Eksamensoppgaver Flashcards
(133 cards)
1
Q
Kognitive revolusjonen på 1960-tallet omtales gjerne som en reaksjon mot:
A
Behaviorismen
2
Q
Social comparison theory => viktig. Hvem er mannen bak teorien?
A
Leon Festinger - ved å sammenlikne oss selv med andre blir vi kjent med vår egen atferd fordi vi evaluerer vår egen tro, muligheter og atferd. Kan føre til dårligere og bedre handlinger
3
Q
Kognitiv dissonans
A
Leon Festinger - evder at holdningsendring er sannsynlig når to kognitive elementer står i et konfliktforhold til hverandre. Denne uforenligheten skaper psykologisk spenning - dissonans - som motiverer personen til å gjøre noe for å redusere dissonansen.
4
Q
1934, studiet fra LaPiere: forholdet mellom holdninger og atferd. Hva viser den?
A
Kinesisk ektepar: det er ikke så stor sammenheng mellom atferd og holdninger
5
Q
Aronson og Mills i 1959: si og lese pinlige ord og etterpå delta i en “interessant gruppediskusjon om seksualatferd”. Svært kjedelig, hvilken av gruppa synes diskusjonen var mest positiv?
A
Gruppa som var blitt mest pinlig berørt –> effort justification
6
Q
forutinntatte oppfatninger om sosiale grupper
A
stereotypier
7
Q
fordommer
A
negative holdninger til mennesker basert på deres medlemskap av en gruppe
8
Q
Diskriminasjon
A
Referer til oppførsel som behandler mennesker urettferdig på grunnlag av hvilken gruppe de tilhører
9
Q
Attribusjon + ulike typer
A
Bedømmelse av årsakene til vår egen eller Andres atferd. personlige og situasjonsattriubusjoner
10
Q
Self-serving bias + eksempel
A
Gir skylden til suksess til personattribusjoner og feil til situasjons attribusjoner.
11
Q
Den fundamentale attribusjonsfeil
A
å overdrive personens betydning for atferd, selv med klare indikasjoner på at situasjonkrav var avgjørende. Eksempel om å holde innlegg for/imot
12
Q
DSM-IV, hva er det? + AKSENE
A
Diagnosesystem - Akse 1: hovedsykdom, Akse II: Langtids sykdom akse III: Medisinske problemer, akse IV: Hendelser = stressors, V: Nummer
13
Q
Aversjonsterapi:
A
Vekke avsky mot mot uønset atferd (røykeslutt) Etisk betenkelig?
14
Q
Antisosial personlighetsforstyrrelse
A
janei
15
Q
Psykopati som begrep
A
Brukes ikke, brukes antisosial personlighetsforstyrrelse
16
Q
Fonemer
A
grunnleggende, teoretisk enhet – det minste lydsegmentet som kan endre betydningen av et ord
17
Q
Spesifikk språkforstyrrelse (specific language impairment)
A
Forsinkelse eller avvik i språkutviklingen uten påvist hjerneskade
18
Q
Funksjonsord og innholdsord
A
Funksjonsord-ingen leksikalsk betydning men er viktig for grammatikken, innholdsord: formidler mening, leksikalsk betydning.
19
Q
Afasi - reseptiv og produktiv
A
delvis eller helt tap av evnen til å forstå tale (reseptiv afasi) eller å frembringe den (produktiv afasi).
20
Q
alle språk har vilkårlighet (arbitrariness)
A
ikke noe lovbestemt forhold mellom språklige symbler og de ting som vises til med symbolene
21
Q
Alle skriftspråk består av et begrenset antall symboler som står for lyder og som kan kombineres til ord
A
Ja
22
Q
HVa er dualisme
A
troen på at to ting ikke kan forenes som for eksempel: den tenkende og den utstrakte substans hos Descartes
23
Q
Hvem er behaviorister -4
A
Pavliv, THorndike Watson, skinner,
24
Q
Sosialpsykologer - 8
A
Leon Festinger, Albert Bandura, Stanley Milgram, Philip Zimbardo, Elliot Aronson, Robert Zajonc, Richard Nisbett and Edward Jones
25
Psyche betyr
sjel
26
Komparativ psykologi
sammenlikner dyr og mennerskers utviklingsatferd
27
James Lange
Emosjonell opplevelse er bestemt av kroppslige reaksjonsmønstre: Stimuli → persepsjon/tolkning av stimuli → Spesifikt mønster av autonomisk aktivering (for eksempel økt hjerteate) → Opplevd emosjon
28
Ved motivert atferd viser vi persistens (persistence), og den øker når
den er intermitterende forsterkning. Adferd som vedlikeholdes av intermitterende forsterkning er i mange tilfeller (men ikke alle) mer motstandsdyktig mot ekstinksjon enn adferd som har vært kontinuerlig forsterket.
