Eksamensoppgaver E7B Flashcards
(109 cards)
1
Q
Nevn fem risikofaktorer knyttet til suicidalfare?
A
- Psykisk lidelse
- Rusavhengighet
- Tidligere selvmordsforsøk (antall og alvorlighetsgrad)
- Brudd i relasjoner, sosial isolasjon, utskrivelse fra døgnavdelig
- Selvmord i familien
- Tap av selvaktelse/ ærekrenkelse/ lav selvtillit
- Impulsivitet
Pensum
Farmer, C., & Bethel, J. (2006). Evaluating suicidal intent in emergency care Settings. Emergency Nurse, 14(7), 20-24. doi: 10.7748/en2006.11.14.7.20.c4216 Side 22-23
Skårderud,F.m.fl. (2018) Psykiatriboken: Sinn, kropp og samfunn(2.utg.) Oslo. Gyldendal. Kap.21 s. 386
2
Q
Nevn seks fysiske funksjoner som kan forandres hos den deprimerte personen.
A
oNedsatt appetitt o Forstoppelse o Søvnforstyrrelser o Smerter og ubehag o Menstruasjonsforstyrrelser o Nedsatt potens og seksuell lyst
Pensum
Hummelvoll, J.K .(2012).Helt – ikke stykkevis og delt: Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse (7utg.) Oslo: Gyldendal akademiske. Kapittel 8, s.198
3
Q
A) Nevn de fire viktigste gruppene psykofarmaka.
B) Nevn tre mulige bivirkninger ved bruk av
antipsykotiske legemidler.
A
A) o Antipsykotiske legemidler o Antidepressiva o Stemningsstabiliserende legemidler o Angstdempende medikamenter
B)
o Ekstrapyramidale bivirkninger
o Risiko for overvekt og diabetes
o Risiko for tardive dyskinesier(ufrivillige bevegelser)
o Risiko for fall i hvite blodlegemer
o Risiko for malignt nevroleptikasyndrom
Pensum
Skårderud, F. m.fl. (2018) Psykiatriboken: Sinn, kropp og samfunn (2.utg.) Oslo. Gyldendal. Kapittel, 14.
4
Q
I kognitiv terapi benyttes ofte ABC- modell i arbeidet med å endre negative tankemønstre hos personen.
a. Beskriv punktene i modellen
o Hendelsen
o Tanker omkring hendelsen
o Følelser knyttet til tolkning av hendelsen
b. Beskriv et eksempel / en situasjon hvor ABC- modellen blir benyttet. (Kan være fra pensum, egenerfart eller fra forelesning)
A
Finn svaret fra
Pensum
Berge, T. & Repål, A. (2010). Den indre samtalen Lær deg kognitiv terapi (3utg.).Oslo. Gyldendal akademiske.
5
Q
Beskriv hensikten med å gi substitusjonsbehandling
A
Hensikten er å hindre det daglige jaget etter en ny dose heroin. Jaget kan medføre nedverdigelse, sosial stigmatisering, kriminalitet, økt sykelighet og dødelighet. Ved substitusjonsbehandling kan brukeren fokusere på andre deler av livet og å sette i gang en rehabiliteringsprosess.
En av de vanligste terapeutiske intervensjonener for avhengighet av opiat (heroin) er i dag bruk av substituasjons legemidler. De stimulerer opiatreseptorene i sentralnervesystemet. Langtidsvirkende legemidler som metadon og buprenorfin (Subutex) er å foretrekke, siden de gjør det mulig å innta substituasjonen bare en gang om dagen.
Behandling med Subutex gir mindre risiko for overdose og beskytter i noen grad mot overdose av andre opiater.
Pensum
Johansen, A.B. & Bramness,J .G.(2018). Psykososial og medikamentell behandling ved ruslidelser.I: S. Biong & S.Ytrehus(Red.) Helsehjelp til personer med rusproblemer (2.utg.). Oslo: Akribe. S. 138.
6
Q
Forklar sammenheng mellom psykisk sykdom og stigma
A
- Studenten skal peke på viktige sammenhenger, antagelser og hvilken betydning og relevans temaet har i en faglig sammenheng.
- I avsnittet om «stigma» står det at det å få en psykisk diagnose oppfattes som en merkelapp som kan innebære å miste status og rettigheter.
Psykiske diagnoser har lav status sosial stauts i det norske samfunnet og lav prestisje blant leger og medisinstudenter,
Kjente personer står frem og kan det bidra til å heve sykdommens status gjennom åpenhet.
Psykisk sykdom kan skyldes forhold i familien og være en følge av nære personers adferd, dermed kan stigma også ramme familie og andre nære personer.
Å få en diagnose skal være til hjelp, men kan også føre til at personen blir møtt med fordommer.
Det er en etisk utfordring.
Pensum
Hoffmann, B., I: Nordtvedt og Pedersen (2018) Etikk i psykiske helsetjenester s. 127- 128
7
Q
Beskriv hvordan sykepleier kan bidra til å hjelpe det psykotiske mennesket til å mestre stemmehøring?
A
Akseptere stemmehørerens opplevelse. Stemmene oppfattes ofte som mer intense og virkelige enn andre sensoriske opplevelser
Forsøk å forstå det språk som stemmehøreren bruker for å beskrive sine opplevelser, så vel som stemmenes eget språk. Ofte er slike symboler og
følelser involvert
Hjelpe personen til å kommunisere med stemmene.
Hjelpe han/hun til å skille mellom vonde og gode stemmer – og å aksepter stemmehørerens egne negative følelser. Denne akseptasjonen kan bidra til vesentlig til å styrke selvaktelsen.
Oppmuntre stemmehøreren til å møte andre mennesker som har lignende erfaringer, og til å lese om temaet. Dette kan hjelpe ham til å overvinne følelsen av isolasjon og tabu knyttet til denne erfaringen.
Selvbestemmelse og kunnskap om seg selv er kjerneordene i denne tilnærmingen
Pensum
Hummelvoll, J. K. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt: Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse (7. utg.). Oslo: Gyldendal akademiskkapittel 13, s.358
8
Q
a) Beskriv fire endringer i personens ego-funksjoner ved psykose hvor personen er ego-svak.
b) Gjør rede for sentrale sykepleieholdninger og handlinger i møte med en pasient i psykose
A
A)
Persepsjonsforstyrrelser – av lukt, hørsel, syn og berøringssans. Hallusinose
Affektforstyrrelser – Sterke følelser utover det som er kulturelt akseptert.
Motivasjonsforstyrrelser – regresjon, tilbaketrekning, impulsiv adferd, overaktivitet og ambivalens. Positive symptomer (hallusinose og vrangforestillinger) og negative symptomer (manglende motivasjon, tap av interesser, konsentrasjonssvikt, utmattelse)
Tankeforstyrrelser-kognitive funksjonene påvirkes ved økt angst og stress, at tankene stopper opp, fravær av mening. Tankens form(exautisme), innhold (ex vrangforestillinger) og tankestrømmer endres(ex tankeblokk, tankehemning, eller tankeflukt).
Pensum
Hummelvoll, J. K. (2012).Helt – ikke stykkevis og delt: Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse(7 utg.) Oslo: Gyldendal akademiske. Kapittel 13 s.342-349.
B)
Kunnskap om hvordan det kan være å være psykotisk. Forståelse av pasientens subjektive perspektiv. Deres livssituasjon.
Relasjonen mellom sykepleier og pasient deles inn i orienteringsfasen, arbeidsfasen og avsluttningsfasen.
Fint om studenten nevner empowerment og/eller recovery.
Respekt, vilje til åpenhet, lyttende, og ekte interesse for å forsøke å forstå pasienten. Skape trygghet.
Kunnskap om kommunikasjon med psykotiske som expressed emotions (EE) og psykoedukativt arbeid.
Familiesamarbeid
Bevissthet på nærhet og avstand i relasjonen.
Administrere medikamenter.
Avledning ved hallusinasjoner
Symptommestring.
Være i dialog med pasienten om vrangforestillingene hans/hennes for fremme situasjonsforståelse og problemløsningsevne.
Fysisk omsorg. Tilrettelegge for søvn, ernæring, etc.
Tilby kontakt og være i miljøet sammen med pasienten.
Skjerming ved angst og aggresjon.
Pensum
Hummelvoll, J.K .(2012).Helt – ikke stykkevis og delt: Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse(7 utg.) Oslo: Gyldendal akademiske. Kapittel:13
Skårderud m.fl. (2018) Psykiatriboken: Sinn, kropp og samfunn(2.utg.) Oslo. Gyldendal. Kap.19.
9
Q
Nevn tre mulige risikofaktorer til at en person selvskader
A
Sosiodemografiske faktorer-jente/kvinne, lasbisk/homofil, transkjønnet/biseksuell legning, lav sosioøkonomisk status, få muligheter til utdannelse
Negative livshendelser - foreldre som er skilt etter døde, traumatiske barndomserfaringer, fysisk eller psykisk misbruk/overgrep, foreldre med psykisk lidelse, familiemedlem med selvmords adferd, mobbing, interpersonlige konflikter
Mentale og psykologiske faktorer-mental lidelse, rus, og alkoholmisbruk, impulsivitet, lav selvfølelse, dårlig evne til problemløsning perfeksjonisme og håpløshet
Pensum
Skårderud m.fl. (2018) Psykiatriboken: Sinn, kropp og samfunn (2.utg) Oslo. Gyldendal. Kapitel 23.s. 420
10
Q
Nevn den spesifikke bivirkninger av antidepressiva relatert til seksualitet.
A
- Vanskeligheter med å nå orgasme/manglende orgasme
- Redusert lyst
- Redusert seksuell tenning
- Smertefull ejakulasjon
- Tørre slimhinner
- Priapisme (vedvarende ereksjon)
Pensum
Reynaert, C., Zdanowicz, N., Pascale, J., & Jacques, D. (2010). Depression and sexuality. Psychiatria Danubina, 22(1), 111-113.
11
Q
Beskriv begrepene «rigiditet) og «ustabilitet» sett i lys av borgerlige personlighetsforstyrrelse/ emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
A
Rigiditet står sentral i mange teorier om borderline personlighetsforstyrrelse. Rigiditet er en vanlig menneskelig erfaring, som fleste av oss opplever. Rigiditet innebærer at individet evner ikke å se andre perspektiver (standpunkt) enn sitt eget, i et bestemt tidspunkt. I et perspektiv av borderline personlighetsforstyrrelse, betyr rigiditet at individet responderer på sammen måter, uansett kontekst eller situasjon.
Instabilitet kjennetegnes ved at borderline personlighetsforstyrrelse, forandrer seg (er ustabil) når det kommer til symptomer, individets mestringsevner, men også i forhold til hvordan sykdommen utvikles.
Pensum:
Fonagy, P., Luyten, P., & Allison, E. (2015). Epistemic Petrification and the Restoration of Epistemic Trust: A New Conceptualization of Borderline Personality Disorder and Its Psychosocial Treatment. Journal Of Personality Disorders, 29(5), 575-609. doi: 10.1521/pedi.2015.29.5.575 Side 575-609
12
Q
Beskriv fire mulige årsaker til at personer med sammensatte psykiske lidelser har økt risiko for dødelighet
A
- Forskning viser at mennesker med sammensatte psykiske lidelser har 2 til 3 ganger økt risiko for dødelighet, enn befolkningen ellers. Dette kan gi utslag i 13-30 år kortere levetid for mennesker med sammensatte psykiske lider.
- En av grunnene til denne forskjellen er individuelle livsstilsvalg (obesitet/overvekt, metabolsk syndrom, diabetes).
- Andre grunner som fremheves er økende ulikheter i helsevesenet (forskjeller i helsetjenestenes kvalitet og tilgang til behandling),
- Bivirkninger av medisiner (antipsykotika, antidepressiva og stemningsstabiliserende medisiner)
- samt symptomer fra selve den psykiske lidelsen.
Pensum
De Hert, M., Correll, C., Bobes, J., Cetkovich-Bakmas, M., Cohen, D., & Asai, I. et al. (2011). Physical illness in patients with severe mental disorders. I. Prevalence, impact of medications and disparities in health care. World Psychiatry, 10(1), 52-77. doi: 10.1002/j.2051-5545.2011.tb00014.x Side: 52-63
13
Q
Beskriv fem ulike prinsipper i Recovery-filosofien
A
- Å bli støttet av andre, og andre mennesker vedsetter meg som den jeg er
- Å bli involvert i meningsfulle aktiviteter, og jeg føler meg velkommen og akseptert i ulike sosiale sammenhenger
- Å overvinner stigma, og føler meg ikke lenger diskriminert på grunn av mine psykisk helse- og/eller rusvansker
- Å bli myndiggjort som innbygger, og min stemme og mine handlinger blir anerkjent av andre. Et av de viktigste paradokser ved recovery er at gjennom å akseptere hva vi ikke kan gjøre eller være, begynner vi å oppdage hva vi kan være, og hva vi kan gjøre
- Fagpersonene har tillit til mine erfaringer
• Maktforhold i helse,- sosial- og velferdstjenestene endres, og helse- og
velferdstjenestene omorganiseres radikalt
- Fagfolkene lytter nøye til mine svare, de generaliserer ikke, og finner så ut hva som må til for å komme dit jeg vil.
- Ingen kan forandres utenfra, og forandringer kjenner sine egne veier. Alle mennesker kan inviteres til forandring
Pensum
Karlsson, B., & Borg, M. (2017). Recovery. Tradisjoner, fornyelser og praksis.. Oslo: Gyldendal Akademisk. Side 24-27
14
Q
Beskriv fem forutsetninger for en «helhetlig tilnærming» til mennesker med psykiske helseutfordringer.
