekket brachioradialisrefleks, redusert sensibilitet tommel 3. Redusert kraft albuefleksjon, svekket bicepsrefleks, redusert sensibilitet lateralt overarm 4. Svekket kraft ekstensjon albue, svekket tricepsrefleks, redusert sensibilitet tredje finger

Answer 60

2. Redusert kraft ekstensjon håndledd, svekket brachioradialisrefleks, redusert sensibilitet tommel

Question 61

En 59 år gammel mann blir akutt svimmel med ledsagende hodepine, kvalme og nedsatt allmenntilstand. Du blir kontaktet på legevakt en kveld. Han har vanskeligheter med å styre venstre hånd, og ved undersøkelse registrerer du blant annet vertikal nystagmus og invertert venstre plantarrefleks. Hvilken diagnose er mest sannsynlig? 1. Venstresidig vestibularisnevritt 2. Høyresidig vestibularisnevritt 3. Høyresidig lillehjerneinfarkt 4. Venstresidig lillehjerneinfarkt

Answer 61

4. Venstresidig lillehjerneinfarkt

Question 62

Hvilke kliniske funn vil en forvente ved et infarkt i arteria spinalis anteriors forsyningsområde? 1. Sentral parese i begge bein og tap av smerte- og temperatursans i begge bein. 2. Sentral parese i begge bein og tap av vibrasjon- og leddsans i begge bein. 3. Sentral parese i begge bein og tap av ledd- og vibrasjonssans ipsilateralt og tap av smerte og temperaturssans i kontralaterale bein. 4. Kontralateral parese i beinet.

Answer 62

1. Sentral parese i begge bein og tap av smerte- og temperatursans i begge bein.

Question 63

Du er LIS1 og har vakt i slagenheten på et lokalsykehus. En 89 år gammel aleneboende mann legges inn etter å ha blitt funnet av pårørende liggende på kjøkkengulvet hjemme. De var sist i kontakt med pasienten kvelden før. Ved us finner du at pasienten har hø.sidig hemiparese og ekspressiv afasi, blodtrykk er 164/93, Glasgow Coma Scale (GCS) er 15. Pasienten har kjent hypertensjon og atrieflimmer og er antikoagulert med warfarin. INR er 3,4. CT caput viser en intracerebal blødning på ca. 8 ml frontotemporalt i venstre hemisfære. Hvilke behandlingstiltak bør du velge, i tillegg til å seponere warfarin? 1. Overvåke pasienten med GCS og BT x 24, starte behandling med protrombinkomplekskonsentrat og vitamin K. 2. Umiddelbart kontakte nevrokirurgisk avdeling med tanke på rask overflytting for evakuering av hematom. 3. Gi blodtrykkssenkende behandling og overvåke pasienten med GCS og BT x 24. 4. Overvåke pasienten med GCS og BT x 24, starte behandling med protrombinkomplekskonsentrat og gi blodtrykkssenkende behandling.

Answer 63

1. Overvåke pasienten med GCS og BT x 24, starte behandling med protrombinkomplekskonsentrat og vitamin K.

Question 64

En 69 år gammel mann oppsøker legevakta fordi han plutselig har begynte å se dobbelt. Ved undersøkelsen ser du at pasienten holder hodet litt på skakke med dreining mot venstre skulder. Det er bleke øyne. Visus er 1,2 på begge øyne, normale synsfelt am Donders i begge øyne. Pasienten kan både åpne og lukke øynene. Pupillene er like store og reagerer likt på lys. Hvilken av følgende forklaringer på dobbeltsynet er mest sannsynlig? 1. Rask endring av blodsukkernivået har gitt endring i øyelinsenes brytekraft. 2. Akutt oppstått lammelse i nervus abducens på høyre side. 3. Akutt oppstått lammelse i nervus oculomotorius på høyre side. 4. Akutt oppstått lammelse i nervus trochlearis på høyre side.