29
Duchenne-smil
Ekte smil
30
Grunnleggende følelser?
Ekman (7), Izard (10), Plutchik (8)
31
Polarisering
Forsterkede holdninger innad i en gruppe. Konservativ fører til mer konservativ.
32
konformitet
innordne seg med de normer som gjelder i en gruppe
33
føyelighet - compliance
samtykke til det andre sier
34
Illusorisk korrelasjon
antar en sammenheng mellom fenomener når slik sammenheng ikke finnes. Slike antatte sammenhenger antas gjerne fordi vi observerer verden med bestemte teorier eller antakelser som utgangspunkt. Observasjoner som stemmer med antakelsene bekreftes, mens vi gjerne overser observasjoner som ikke stemmer med antakelsene
35
ikonisk minne
vi er i stand til å huske stimuli presentert for oss i bare noen hundredels sekunder kan det lagres i korttidshukommelsen
36
Sensorisk hukommelse
lager for hukommelsen før vi selekterer ut informasjonen som vi aktivt vil huske på. To typer ikonisk og echoisk
37
Arbeids/korttids hukommelse
minnen er litt klarere --> må repeteres om det skal i langtidshukommelsen, holde på syv elementer +/- 2
38
langtidshukommelse
etegner bevaring og gjenkalling av minner og kunnskaper over tid, etter de første sekunder eller minutters umiddelbare hukommelse
39
Echoisk minne
audiatiativ stiumli som vi kan få høre i få sekunder og likevel kan det lagres i korttidshukommelsen
40
Chunking
Sette sammen flere minnekomponenter slik at realminnene blir færre, må slåes sammen på en logisk måte
41
Semantisk minne
konkrete minner vi lærer fra andre, kunnskap og fakta. langtidshukommelsen
42
Episodisk minne
erfaringer og episoder. langtidshukommelsen
43
Sperling
ikonisk minne --> fremstille bokstaer typ X F Ja
44
Stroop-effekt
grønn med røde bokstaver osv. vanskelig fordi vi må undertrykke tendensen til å lese ordet når vi skal anvngi bokstavfargen.
45
prosedyriell hukommelse
hukommelse som reflekterer ferdigheter og handlinger, krever bevisst anstrengelse i læringsfasen
46
Deklarativ hukommelse
Faktisk kunnskap, fakta
47
Eksplisitt hukommelse
Bevisst og intensjonell hukommelse, bevisst fremhenter et minne
48
Implisitt hukommelse
Minner som ubevisst påvirker atferd, krever ikke bevisst anstrengelse i læringsfasen
49
Cortisol
Utskilles av binyrebarken (adrenal glands) og er et glucocorticoid
50
Weiss
finner at rotter som hadde kontroll over elektriske støt, reduserer utviklingen av magesår. When an animal can learn a coping response that allows it to avoid contact with an aversive stimulus, its emotional response will disappear.
51
Sigaretter utløser nikotin som fører til utskillelse av
dopamin
52
Alien-hand
s a rare neurological disorder that causes hand movement without the person being aware of what is happening or having control over the action. The afflicted person may sometimes reach for objects and manipulate them without wanting to do so, even to the point of having to use the healthy hand to restrain the alien hand.[1]
Alien hand syndrome is best documented in cases where a person has had the two hemispheres of their brain surgically separated, a procedure sometimes used to relieve the symptoms of extreme cases of epilepsy. It also occurs in some cases after brain surgery, stroke, infection, tumor, aneurysm and specific degenerative brain conditions such as Alzheimer’s disease and Creutzfeldt–Jakob disease.[2] Other areas of the brain that are associated with alien hand syndrome are the frontal, occipital and parietal lobes.[3][4]
53
Mesmer
He found that when he passed mag-
nets back and forth over people’s bodies (in an attempt to restore their ‘magnetic fluxes’ and cure them of dis- ease), they would often have convulsions and enter a trance-like state during which almost miraculous cures --> hypnose
54
Heritability, arvbarhet
i hvor stor grad variasjonen i et bestemt trekk hos en populasjon kan tilskrives variasjonen i det genetiske materialet
55
Reproduserer seg selv seksuelt fordi..