A
Grundige observasjoner og vurderinger – grundige observasjoner og vurderinger er grunnlaget for en «helhetlig tilnærming». For å kunne utføre grundige vurderinger så forutsettes det at man evner å etablere en tillitsfull relasjon / et miljø, hvor pasienten opplever at hun/han kan dele sine tanker, følelser og bekymringer.
Målet med observasjoner og vurderinger er ikke bare å ivareta helsetilstanden, men også foreksempel sosiale og økonomiske faktorer i individets liv. Å ta i betraktning de sosiale og kulturelle faktorene involvert i individets liv.
Et av verktøyet for grundige observasjoner og vurderinger er motiverende intervju.
Tverrfaglig samarbeid – innebærer samarbeid mellom sykepleier, lege, sosialarbeidere, fysioterapeuter, farmasøyt, ernæringsfysiolog og andre. Samarbeid, med fokus på muligheter, ressurser og utfordringer i pasientens situasjon. Igangsetting av intervensjoner basert på
pasientens behov.
En åpent sinn og en ærlig tilnærming ved hjelp av gode kommunikasjonsferdigheter, der målet er å etablere et samarbeid med pasienten, som baserer seg på en fordomsfri og lyttende
tilnærming.
Diskutere stigma og fordommer i forhold til psykiske sykdommer bør være et annet fokus.
Å ha en åpnet sinnet og en ærlig tilnærming innebærer også å møte pasienten uten forventninger om hvordan pasienten bør reagere i forhold til forandringer i ens helse.
Pensum
Carter, J., Zawalski, S., Sminkey, P., & Christopherson, B. (2015). Assessing the Whole Person. Professional Case Management, 20(3), 140-146. doi: 10.1097/ncm.0000000000000087 side 141-144
15
Q
a. Psykotiske tilstander deles inn i ulike diagnostiske grupper. Nevn tre av disse
b. Beskriv fem symptomer på psykose
A
- Schizofreni
- Schizotyp lidelse
- Vedvarende vrangforestillingslidelse
- Akutte og forbigående psykotiske lidelser
- Indusert vrangforestillinger
- Schizoaffektiv lidelse
- Stoffutløst psykose
- Psykose utløst av somatisk sykdom
Pensum
Skårderud m.fl. (2018) Psykiatriboken: Sinn, kropp og samfunn(2.utg.) Oslo . Gyldendal. Kap.19, s. 331.
B)
* Forandret virkelighetsoppfatning/realitetsbrist • Hallusinasjoner • Vrangforestillinger • Forvirring • Disorganisert tale • Tilbaketrekning • Flat affekt • Fattig språk • Apati • Angst
Pensum
Skårderud m.fl. (2018) Psykiatriboken: Sinn, kropp og samfunn(2.utg.) Oslo . Gyldendal. Kapittel 19
16
Q
Forklar metoden skjerming.
A
Metoden innebærer at en personalmedlem (ofte fler) oppholder seg sammen med pasienten i et oversiktlig og begrenset miljø, som inneholder elementer av grensesetting, struktur og stimulusbegrensing fordi pasienten er sensibel,over aktiv og kaotisk.
Følgelig må skjermingsgraden vurderes (full/delvis skjerming eller tett oppfølging fra en i personal gruppa), likeledes hvilke aktiviteter og fellesskapssituasjoner han er i stand til og ha utbytte av og delta i.
Målet er å støtte personen til å fungere samlet og gjenvinne autonomi og kontroll over seg selv og sitt forhold til sine omgivelser. Skjerming kan fungere som en time-out for pasienten og gir han større situasjonsoversikt. Pasienten kan holdes avskilt fra
medpasienter. Styrker pasientens egofunksjoner og hjelperen fungere en periode som brobygger mellom personen sin kaotiske verden og den ytre virkeligheten. Hjelperen må da makte å tolke pasientens behov og kompensere for uro og forvirring ved å opptre
rolig og ha situasjonsoversikt og hjelpe pasienten til å sortere tanker og opplevelser.
Opprettholde et terapeutisk miljø under skjermingen som lavt lydnivå, nøytrale farger, myk belysning, og oversiktlighet. Balansere trivsel og sikkerhet.
Pasienten må møtes med respekt, forutsigbarhet, medvirkning i evaluering av tiltak og det er mulighet for passende aktiviteter som personene velger. Skjerming er et vesentlig inngrep i den enkelte personens frihet, o g pasienten skal derfor ha innvirkning på hvordan det blir gjennomført.
Indikasjoner for skjerming skal vurderes daglig og oppheves når pasienten er i stand til å oppnå god kontakt gjennom vanlig samtale og når han kan forholde seg til enkle samtaler. Skjerming bør trappes ned gradvis.
Pensum
Hummelvoll, J.K. (2012). Helt – ikke stykkevis og delt. Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse(7 utg.) Gyldendal akademiske. S. 235-236.
17
Q
a. Beskriv de ulike angstnivåene og deres virkning på mennesket.
A
(Tar kandidaten med fysiske konsekvenser av angst belønnes det.)
Mild angst – dette angstnivået relateres til spenninger som oppleves i dagliglivet. Når individet opplever mild angst, blir persepsjonsfeltet utvidet. Man er i stand til å observere mer enn før, og ser sammenhenger mellom de ulike data/informasjoner. Angsten vil her motivere læring og kan stimulere modning og vekst. Personen blir mer årvåken og bevisst – ser, hører og forstår mer enn ellers. Læringsevnen øker.
Moderat angst – angstnivået stiger. Persepsjonsfeltet innskrenkes noe, og det blir en selektiv uoppmerksomhet. Men merker ikke hva som foregår perifert for det umiddelbare fokus, men oppmerksomheten kan konsentreres på nytt hvis en annen person hjelper en til det. Personen
ser, hører og forstår mindre enn tidligere, og evne til læring minskes.
Sterk angst – individets persepsjonsfelt er sterkt redusert. Det er tendens til dissosiasjon. For det meste makter han eller hun ikke å konsentrere oppmerksomheten – selv om en annen person forsøker å hjelpe vedkommende til det. Personen er, hører og forstår langt mindre enn tidligere. Oppmerksomheten fokuserer bare på et lite område eller en detalj i situasjonen.
Panikk – på dette nivået oppfatter ikke individet stor annet enn sin angst. Persepsjonsfeltet er redusert til en detalj, som til gjengjeld blir forstørret til det ugjenkjennelige – eller at fokus blir rettet mot oppsplittede detaljer. Personen er rådvill og intenst selvoppslukt. Det er en følelse av uvirkelighet, tankeflukt, forvirring og flukt.
Pensum
Hummelvoll, J. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt. Oslo: Gyldendal Akademisk. Side 155-156
18
Q
Gjør rede for sentrale sykepleie holdninger og handlinger i møte med en pasient med sterk angst eller panikk
A
o Sykepleieren må være rolig . Hvis sykepleieren ikke er det kan det fremme at pasienten tror at angsten er farlig.
o Sykepleieren bør bruke korte og enkle setninger.
o Støtte pasienten til å puste med magen eventuelt i papirpose for å redusere hyperventilering. Hyperventilering kan forårsake svimmelhet, hurtig puls, høyt blodtrykk, kvalme, trykk for brystet, m. mer
o Avledning – forsøke å å engasjere i aktiviteter for å avlede pasientens
oppmerksomhet som kan fremme bedre selvkontroll hos pasienten. Kan avlede ved å få pasienten til å fortelle om sine interesser.
o Angst reduseres ofte ved fysisk aktivitet da det kan øke pasientens selvkontroll.
o Være hos personen og regulere nærhet- avstand da det kan oppleves
skremmende for personen
o Berolige personen ved å informere om at angstanfallet vil gå over og at det ikke er farlig under forutsetning om at pasienten er undersøkt somatisk med fravær av funn av sykdom
Hummelvoll, J. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt. Oslo: Gyldendal Akademisk. Side 164-166
19
Q
Nevn fem fysiologiske konsekvenser av angst.
A
Andre konsekvenser enn de nevnte kan forekomme. Har kandidaten nevnt dem gis det poeng. o Økt adrenalinutskillelse o Økt glukosenivå i leveren o Økt pulsfrekvens o Økt respirasjonsstyrke o Temperaturforandring o Økt trang til vannlating o Menstruasjonsforstyrrelser o Blodtrykk kan øke
Pensum
Hummelvoll, J. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 6,
s. 154.
20
Q
a. Nevn fire grupper psykofarmaka (4 poeng)
b. Nevn fire mulige bivirkninger ved bruk av antipsykotiske legemidler (4 poeng)
A
A) o Antipsykotiske legemidler o Antidepressiva o Stemningsstabiliserende legemidler o Angstdempende medikamenter
B)
Andre bivirkninger enn de nevnte kan forekomme. Har kandidaten nevnt dem gis det poeng.
o Ekstrapyramidale bivirkninger
o Risiko for overvekt og diabetes
o Risiko for tardive dyskinesier(ufrivillige bevegelser)
o Risiko for fall i hvite blodlegemer
o Risiko for malignt nevroleptikasyndrom
Pensum
Skårderud ,F. m.fl. (2018). Psykiatriboken. Sinn, kropp og samfunn ( 2.utg.) Oslo . Gyldendal. Kapittel 14.
21
Q
Nevn fem fysiologiske konsekvenser av angst.
A
Andre konsekvenser enn de nevnte kan forekomme. Har kandidaten nevnt dem gis det poeng.
o Økt adrenalinutskillelse o Økt glukosenivå i leveren o Økt pulsfrekvens o Økt respirasjonsstyrke o Temperaturforandring o Økt trang til vannlating o Menstruasjonsforstyrrelser o Blodtrykk kan øke
Pensum
Hummelvoll, J. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 6, s. 154.
22
Q
a. Nevn fire grupper psykofarmaka (4 poeng)
b. Nevn fire mulige bivirkninger ved bruk av antipsykotiske legemidler (4 poeng)
A
A)
o Antipsykotiske legemidler
o Antidepressiva
o Stemningsstabiliserende legemidler
o Angstdempende medikamenter
B)
Andre bivirkninger enn de nevnte kan forekomme. Har kandidaten nevnt dem gis det poeng.
o Ekstrapyramidale bivirkninger
o Risiko for overvekt og diabetes
o Risiko for tardive dyskinesier(ufrivillige bevegelser)
o Risiko for fall i hvite blodlegemer
o Risiko for malignt nevroleptikasyndrom
Pensum
Skårderud ,F. m.fl. (2018). Psykiatriboken. Sinn, kropp og samfunn ( 2.utg.) Oslo . Gyldendal. Kapittel 14.
23
Q
Beskriv tre erfaringer personer med psykisk lidelse kan få ved å være i fysisk aktivitet
A
o Støtte fra andre fremmet at personen i større grad klarte å reflektere over sin egen progresjon mot recovery/bedring. Dette da nærhet, trygghet, en dypere samhørighet og støtte motiverte personen til å fortsette med fysisk aktivitet
o Personen erfarte å få vitalitet gjennom fysisk aktivitet noe som kunne åpne opp for å bestemme seg for å leve ut sine drømmer og håp. Å holde drømmer i livet støttet opp under ønsket om å leve.
o Fysisk aktivitet fremmet energi til å kjempe med begrensninger som skam, lite fellesskap etc. Tidligere erfaringer med at kroppen satte begrensninger for fysisk aktivitet ved stemmehøring, bivirkninger av medikamenter etc.
o Fravær av trygghet i egen kropp kunne hindre fysisk aktivitet og aktivitet kunne derfor
oppleves som farlig.
o Overvekt kan medføre at kroppen kan oppleves som en byrde ved aktivitet.
o Fysisk aktivitet øker evnen til å ta vare på seg selv
o Komme i kontakt med psyke og kropp.
o Føle glede.
o Å mestre noe som kan gi en følelse av styrke og selvbevissthet.
o Frihet fra et vanskelig tanker.
o Komme seg ut og oppleve nye omgivelser
Pensum
Lassenius,O.,Soderlund,A.,Wiklund-Gustin,L.(2013). Moving towards reclaiming life: Lived experiences of being physically active among persons with psychiatric disabilities. Issues in mental health nursing, 34, 739-746.
24
Q
Beskriv fire symptomer på psykose
A
Kandidaten beskriver med egne ord fem symptomer.
Symptomene er grundig beskrevet i pensumlitteraturen, og sensorene er godt kjent med forståelsen av symptomene.
- Forandret virkelighetsoppfatning/realitetsbrist
- Hallusinasjoner
- Vrangforestillinger
- Forvirring
- Dissorganisert tale
- Tilbaketrekning
- Flat affekt
- Fattig språk
- Apati
- Angst
Pensum
Skårderud m.fl. (2018) Psykiatriboken. Sinn, kropp og samfunn (2.utg.) Oslo . Gyldendal. Kapittel 19.
25
Beskriv fire hensikter med psykoedukativ tilnærming.
o Informasjon om psykisk lidelse til pårørende og nærmiljø da det kanbidra til å styrke familien / pasientens evne til å forstå situasjon og lidelsen.
o Å gi pårørende /nærmiljø kunnskap så de raskt kan søke hjelp ved endring i psykisk lidelse og situasjon.
o Å gi familien og pasienten støtte og hjelp til problemløsning
o Å gi en opplevelse av fellesskap med andre i samme situasjon
o Å alminneliggjøre psykisk lidelse
o Å forebygge at familier isolerer seg
o Å synliggjøre at familien er en viktig ressurs for pasienten
o At familien i relasjon med pasienten - kan balansere sympati/støtte og
ansvarliggjøring/oppmuntring/krav.
o Å bidra til å redusere skam med å ha en psykisk lidelse
o Å redusere negativ høy expressed emotion ( EE) da det oftere gir pasienten tilbakefall og/eller forverring av symptomene. Høy EE er kritiske kommentarer fra familiemedlemmer, fiendtlige holdninger – som ytrer seg som generell kritikk eller ved at man tar avstand fra pasienten som person, overinvolvering, overinvolvering (skille dårlig mellom egne og pasientens følelser
Pensum
Skårderud m.fl. (2018) Psykiatriboken: Sinn, kropp og samfunn(2.utg.) Oslo . Gyldendal. Kapittel 19 s. 350.
