Flashcards in Eksamensoppgaver E7B Deck (109)
Loading flashcards...
1
Nevn fem risikofaktorer knyttet til suicidalfare?
• Psykisk lidelse
• Rusavhengighet
• Tidligere selvmordsforsøk (antall og alvorlighetsgrad)
• Brudd i relasjoner, sosial isolasjon, utskrivelse fra døgnavdelig
• Selvmord i familien
• Tap av selvaktelse/ ærekrenkelse/ lav selvtillit
• Impulsivitet
Pensum
Farmer, C., & Bethel, J. (2006). Evaluating suicidal intent in emergency care Settings. Emergency Nurse, 14(7), 20-24. doi: 10.7748/en2006.11.14.7.20.c4216 Side 22-23
Skårderud,F.m.fl. (2018) Psykiatriboken: Sinn, kropp og samfunn(2.utg.) Oslo. Gyldendal. Kap.21 s. 386
2
Nevn seks fysiske funksjoner som kan forandres hos den deprimerte personen.
oNedsatt appetitt
o Forstoppelse
o Søvnforstyrrelser
o Smerter og ubehag
o Menstruasjonsforstyrrelser
o Nedsatt potens og seksuell lyst
Pensum
Hummelvoll, J.K .(2012).Helt – ikke stykkevis og delt: Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse (7utg.) Oslo: Gyldendal akademiske. Kapittel 8, s.198
3
A) Nevn de fire viktigste gruppene psykofarmaka.
B) Nevn tre mulige bivirkninger ved bruk av
antipsykotiske legemidler.
A)
o Antipsykotiske legemidler
o Antidepressiva
o Stemningsstabiliserende legemidler
o Angstdempende medikamenter
B)
o Ekstrapyramidale bivirkninger
o Risiko for overvekt og diabetes
o Risiko for tardive dyskinesier(ufrivillige bevegelser)
o Risiko for fall i hvite blodlegemer
o Risiko for malignt nevroleptikasyndrom
Pensum
Skårderud, F. m.fl. (2018) Psykiatriboken: Sinn, kropp og samfunn (2.utg.) Oslo. Gyldendal. Kapittel, 14.
4
I kognitiv terapi benyttes ofte ABC- modell i arbeidet med å endre negative tankemønstre hos personen.
a. Beskriv punktene i modellen
o Hendelsen
o Tanker omkring hendelsen
o Følelser knyttet til tolkning av hendelsen
b. Beskriv et eksempel / en situasjon hvor ABC- modellen blir benyttet. (Kan være fra pensum, egenerfart eller fra forelesning)
Finn svaret fra
Pensum
Berge, T. & Repål, A. (2010). Den indre samtalen Lær deg kognitiv terapi (3utg.).Oslo. Gyldendal akademiske.
5
Beskriv hensikten med å gi substitusjonsbehandling
Hensikten er å hindre det daglige jaget etter en ny dose heroin. Jaget kan medføre nedverdigelse, sosial stigmatisering, kriminalitet, økt sykelighet og dødelighet. Ved substitusjonsbehandling kan brukeren fokusere på andre deler av livet og å sette i gang en rehabiliteringsprosess.
En av de vanligste terapeutiske intervensjonener for avhengighet av opiat (heroin) er i dag bruk av substituasjons legemidler. De stimulerer opiatreseptorene i sentralnervesystemet. Langtidsvirkende legemidler som metadon og buprenorfin (Subutex) er å foretrekke, siden de gjør det mulig å innta substituasjonen bare en gang om dagen.
Behandling med Subutex gir mindre risiko for overdose og beskytter i noen grad mot overdose av andre opiater.
Pensum
Johansen, A.B. & Bramness,J .G.(2018). Psykososial og medikamentell behandling ved ruslidelser.I: S. Biong & S.Ytrehus(Red.) Helsehjelp til personer med rusproblemer (2.utg.). Oslo: Akribe. S. 138.
6
Forklar sammenheng mellom psykisk sykdom og stigma
• Studenten skal peke på viktige sammenhenger, antagelser og hvilken betydning og relevans temaet har i en faglig sammenheng.
• I avsnittet om «stigma» står det at det å få en psykisk diagnose oppfattes som en merkelapp som kan innebære å miste status og rettigheter.
Psykiske diagnoser har lav status sosial stauts i det norske samfunnet og lav prestisje blant leger og medisinstudenter,
Kjente personer står frem og kan det bidra til å heve sykdommens status gjennom åpenhet.
Psykisk sykdom kan skyldes forhold i familien og være en følge av nære personers adferd, dermed kan stigma også ramme familie og andre nære personer.