seksuell reproduksjon gir høy genetisk variabilitet som øker artens adaptbilitet.
56
polygyni og poyandri
strategier for valg av make og avl av avkom. Polygyni: ekteskap mellom én mann og flere kvinner (flerkoneri, polyandri: en ekteskapsform der flere menn, oftest brødre, er gift med samme kvinne
57
Trekke sikre konklusjoner om den genetiske arvens betydning for personlighet er vanskelig å se ved sammenlikning av eneggete og toeggete tvillinger fordi:
miljøet til eneggete tvillinger typisk er mer likt enn for toeggete.
58
Bandura
kjent for et lærings- og sosialpsykologisk syn på menneskets personlighet.
personligheten i stor grad gjennom modell-læring eller observasjonslæringBandura har i flere undersøkelser vist at observasjonslæring spiller en stor rolle for utvikling av bl.a. aggresjon. Et sentralt begrep hos Bandura er «self-efficacy», dvs. betydningen av personens tro på egen mestringsevne
59
Self-efficacy
Bandura: betydningen av personens tro på egen mestringsevne. is the belief that one is capable of organizing and executing certain behaviors or reaching certain goals.
Self-efficacy affects choice of activities, effort, and persistence. For example, people who hold a low self-efficacy for accomplishing a task may avoid it; those who believe they are capable are likely to participate.
60
locus of control + hvem?
til hvor folk plasserer årsaker til ting som skjer, internt (indre, personlige faktorer) eller eksternt (ytre, miljømessige faktorer). Rotter
61
Self-concept / selvbilde
is defined as an individual's belief and evaluation about himself or herself. Included in this definition are one's beliefs about attributes (both physical and mental), likes and dislikes, and strengths and weaknesses.
62
Cattell
særlig kjent for sine bidrag til test- og personlighetspsykologien. Cattell så på personligheten som et system av trekk (egenskaper som ulike personer kan besitte i større eller mindre grad), og gjorde storstilte forsøk på å lage en oversikt over mulige personlighetstrekk og deres innbyrdes sammenheng. Cattell har også utarbeidet personlighetstester, hvor den mest kjente er det omfattende spørreskjemaet Sixteen Personality Factor Questionnaire
63
Sympatiske nervesystemet aktiveres:
Impulser fra den sympatiske delen stimulerer hjertets aktivitet, virker også til å frigjøre blodsukker fra leveren så blodet får mer nærngsinnhold.
Ellers trekkes blodet bort fra fordøyelsesorganene til kroppsmuskelaturen slik at det kan frigjøres mer energi for muskelaktiviteten.
Lungenes virksomhet stimuleres også, og hele organismen innstilles på handling.
Aktiviteten i de sympatiske nervene stimulerer også binyrebarken til å skille ut adrenalin i blodet. Dette blir ført rundt i kroppen gjennom blodårene, og forsterker de kroppsforandringer som de sympatiske nervetrådene forårsaker, og som er karakteristisk for en emosjonell tilstand:
Hjerteslag, rikelig blodtilførsel til musklene, kraftig åndedrett, endringer i hudens elektriske motstand (den psykogalvaniske refleks), utvidelse av pupiller osv
64
corpus callosum
Nervefibre som forbinder de to hjernehalvdelene
65
Valium
benzodiazepiner, angstdempende
66
Thorndike
Law of effect, effektlov. Forsterkning fører til økt atferd. Katter i boks. En respons etterfølges av en tilfresstillende tilstand --> styrkes responsen.
67
Tolman
or sine bidrag til teoretisk læringspsykologi. Han ble brobygger mellom klassisk behaviorisme og gestaltpsykologi, og viste i en rekke undersøkelser hvordan læring kan gis en kognitiv fortolkning.