Hummelvoll, J. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 9 s. 342, kapittel 13, s.369.
26
Forklar fire sykepleietiltak som kan bidra til å hjelpe det psykotiske mennesket til å mestre stemmehøring?
• Akseptere stemmehørerens opplevelse. Stemmene oppfattes ofte som mer
intense og virkelige enn andre sensoriske opplevelser
* Forsøk å forstå det språk som stemmehøreren bruker for å beskrive sine opplevelser, så vel som stemmenes eget språk. Ofte er slike symboler og følelser involvert
* Hjelpe personen til å kommunisere med stemmene.
* Hjelpe han/hun til å skille mellom vonde og gode stemmer – og å aksepter stemmehørerens egne negative følelser. Denne akseptasjonen kan bidra til vesentlig til å styrke selvaktelsen
* Oppmuntre stemmehøreren til å møte andre mennesker som har lignende erfaringer, og til å lese om temaet. Dette kan hjelpe ham til å overvinne følelsen av isolasjon og tabu knyttet til denne erfaringen.
• Selvbestemmelse og kunnskap om seg selv er kjerneordene i denne
tilnærmingen
Pensum
Hummelvoll, J. K. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt: Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse (7. utg.). Oslo: Gyldendal akademiskkapittel 13, s. 358
27
Forklar fire sykepleietiltak som bør anvendes i møtet med personer med suicidale tanker.
Akutt suicidfare
Legge til rette for kommunikasjon som åpner for dialog med personen.Stille direkte og detaljerte spørsmål: Har du konkrete tanker om å ta livet ditt? Hva opplever du er tungt nå? Hva er bra i livet? Hva kan vi hjelpe deg med?
Kandidaten må vise forståelse for pasientens opplevelse av sin situasjon.
- Sterk sinnsbevegelse
- Tanker og handlinger som viser selvhat, skam- og skyldfølelse
- Tankemessig og følelsesmessig innsnevring
- Tanker om å gjøre slutt på lidelsen
Følgende personer kan være mer utsatt for å gjennomføre selvmord, og det nå tas hensyn til i vurderingen av suicidalfaren.
- Mennesker som tidligere har forsøk å ta sitt liv
- Mennesker med depressiv lidelse
- Personer som har opplevd sosial degradering, sosial ekskludering, og
fremmedgjøring
- En familiehistorie med selvmord
- Alkohol og stoffmisbruk
- Uttrykt håpløshet
- Brudd i relasjoner
- Utskriving fra sykehus etter selvmordsforsøk uten oppfølging
- Store livspåkjenninger
o Skriftlig kontrakt med personalet om ikke å begå selvmord.
o Sikre det fysiske miljøet i avdelingen. Fjerne mulige suicidredskap og mulighet til å forlate posten.
o Kontinuerlig observasjon av pasienten i avdelingen.
Når pasienten begynner å få mer kontroll.
o Samtaler med pasienten, kanskje også pårørende hvis de har behov for det. Kandidaten beskriver hvordan sykepleier kan samarbeide med pasienten om meningsfulle mål og motivere til deltagelse i aktiviteter.
o Sykepleier må også vise forståelse for viktigheten av selvbestemmelse vs/eget ansvar opp mot nivå av oppfølging av pasienten.
Sykepleier slipper opp kontrollen og pasienten prøver ut sin egen evne til egenkontroll.
o Eksempelvis ved hjemmebesøk alene.
o Å gi slipp p å kontrollen kan være en utfordring for pasienten, pårørende og sykepleier
Pensum
Hummelvold, JK. (2012). Helt, ikke stykkevis og delt. 7.utg. Kapittel 8, s 214-218.
28
Gjør rede for sykepleie (holdninger og handlinger) i møte med en pasient som selvskader.
Kandidaten forventes å gjøre rede for:
Ha kunnskap om
o at selvskadeadferden kan endre seg og at personen kan skade seg på flere måter samtidig
Holdning
o Sykepleieren har en ikke dømmende holdning da personen ofte opplever skam med sin adferd og har lavt selvbilde.
o Sykepleieren bør ha tro på pasientens ressurser.
o Sykepleieren bør bære håpet om recovery /bedring når pasienten ikke evner det selv.
o Det er ulik holdning om pasienten skal få skade seg ved innleggelse i klinikker i Norge. I noen klinikker får personen selvskade under innleggelse, andre steder ikke. Enten fjernes redskap personen kan skade seg med ,eller så kan det tilrettelegges for selvskade på pasientens rom. All alvorlig selvskade blir stoppet.
Kommunikasjon
o Etablere en reflekterende dialog med personen når vedkommende ikke evner det selv for fremme pasientenes verbalisering av emosjoner, m .mer.
o Bli kjent med personen bak diagnosen/det lidende mennesket og pasientens subjektive opplevelse
o Fremme trygghet og dialog.
o Sykepleieren må tåle å bære personens projeksjoner av psykisk smerte.
Ha kunnskap om å observere, kartlegge og avlede
o Observere tegn på risiko for selvskade (mild, moderat, alvorlig) hos personen.
o Evaluere og følge opp risiko for selvskade
o Tilrettelegge for avledende aktiviteter for å forebygge selvskade. Dette gjøres som et utgangspunkt også når pasienten kan få selvskade i avdelingen.
o Evaluere behovet for medikamenter hvis pasienten ikke er avledbar.
o Tar ansvar for personen sår i samarbeid med personen hvis mulig
Pensum
Tofthagen, R. Talseth A.G. & Fagerstrøm, L.(2014). Mental health nurses`experiences of caring for patients suffering from self-harm. Nursing research and Practice. Article ID 905741.
29
Nevn tre mulige bivirkninger det er viktig å være oppmerksom på ved bruk av antipsykotika.
Studenten må nevne tre av følgende mulige bivirkninger:
o Ekstrapyramidale bivirkninger
o Risiko for overvekt og diabetes
o Risiko for tardive dyskinesier (ufrivillige bevegelser)
o Risiko for fall i hvite blodlegemer
o Risiko for malignt nevroleptikasyndrom
Skårderud, Haugsgjerd & Stänicke (2010). Psykiatriboken. Sinn-kropp-
samfunn. Kap.14: Legemiddelbasert behandling, s. 238-240 og244-245.
30
Nevn 5 kroppslige funksjoner som kan forandres hos den deprimerte
Appetitt, avføringsmønster, søvn, smerter og ubehag, menstruasjon, potens og seksuell lyst
Hummelvoll s.205-219, Skårderud kap.20
31
Nevn fem eksempler på hvordan barn ofte uttrykker depresjon.
Magesmerter, hodepine, skolevegring, spisevegring, surhet, tilbaketrekning, uro, aggressivitet m.m.
Skårderud m.fl., kap 20: Stemningslidelser, s.335-337.
32
Beskriv tre tegn på atypisk depresjon hos eldre.
- Vag depresjon - pasienten har lette symptomer. Følelsen av tristhet er lite fremtredende, men funksjonsevnen er betydelig redusert.
- Agitert depresjon – motorisk uro og angst. Pasienten er rastløs, urolig,
sint, meget kontaktsøkende og klamrende, engstelig og redd.
- Hypokondrisk depresjon - pasienten føler at han er fysisk syk. Ofte er han
redd for å ha kreft.
- Maskert depresjon - pasienten har somatiske klager over magesmerter,
hodepine og lign. Tristhet er ikke tilstede.
- Astenisk depresjon - pasienten er tiltaksløs og skjøtter ikke seg selv, og er
preget av retardasjon, psykomotorisk treghet og manglende initiativ.
- Genuin atypisk depresjon - pasienten har økt appetitt, økt søvnbehov og
en følelse av at armer og ben er blytunge.
Engelstad Snoek & Engedal: Psykiatri for helse- og sosialfagutdanningene, kap. 13: Alderspsykiatri, s. 271-272
33
Nevn fire risikofaktorer knyttet til suicidfare
* Psykisk lidelse
* Rusavhengighet
* Tidligere selvmordsforsøk (antall og alvorlighetsgrad)
* Brudd i relasjoner, sosial isolasjon, utskrivelse fra døgnavdeling
* Selvmord i familien
* Tap av selvaktelse/ærekrenkelse (f eks i mediene)
Skårderud m.fl. , Kapitel 21, s. 360.
34
Beskriv fem karakteristiske symptomer på en psykotisk tilstand
• Forandret virkelighetsoppfatning/realitetsbrist
• Positive symptomer: hallusinasjoner, vrangforestillinger,
persepsjonsforstyrrelser
• Negative symptomer: tilbaketrekning, flat affekt, fattig språk, apati,
manglende motivasjon, tap av interesser
• Affektforstyrrelser
• Forvirring
• Disorganisert tale
• Endret kropps- og sanseopplevelser
• Tankemessig forvirring
Skårderud m.fl., kap. 19: Psykotiske tilstander, s. 303 Hummelvoll Kap. 13: Samarbeid med psykotiske mennesker, s. 337-351.
35
Gjør rede for hensikten med å gi substitusjonsbehandling.
En av de vanligste terapeutiske intervensjonene for avhengighet av opiat (heroin) er bruk av substitusjonslegemidler. De stimulerer opiatreseptorene i sentralnervesystemet. Langtidsvirkende legemidler som metadon og buprenorfin (Subutex) er å foretrekke, siden de gjør det mulig å innta substitusjonen bare en gang om dagen. Behandling med Subutex gir mindre risiko for overdose, og beskytter i noen grad mot overdose av andre opiater.
* Hensikten har vært å hindre det daglige jaget etter en ny dose heroin, som for mange fører til nedverdigelse, sosial marginalisering, kriminalitet, økt sykelighet og dødelighet.
* Ved å gi substitusjonsbehandling kan en fokusere på andre deler av livet og sette i gang en rehabiliteringsprosess. I tillegg spares samfunnet for mange av ulempene en stor gruppe opiatavhengige gir i form av sosiale problemer, helseproblemer og kriminalitet.
Johansen, A. & Bramness, J. (2012): Psykososial og medikamentell behandling
ved rusavhengighet. I: Biong, S. & Ytrehus, S. (red.): Helsehjelp til personer med rusproblemer. Kap.: 6 s. 138-139. Oslo: Akribe Forlag AS.
36
Beskriv de fem grunnleggende trekk/dimensjoner som brukes for å gi en rimelig god beskrivelse av personligheten ( femfaktormodellen, ”the big five”).
- Nervøsitet - De som scorer høyt er engstelige, anspente, følelsesmessige labile og lite motstandsdyktige mot stress. De med lav score er rolige, avslappede, selvsikre, uredde og psykisk motstandsdyktige.
- Utadvendthet - En person med høy score vil være sosial, opptatt av andre, pratsom, optimistisk og glad. En med lav score vil være reservert, tilbaketrukket,alvorlig og oppgaveorientert.
- Åpenhet - De som scorer høyt er intellektuelt nysgjerrige, fantasifulle, kreative, utradisjonelle og har et bredt interessefelt. De med lav score er mer konvensjonelle og jordnære, med liten interesse for analytiske og estetiske aktiviteter.
- Medmenneskelighet - Personen med høy score er åpen, vennlig, tillitsfull, hjelpsom og har lett for å tilgi. Kynisme, mistenksomhet, hensynsløshet, hevngjerrighet og kritikk preger de med lav score.
- Planmessighet - Høy score viser til at personen er disiplinert, pålitelig,
pliktoppfyllende, nidkjær og ambisiøs. De med lav score er lite målrettede, udisiplinerte, skjødesløse og uryddige.
Skårderud m fl., 2010: Kap. 17, Personlighet og personlighetsforstyrrelser, s. 271.
37
I kognitiv terapi benyttes ofte en ABC- modell i arbeidet med å endre negative tankemønstre.
a) Nevn punktene i modellen.
b) Gi et eksempel på hvordan denne modellen kan brukes i arbeidet med å endre tankemønstre.
A) A: Hendelsen, B: Tanker omkring hendelsen, C: Følelser knyttet til tolkning av hendelsen.
B) Her skal studenten komme md eksempel fra boken, fra forelesning eller fra egne erfaringer, hvor A, B og C blir tydelig benyttet.
Berge og Repål (2010) Den indre samtalen: Lær deg kognitiv terapi. Kap. 1: En kognitiv tilnærming til psykiske lidelser. Oslo, Gyldendal Akademisk.
38
Nevn fem fysiologiske symptomer på angst
* Økt adrenalinutskillelse
* Økning av glukoseinnholdet i leveren
* Tiltagende pulsfrekvens
* Tiltagende respirasjonsstyrke
* Temperaturforandringer
* Økt trang til vannlating
* Menstruasjonsforstyrrelser
* Blodtrykksforandringer
Hummelvoll, kap 6: Angst. s.154.
39
Gjør rede for hvordan sykepleieres væremåte kan redusere angst hos pasienten
• Skape ro når pasienten er urolig
• Være stille, høre etter, være tilstede
• Gi hele din oppmerksomhet
• Invitere til samtale
• Finne mot til å leve med angst, heller enn å forsøke å utelukke angsten
• Sørge for ytre kontroll ved å være tydelig og omsorgsfull
• Rolige omgivelser, redusere ytre stimuli
• Ha et klart blikk for, og ydmykhet for, at angsten kan oppleves
som skremmende og lammende
Hummelvoll, kap 6: Angst. s.162-166.
40
Gjør rede for hvilke tiltak som er viktige i møte med pasienter med sterk angst eller panikk.
- En svært engstelig person bør ikke overlates til seg selv, fordi angst kan være reaksjon på frykt for isolasjon.