Answer 64

4. Akutt oppstått lammelse i nervus trochlearis på høyre side.

Question 65

En tidligere frisk 81 år gammel kvinne blir plutselig skjev i høyre munnvik og har vanskeligheter med å få fram ordene. Hun befinner seg på en hytte med over 3 timers kjøring til nærmeste sykehus. Det blir ringt 113, og legevaktslegen som er 1 times reisevei unna bestemmer å sende en ambulanse dit. Ved ankomst rapporterer ambulansepersonell til legevaktslegen at kvinnen fortsatt har hengende høyre munnvik, snøvlete tale og ordletingsbesvær. Hva er korrekt vurdering av legevaktslegen som befinner seg 1 times reisevei unna? 1. Organisere helikoptertransport til sykehus. 2. Be ambulansen kjøre til nærmeste sykehus. 3. Reise opp til hytta for å vurdere pasienten selv. 4. Be ambulansen ta med seg pasienten til legekontoret.

Answer 65

1. Organisere helikoptertransport til sykehus.

Question 66

Ved oftalmoskopi av en slank 60 år gammel mann med hodepine finner du at synsnervepapillene i begge øyne har utviskede grenser og småblødninger på papillekanten. Hvilken av de nevnte diagnoser er mest sannsynlig? 1. Idiopatisk intrakraniell hypertensjon 2. Bilateral papillitt 3. Ubehandlet glaukoma simplex 4. Forhøyet intrakranielt trykk

Answer 66

4. Forhøyet intrakranielt trykk

Question 67

En 54 år gammel mann oppsøker deg som fastlege pga. at han siste halvår har utviklet gradvis økende gangvansker og ustøhet og problemer med finmotorikken i begge hender. Ved undersøkelse finner du lett dysartri og nystagmus. Det er redusert tempo og lett dysdiadokokinesi i begge overekstremiteter. Ved koordinasjonsprøver er det intensjonstremor og moderat ataksi bilateralt med åpne og lukkede øyne. Han er ustø ved Rombergs prøve og ved gange, klarer ikke balansegang. Det er ingen muskelatrofi. Refleksene er litt svake, symmetriske. Plantarrefleksene er vanskelige å bedømme, mulig avvergereaksjon bilateralt. Hvilke(n) del(er) av nervesystemet er mest sannsynlig affisert? 1. Hjernestammen 2. Cerebellum 3. Ekstrapyramidale motoriske baner 4. Tractus cortcospinalis

Answer 67

2. Cerebellum

Question 68

I tillegg til parese, hvilke kombinasjoner av kliniske funn er typiske for affeksjon av kortikospinale baner? 1. Hyperrefleksi, spastisitet, invertert plantarrefleks 2. Nedsatt smerte- og temperatursans, hyperrefleksi. 3. Invertert plantarrefleks, temporetardasjon, rigiditet. 4. Hypotoni, invertert plantarrefleks, muskelatrofi.

Answer 68

1. Hyperrefleksi, spastisitet, invertert plantarrefleks

Question 69

Ved Parkinsons sykdom skjer det en degenerasjon av dopaminproduserende celler. I hvilken del av basalgangliene skjer dette? 1. Globus pallidus. 2. Putamen 3. Nucleus caudatus. 4. Substansia nigra

Answer 69

4. Substansia nigra

Question 70

Du er fastlege for en 46 år gammel mann med kjent multippel sklerose som oppsøker deg pga blærefunksjonsforstyrrelser. Du vurderer å starte medikamentell behandling som kan gi bedre blæretømming. Hvilket av følgende utsagn om medikamentell behandling av blærefunksjonsforstyrrelser er korrekt? 1. Behandling med betaagonister gir relaksasjon av detrusor 2. Behandling med botulinumtoksin bedrer blæretømming ved å gi stimulere kontraksjon av detrusor 3. Behandling med betaagonister gir kontraksjon av detrusor 4. Behandling med muskarinreceptorerantagonister stimulerer kontraksjon av glatt muskulatur i blæren

Answer 70

1. Behandling med betaagonister gir relaksasjon av detrusor

Question 71

Hvilke strukturer i ansikt/hode er trigeminusinnervert? 1. Hud i ansiktet og øvre tredjedel av halsen, samt tyggemuskler 2. Hud i ansiktet, cornea og tyggemuskler. 3. Hud i ansiktet, tyggemuskler og glandula parotis. 4. Hud i ansiktet, cornea og smak i fremre to tredjedeler av tunga

Answer 71

2. Hud i ansiktet, cornea og tyggemuskler.

Question 72

Hvilken klinisk manifestasjon er vanligst ved nevroborreliose? 1. Oculomotorius- og/eller abducensparese. 2. Mild meningitt. 3. Encephalomyelitt 4. Perifer facialisparese.