68
iste det seg at rotter som ble satt i en labyrint uten belønning i form av mat ikke hadde noen nevneverdig endring i prestasjon. Når de plutselig fikk mat som belønning steg prestasjonsnivået drastisk på svært kort tid. Ut fra dette trakk han slutningen om at rottene allerede før de fikk belønningen hadde dannet seg ett “bilde” av labyrinten og da de ble belønnet med mat økte motivasjonen. Eksperimentene til Tolman syntes altså å vise at rottene ikke lærte S-R forbindelser, men at de lagde seg et kognitivt kart over labyrinten.
Tolman
69
Robert Rescorla
Pavlov var blant dem som mente at kontiguitet mellom den betingede stimulus (BS) og den ubetingede stimulus (US) var nok til at en assosiasjon ble dannet. Dette ble tilbakevist av Robert A. Rescorla på 1960-tallet. Han viste at kontiguitet ikke er tilstrekkelig i etableringen av en assosiasjon mellom BS og US, men at det er nødvendig med en kontingensrelasjon mellom stimuliene. Altså må BS si noe om hvor sannsynlig det er at US også vil presenteres.an lot fire grupper av rotter høre en tone (BS) etterfulgt av et elektrisk støt (US). En av gruppene fikk aldri støt når tonen ikke var til stede, mens de andre fikk støt med en sannsynlighet på .1, .2 eller .4 når tonen ikke var til stede. Læring var best i den første gruppen, mens den siste gruppen ikke viste tegn til læring. Dette resultatet kan ikke forklares med kontiguitet, så her kommer Rescorlas kontingensbegrep inn.
70
Kontiguitet
nærhet i tid (og rom)
71
kontigens
best kan beskrives som sammenheng
72
Positiv forsterkning
Ved at en belønnende stimulus tilføres i situasjonen når en bestemt respons avgis
73
negativ forsterkning
.eks. en sjenerende lyd, fjernes fra situasjonen når responsen avgis,
74
diskriminativ stimulus
En diskriminativ stimulus (forkortes Sd) er en stimulus som "forteller" individet at akkurat nå vil en bestemt adferd ha bestemte konsekvenser.
Hvis en stimulus ofte er tilstede i forbindelse med at en adferd blir forsterket, vil stimulusen etterhvert blir en diskriminativ stimulus for denne adferden. Vi sier da at stimulusen har "kontroll" over adferden.
En diskriminativ stimulus er også en betinget forsterker.
Positivt innlærte signaler er eksempel på diskriminative stimuli for hunden vår. At vi tar på oss ytterklærne er også eksempel på en diskriminativ stimulus (såfremt hunden liker å gå tur).
75
Iris
en muskel som Kontrollerer størrelsen på puppillen
76
hornhinnen
Hvor lysbølger kommer inn
77
Pupillen
Justerer seg etter lyset som kommer inn
78
Linsen
har en elastisk struktur som blir tynnere når man fokuserer på langdistanse og tykkere når man fokusere på nære objekter
79
Retina
Lysensitivt multilag vev
80
Fovea
Et lite område i retina hvor det ikke finnes staver men tettpakket av tapperEt lite område (ca. 1 med mer i diameter) der det det bare finnes fargesensitive celler (cones, tapper)
81
Optisk nerve
Ganglionceller, aksoner er samlet sammen
82
Staver
Finnes i retina, best i mørket sort/hvittspekter
83
tapper
i retina, fargereseptorer, funker best i mye lys
84
Accomodation /tilpassning
Linsens mulighet til å justere seg/fokusere
85
Myopia:
Nærsynthet, linsen fokuserer det visuellet bildet foran retina og det resulterer i uskarpt bilde. Ofte som årsak for at øyeballen er lenger enn normal.
86
Hyperopia
Langsynthet, linsen er ikke tykk nok og fokuserer bildet bak retina.
87
Fotopigmener
staver og tapper forandrer lysbølger til nerveimpulser gjennom proteinmolekyler
88
Sensasjon
pplevd subjektiv kvalitet som knytter seg til stimulering av et av sanseorganene. Sensasjon omfatter også den meningen som knytter seg til inntrykket, den sammenhengen det oppleves i, og de følelsene det oppleves med.