• Hvor fysisk nær man skal være må vurderes i hvert enkelt
tilfelle.
• Være hos personen
• Oppmuntre vedkommende til å sette seg ned
• Korte setninger
• Berolige og informere om at angstanfallet vil gå over, det er ikke
farlig, pasienten vil ikke miste kontrollen eller bli ”gal”.
• Formidle kunnskap om angst
• Fortelle at det beste bare er å la angstanfallet gli over uten å
kjempe imot.
• Støtte pasienten til å puste ut og inn i dype åndedrag, eventuelt
puste i papirpose for å redusere hyperventilering.
Hyperventilasjon forårsaker mange av symptomene i spørsmål a
(fysiologiske symptomer).
• Avledning- forsøke å engasjere i aktiviteter for å avlede
pasientens oppmerksomhet - dette kan føre til bedre selvkontroll.
• Finne pasientens interesser og hva pasienten tidligere har likt å
holde på med, bruke denne kunnskapen til avledning.
• Gå, eller jogge. Angst reduseres ofte når man er fysisk sliten
Hummelvoll, kap 6: Angst. s.162-166.
41
Hva er de fire viktigste gruppene psykofarmaka?
Antipsykotika, antidepressiva, stemningsstabiliserende legemidler og anxiolytika (angstdempende legemidler).
42
Nevn tre mulige bivirkninger det er viktig å være oppmerksom på ved bruk av antipsykotika.
* Ekstrapyramidable bivirkninger
* Risiko for overvekt og diabetes
* Risiko for tardive dyskinesier (ufrivillige bevegelser)
* Risiko for fall i hvite blodlegemer
* Risiko for malignt nevroleptikasyndrom
Pensum: Skårderud m.fl., kap.14.
43
Beskriv fem symptomer på at en pasient lider av depresjon.
Nedstemthet, lite energi, mangel på interesse, utrøstelig tristhet, nedsatt selvfølelse, kroppslige smerter, mimikkløs, følelse av verdiløshet, håpløshetsfølelse, nedsatt apetitt, selvmordstanker, søvnforstyrrelser,etc.
Pensum: Skårderud m.fl. s. 338/339, Hummelvoll kap.8
44
Barn vil ofte uttrykke depresjon på andre måter enn voksne, nevn fem eksempler på dette.
Magesmerter, hodepine, skolevegring, surhet, tilbaketrekning, uro , aggressivitet m.m .
Pensum: Skårderud m.fl.s.335
45
Beskriv tre karakteristika som skiller depresjon fra demens hos eldre.
* Debut: Ved depresjon: subakutt debut. Ved demens: langsom debut
* Forløp: Ved depresjon: ujevnt. Ved demens: stabilt
* Varighet: Ved depresjon: måneder. Ved demens: år
* Tidligere depresjon: Ved depresjon: iblandt. Ved demens: sjelden
* Bekymring: Ved depresjon: sterk. Ved demens: vekslende
* Tristhet: Ved depresjon: ofte. Ved demens: vekslende
* Språkevne: Ved depresjon: normal (men latenstid), ved demens: ofte redusert
* Visuoseptial evne: Ved depresjon: normal, vd demens: ofte redusert
Pensum: Snoek og Engedal (2017) s .273
46
I kognitiv terapi benyttes ofte en ABC- modell i arbeidet med å endre negative tankemønstre.
a) Beskriv punktene i modellen.
b) Gi et eksempel på hvordan denne modellen kan brukes for å endre negative tankemønstre.
A: Hendelsen
B: Tanker omkring hendelsen
C: Følelser knyttet til tolkning av hendelsen
Pensum: Berge og Repål (2010): Den indre samtalen: Lær deg kognitiv terapi
47
Nevn fem fysiologiske symptomer på angst.
* Økt adrenalinutskillelse
* Økning av glukoseinnholdet i blodet
* Tiltagende pulsfrekvens
* Tiltagende respirasjonsstyrke
* Temperaturforandringer
* Øket trang til vannlating
* Menstruasjonsforstyrrelser
* Blodtrykksforandringer
Pensum: Hummelvoll Kap. 6, s. 154
48
Nevn tre mulige risikofaktorer for selvskading.
* Fysiske overgrep
* Seksuelle overgrep
* Omsorgssvikt
* Tap og separasjon
* Mangelfull eller skadet affektiv kvalitet på tilknytningsbåndene
* Individuelle risikofaktorer
* Interaksjon av risikofaktorer
Pensum: Skårderud m.fl., Kap. 22, s. 393-394
49
Beskriv 5 skadevirkninger (somatiske/psykiske) ved kronisk bruk av alkohol.
* Hjerte- og karsystemet: kardiomyopati med eventuell hjertesvikt, koronar hjertesykdom, hjerterytmeforstyrrelser og hypertoni
* Lever og endokrine organer: alkoholisk hepatitt, fettlever, levercirrhose med fare for leversvikt, pankreatitt
* Det sentrale og perifere nervesystemet: fare for hjerneblødning, perifer nevropati, myopati i ekstremiteter, degenerativ hjerneskade, Wernickes encefalopati, epileptiske kramper, krampeanfall, nedsatt kognitiv funksjon
* Gastrointestinale sykdommer: gastritt, kronisk diare, gastrointestinale blødninger
* Traumatiske skader: økt fare for ulykker, suicidale impulser og seksuelle overgrep
* Cancer: økt fare for cancer i munn, svelg, fordøyelsesorganer, lever og bryst
* Infeksjonssykdommer: reduserer immunforsvaret, forlenger eller motvirker effekt av antibiotika
* Graviditet og amming: økt fare for spontanabort, dødfødsel, prematur fødsel og fosterskade. Forkortet eller redusert amming.
* Reproduksjonssystemet: menstruasjonsforstyrrelser, konsepsjonsproblemer, seksuell dysfunksjon og redusert sædkvalitet hos menn
* Psykiatriske lidelser og psykiske forstyrrelser: Angst og uro, forsterkning av fobier, panikklidelse, generalisert angst, depressive og paranoide symptomer, delirium tremens. Påvirker legemiddelopptak.
* Toleranse
* Abstinens
* Avhengighet
Pensum: Skjøtskift, S. I: Biong, S. & Ytrehus, S. (2012) Helsehjelp til personer med rusproblemer. Oslo: Akribe Forlag AS Kap.: 5 s. 103-105
50
Beskriv fem symptomer på mani.
* Raskt økende oppstemthet
* Masse energi
* Strøm av ideer som utrykkes ukonsentrert i ord og handling
* Tap av selvkritisk evne
* Lytter ikke lenger til mennesker rundt seg
* Kan sette økonomi og eiendeler over styr
* Sover lite
* Fysisk uro
Hvis manien får utvikle seg, kan symptomene forverres: usammenhengende tale, aggressivitet, mistenksomhet, vrangforestillinger
Pensum: Skårderud s. 340-341, Hummelvoll kap. 9, s. 224-227
Det forventes at studenten beskriver/gjengir med egne ord.
(Hummelvoll deler inn i tre nivåer av mani)
51
Beskriv fem karakteristiske symptomer på en psykotisk tilstand.
* Forandret virkelighetsoppfatning/realitetsbrist
* Hallusinasjoner
* Vrangforestillinger
* Forvirring
* Disorganisert tale
* Endret kropps og sanseopplevelser
* Tankemessig forvirring
* Negative symptomer som tilbaketrekning, flat affekt, fattig språk, apati
* Angst
* Ensomhet
Pensum: Skårderud m.fl.kap 19 og Hummelvoll Kap.13
52
Gjør rede for sykepleie (holdninger og handlinger) i møte med en pasient i psykotisk tilstand.
Mange momenter kan være aktuelle. For full uttelling bør disse momentene være med:
* Trygging
* Alliansebygging
* Bevissthet på nærhet og avstand
* Kommunikasjon med psykotiske
* Vær hos pasienten, tilby kontakt
* Medikamenthåndtering, kunnskap om virkning og bivirkninger
* Fysisk omsorg
* Skjerming
* Grensesetting
* Familiesamarbeid
* Psykoedukativt arbeid
Pensum: Hummelvoll 1
53
Nevn tre viktige mulige bivirkninger ved bruk av antidepressiva
Innledningsvis kvalme, uro, søvnvansker, magebesvær
toksisk virkning på hjertefunksjonen ved overdose, nedsatt seksuell funksjon
Skårderud m.fl, kap.14
54
Beskriv fem karakteristiske symptomer på en psykotisk tilstand
* Forandret virkelighetsoppfatning/realitetsbrist
* Hallusinasjoner
* Vrangforestillinger
* Forvirring
* Disorganisert tale
* Endret kropps og sanseopplevelser
* Tankemessig forvirring
* Negative symptomer som tilbaketrekning, flat affekt, fattig språk, apati
* Angst
* Ensomhet m.m
Skårderud m.fl.kap 19 og Hummelvoll Kap.13
55
Beskriv hva som menes med negative automatiske tanker innen kognitiv tilnærming.
Negative automatiske tanker- kommer av seg selv, ofte ubevisste (som selvkritikk, pessimisme eller katastrofetanker). Vil ofte innebære en overvurdering av muligheten for eller alvorligheten av en fryktet hendelse.
Berg og Repål (2010) Den indre samtalen, kap.1
56
Nevn fem risikofaktorer knyttet til suicidfare
* Psykisk lidelse
* Rusavhengighet
* Tidligere selvmordsforsøk (antall og alvorlighetsgrad)
* Brudd i relasjoner, sosial isolasjon, utskrivelse fra døgnavdeling
* Selvmord i familien
* Tap av selvaktelse/ærekrenkelse (f eks i mediene)
Skårderud m.fl. , Kapitel 21, s. 360.
57
Beskriv fem skadelige effekter av kronisk bruk av opioider.
* Luftveiene økt risiko for astma og kols
* Immunsystemet undertrykking av immunsystemet, økt risiko for infeksjoner. Dårlig personlig hygiene, sosialt forfall og underernæring kan bidra til den økte risikoen.
* Hormonsystemet noen hormonsystemer kan undertrykkes som kortisol og testosteron.
* Nervesystemet svekket kognitiv funksjon. Hjerneskade pga hypoksi ved overdose. Hodeskader ved fall i bevisstløs tilstand. Omfattende alkoholinntak eller langvarig dårlig ernæringstilstand kan være medvirkende.
* Mage-tarm systemet nedsatt matlyst, kronisk obstipasjon, andre fordøyelsesproblemer. Dårlig tannstatus kan forverre.
* Reproduksjonssystemet uregelmessig menstruasjon, redusert seksuell lyst og seksuelle dysfunksjon
* Psykiatriske sykdommer og psykiske forstyrrelser Ingen direkte årsakssammenheng, men depresjon, emosjonell instabilitet og energimangel forekommer. Økt selvmordsrisiko.
* Abstinens sjelden livstruende. Rennende øyne og nese, gjesing, svetting. Søvnforstyrrelser, nedsatt matlyst, rastløshet, uro, irritabilitet, nedstemthet, kvalme, oppkast, magekramper, muskelkramper, diare.
* Toleranse langvarig bruk induserer toleranse mot de fleste av stoffenes virkning.
* Avhengighet stekt avhengighetsdannende, både av fysiologiske, sosiale og psykologiske faktorer. Injiserende illegal bruk er ofte assosiert med kriminell adferd og prostitusjon.
Skjøtskift, S. I: Biong, S. & Ytrehus, S. (2012) Helsehjelp til personer med rusproblemer.Oslo: Akribe Forlag AS Kap.: 5 s. 113-114
58
Beskriv tre typiske trekk ved barneautisme
* Manglende gjensidighet i verbal eller nonverbal kontakt, manglende evne til ”turtaking” i samspill
* Manglende evne til å oppfatte og reagere på andres emosjonelle signaler
* Manglende evne til å lese en sosial situasjon
* Liten fleksibilitet i tenkningen og en relativ mangel på kreativitet og fantasi
* Tilsynelatende meningsløse tvangsritualer.
* Tvangsmessig opptatt av begrensende aktiviteter, for eksempel utenatlæring av togtabeller eller lignende
”Psykiatri for helse og sosialfagutdannelsene” Snoek og Engedal (2017) s. 200 og 201
59
Beskriv de to vanligste formene for spiseforstyrrelser
* Anorexia nevrosa- bevisst vekttap som framkalles og vedlikeholdes av pasienten. Forekommer hyppigst hos tenåringsjenter og unge kvinner, men kan ramme gutter, unge menn, prebubertetsbarn og kvinner frem til menopausen Forbundet med spesifikk psykopatologi- frykt for fedme og lubben figur, m.m
* Bulimia nevrosa-karakterisiert ved gjentatte anfall med overspising og overdreven opptatthet av kontroll med kroppsvekten, noe som fører til at individet tar i bruk ekstreme metoder for å dempe den ”fetende” virkningen av mat. Samme forekomst som ved anorexi, men noe høyere debutalder.
Skårderud m.fl. kapittel 22.
60
Beskriv hva som menes med begrepet ”villet egenskade”
En handling som ikke endte med døden, hvor individet med vilje gjorde en eller flere av følgende: initierte adferd (for eksempel kuttet seg, hoppet fra en høyde) i den hensikt å skade seg selv, tok legemidler i en mengde ut over det som er forskrevet eller som er vanlig anerkjent dose, tok illegale stoffer eller narkotika i den hensikt å skade seg selv, svelget et ikke fordøyelig stoff eller gjenstand.
Forenklet i pensum: en fellesbetegnelse på de handlinger som en person med vilje utfører for å skade seg selv med eller uten selvmordsintensjon, men beskriver ikke noen spesifikk hensikt med egenskaden.
Skårderud m.fl. (2010). Psykiatriboken, sinn- kropp –samfunn s.389
61
Beskriv fem kroppslige funksjoner som kan forandres hos den deprimerte pasienten.