Answer 72

4. Perifer facialisparese.

Question 73

Hvilken klinisk undersøkelse er mest sensitiv for å skille perifer akutt vestibulært syndrom fra sentral årsak til vertigo? 1. HINTS test 2. Tildekkingsprøve (covertest) 3. Dix-Hallpike manøver 4. Hodeimpulstest

Answer 73

1. HINTS test

Question 74

Detrusor-sfinkter dyssynergi er vanlig ved MS. Hva kjennetegner detrusor-sfinkter dyssynergi? 1. Detrusor-sfinkter dyssynergi gir lavt blæretrykk og stressinkontinens 2. Detrusor-sfinkter dyssynergi gir lavt blæretrykk og dermed ufullstendig blæretømming. 3. Detrusor-sfinkter dyssynergi gir høyt blæretrykk og dermed ufullstendig blæretømming. 4. Detrusor-sfinkter dyssynergi er karakterisert ved at blæremuskelen starter sammentrekning ved liten urinmengde, før normalt fysiologisk tømningsbehov.

Answer 74

3. Detrusor-sfinkter dyssynergi gir høyt blæretrykk og dermed ufullstendig blæretømming.

Question 75

En tidligere frisk kvinne på 27 år kontaker fastlegen på grunn av økende nummenhet fra navlenivå og distalt ut i begge bena. Symptomene har økt på siste to uker, og de siste dagene har høyre fot føltes tung og stiv ved gange. Hun har videre merket hyppig vannlatingstrang. Hun forteller også at hun for 3-4 år siden hadde en forbigående periode med nummenhet og klossethet i venstre arm. Hvilken diagnose er mest sannsynlig? 1. Nevroborreliose 2. Transvers myelitt 3. Multippel sklerose 4. Myastenia gravis

Answer 75

3. Multippel sklerose

Question 76

Du har legevakt i en distriktskommune. Du får en henvendelse fra ambulansen som har rykket ut til en pasient som bor ca. 25 minutters kjøring fra legevakta. Ved undersøkelse finner ambulansepersonellet tegn til ve.sidig hengende munnvik, parese og nedsatt følelse i ve. arm og bein og utydelig tale. Det er 4 timer siden symptomene oppstod. Med helikopter er flytiden 50 minutter til nærmeste sykehus, som har komplett tilbud innenfor moderne rekanaliseringsbehandling av hjerneslag. Du vurderer alternativene for utredning, behandling og valg av transport. Hva er beste tiltak? 1. Pas. bør kjøres til legevakta så fort som overhodet mulig slik at man kan rekke å gi trombolytisk behandling innenfor tidsvinduet. 2. Pas. bør kjøres til legevakta så fort som mulig slik at du kan få undersøkt pasienten og gjort en vurdering av behovet for innleggelse. 3. Pas. vil uansett komme for seint til behandling med tanke på rekanalisering og bør derfor sendes med ambulanse til sykehuset for unngå unødig bruk av ressurskrevende transport. 4. Pas. bør sendes direkte til sykehus med lufttransport/helikopter for å få gjort avansert bildediagnostikk med tanke på mulighet for rekanaliserende behandling.

Answer 76

4. Pas. bør sendes direkte til sykehus med lufttransport/helikopter for å få gjort avansert bildediagnostikk med tanke på mulighet for rekanaliserende behandling.

Question 77

Du kommer i prat med naboen en sen ettermiddag. Han er en mann på 55 år som vet at du studerer medisin. Siste to dagene har han fått økende hodepine i venstre tinning. Han får smerter i kjevemusklene når han spiser. Den siste timen har han også begynt å få uklart syn på venstre øye. Hvilket råd bør du gi ham? 1. Du råder mannen til å ta smertestillende og oppsøke optiker neste dag. 2. Du råder mannen til å kontakte fastlege neste dag. 3. Du råder mannen til å ta NSAID og paracetamol. 4. Du råder mannen til å oppsøke legevakten samme dag.