89
Persepsjon
tolkning av sanseinntrykk
90
Threshold/terskel
Absolutt terskel ; Den laveste intensiteten et stimulus kan ha for å bli oppdaget 50% av tiden.
detection terskel ;
difference threshold: Den minste fysiske differansen mellom to stimuli som fortsatte kan registreres som en forskjell; operasjonelt definert som det punktet det stimulus registreres som forskjellig i halvparten av forsøkene, også kalt den akkurat merkbare forskjellen.
91
Webers lov
te lys i mørkt rom og lyst rom. men holder ikke stand for alle stimulus. sansenes diskriminasjonsevne er proporsjonal med påvirkningens størrelse; det vil si forholdet mellom den minste merkbare intensitetsforskjell (ΔI) og den totale intensitet (I) på et gitt sanseområde er tilnærmet konstant (symbolsk uttrykt: ΔI/ I = k). Med andre ord, hvis man så vidt kan merke tyngdeforskjell på vekter på 40 og 41 gram, vil man også kunne merke forskjell på 80 og 82 gram (men ikke på 80 og 81 gram).
92
Selektiv oppmerksomhet
when perceiving the world around us, choosing to focus on certain sensations over others. If you're concentrating deeply on work, you might not even hear your coworkers' conversation; but if it's near the end of the day, you hear everything and want to jump in too.
93
Sesory adaption
when we're exposed for a long time to any given stimulus, we stop perceiving it. Our brains can then pay attention to stimuli that are changing, which are theoretically more important than those staying the same
94
young-helmetz teori
tre forskjellige tapper: blå, grønn rød
95
oponent process teori
Tre sett med farger: rød-grønn
yello--blue
svart-hvitt
96
binokulær
Binokulært enkeltsyn, dvs. at de to litt forskjellige netthinnebildene samarbeides i hjernen til ett bilde, er en forutsetning for dybde- eller romoppfattelsen.
97
monokulært
I sjeldnere tilfeller kan man se dobbelt bare med det ene øyet (monokulært dobbeltsyn)
98
Signal detection theory
enne tar utgangspunkt i at nesten alle avgjørelser (”ringer telefonen, eller var det ikke noe?”; ”Lyver Per nå, eller snakker han sant”) innebærer et element av usikkerhet. I denne sammenheng angår denne usikkerheten sensorisk stimulering: ”Lyser lampen, eller var det bare at jeg trodde at den lyste?” .. Tendens til å avgi et bestemt svar (response bias) Stimulus vs. støy. Hvor sterk er den stimulus vi skal oppdage i forhold til støy? Støy kan komme fra omgivelsene
99
bevegelse av øyet
Conjugate
Saccadic
Pursuit
100
har forskere spekulert på hvordan vi klarer å identifisere et objekt som hva det er
Vi kan tenke oss flere muligheter:
Templater – vi sammenligner objektet med en modell vi har av objekter vi kan persipere
Prototyper – vi sammenligner med en ”grovmodell” – et typisk eksemplar av objektet
Trekk – vi bruker trekk ved objektet til å identifisere hva det er
101
Hva er forskjellen mellom transduction og sensorisk koding?
Transduction = omforming av et sensorisk signal til nevral aktivitet
Sensorisk koding = hvordan informasjon fra sanseorganene ”kodes” til rett madalitet, intensitet, osv
102
Hvor mange reseptorceller finnes i retina?
Ca. 130 millioner.
103
synestesi
”Samsansing” – det at en stimulus i en modalitet utløser opplevelser i en annen sansemodalitet. Musikk – bestemt smak; bokstaver – bestemte farger.
104
mode
Tallet som forekommer oftest
105
Konjunksjonsfeilen
er slutningsfeil, opprinnelig påvist av Tversky og Kahneman (1983), som innebærer at man bedømmer sannsynligheten for to ting som «passer sammen» som større enn sannsynligheten for hver av disse. Eksperiment med LInda so mer så og sånn og slik --> er hun bankansatt eller bankansatt og feminist? Man bedømmer sistnevnte som mest sannsynlig
106
Wason
Confirmation bias - kortproblem
107
Hva er intelligens i følge Galton?