Nedsatt appetitt, forstoppelse, søvnforstyrrelser, smerter og ubehag, menstruasjonsforstyrrelser, nedsatt potens og seksuell lyst
62
Gjør rede for sykepleiefaglige tilnærminger som bør anvendes i møte med en alvorlig deprimert pasient.
➢ Samarbeidsrelasjon
➢ Hjelpe pasienten å utrykke og gjenkjenne følelser
➢ Hjelpe pas. til å møte og bearbeide følelsen av meningsløshet
➢ Styrke pasientens opplevelse av kontroll over sin livssituasjon
➢ Styrke pasientens selvaktelse og tilknytning til andre mennesker
➢ Nærvær og omsorg
➢ Vurdering av selvmordsfare
➢ Motivere til aktivitet
➢ Fysisk omsorg
Hummelvoll s.205-219, Skårderud kap.20
63
Forklar hva som menes med bedringsorientert omsorg innenfor psykisk helse-feltet?
Sensorveiledning:
Hummelvold, JK. (2012). Helt, ikke stykkevis og delt, 7.utg.:
Kap. 2: Recovery og bedringsorientert omsorg, s 55-80.
Studenten må skrive om begrepet recovery, dvs. om bedringsprosessen, og om sentrale aspekter ved bedring (individuell opplevelse av bedring vs/den medisinske). Viktigheten av håp om at morgendagen blir bedre.
64
Nevn fire risikomomenter for suicidalfare hos en pasient med depresjon.
Sensorveiledning:
Hummelvold, JK. (2012). Helt, ikke stykkevis og delt, 7.utg.:
Kap. 8, Depresjon og sorg, s 193-220, spesielt ”Når livet ikke er verdt å leve”, s 214-218.
Studenten må nevne fire av følgende risikomomenter:
Sterk sinnsbevegelse – eller avklaret ro.
Tanker/handlinger som viser selvhat, skam, skyldfølelse.
Tankemessig/følelsesmessig innsnevring, tanker om å gjøre slutt på lidelsen.
Hvis pasienten har forsøkt å ta sitt liv tidligere.
Eldre/ensomme, eller personer med sterke kroniske smerter over tid.
Depressive lidelser.
Sosial fremmedgjøring, degradering,
På vei ut av depresjonen (enten v/bruk av antidepressive medikamenter, eller evt terapi).
65
Gjør rede for sykepleiefaglige tilnærminger som bør anvendes i møtet med mennesker med suicidaltanker.
Sensorveiledning:
Hummelvold, JK. (2012). Helt, ikke stykkevis og delt, 7.utg.:
Kap. 8, Depresjon og sorg, s 193-220, spesielt ”Når livet ikke er verdt å leve”, s 214-218.
* Studenten må vise forståelse for pasientens opplevelse av sin situasjon, snakke åpent med vedkommende, stille direkte og detaljerte spørsmål. Hva er bra i livet, hva er vanskelig, hva kan vi gjøre med det. Hva konkret er tungt.
* Sttudenten må også gjøre rede for hvordan sykepleier kan samarbeide med pasienten om meningsfulle mål, ved å benytte prinærkontaktsystemet, motivere til deltagelse i aktiviteter, og sikring av det fysiske miljøet.
* Sykepleier må også vise forståelse for viktigheten av Selvbestemmelse vs/eget ansvar. I den forbindelse kan en Ikke-selvmords-kontrakt, som bl.a. synliggjør og ansvarliggjør, være viktig.
• Studenten bør anvende de ulike fasene i arbeidet med selvmordstruede, ved å nevne overvåkingsfase: der man har den psykologisk sikringen gjennom kontinuerlig åpen og ærlig observasjon, evt intervallobservasjon, Bearbeidingsfasen: samtaler med pasienten, kanskje også pårørende.
Samt avviklingsfasen: sykepleier slipper opp kontrollen og pasienten prøver ut sin egen kontrollevne.
66
Nevn tre risikofaktorer som kan utløse psykose.
Sensorveiledning:
Skårderud, Haugsgjerd & Stänicke (2010). Psykiatriboken. Sinn-kropp-samfunn. Kap 19, Psykotiske tilstander, s. 302-333.
Studenten må nevne tre av følgende risikofaktorer:
* Barn av psykotiske foreldre
* Unge som har vist tegn på sosial tilbaketrekning
* Organisk utløste psykoser
* Psykoser utløst av ekstremt stress
* Psykotrope droger – amfetamin, partydop, extasy, kokain, khat, cannabis.
67
Nevn fem symptomer på psykose.
Sensorveiledning:
Skårderud, Haugsgjerd & Stänicke (2010). Psykiatriboken. Sinn-kropp-samfunn. Kap 19, Psykotiske tilstander, s. 302-333.
Studenten må nevne fem av følgende symptomer:
Realitetsbrist, forandret oppfatning av verden rundt seg, angst, ensomhet, tankeforstyrrelser, motorisk uro, hallusinasjoner, vrangforestillinger, ambivalens, tilbaketrekning m.m.
68
Gjør rede for sykepleiefaglige tilnærminger som bør anvendes i møtet med mennesker i psykose.
Sensorveiledning:
Hummelvold, JK. (2012). Helt, ikke stykkevis og delt, 7.utg.:
Kap. 13, Samarbeid med psykotiske mennesker, s 337-372.
Særlig vekt på avsnittene ”Tankene og språket”, s 349-351, og ”Orienteringsfasen”, s 352-366.
* Studenten må vise forståelse for det psykotiske språket, dvs bruk av globale pronomen, automatisk viten, omstendelighet, ambivalens, løse assosiasjoner, autistisk tenkning.
* Studenten må også gjøre rede for hvordan sykepleier kan samarbeide med pasienten om meningsfulle aktiviteter som støtter opp under personens funksjonsevne i dagliglivet, empowerment – la pasienten velge mest mulig selv av målene man setter seg. Undervisning og veiledning til pasienten, relatert til egenomsorg (hygiene og ernæring) og sosialt liv.
* Studenten bør også vise forståelse for hvordan stress og sårbarhet kan virke inn på pasientens situasjon ved å sørge for rolige og vennlige omgivelser, gode rutiner, lite unødvendig stimuli.
* Studenten bør anvende de ulike fasene i Hummelvolls tilnærming til pasienten (orienteringsfasen, arbeidsfasen og avslutningsfasen) og vise forståelse for hva disse fasene innebærer i forhold til psykose.
69
Beskriv sykepleiers rolle i forhold til familie og pårørende til pasient i psykiatrisk avdeling eller institusjon.
Sensorveiledning:
Skårderud, Haugsgjerd & Stänicke (2010). Psykiatriboken. Sinn-kropp-samfunn. Kap 19, s 310- 312: Psykoser påvirker de pårørende.
Hummelvold, JK. (2012). Helt, ikke stykkevis og delt, 7.utg.: kap. 13,
Familiesamarbeid, s 368-371 samt kap 18, Familiesamarbeid, s 485-486.
Borg, Hagard & Karlsson (2012). ”Uten oss går det ikke” – pårørendes erfaringer med psykisk krise. Nordisk tidsskrift for Helseforskning (2) s.16-29.
Studenten må nevne familien som samarbeidspartner, og ha tydelig med det
psyko-edukative aspektet.
Hjembesøk.
Imøtekomme pårørendes fortvilelse og/eller frustrasjon.
Skyldfølelse hos familien, og ”Expressed emotions”-begrepet bør også nevnes, samt følelsesmessig overinvolvering.
Pårørendeundervisning, ferdighetstrening, presentere pårørende for pårørendegrupper eller organisasjoner.
70
Forklar juridiske og etiske perspektiver i en tvangsinnleggelsessituasjon etter kapitel 3 i Lov om psykisk helsevern.
Sensorveiledning:
Hummelvold, JK. (2012). Helt, ikke stykkevis og delt, 7.utg.: kap. 10 Aggresjon, særlig ”Maktkamp, selvbilde og myndighet”, samt ”Om å sette grenser”, s.263-268
Psykisk helsevernlovens kap 2 og 3, i Lovdata.no
Hatling, T. (2013): Bruk av tvang i psykiske helsetjenester. I: Norvoll R (red): Samfunn og psykisk helse, kap 10: s 243-284
Syse, A. (2010). Psykisk helsevernloven. I: Skårderud et al: Psykiatriboken. Sinn-kropp-samfunn. Kap 16, s.250-265.
Studenten må anvende relevante etiske prinsipper i forhold til caset (særlig autonomi-paternalisme), og nevne relevante lover (minimum disse to: Psykisk helsevernloven, Pasient- og brukerrettighetsloven).
Studenten må vise forståelse for grunnlaget for tvangsinnleggelse og for hvordan dette kan oppleves for pasienten og hans pårørende, og hva en tvangsinnleggelse innebærer for sykepleiertilnærmingen f eks i forhold til samarbeidsallianse med pasienten.
71
Beskriv de fire angstnivåene.
Sensorveiledning:
Mild angst
Dette angstnivået relateres til spenninger som oppleves i dagliglivet. Når individet opplever mild angst, blir persepsjonsfeltet(dvs. området for oppfatning og tolkning av sansestimuli) utvidet: Det blir i stand til å observere mer og mer, og ser sammenhenger mellom ulike data/informasjoner. Angsten vil her motivere læring og kan stimulere modning og vekst.
Observerbar adferd: Personen blir mer årvåken og bevisst – ser, hører og forstår mer enn ellers. Læringsevnen øker. Vanligvis kan vedkommende gjenkjenne og sette navn på angsten
Moderat angst
Angstnivået stiger. Persepsjonsfeltet innskrenkes noe, og det blir en selektiv uoppmerksomhet. Man merker ikke hva som foregår perifert for det umiddelbare fokus, men oppmerksomheten kan konsentreres på nytt hvis en annen person hjelper en til det.
Observerbar atferd: Personen ser, hører og forstår mindre enn tidligere, og evnen til læring minskes. Vedkommende kan ledes tilbake til temaet eller oppgaven hvis han eller hun hjelpes til det. Ved å anstrenge seg og arbeide med en sak kan personen få en viss følelse av kontroll. På den måten kan angsten ledes tilbake til det laveste nivå. Vanligvis kan personen uttrykke følelsen av engstelse
Sterk angst
Individets persepsjonsfelt er sterkt redusert. Det er en tendens til dissosiasjon, det vil si at vedkommende ikke merker hva som foregår utenfor det aktuelle, innskrenkede oppmerksomhetsfokus. For det meste makter han eller hun ikke å konsentrere oppmerksomheten – selv om en annen person forsøker å hjelpe vedkommende til det.
Observerbar atferd: Personen ser, hører og forstår mindre enn tidligere. Oppmerksomheten fokuserer bare på et lite område eller en detalj i situasjonen. Tolkningene preges av misforståelser på grunn av at data som observeres er utilstrekkelige. Vedkommende kan være ute av stand til å forstå at det dreier seg om angst, og makter ikke å falle til ro. De vanligste symptomene er hodepine, kvalme, skjelving og svimmelhet. Videre kjennes redsel og gru, og man vil bare være opptatt av sitt ubehag og automatisk gjøre det som kan mildne angsten (”relief behaviours”).
Panikk angst
På dette nivået oppfatter ikke individet stort annet enn sin angst. Persepsjonsfeltet er redusert til en detalj, som til gjengjeld blir forstørret til det ugjenkjennelige - eller at fokus blir rettet mot oppsplittede detaljer. Styrken av denne oppsplittingen øker stadig. Det blir massive dissosiasjoner særlig i forhold til selvet-og oppsplittingen av de
integrerende egofunksjoner(bevissthet, hukommelse, personlig identitet og persepsjon av omgivelsene) oppleves som en enorm trussel mot overlevelsen
Observerbar atferd: Personen er rådvill og intenst selvoppslukt. Det er en følelse av uvirkelighet, tankeflukt, forvirring og frykt. Lindrende atferd brukes automatisk i stor grad. Den enorme energien som panikken skaper må benyttes og kan mobilisere raseri. Personen kan gå hvileløst, løpe eller flykte – uten å vite hvor hen. Enkelte makter ikke å snakke, andre setter i gang en voldsom ordflom. På grunn av oppsplittingen av selvet kan det skje en hurtig reorganisering av selvet i tilnærmet psykotisk retning.
Referanse: Hummelvoll, J. K. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt: Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse (7. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk s.154- 156
72
Beskriv fire kjennetegn på psykotisk kommunikasjon.
Sensorveiledning:
o Bruk av globale pronomener: Bruker de og vi på en upresis måte, slik at vi ikke forstår hvem det henvises til. Pasienten har vansker med å gjøre rede for hvem de og vi fordi de og vi referere til noe i hans indre.
o Bruk av automatisk viten: Det psykotiske mennesket antar at mottageren uten videre vet hva han har tenkt. Hvis man ikke ber om klargjøring, kan pasienten tro at den han snakker med kan lese tankene hans. Og han derfor ikke behøver å fullføre tekstrekken.
o Omstendelighet: pasienten har et budskap å fremføre, men som blir vanskelig å få tak i fordi han bare indirekte antyder meningen. Budskapet pakkes inn i detaljer og delvis irrelevante opplysninger.
o Ambivalens: Kronglete kommunikasjon som kan gi uttrykk for en usikkerhet. Ambivalens er en opplevelse av motstridende følelser som opptrer samtidig i forhold til en person, et objekt, en handling eller en situasjon. Vanskelig for pasienten og bestemme hva han mener.
o Løse assosiasjoner: Kommunikasjonene er preget av et raskt skifte fra det ene tema til det andre – uten at samtalen har noe tilsynelatende mål. Dette kalles for tankeflukt.
o Ordene blir tillagt en høyst personlig mening. Det samme gjelder tolkningen av hendelser og situasjoner. Ordene blir ofte forbundet med tanker og følelser som har en magisk evne til å oppfylle behov pasienten har. Virkeligheten har mindre betydning. Budskapet vil derfor ofte være symbolsk. Enkelte danner nye ord. Som gir mening for personen, men som for andre vanskelig å fatte betydningen av direkte. Autistisk tekning
Referanse: Hummelvoll, J. K. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt: Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse (7. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. s.350
73
Beskriv hvordan sykepleier kan bidra til å hjelpe det psykotiske mennesket til å mestre stemmehøring?