Å få en diagnose skal være til hjelp, men kan også føre til at personen blir møtt med fordommer.
Det er en etisk utfordring.
Pensum
Hoffmann, B., I: Nordtvedt og Pedersen (2018) Etikk i psykiske helsetjenester s. 127- 128
7
Beskriv hvordan sykepleier kan bidra til å hjelpe det psykotiske mennesket til å mestre stemmehøring?
Akseptere stemmehørerens opplevelse. Stemmene oppfattes ofte som mer intense og virkelige enn andre sensoriske opplevelser
Forsøk å forstå det språk som stemmehøreren bruker for å beskrive sine opplevelser, så vel som stemmenes eget språk. Ofte er slike symboler og
følelser involvert
Hjelpe personen til å kommunisere med stemmene.
Hjelpe han/hun til å skille mellom vonde og gode stemmer – og å aksepter stemmehørerens egne negative følelser. Denne akseptasjonen kan bidra til vesentlig til å styrke selvaktelsen.
Oppmuntre stemmehøreren til å møte andre mennesker som har lignende erfaringer, og til å lese om temaet. Dette kan hjelpe ham til å overvinne følelsen av isolasjon og tabu knyttet til denne erfaringen.
Selvbestemmelse og kunnskap om seg selv er kjerneordene i denne tilnærmingen
Pensum
Hummelvoll, J. K. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt: Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse (7. utg.). Oslo: Gyldendal akademiskkapittel 13, s.358
8
a) Beskriv fire endringer i personens ego-funksjoner ved psykose hvor personen er ego-svak.
b) Gjør rede for sentrale sykepleieholdninger og handlinger i møte med en pasient i psykose
A)
Persepsjonsforstyrrelser – av lukt, hørsel, syn og berøringssans. Hallusinose
Affektforstyrrelser – Sterke følelser utover det som er kulturelt akseptert.
Motivasjonsforstyrrelser – regresjon, tilbaketrekning, impulsiv adferd, overaktivitet og ambivalens. Positive symptomer (hallusinose og vrangforestillinger) og negative symptomer (manglende motivasjon, tap av interesser, konsentrasjonssvikt, utmattelse)
Tankeforstyrrelser-kognitive funksjonene påvirkes ved økt angst og stress, at tankene stopper opp, fravær av mening. Tankens form(exautisme), innhold (ex vrangforestillinger) og tankestrømmer endres(ex tankeblokk, tankehemning, eller tankeflukt).
Pensum
Hummelvoll, J. K. (2012).Helt – ikke stykkevis og delt: Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse(7 utg.) Oslo: Gyldendal akademiske. Kapittel 13 s.342-349.
B)
Kunnskap om hvordan det kan være å være psykotisk. Forståelse av pasientens subjektive perspektiv. Deres livssituasjon.
Relasjonen mellom sykepleier og pasient deles inn i orienteringsfasen, arbeidsfasen og avsluttningsfasen.
Fint om studenten nevner empowerment og/eller recovery.
Respekt, vilje til åpenhet, lyttende, og ekte interesse for å forsøke å forstå pasienten. Skape trygghet.
Kunnskap om kommunikasjon med psykotiske som expressed emotions (EE) og psykoedukativt arbeid.
Familiesamarbeid
Bevissthet på nærhet og avstand i relasjonen.
Administrere medikamenter.
Avledning ved hallusinasjoner
Symptommestring.
Være i dialog med pasienten om vrangforestillingene hans/hennes for fremme situasjonsforståelse og problemløsningsevne.
Fysisk omsorg. Tilrettelegge for søvn, ernæring, etc.
Tilby kontakt og være i miljøet sammen med pasienten.
Skjerming ved angst og aggresjon.
Pensum
Hummelvoll, J.K .(2012).Helt – ikke stykkevis og delt: Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse(7 utg.) Oslo: Gyldendal akademiske. Kapittel:13
Skårderud m.fl. (2018) Psykiatriboken: Sinn, kropp og samfunn(2.utg.) Oslo. Gyldendal. Kap.19.
9
Nevn tre mulige risikofaktorer til at en person selvskader
Sosiodemografiske faktorer-jente/kvinne, lasbisk/homofil, transkjønnet/biseksuell legning, lav sosioøkonomisk status, få muligheter til utdannelse
Negative livshendelser - foreldre som er skilt etter døde, traumatiske barndomserfaringer, fysisk eller psykisk misbruk/overgrep, foreldre med psykisk lidelse, familiemedlem med selvmords adferd, mobbing, interpersonlige konflikter
Mentale og psykologiske faktorer-mental lidelse, rus, og alkoholmisbruk, impulsivitet, lav selvfølelse, dårlig evne til problemløsning perfeksjonisme og håpløshet
Pensum
Skårderud m.fl. (2018) Psykiatriboken: Sinn, kropp og samfunn (2.utg) Oslo. Gyldendal. Kapitel 23.s. 420
10
Nevn den spesifikke bivirkninger av antidepressiva relatert til seksualitet.