Sensorisk diskriminasjon
108
multiple intelligence theory, hvem og hvor mange intelligenser?
```
Gardner: minst 7 ulike intelligenser.
1 Språklig intelligens
2 Logisk/ matematisk intelligens
3 Visuell - spatial intelligens
4 Musikalsk intelligens
5 Kroppslig/ kinestetisk intelligens
6 Sosial intelligens
7 Selvinnsikt - intuitiv intelligens
```
109
Algoritmer
er strategier som automatisk gir riktig løsning, forutsatt at de anvendes på riktig måte.
110
Heuristikk
vor utprøving og vurdering underveis er en del av prosessen for å løse problemet. Heuristikk er ”tommelfingerregler”. Heuristikk kan påvirke oss til å trekke feil induktive konklusjoner. Representativitet (representativeness heuristic), til hvilken grad noe/noen er lik vår prototype for et begrep, kan påvirke vår klassifisering av objektet/personen. Tilgjengelighet (availability heuristic) viser at hvor tilgjengelig informasjon er i hukommelsen, innvirker på beslutninger.
111
Hubel og Wiesel
Nerveceller i retina viser ulik sensitivitet til forskjellige typer stimuli
112
autisme
sosiale avvik, avvikende språk og stereotypt atferdsmønster
113
Rosenzweig
Rotter alet opp i berikede og enkle miljøer. De i rike miljøer: store cortez og mer blodforsyning til hjernen.
114
genotyp og fenotyp
Genotypen til et individ er alle de arveanleggene som individet har, både de dominante og de recessive. Fenotypen er resultatet av det nevnte samspillet mellom arveanlegg og miljøfaktorer, dvs. individet slik det faktisk fremtrer.
115
myelin
Økt nerveimpuls-hastighet og isolasjon av visse nervefibre
116
Sentralnervesystemet
Hjernen og ryggmarken
117
Ansiktsgjenkjennelse
Øyne det viktigste, nesa minst viktig.
118
Peter Thompson og Thatcher-effekt
grotesk bilde
119
Baddeley og Hitch
Arbeidshukommelse er delt inn i tre: fonologiske løkka, visuospatiale kladdeblokka, den sentrale styringsenheten.
120
assimilasjon - piaget
Begrepet brukes i en prosess der et individ lærer ny kunnskap, og den nye kunnskapen matcher tidligere skjemaer for gammel kunnskap. Altså det omvendte av akkomodering.
121
akkomodering
hvor ny kunnskap forårsaker en endring i gamle skjema. Den nye kunnskapen gjør altså at individet endrer syn på noe av sin gamle kunnskap og behandler noe av sin gammel kunnskap på en ny måte, for å få gammel kunnskap til å matche den nye kunnskapen.
122
Elisabeth Kubler-Ross
Fem faser før død:
1. Fornektelse
2. Sinne
3. Forhandling
4. Depresjon
5. Aksept
123
metabolisme
eg om nyttiggjøring av næringsstoffer – hovedsakelig karbohydrater, proteiner og fett – til vevsbygging og energi, og å kvitte seg med avfallsstoffe
124
fiksering freud
Personlighetsutvklingen stopper opp fordi man ikke helt har kommet gjennom uløst konflikt på et tidligere psykoseksuelt stadium
125
Svakheter ved humanistisk tilnærming
- for subjektiv, vage konsepter , vanskelig å teste empirisk
126
Hvem passer sammen med obedience
Milgram
127
hvem passer sammen med conformity
Asch
128
Hvem passer sammen med social norms
Sherif
129
Gjensidighetsprinsippet, reciprocity
å føle at man må gi noe tilbake hvis man har fått noe
130
Social identity theory --> Tahfel & Turner, ulike strategier lav-statusgrupper kan bruke for å oppnå positiv selvaktelse:
Sosial kreativitet, sosial konkurranse, sosial mobilitet.
131
etiologi
årsaker til mentale lidelser
132
positive symptomer i schizofreni
vrangforestillinger og hallusinasjoner
133
Hvilke type sin er støttet av staver i menneskets netthinne
perifert syn med lav oppløsning, uten farge i halvmørke