Answer 77

4. Du råder mannen til å oppsøke legevakten samme dag.

Question 78

Du er LIS1 med vakt i akuttmottak. Ambulansen melder om en 34 år gammel kvinne som har falt i en steintrapp, med forventet ankomst til sykehuset om 13 minutter. Det meldes om at det kommer blod ut fra venstre øre, GCS er 6, venstre pupille er 6 mm og reagerer ikke på lys, høyre pupille er 2 mm og reagerer heller ikke på lys, lite kutt i venstre tinning. Selvpustende RR 24, BT 110/80 puls 92. Ikke mistanke om andre skader enn hodeskade. Hva er riktig prioritering vedrørende akuttmottak av denne pasienten? 1. Utløse traumealarm. 2. Ringe operasjonsstuen og si at pasienten skal direkte dit til kraniotomi pga av tidshast. 3. Kontakte vakthavende nevrokirurg og melde pasienten til denne for mottak. 4. Ringe CT lab slik at pasienten kan kjøres direkte dit

Answer 78

1. Utløse traumealarm.

Question 79

I nevrokirurgi foretar en ved visse intrakraniale tilstander dekompressiv kraniektomi. Ved hvilken tilstand vil være mest aktuelt med en slik operasjon? 1. Epiduralt hematom 2. Hjernesvulst 3. Subduralt hematom. 4. Malignt mediainfarkt

Answer 79

4. Malignt mediainfarkt

Question 80

Mann, 63 år, har hatt multippel sklerose i nesten 40 år, og er blitt nokså dement og er pleiepasient innlagt i sykehjem der du ser ham som tilsynslege. Han har for mange år siden kommet inn i et sekundært kronisk progredierende forløp og ligger nå mye til sengs og har full pleie. Han har innlagt urinkateter på grunn av inkontinens, og det er problemer med hygienen mellom lårene på grunn av kraftige adduktorspasmer som gjør det vanskelig for pleierne å komme til med vask og stell. Han har derfor ofte candidainfeksjon i skrittet og mellom lårene, og som følge av det smerter. Hva slags tiltak kan hjelpe ham best på sikt? 1. Forsøke anticholinerge medisiner mot inkontinens 2. Henvise til nevrolog for å starte behandling med natalizumab i.v. 3. Henvise nevrolog for å starte behandling med beta-interferon eller copaxone s.c. 4. Henvise til behandling mot adductorspasmer (baklofen, botoxinjeksjoner, eller tenotomi)

Answer 80

4. Henvise til behandling mot adductorspasmer (baklofen, botoxinjeksjoner, eller tenotomi)

Question 81

En 67 år gammel mann oppsøker fastlegen på grunn av fem års økende plager med svimmelhet, hodepine, konsentrasjonsvansker og irritabilitet. Han har vært maler hele sitt yrkesaktive liv. Han er bekymret for at han har pådratt seg løsemiddelskade og ønsker videre utredning. Hvilke av mannens symptomer er spesifikke for løsemiddelskade (toksisk encefalopati) og kan brukes til å utelukke annen nevrologisk sykdom? 1. Svimmelhet og konsentrasjonsvansker er spesifikke for løsemiddelskade. 2. Konsentrasjonsvansker og irritabilitet er spesifikke for løsemiddelskade. 3. Ingen av de nevnte symptomene er spesifikke for løsemiddelskade. 4. Alle de nevnte symptomene er spesifikke for løsemiddelskade.

Answer 81

3. Ingen av de nevnte symptomene er spesifikke for løsemiddelskade.

Question 82

Multippel sklerose (MS) er en kronisk nevrologisk sykdom. MS mistenkes å være en autoimmun sykdom. Den kan ramme begge kjønn i alle aldre, og det er ingen unike symptomer. Det er derimot en del karakteristika som er typisk for sykdommen. Det er neppe kun én bakenforliggende årsak, da det er flere faktorer som vi setter i sammenheng med risikoen for å få sykdommen. Hva beskriver best patofysiologien ved MS? 1. Autoimmun aktivering av lymfocytter, deretter demyelinisering, remyelinisering, aktivering av mikroglia og til slutt axonal degenerasjon 2. Aktivering av mikroglia, deretter autoimmun aktivering av lymfocytter, demyelinisering, remyelinisering og axonal degenerasjon 3. Aktivering av mikroglia, så remyelinisering, demyelinisering og til slutt axonal degenerasjon 4. Autoimmun aktivering av lymfocytter, deretter mikroglia aktivering, axonal degenerasjon, demyelinisering og remyelinisering

Answer 82

1. Autoimmun aktivering av lymfocytter, deretter demyelinisering, remyelinisering, aktivering av mikroglia og til slutt axonal degenerasjon.