Sensorveiledning:
Sensorveiledning:
• Akseptere stemmehørerens opplevelse. Stemmene oppfattes ofte som mer intense og virkelige enn andre sensoriske opplevelser
• Forsøk å forstå det språk som stemmehøreren bruker for å beskrive sine opplevelser, så vel som stemmens eget språk. Ofte er slike symboler og følelser involvert
• Hjelpe til å skille mellom vonde og gode stemmer – og å aksepter stemmehørerens egne negative følelser. Denne akseptasjonen kan bidra til vesentlig til å styrke selvaktelsen
• Oppmuntre stemmehøreren til å møte andre mennesker som har lignende erfaringer, og til å lese om temaet. Dette kan hjelpe ham til å overvinne følelsen av isolasjon og tabu knyttet til denne erfaringen.
• Selvbestemmelse og kunnskap om seg selv er kjerneordene i denne tilnærmingen
Referanse: Hummelvoll, J. K. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt: Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse (7. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. s. 358
74
Selektive serotoninopptakshemmere (SSRI) er den legemiddelgruppen som oftest brukes i behandling av depresjoner
a) Hvor lang tid er det vanlig at det tar fra pasienten starter medisineringen, til effekten er optimal?
b) Nevn fysiske og psykiske bivirkninger som kan forekomme av bruk av SSRI.
Stikkord
a) Effekten kommer nesten aldri før etter 1-2 uker, og det tar vanligvis 3-4 uker før effekten er optimal b) Kvalme, uro, rastløshet, søvnvansker, magebesvær, nedsatt seksuell funksjon, tremor, økt svetting Kilde
Skårderud m.fl.kap.14,
Nordeng og Spigset (2013) Legemidler og bruken av dem, kap.16
75
Nevn fire læreforutsetninger for moderat deprimerte mennesker når de starter med fysisk aktivitet.
Sensorveiledning:
• Ved moderat depresjon er det en større tendens til å fordreie virkelighets oppfatningen. Dette kan skje ved at egen følelse av utilstrekkelighet projiseres over på andre slik at personen tror at andre misliker ham eller har en negativ oppfatning av han.
• Virkeligheten er forstyrret – særlig tolkning av kroppslige stimuli som at det er noe galt med hjerterytmen, pusten, fordøyelsen eller eliminasjonen og kan føle tomhet.
• Selvaktelsen er lav og selvbildet er negativt preget og evnene til å føle glede er redusert.
• Impulskontrollen kan enten være overkontrollert eller mangelfull – med aggresjons gjennombrudd- og eventuelt perioder med overspising eller høyt alkoholkonsum.
• Kvaliteten av objektrelasjoner er dårlig, og betydningsfulle andre er ikke internalisert nok. Det er en tendens til å trekke seg tilbake fra sosial deltagelse. Tankeprosessen er langsom, og personen blir lett distrahert når han skal konsentrere seg om noe. Det kan også være vanskelig å fokusere oppmerksomheten og tanker på hverdagens gjøremål
• Kommunikasjonsmåten er karakterisert av tvil og blokkeringer. Ofte selvnedvurderende eller preget av gjentatte ytringer av angst.
Kilde: Hummelvoll, J. K. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt: Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse (7. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk s. 199-200
76
Beskriv fem psykiske forsvarsmekanismer personen ubevisst benytter for å unngå angst
Sensorveiledning:
Fortrengning . Det innebærer at en uakseptabel følelse, handlingsimpuls eller det å ha utført en handling man ikke vil vedkjenne seg, utelukkes fra den bevisste opplevelsen. Derved slipper individet å oppleve åpen angst. Det fortrengte antas å leve videre i det ubevisste og kan komme frem i drømmer eller fantasier når fortrengningen av ulike årsaker blir mindre fremtredende.
Rasjonalisering. Hvis vi handlet på måte som er i utakt med vårt selvbilde finner vi forklaringer som rettferdiggjør handlingen. Vi vil også prøve å finne holdbare forklaringer på nederlag. Rasjonalisering bidrar til å opprettholde selvaktelsen
Projeksjon: Denne reaksjonen fører til at vi tillegger andre tanker og impulser som vi selv har. Det er da snakk om uakseptable egenskaper og ønsker. Dette fører ofte til at vi blir ekstra våkne for slike egenskaper hos andre. Moralisering blir mange ganger resultatet.
Regresjon. Dette innebærer at man faller tilbake til et adferdsmønster som var vanlig og virket behovstilfredsstillende på et tidligere utviklingstrinn. Også hos voksne ser man denne mekanismen – ikke minst hos pasienter som ligger på sykehuset: Man unnviker ansvar og faller tilbake til en passiv, barnslig rolle og vil gjerne stelles og pleies.
Benekting: Dette er en forholdsvis primitiv reaksjon. Man benekter visse uheldige hendelser i den ytre virkeligheten. Mekanismen kan opptre når situasjonen blir for vanskelig og for vond å akseptere.
Referanse: Hummelvoll, J. K. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt: Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse (7. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk s.160
77
I kognitiv terapi benyttes ofte en ABC-modell i arbeidet med å endre negative tankemønstre.
a) Beskriv punktene i modellen.
b) Gi ett eksempel på hvordan denne modellen kan brukes i arbeidet med å endre negative tankemønstre.
Stikkord
a)
B: Tanker omkring hendelsen
C : Følelser knyttet til tolkning av hendelsen
b) Eksempel
Kilde
Berg og Repål (2010) Den indre samtalen. Kap.1
78
Nevn faktorer som kan bidra til at en person utvikler en spiseforstyrrelse.
```
Sensorveiledning:
• Tap og konflikter
• Mobbing
• Tidlig pubertet
• Store prestasjonskrav
• Endrede livsvilkår (som flytting)
• Skader hos idrettsutøvere
• Slanking
Kilde: Finn Skårderud Svein Haugsgjerd & Erik Stänicke (2010).
Psykiatriboken, sinn- kropp –samfunn s.380
```
79
Forklar metoden skjerming
Sensorveiledning:
* Metoden innebærer at et personalmedlem (ofte fler) oppholder seg sammen med pasienten i et oversiktlig og begrenset miljø, som inneholder elementer av grensesetting, struktur og stimulusbegrensing fordi pasienten er sensibel, over aktiv og kaotisk.
* Følgelig må skjermingsgraden vurderes (full/delvis skjerming eller tett oppfølging fra en i personal gruppa), likeledes hvilke aktiviteter og fellesskapssituasjoner han er i stand til og ha utbytte av og delta i.
* Målet er å støtte personen til å fungere samlet og gjenvinne autonomi og kontroll over seg selv og sitt forhold til sine omgivelser. Skjerming kan fungere som en time-out for pasienten og gir han en større situasjonsoversikt. Pasienten kan holdes adskilt fra medpasienter. Styrker pasientens egofunksjoner og hjelperen fungerer en periode som brobygger mellom personen sin kaotiske verden og den ytre virkeligheten. Hjelperen må da makte å tolke pasientens behov og kompensere for uro og forvirring ved å opptre rolig og ha situasjonsoversikt og hjelpe pasienten til å sortere tanker og opplevelser.
* Opprettholde et terapeutisk miljø under skjermingen som lavt lydnivå, nøytrale farger, myk belysning, rommet god plass og oversiktlig. Balansere trivsel og sikkerhet.
* Pasienten må møtes med respekt, forutsigbarhet, medvirkning i evaluering av tiltak og det er mulighet for passende aktiviteter som personen selv velger. Skjerming er et vesentlig inngrep i den enkeltes personlige frihet, og pasienten skal derfor ha innvirkning på hvordan det blir gjennomført.
* Indikasjoner for skjerming skal vurderes daglig og oppheves når pasienten er i stand til å oppnå god kontakt gjennom vanlig samtale og når han kan forholde seg til enkle samtaler Skjerming bør trappes ned gradvis.
Referanse: Hummelvoll, J. K. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt: Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse (7. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk s. 235-236
80
Beskriv fem symptomer på at en pasient lider av depresjon.
Depresjonssymptomer: tristhet, skyldfølelse, pessimisme, lav selvaktelse, kraftløshet, håpløshet, nedsatt konsentrasjon, nedsatt appetitt, søvnforstyrrelser, forstoppelse, smerter og ubehag, nedsatt potens og seksuell lyst og menstruasjonsforstyrrelser.
81
Barn vil ofte utrykke depresjon på andre måter enn voksne, gi tre eksempler på dette.
Magesmerter, hodepine, skolevegring, spisevegring, surhet, tilbaketrekning, uro aggressivitet.
Kilde: Hummelvoll kap.8, Skårderud m.fl.kap.20
82
a) Beskriv fem symptomer på psykose.
| b) Psykotiske tilstander deles inn i ulike diagnostiske grupper. Nevn tre ulike diagnostiske grupper
Stikkord
a) Realitetsbrist, forandret oppfatning av verden rundt seg, angst, ensomhet, tankeforstyrrelser, motorisk uro, hallusinasjoner, vrangforestillinger, ambivalens, tilbaketrekning m.m
b) Schizofreni, schizotyp lidelse, vedvarende vrangforestillingslidelse, akutte og forbigående psykotiske tilstander, indusert vrangforestillingslidelse, stoffutløst psykose, schizoaffektiv lidelse, psykose utløst av somatisk sykdom.
Kilde
Skårderud Haugsgjerd & Stänicke (2010). Psykiatriboken. Sinn-kropp-samfunn, kap.19, Hummelvold, JK (2012). Helt, ikke stykkevis og delt, 7.utg, kap.13
83
Nevn fire mulige bivirkninger av antipsykotiske medikamenter
Sensorveiledning:
Mulige bivirkninger av antipsykotiske medikamenter: Muskelbivirkninger i form av akutt dystoni, akatisi, parkinsonisme og tar dive dyskenisier, overvekt, diabetes, malignt nevroleptikasyndrom.
84
Nevn 7 fysiske symptomer på angst
```
Sensorveiledning
• Øket adrenalinutskillelse i organismen
• En økning av glukoseinnholdet i leveren
• Tiltagende pulsfrekvens
• Tiltagende respirasjonsstyrke
• Temperaturforandringer
• Økt trang til vannlatning
• Menstruasjonsforstyrrelse
• Blodtrykksforandringer
```
Referanse: Hummelvoll, J. K. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt: Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse (7. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk s.154
85
Beskriv realitetsorientering av en psykotisk person.
Sensorveiledning:
• Det innebærer å informere om virkeligheten ut fra innsiktsøkende formål.
Å begi seg inn i diskusjoner eller forsøke å motbevise det uholdbare i personens
tekning og konklusjoner hjelper ham ikke. Resultatet av en slik tilnærmingsmåte vil kunne bli at kontaktforholdet skades.
• Realitetsorienteringen må derfor ”times” slik at den presenteres når det passer i situasjonen, og pasienten er mottagelig.
• Grunnholdningen hos hjelperen bør være å møte pasienten der hvor han befinner seg i sin eksistensielle situasjon noe som forutsetter at man lytter med en interessert og åpen innstilling til hans budskap for å forstå hans perspektiv bedre. Ved utdypende spørsmål gir man videre åpning for at personen kan revurdere sine oppfatninger og tolkninger slik at muligens blir mindre bastante.
• Når den mistenksomme pasienten opplever trygghet i forhold til sykepleieren undersøk realitetene. Kan man undersøke innholdet i pasientens forestillinger. Deretter kartlegge hvordan forestillingene fungerer.
• Aksepter at de fastlåste forestillingene ikke nødvendigvis er realistiske.
Sykepleieren må ta hensyn til om pasienten skjevtolker informasjon og omgivelser.
Lytte nøye å prøve å forstå hva han mener. Ved en utforskende holdning kan man tilføre pasienten større nyanser som kan gi en begynnende tvil om ideens holdbarhet.
De fastlåste forestillingene har mening for personen og de er ofte organisert rundt ønsker og frykt. Materialet i de fastlåste forestillingene har også mening for den som lytter etter sentrale tema og forbindelsen mellom disse.
Referanse: Hummelvoll, J. K. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt: Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse (7. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk s. 359-360
86
Gjør rede for sykepleiefaglige tilnærminger som bør anvendes i møte med den deprimerte pasient.
Sensorveiledning:
Etablere en samarbeidsrelasjon, nærvær og omsorg, å hjelpe pasienten til å utrykke og gjenkjenne følelser, vurdering av selvmordsfare, fysisk omsorg, motivere til aktivitet, bearbeide følelsen av meningsløshet m. m. Studenten forventes å utdype disse
Referanse: Hummelvoll, J. K. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt: Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse (7. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk, Kap.8
87
Beskriv hvilke barrierer det alvorlig deprimerte mennesket kan erfare ved igangsettelse av tiltaket fysisk aktivitet
Stikkord
• Virkeligheten kan være forstyrret via kroppslige stimuli føle at det er noe galt med hjerterytmen, pusten, fordøyelsen eller diurese som vanskeliggjør fysisk aktivitet.
• Depresjonsfølelsen reduserer evnen til glede seg over noe.
• Impulskontrollen kan være mangelfull eller overkontrollert bli fortere aggressiv eller har sine mønstre.
• Trekker seg unna sosiale relasjoner og sammenhenger
• Vansker med å fokusere på gjøremål
• Kommunikasjon preget av tvil eller blokkeringer
• Talen er langsom
• Nedvurderer seg selv.