- Vanskeligheter med å nå orgasme/manglende orgasme
- Redusert lyst
- Redusert seksuell tenning
- Smertefull ejakulasjon
- Tørre slimhinner
- Priapisme (vedvarende ereksjon)
Pensum
Reynaert, C., Zdanowicz, N., Pascale, J., & Jacques, D. (2010). Depression and sexuality. Psychiatria Danubina, 22(1), 111-113.
11
Beskriv begrepene «rigiditet) og «ustabilitet» sett i lys av borgerlige personlighetsforstyrrelse/ emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
Rigiditet står sentral i mange teorier om borderline personlighetsforstyrrelse. Rigiditet er en vanlig menneskelig erfaring, som fleste av oss opplever. Rigiditet innebærer at individet evner ikke å se andre perspektiver (standpunkt) enn sitt eget, i et bestemt tidspunkt. I et perspektiv av borderline personlighetsforstyrrelse, betyr rigiditet at individet responderer på sammen måter, uansett kontekst eller situasjon.
Instabilitet kjennetegnes ved at borderline personlighetsforstyrrelse, forandrer seg (er ustabil) når det kommer til symptomer, individets mestringsevner, men også i forhold til hvordan sykdommen utvikles.
Pensum:
Fonagy, P., Luyten, P., & Allison, E. (2015). Epistemic Petrification and the Restoration of Epistemic Trust: A New Conceptualization of Borderline Personality Disorder and Its Psychosocial Treatment. Journal Of Personality Disorders, 29(5), 575-609. doi: 10.1521/pedi.2015.29.5.575 Side 575-609
12
Beskriv fire mulige årsaker til at personer med sammensatte psykiske lidelser har økt risiko for dødelighet
• Forskning viser at mennesker med sammensatte psykiske lidelser har 2 til 3 ganger økt risiko for dødelighet, enn befolkningen ellers. Dette kan gi utslag i 13-30 år kortere levetid for mennesker med sammensatte psykiske lider.
• En av grunnene til denne forskjellen er individuelle livsstilsvalg (obesitet/overvekt, metabolsk syndrom, diabetes).
• Andre grunner som fremheves er økende ulikheter i helsevesenet (forskjeller i helsetjenestenes kvalitet og tilgang til behandling),
• Bivirkninger av medisiner (antipsykotika, antidepressiva og stemningsstabiliserende medisiner)
• samt symptomer fra selve den psykiske lidelsen.
Pensum
De Hert, M., Correll, C., Bobes, J., Cetkovich-Bakmas, M., Cohen, D., & Asai, I. et al. (2011). Physical illness in patients with severe mental disorders. I. Prevalence, impact of medications and disparities in health care. World Psychiatry, 10(1), 52-77. doi: 10.1002/j.2051-5545.2011.tb00014.x Side: 52-63
13
Beskriv fem ulike prinsipper i Recovery-filosofien
• Å bli støttet av andre, og andre mennesker vedsetter meg som den jeg er
• Å bli involvert i meningsfulle aktiviteter, og jeg føler meg velkommen og akseptert i ulike sosiale sammenhenger
• Å overvinner stigma, og føler meg ikke lenger diskriminert på grunn av mine psykisk helse- og/eller rusvansker
• Å bli myndiggjort som innbygger, og min stemme og mine handlinger blir anerkjent av andre. Et av de viktigste paradokser ved recovery er at gjennom å akseptere hva vi ikke kan gjøre eller være, begynner vi å oppdage hva vi kan være, og hva vi kan gjøre
• Fagpersonene har tillit til mine erfaringer
• Maktforhold i helse,- sosial- og velferdstjenestene endres, og helse- og
velferdstjenestene omorganiseres radikalt
• Fagfolkene lytter nøye til mine svare, de generaliserer ikke, og finner så ut hva som må til for å komme dit jeg vil.
• Ingen kan forandres utenfra, og forandringer kjenner sine egne veier. Alle mennesker kan inviteres til forandring
Pensum
Karlsson, B., & Borg, M. (2017). Recovery. Tradisjoner, fornyelser og praksis.. Oslo: Gyldendal Akademisk. Side 24-27
14
Beskriv fem forutsetninger for en «helhetlig tilnærming» til mennesker med psykiske helseutfordringer.