Question 83

En 20 år gammel kvinne får akutt innsettende smerter i korsrygg i forbindelse med å knyte skoen. Senere tilkommer utstrålende smerter nedover baksiden av lår og legg på venstre side. Hun blir helt invalidisert av plagene og tar det hun finner av smertestillende hjemme. Hun tar 1 g Paracet og en tbl. Ibux 400 mg. Smertene i ryggen blir litt bedre men hun har like mye plager ned i benet. Etter en uke avtaler hun time hos fastlegen. Ved undersøkelse har hun avvergeskoliose i korsryggen, mye smerter paravertebralt ved palpasjon. Hun klarer tå- og hælgang. Trendelenburg test er negativ. Sidelike reflekser for patella og achilles bilateralt. Normale naturlige funskjoner. Nummenhetsfølelse ned langs bakside av lår og legg til laterale fotrand venstre. Hva er beste tiltak? 1. Henviser til MR undersøkelse av lumbalcolumna 2. Skriver ut resept på Oxycontin i tillegg til Paracet og Tramadol 3. Ber pasienten være veldig forsiktig og holde seg hjemme 4. Skriver resept på Voltaren og Paracet og ber om å avvente forløpet

Answer 83

4. Skriver resept på Voltaren og Paracet og ber om å avvente forløpet

Question 84

En 34 år gammel mann kommer til fastlegen pga. at han har fått ansiktskjevhet med hengende munnvik på høyre side og tørrhetsfølelse høyre øye. I tillegg føler han seg seg slapp, trøtt og uvel med hodepine og lett lysskyhet. Han har hatt atopisk dermatitt siden barnealder, ellers frisk. For 5-6 uker siden hadde han et rødlig utslett på låret som gikk tilbake av seg selv. Han er afebril. Ved undersøkelse er det lett nakkestivhet. CRP er normal. Hvilken diagnose er mest sannsynlig? 1. Liten subaraknoidalblødning (warning leak). 2. Serøs meningitt. 3. Multippel sklerose. 4. Nevroborreliose.

Answer 84

4. Nevroborreliose

Question 85

Du er fastlege for en 34 år gammel kvinne med MS. Hun har symptomer på overaktiv blære med urininkontinens. Hun har forsøkt blæretrening, men uten tilstrekkelig effekt. Hun spør nå om det er mulig å forsøke symptomlindrende medikamentell behandling. Hvilken behandling bør forsøkes for denne pasienten nå? 1. Betaagonist. 2. Injeksjonbehandling med botulinumtoksin i detrusor. 3. Peroral baklofen. 4. Nervestimulator

Answer 85

1. Betaagonist

Question 86

En 33 år gammel mann kommer til lege på grunn av sterke korsryggsmerter de siste 2 ukene. Smertene stråler ikke ut i bena. Pasienten har et kjent stoffmisbruk, ellers stort sett frisk. Ved undersøkelse er han uttalt palpasjons- og perkusjonsøm over en enkelt ryggtagg (processus spinosus) i midtre lumbalcolumna. Ved nevrologisk undersøkelse av underekstremitetene er det normale funn. CRP er 53, SR 100, leukocytter 13,2. Hva er mest sannsynlige årsak til hans symptomer? 1. Infeksiøs myelitt 2. Spondylodiskitt 3. Revmatoid artritt 4. Midtstilt lumbal prolaps

Answer 86

2. Spondylodiskitt

Question 87

En 61 årig mann kommer inn med akutte nevrologiske symptomer. Han har røkt i mange år og er behandlet medikamentelt for hypertensjon de siste 7 årene. Ved CT påvises det et hypodenst område i venstre bakre capsula interna. Hva regner du med å finne som vesentlig utfall/symptom ved nevrologisk status? 1. Venstresidig skjelving (tremor) 2. Sensorisk afasi (Wernickes afasi) 3. Høyresidig lammelse (hemiparese) 4. Synsfeltutfall på høyre side

Answer 87

3. Høyresidig lammelse (hemiparese)