• Kan være angstpreget..
Kilde
Hummelvold, JK (2012). Helt, ikke stykkevis og delt, Kapitel 8: Depresjon og sorg
7.utg. kapittel 8 s. 198
88
Benzodiazepiner blir særlig brukt ved angst og søvnforstyrrelser.
a. Nevn fem vanlige bivirkninger
b. Nevn risiko ved bruk av denne type medikamenter
Stikkord
a. Bivirkninger: søvnighet, tretthet, muskelslapphet, forvirring, ustøhet, paradoksale reaksjoner(sjelden) som agitasjon
b. risiko for avhengighet og død ved overdose (særlig i kombinasjon med alkohol, barbiturat)
Kilde
Nordeng og Spigset (2013) Legemidler og bruken av dem. kap.16,
Skårderud, Haugsgjerd & Stänicke (2010). Psykiatriboken. Sinn-kropp-samfunn
kap.14
89
Hva menes med tankefeller eller tankeskjevheter i kognitiv terapi. Gi to eksempler
Stikkord
De negative automatiske lyntankene som farger opplevelsen av situasjoner og hendelser, er ofte sterkt påvirket av bestemte måter å forstå virkeligheten på. Eks. Ved depresjon, ofte tas en negativ tanke ut og farger hele opplevelsen. ” Hun roser meg sikkert bare for å trøste meg”, ” det skulle bare mangle, alle greier vel dette”
Kilde
Berg og Repål (2010) Den indre samtalen. Kap.1
90
Beskriv forskjellen på frykt og angst
Stikkord
Frykt eller realangst er vårt svar på trusler utenfor oss selv. Noe som objektivt sett truer oss.
Angst er en mer diffus indre uro uten kjent årsak som ikke er rettet mot et bestemt ytre objekt.
Individet føler seg engstelig men vet ikke hvorfor.
Kilde
Hummelvold, JK (2012). Helt, ikke stykkevis og delt, 7.utg. s. 153-154
91
a) Beskriv symptomer på at en pasient gjør villet selvskade.
b) Gjør rede for sykepleiefaglig tilnærming som bør anvendes i møte med mennesket som gjør villet selvskade ut fra:
• Fysisk perspektiv
• Psykisk perspektiv og
• Holdninger
Stikkord
a. Fysisk tilbaketrekning fra omgivelsene, rastløshet/uro, klore/klø seg på kroppen. Ved dissosiasjon og stemmehøring trukket inn i seg selv, eller i noen tilfeller gjøre selvskade blant andre for oppmerksomhet.
b. Å fremme samarbeid med pasienten hvor sykepleieren ønsker å forstå pasienten bakenfor diagnosen. Forstå personens lidelse som psykisk skadet tidligere i livet. På bakgrunn av det er de mer sårbar i relasjon med andre mennesker.
En omsorgsfull holdning. Selve selvskaden kan være fra mild til alvorlig. Sykepleieren arbeider med å endre pasientenes adferd uten å være dømmende. Pasienten føler ofte skam over sin adferd.
Å bære håp om recovery for pasienten når pasienten ikke ser det selv. Pasienten har vansker med å verbalisere sin psykiske lidelse og det kan være vanskelig for pasienten å se at det er behov for at selvskaden stoppes. Viktig å se pasientens bedringsprosess som læring for pasienten.
Viktig at sykepleieren søker å etablere en reflekterende dialog med pasienten om pasientens situasjon. Hva som skjer når pasienten føler behovet for å selvskade. Sykepleieren erfarer at pasienten kan lære å endre sin adferd med reduksjon av selvskade ved å artikulere sine følelser via dialog i stedet for å selvskade.
Sykepleierne beskriver å være i relasjon med pasienter som utfordrende ved at det kan være ubehagelig, provoserende, og utfordrende over tid. At pasienten selvskader kan også sees som et nederlag for sykepleieren da de bruker mye tid på at de skal bli friske.
Sykepleierne arbeider med å balansere nærhet og avstand til pasientene. Unngå for tette relasjoner med dem.
Sykepleierne søker å kartlegge hva som trigger pasienten til selvskade og følge dem opp i relasjon med pasientene som for mye kontroll fra sykepleiere, avvisning, være alene, private omstendigheter, etc.
At sykepleierne observerer signaler på at pasienten ønsker å selvskade.
De søker også igangsette forebyggende aktiviteter som å gå en tur, høre musikk, se tv etc. for å avlede pasienten fra på selvskade.
I noen klinikker får pasienten selvskade lett til moderat, men all alvorlig selvskade stanses. Sykepleieren tar ansvar for pasientens skader, og evaluere deres behov for medikamenter.
Kilde
Tofthagen, R, Talseth, AG & Fagerstrøm, L. (2014). Mental health nurses´ experiences of
caring for patients suffering from self-harm. Nursing Research and Practice, 14.
Skårderud, Haugsgjerd & Stänicke (2010). Psykiatriboken. Sinn-kropp-samfunn.
Kap. 22
92
Beskriv risikofaktorer knyttet til suicidfare.
Stikkord
Riskofaktorer suicid: Psykisk lidelse, rusavhengighet, tidligere selvmordsforsøk, brudd i relasjoner, sosial isolasjon, utskrivelse fra døgnavdeling, selvmord i familien, tap av selvaktelse)
Kilde
Skårderud, Haugsgjerd & Stänicke (2010). Psykiatriboken. Sinn-kropp-samfunn. s.360
93
Beskriv symptomer på psykose.
Stikkord
a. Realitetsbrist, forandret oppfatning av verden rundt seg, angst, ensomhet, tankeforstyrrelser, motorisk uro, hallusinasjoner, vrangforestillinger, ambivalens, tilbaketrekning m.m
Kilde
Skårderud, Haugsgjerd & Stänicke (2010). Psykiatriboken. Sinn-kropp-samfunn. Kap.19, Hummelvold, JK (2012). Helt, ikke stykkevis og delt, 7.utg Kap.13
94
Selektive serotoninopptakshemmere (SSRI) er den legemiddelgruppen som oftest brukes i behandling av depresjoner
a. Hvor lang tid er det vanlig at det går for at effekten skal være optimal
b. Nevn fem fysiske og/eller psykiske bivirkninger som kan forekomme av bruk av SSRI
Stikkord
a. Effekten kommer nesten aldri før etter 1-2 uker, og det tar vanligvis 3-4 uker før effekten er optimal
b. Kvalme, uro, rastløshet, søvnvansker, magebesvær, nedsatt seksuell funksjon, tremor, økt svetting
Kilde
Skårderud m.fl.kap.14,
Nordeng og Spigset (2013) Legemidler og bruken av dem, kap.16
95
Fysisk trening igangsetter fysiologiske/biokjemiske mekanismer som fremmer ro/avslappethet hos mennesket.
Beskriv minst fire fysiologiske/biokjemiske mekanismer
Stikkord:
Økning i: Endorfiner, Nordadrenalin, Dopamin, Serotonin, Atrial natriuretisk peptid, Acetycholine, Hypthalamic-hypofyse-adrenalin aksen, Atrial natriuretisk peptid.
Kilde:
Happel,B.,Platania-Phung,C.,Scott,D.(2011). Placing physical activity in mental health care: Aleadership role for mental health nurses. International Journal of mental health nursing.20. s.310 -315
96
Selektive serotoninopptakshemmere (SSRI) er den legemiddelgruppen som oftest brukes i behandling av depresjoner
a) Hvor lang tid er det vanlig at det tar fra pasienten starter medisineringen, til effekten er optimal?
b) Nevn fysiske og psykiske bivirkninger som kan forekomme av bruk av SSRI.
Stikkord
a) Effekten kommer nesten aldri før etter 1-2 uker, og det tar vanligvis 3-4 uker før effekten er optimal
b) Kvalme, uro, rastløshet, søvnvansker, magebesvær, nedsatt seksuell funksjon, tremor, økt svetting
Kilde
Skårderud m.fl.kap.14,
Nordeng og Spigset (2013) Legemidler og bruken av dem, kap.16
97
I kognitiv terapi benyttes ofte en ABC-modell i arbeidet med å endre negative tankemønstre.
a) Beskriv punktene i modellen.
b) Gi ett eksempel på hvordan denne modellen kan brukes i arbeidet med å endre negative tankemønstre.
Stikkord
a)
B: Tanker omkring hendelsen
C : Følelser knyttet til tolkning av hendelsen
b) Eksempel
Kilde
Berg og Repål (2010) Den indre samtalen. Kap.1
98
a) Beskriv symptomer på psykose.
| b) Psykotiske tilstander deles inn i ulike diagnostiske grupper. Nevn disse.
Stikkord
a) Realitetsbrist, forandret oppfatning av verden rundt seg, angst, ensomhet, tankeforstyrrelser, motorisk uro, hallusinasjoner, vrangforestillinger, ambivalens, tilbaketrekning m.m
b) Schizofreni, schizotyp lidelse, vedvarende vrangforestillingslidelse, akutte og forbigående psykotiske tilstander, indusert vrangforestillingslidelse, stoffutløst psykose, schizoaffektiv lidelse, psykose utløst av somatisk sykdom.
Kilde
Skårderud Haugsgjerd & Stänicke (2010). Psykiatriboken. Sinn-kropp-samfunn, kap.19, Hummelvold, JK (2012). Helt, ikke stykkevis og delt, 7.utg, kap.13
99
a) Depresjon deles ofte inn i tre alvorlighetsgrader. Gi en beskrivelse av disse.
b) Gjør rede for sykepleiefaglige tilnærminger som bør anvendes i møte med den alvorlig deprimerte pasienten.
• Fysisk perspektiv
• Psykisk perspektiv
• Holdninger
Stikkord
a) Mild, moderat og dyp depresjon
Mild depresjon- irritabilitet, realitetsorienteringen inntakt. Tristhet. Kan ha nedsatt konsentrasjon se Hummelvoll s.199
Moderat depresjon - større tendens til å fordreie virkelighetsoppfatningen, eks. projiserer egen følelse av utilstrekkelighet over på andre, slik at personen tror at den andre misliker ham eller lignende. Dømmekraften dårlig, virkelighetsfølelsen er forstyrret, særlig knyttet til kroppslige stimuli. Kan føle tomhet, at det er noe galt med hjerterytmen, pusten, fordøyelsen, eliminasjonen. Lav selvaktelse, nedsatt evne til å føle glede etc..
Alvorlig depresjon- realitetstestingen er så svekket at fastlåste forestillinger (”vrangforestillinger”) forekommer. Vurderingsevnen er meget dårlig fordi personene ikke bryr seg om konsekvensen av sin adferd. Overveldes av følelse av skyld og verdiløshet, bunnløs tomhet, svekket konsentrasjon, hukommelse og evne til å registrere sensoriske stimuli osv.
b) Gjøre en helhetlig kartlegging:
Psykisk perspektiv :Nærvær, omsorg, hjelpe pasienten til å uttrykke følelser, hjelpe pasienten til å bearbeide og møte følelsen av meningsløshet, styrke opplevelsen av kontroll over sin livssituasjon, styrke selvaktelse og tilknytning til andre mennesker
Kommunikasjon- Unngå lange setninger og vent på svar. Ett spørsmål om gangen. Viktig :vurdering av selvmordsfare,
Fysisk perspektiv: fysisk omsorg ( som søvn, matlyst, eliminasjon, motorikk, energi, evne til egenomsorg og dekke de grunnleggende behov) motivere til aktivitet ( kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet og trening)
Holdninger: møte ham som person, etterspørre pasientens erfaringer systematisk, og legge disse til grunn for valg av behandlingsopplegg.
Ha en rolig, varm og aksepterende holdning. Tålmodighet. Og tid, vise at pasienten er verdifull.
Kilde:
Hummelvold, JK (2012). Helt, ikke stykkevis og delt, 7.utg. Kapitel 8: Depresjon og sorg, s
198-219.
Stänicke, L. (2010) Selvmord og selvmordsvurdering. I: Skårderud, Haugsgjerd &
Stänicke:. Psykiatriboken. Sinn-kropp-samfunn, kap 21, s. 354-369.
Skårderud, Haugsgjerd & Stänicke (2010). Psykiatriboken. Sinn-kropp-samfunn, kap 20:
Om depresjon, s 338-339
Om dystymi s 342,
Om sårbarhet og stress, og behandling, s 349-353
100
a) Beskriv de vanligste formene for spiseforstyrrelser
| b) Nevn mulige utløsende faktorer for å utvikle en spiseforstyrrelse
Stikkord:
a) Anorexia nervosa og bulimia nervosa
b) Mulige utløsende faktorer: tap og konflikter, mobbing, tidlig pubertet, store prestasjonskrav, endrede livsvilkår (som flytting), skader hos idrettsutøvere, slanking.
Kilde:
Skårderud, Haugsgjerd & Stänicke (2010). Psykiatriboken. Sinn-kropp-samfunn , s..377,378 og 380
101
Beskriv mulige sammenhenger mellom psykisk lidelse og rus.
Stikkord:
Ingen enkeltstående forklaringer om sammenhengen. Antagelig har personer med ruslidelse eller psykisk lidelse felles sårbarhet- genetisk, nevrobiologisk eller personlighetsmessig. Psykiske lidelser kan utløse rusproblemer og omvendt. Ofte gjensidig interaksjon, der ruslidelser og psykisk problemer utløser, forsterke og opprettholder hverandre.
Kilde:
Skårderud, Haugsgjerd & Stänicke (2010). Psykiatriboken. Sinn-kropp-samfunn, Kap.26, s.438
102
Lassenius et al. (2013) sin studie har funn som viser at fysisk aktivitet kan ha ulik betydning for mennesker med psykisk lidelse som ikke er psykotiske. Beskriv tre erfaringer mennesker med psykisk lidelse har med fysisk aktivitet fra Lassenius et al. (2013) sin studie
Stikkord
1. Hvordan fysisk aktivitet øker evnen til å ta vare på seg selv og komme i kontakt med psyke og kropp. Føle glede
2. Å mestre noe som kan gi en følelse av styrke og selvbevissthet.
