eksamens spørsmål

Question 1

økologiske pyramider
Hva viser en energipyramide?

Answer 1

Energitap i hvert ledd i næringskjeden – alltid bredest nederst.

Question 2

Hva er mutualisme?

Answer 2

Et samspill mellom arter der begge får nytte. (f.eks. bier og blomster)

Question 3

Hva kjennetegner en r-selektert art?

Answer 3

Får mange avkom, liten yngelpleie, høy dødelighet, rask formering.

Question 4

Hva kjennetegner en K-selektert art?

Answer 4

Får få avkom, har mye yngelpleie, lever lenge og vokser sakte.

Question 5

Hvordan er vekstkurven for en K-selektert art?

Answer 5

S-kurve – stabiliserer seg rundt bæreevnen.

Question 6

Hvordan er vekstkurven for en r-selektert art?

Answer 6

Eksponentiell vekst når forholdene er gode.

Question 7

Gi et eksempel på en r-selektert art.

Answer 7

Insekter, fisk, kråkeboller eller bakterier.

Question 8

Hvordan fungerer negativ tilbakekobling i en enzymreaksjon?

Answer 8

Sluttproduktet binder seg til enzym 1 og hemmer reaksjonen.

Question 9

Riktig rekkefølge i celleåndingen:

Answer 9

1. Pyrodruesyre/pyruvat dannes
   – Skjer i glykolysen (i cytoplasmaet)
2. CO₂ dannes
   – Skjer i Krebs syklus (i mitokondriene)
3. FADH₂ dannes
   – Også del av Krebs syklus
4. NADH avgir elektroner
   – Skjer i elektrontransportkjeden (i mitokondriets indre membran)

Question 10

Et RNA-molekyl inneholder både introner og eksoner. Hva slags molekyl er det, og hvor finnes det?

Answer 10

Det er et pre-mRNA-molekyl, og det finnes i cellekjernen.

Question 11

Gi et eksempel på en K-selektert art.

Answer 11

Elg, menneske, isbjørn.

Question 12

Hva er en interessekonflikt i naturforvaltning?

Answer 12

Uenighet mellom grupper med ulike behov eller mål.

Question 13

Gi et eksempel på en interessekonflikt.

Answer 13

Bønder vil ha færre rovdyr, mens naturvernere vil bevare dem.

Question 14

Hva er formålet med å løse interessekonflikter?

Answer 14

Finne balanse mellom ulike brukergrupper og bærekraftig forvaltning.

Question 15

Hva er økologisk bæreevne?

Answer 15

Det maksimale antallet individer et område kan forsørge over tid uten å ødelegges.

Question 16

Hvilken metode kan brukes for å utforske artsmangfold på land?

Answer 16

Linjetaksering eller ruteanalyse – registrere arter langs en linje eller i en rute.

Question 17

Hvordan gjennomføres ruteanalyse?

Answer 17

Avgrens et område (f.eks. 1×1 m), tell arter og bruk bestemmelsesnøkkel.

Question 18

Hvilken metode brukes for å undersøke artsmangfold i vann?

Answer 18

Bruk håv for å samle arter i vann og på bunnen, registrer og artsbestem.

Question 19

Hvorfor er det viktig å måle artsmangfold?

Answer 19

For å vurdere økosystemets helse og biologisk mangfold.

Question 20

Hva kan lavt artsmangfold tyde på?

Answer 20

At økosystemet er påvirket av forurensning eller andre forstyrrelser.

Question 21

Hvordan kan artsmangfold brukes i forvaltning?

Answer 21

Til å overvåke miljøendringer og planlegge tiltak for naturvern.

Question 22

Hva sier høyt artsmangfold om et område?

Answer 22

At det har stabile og gode leveforhold for mange arter.

Question 23

Hva er et individ?

Answer 23

Én enkelt organisme, f.eks. én elg eller én plante.

Question 24

Hva er en art?

Answer 24

En gruppe individer som kan få fruktbart avkom sammen.

Question 25

Hva er en populasjon?

Answer 25

Alle individer av samme art i et område, f.eks. elg i en skog.

Question 26

Hvordan skiller en populasjon seg fra et samfunn?

Answer 26

En populasjon er én art – et samfunn er alle arter i området.

Question 27

Hva er et økosystem?

Answer 27

Et område med levende organismer og de ikke-levende faktorene rundt dem.

Question 28

Hva er biosfæren?

Answer 28

Alle økosystemene på jorda – alt liv og leveområder på planeten.

Question 29

Hva er forskjellen på et samfunn og et økosystem?

Answer 29

Samfunn = bare levende arter, økosystem = levende + ikke-levende miljø.

Question 30

Hvordan kan man utforske artsmangfold i havet?

Answer 30

Ved å bruke ruteanalyse i fjæra eller håv og dykk for å registrere arter på og rundt tareskogen.

Question 31

Hva er et næringsnett?

Answer 31

Et kart over hvem som spiser hvem i økosystemet, med flere næringskjeder koblet sammen.

Question 32

Nevn et eksempel på næringsnett med arter fra Tromsø-kysten.

Answer 32

Tareskog(grisetang) → kråkebolle → steinbit→ sel

Question 33

Hva er interspesifikk konkurranse?

Answer 33

Konkurranse mellom ulike arter om samme ressurs.

Question 34

Gi et eksempel på interspesifikk konkurranse fra næringsnettet ditt.

Answer 34

Kråkeboller og strandsnegler konkurrerer om tare som mat.

Question 35

Nevn en sekundærkonsument og hvordan den er tilpasset en abiotisk faktor.

Answer 35

Torsk – tilpasset kaldt vann med mørk farge og fettlag som isolerer.

Question 36

Nevn en produsent og en primærkonsument fra havet ved Tromsø.

Answer 36

Produsent: Blæretang. Førstekonsument: Kråkebolle.

Question 37

Gi et eksempel på en abiotisk faktor som kan påvirke hele næringsnettet i havet?

Answer 37

Lysmengde – viktig for fotosyntese hos tare, påvirker hele næringsnettet.

Question 38

Hvorfor er grisetang så godt tilpasset Nord-Norge?

Answer 38

Grisetang tåler store temperatursvingninger, har tykkere cellevegger som beskytter mot uttørking og kulde, og trives i tidevannssonen der temperatur og lysforhold varierer mye

Question 39

nevn tre tang arter som er sannsynlig i en ruteanalyse rundt Tromsøs tidevannssone.

Answer 39

blæretang grisetang sagtang