3. Frihet fra et vanskelig sinn – som vanskelige tanker og indre spenning og at aktivitet viser vei mot recovery. Komme seg ut og oppleve nye omgivelser. Å erfare fysisk aktivitet som et behandlende miljø for helbredelse.
4. Fellesskap ved å være i aktivitet som et fellesskap med seg selv og støtte fra andre. Støtten fra andre fremmet at personen i større grad klarte å reflektere over sin egen progresjon mot bedring av helsen ved å å erfare nærhet, trygghet og en dypere samhørighet og støttet opp under å fortsette med fysisk aktivitet.
5. Personene erfarte å få vitalitet gjennom fysisk aktivitet noe som kunne åpne opp for å bestemme seg for å leve ut sine ønsker. Drømmer og håp. Å holde drømmer i livet støtter opp under ønsket om å leve. Kjempe med begrensninger som skam, lite fellesskap etc. Erfaringer med at kroppen satte begrensninger for fysisk aktivitet som fortalt av en indre stemme, bivirkninger av medikamenter etc. Fravær av trygghet i egen kropp kunne hindre fysisk aktivitet og aktivitet kunne derfor oppleves farlig. Kanskje man ønsket å delta i fysisk aktivitet men at kroppen erfares svak, sårbarhet ved lavt selvbilde at man ikke er knyttet til sin egen kropp. Overvekt kan fremme at kroppen kan oppleves som en byrde Skammen over å være psykisk syk kan også fremme tilbaketrekning og inaktivitet
Kilde
Lassenius,O.,Soderlund,A.,Wiklund-Gustin,L.(2013) Moving towards reclaiming life: Lived experiences of being physically active among persons with psychiatric disabilities. Issues in mental health nursing,34:739-746
103
Beskriv mulige bivirkninger av antipsykotiske medikamenter.
Stikkord
Muskelbivirkninger i form av akutt dystoni, akatisi, parkinsonisme og tardive dyskenisier, overvekt og diabetes, malignt nevroleptikasyndrom
Kilde
Skårderud, Haugsgjerd & Stänicke (2010). Psykiatriboken. Sinn-kropp-samfunn kap.14,
Nordeng og Spigset (2013) Legemidler og bruken av dem. kap.16
104
Beskriv hva som menes med negative automatiske tanker innen kognitiv tilnærming.
Stikkord
Negative automatiske tanker: – kommer av seg selv, ofte ubevisste
(som selvkritikk og pessimisme eller katastrofetanker).
Vil ofte innebære en overvurdering av muligheten for eller alvorligheten av en fryktet hendelse.
Kilde
Berg og Repål (2010) Den indre samtalen. Kap.1
105
a. Beskriv karakteristiske symptomer på psykose
| b. Gjør rede for sykepleiefaglige tilnærminger som bør anvendes i møte med det psykotiske mennesket.
Stikkord
a. Egofunksjoner som er svekket ved en psykose slik at personen blir ego -svak: Persepsjon, motoriske stimuli, hukommelse, impulskontroll, forsvarsmekanismer, avgjørelse av hvilke behov som skal tilfredsstilles, bedømmelse av indre og ytrepåvirkninger,problemsløsning,læring,objektkonstans,relaitetstesting,affektytring
Persepsjonsforstyrrelser: hallusinoser som hørsel/stemmer og syn,
Affektforstyrrelser: gir seg til kjenne med og uten ord. Forstyrrelser i følelsesmessige uttrykk i forhold til den konteksten personen lever i. Kan føle seg lammet, latter som ikke er tilpasset situasjonen. Foreligger uten en klar stressituasjon.
Egosplitting: personen opplever seg å være fysisk utenfor seg selv.
Motivasjonsforstyrrelse - personen kan ikke kontrollere og gjenkjenne motivasjonene. Eks: regresjon, tilbaketrekning, impulsiv adferd, overaktivitet og ambivalens.
Positive symptomer: hallusinose og vrangforestillinger. Kalles positive fordi de faller utenfor den normale erfaringen.
Negative symptomer: manglende motivasjon, tap av interesser, konsentrasjonsvikt, utmattelse, og en opplevelse av at livet sliter
Tankeforstyrrelser – realitetsorienteringen svikter, vrangforestillinger, tankene kan stoppe opp eller tankeflukt, det man tenker gir ikke mening.
Forstyrrelser på form, innhold eller selve tankestrømmen.
Tankene og språket- kan bruke ord som som gjør det vanskelig å forstå dem. Det kan virke som pasienten har gitt oss opp.
Bruk av globale pronomener, bruk av automatisk viten, omstendelighet, ambivalens, løse assosiasjoner, autistisk tekning.
Sensorveiledning 4b
Holdninger
Fremme samarbeid med pasienten, forståelse, likeverd, respekt, vilje til åpenhet og en ekte interesse mot å hjelpe pasienten, lyttende og anerkjennende, fremme håp om recovery (tillitsfull tro på pasienten og hans muligheter til å mestre sitt liv), empowerment.
Lav EE( expressed emotion): Å være varm, empatisk, ”objektiv , ikke – konfronterende og tilpasningsdyktig)og positive kommentarer (Hummelvoll kap.13.s.355).
Sykepleieren må reflektere over sine egne og andres holdninger. Unngå selvforsterkende negative tankemåter.
Fysiske perspektiv/ omsorg:
Kartlegge pasientens evne til egenomsorg, til søvn ,hvile, ernæring, kroppspleie, etc.
Fokus på pasientens allmenntilstand.
Undervise, veilede og assistere pasienten også i forhold til fysiske bivirkninger av medikamenter.
Fysisk aktivitet og trening
Psykiske perspektiv:
Kartlegge (vurderingsprosessen) med varsomhet problem, ressurser, tidligere problemløsnings -og mestringsstrategier og ønskemål også gjennom samarbeidsprosess med pasienten (hvis det er mulig)
da det vil øke pasientens innsikt-og situasjonsforståelse.
Dette må skje jevnlig gjennom samarbeidsrelasjonen.
Stimulere til at pasienten forteller sin historie.
Bygge allianse (orienteringsfasen, arbeidsfasen, avslutningsfasen) og styrke pasientens selvaktelse . Forventningene bør være tilpasset funksjonsevnen. Fokusere på her og nå situasjonen.
En del pasienter vil utforske om sykepleieren er til å stole på, og sykepleieren vil erfare reaksjoner og tankeformer fra pasienten som de fleste ikke har umiddelbar og direkte kontakt med. Søke gi grunnlag for kontakt og tillitt og hjelpe pasienten tilbake til den fellesmenneskelige virkeligheten.
Realitetsorientering;
1. ved hallusinasjoner
a. Avlede distrahere hallusinasjoner - symptommestring
b. Fokusering –
• Forsøke å forstå det språk som stemmehøreren bruker for å beskrive sine opplevelser
• Hjelpe personen til å kommunisere med stemmene.
• Oppmuntre stemmehøreren til å møte mennesker med samme erfaring selvbestemmelse
• Kunnskap om seg selv (Hummelvoll, Kap. 13.s 359)
2.ved fastlåste forestillinger
a. Undersøk realitetene
b. Aksepter at de fastlåste forestillingene ikke (nødvendigvis) er realistiske
c. De fastlåste forestillingene har mening for personen
d. Materialet i de fastlåste forestillingene har også mening for den som lytter
e. Søke etter måter som kan hjelpe personen til å mestre ting mer effektivt (Hummelvoll, Kap.13.s 359-360)
Forventningene bør være tilpasset funksjonsevnen. Fokusere på her og nå situasjonen.
Ved aggresjon:
• Være tilstede og tilby kontakt
• Enkel og klar kommunikasjon
• Sette grenser
• Undersøke hva som har trigget til aggresjon
• Etter et aggresjonsutbrudd bør hendelsen bearbeides situasjonen med pasienten (Hummelvoll, Kap 13. s 363)
Skape et trygt relasjonelt rom. Forventningene bør være tilpasset funksjonsevnen. Fokusere på her og nå situasjonen.
Skjerming;
• (Hummelvoll,Kap.13, s 363)
Tilrettelegge dialog med forståelse for pasientens psykotiske kommunikasjon:
• (Hummelvoll,Kap.13.s 364)
Å erkjenne lidelsen:
• (Hummelvoll,Kap.13. s.365)
Sosial ferdighetstrening:
• (Hummelvoll,Kap.13. s 366).
Psykoedukativ undervisning vil typisk sentrer seg om tema som:
• (Hummelvoll,Kap.13. s367).
Familiesamarbeid:
Hummelvoll.Kap.13.s 369)
Kilde
Hummelvold, JK (2012). Helt, ikke stykkevis og delt, 7.utg. :
Kap 13, Samarbeid med psykotiske mennesker, s 337-372.
Særlig vekt på avsnittene ”Tankene og språket”, s 349-351, og ”Orienteringsfasen”, s 352-366.
Skårderud, Haugsgjerd & Stänicke (2010). Psykiatriboken. Sinn-kropp-samfunn. Kap 19,
Psykotiske tilstander, s. 302-333.
Hummelvold, JK. (2012). Helt, ikke stykkevis og delt, 7.utg.:
Om å være psykotisk s 338-349
Holdninger og handlinger s 351-368
Kap. 2: Recovery og bedringsorientert omsorg, s 55-80
Skårderud, Haugsgjerd & Stänicke (2010). Psykiatriboken. Sinn-kropp-samfunn. Kap 19,
s 310- 312: Psykoser påvirker de pårørende
Hummelvold, JK. (2012). Helt, ikke stykkevis og delt, 7.utg.:
Familiesamarbeid, s 368-371
106
Beskriv symptomer på at en pasient lider av alvorlig depresjon.
b)Barn vil ofte uttrykke depresjon på andre måter enn voksne, gi eksempler.
Stikkord
a. Alvorlig depresjon- realitetstestingen er så svekket at fastlåste forestillinger (”vrangforestillinger”) forekommer. Vurderingsevnen er meget dårlig fordi personene ikke bryr seg om konsekvensen av sin adferd. Overveldes av følelse av skyld og verdiløshet, bunnløs tomhet, svekket konsentrasjon, hukommelse og evne til å registrere sensoriske stimuli osv.
b. magesmerter,hodepine,skolevegring,spisevegring,surhet,tilbaketrekning,uro,aggresivitet.Avhenger av alder, kjønn og temperament.
Kilde
a.Hummelvold, JK (2012). Helt, ikke stykkevis og delt, 7.utg.
Kapitel 8: Depresjon og sorg
Stänicke, L. (2010) Selvmord og selvmordsvurdering. I: Skårderud, Haugsgjerd &
Stänicke:. Psykiatriboken. Sinn-kropp-samfunn, kap 21, s. 354-369.
b.Skårderud Haugsgjerd & Stänicke (2010). Psykiatriboken. Sinn-kropp-samfunn, kap 20.
107
Beskriv de fem grunnleggende trekk/dimensjoner (Femfaktormodellen/”the big five”) som brukes for å gi en rimelig god beskrivelse av personligheten.
Stikkord
nervøsitet, utadvendthet, åpenhet, medmenneskelighet, planmessighet.
Kilde
Skårderud Haugsgjerd & Stänicke (2010). Psykiatriboken. Sinn-kropp-samfunn, Kap.17
108
Beskriv fysiologiske og psykiske reaksjoner på angst.
Stikkord
Psykisk: Utrygg, svimmelhet, skjelving, kvelningsfølelse, presser i brystet, hjertet hamrer, trykk i magen,
Fysisk: Blodtrykksforandringer, menustrasjonsforstyrrelser, økt trang til diurese, temperaturforandringer, tiltagende respirasjonsstyrke, økt puls, en økning av glucosenivået i leveren, øket adrenalinutskillelse i organismen
Kilde
Angstlidelsene
Hummelvold, JK (2012). Helt, ikke stykkevis og delt, Kap. 6, s154 7.utg
109
Drøft sykepleiefaglige tilnærminger som bør anvendes i møtet med deprimerte pasienter, og gjør rede for hvorfor
Hummelvold, JK. (2012). Helt, ikke stykkevis og delt, 7.utg.
Kapitel 8: Depresjon og sorg, s 198-219. Her bør studenten vise kjennetegn ved depresjon og hvordan grunnleggende behov påvirkes av depresjon. Studenten bør også vise til graderingene mild, moderat og alvorlig depresjon, og vise kunnskap om forklaringsmodellene. Studenten bør vise innsikt i viktigheten av å bidra til å styrke pasientens selvbilde, og vise kunnskap om vurdering av selvmordsfare.
Etablere samarbeidsrelasjon, nærvær og omsorg, og uttrykke følelser, fysisk omsorg, motivere til aktivitet, styrking av selvaktelsen, sosial støtte. Forskjell mellom kjønnene. Overvåkningsfasen, bearbeidingsfasen, avviklingsfasen.
Stänicke, L. (2010) Selvmord og selvmordsvurdering. I: Skårderud, Haugsgjerd &
Stänicke:. Psykiatriboken. Sinn-kropp-samfunn, kap 21, s. 354-369. Her bør studenten nevne vurderingskriterier for depresjon og selvmordsfare og risikofaktorer.
Skårderud Haugsgjerd & Stänicke (2010). Psykiatriboken. Sinn-kropp-samfunn,
Om depresjon, s 338-339: Her bør studenten venne om tilbakevendende depressiv lidelse.
Om dystymi s 342, her bør studenten vise innsikt i tristhet som lidelsesuttrykk
Om sårbarhet og stress, og behandling, s 349-353