Grundige observasjoner og vurderinger – grundige observasjoner og vurderinger er grunnlaget for en «helhetlig tilnærming». For å kunne utføre grundige vurderinger så forutsettes det at man evner å etablere en tillitsfull relasjon / et miljø, hvor pasienten opplever at hun/han kan dele sine tanker, følelser og bekymringer.
Målet med observasjoner og vurderinger er ikke bare å ivareta helsetilstanden, men også foreksempel sosiale og økonomiske faktorer i individets liv. Å ta i betraktning de sosiale og kulturelle faktorene involvert i individets liv.
Et av verktøyet for grundige observasjoner og vurderinger er motiverende intervju.
Tverrfaglig samarbeid – innebærer samarbeid mellom sykepleier, lege, sosialarbeidere, fysioterapeuter, farmasøyt, ernæringsfysiolog og andre. Samarbeid, med fokus på muligheter, ressurser og utfordringer i pasientens situasjon. Igangsetting av intervensjoner basert på
pasientens behov.
En åpent sinn og en ærlig tilnærming ved hjelp av gode kommunikasjonsferdigheter, der målet er å etablere et samarbeid med pasienten, som baserer seg på en fordomsfri og lyttende
tilnærming.
Diskutere stigma og fordommer i forhold til psykiske sykdommer bør være et annet fokus.
Å ha en åpnet sinnet og en ærlig tilnærming innebærer også å møte pasienten uten forventninger om hvordan pasienten bør reagere i forhold til forandringer i ens helse.
Pensum
Carter, J., Zawalski, S., Sminkey, P., & Christopherson, B. (2015). Assessing the Whole Person. Professional Case Management, 20(3), 140-146. doi: 10.1097/ncm.0000000000000087 side 141-144
15
a. Psykotiske tilstander deles inn i ulike diagnostiske grupper. Nevn tre av disse
b. Beskriv fem symptomer på psykose
• Schizofreni
• Schizotyp lidelse
• Vedvarende vrangforestillingslidelse
• Akutte og forbigående psykotiske lidelser
• Indusert vrangforestillinger
• Schizoaffektiv lidelse
• Stoffutløst psykose
• Psykose utløst av somatisk sykdom
Pensum
Skårderud m.fl. (2018) Psykiatriboken: Sinn, kropp og samfunn(2.utg.) Oslo . Gyldendal. Kap.19, s. 331.
B)
* Forandret virkelighetsoppfatning/realitetsbrist
• Hallusinasjoner
• Vrangforestillinger
• Forvirring
• Disorganisert tale
• Tilbaketrekning
• Flat affekt
• Fattig språk
• Apati
• Angst
Pensum
Skårderud m.fl. (2018) Psykiatriboken: Sinn, kropp og samfunn(2.utg.) Oslo . Gyldendal. Kapittel 19
16
Forklar metoden skjerming.
Metoden innebærer at en personalmedlem (ofte fler) oppholder seg sammen med pasienten i et oversiktlig og begrenset miljø, som inneholder elementer av grensesetting, struktur og stimulusbegrensing fordi pasienten er sensibel,over aktiv og kaotisk.
Følgelig må skjermingsgraden vurderes (full/delvis skjerming eller tett oppfølging fra en i personal gruppa), likeledes hvilke aktiviteter og fellesskapssituasjoner han er i stand til og ha utbytte av og delta i.
Målet er å støtte personen til å fungere samlet og gjenvinne autonomi og kontroll over seg selv og sitt forhold til sine omgivelser. Skjerming kan fungere som en time-out for pasienten og gir han større situasjonsoversikt. Pasienten kan holdes avskilt fra
medpasienter. Styrker pasientens egofunksjoner og hjelperen fungere en periode som brobygger mellom personen sin kaotiske verden og den ytre virkeligheten. Hjelperen må da makte å tolke pasientens behov og kompensere for uro og forvirring ved å opptre
rolig og ha situasjonsoversikt og hjelpe pasienten til å sortere tanker og opplevelser.
Opprettholde et terapeutisk miljø under skjermingen som lavt lydnivå, nøytrale farger, myk belysning, og oversiktlighet. Balansere trivsel og sikkerhet.
Pasienten må møtes med respekt, forutsigbarhet, medvirkning i evaluering av tiltak og det er mulighet for passende aktiviteter som personene velger. Skjerming er et vesentlig inngrep i den enkelte personens frihet, o g pasienten skal derfor ha innvirkning på hvordan det blir gjennomført.
Indikasjoner for skjerming skal vurderes daglig og oppheves når pasienten er i stand til å oppnå god kontakt gjennom vanlig samtale og når han kan forholde seg til enkle samtaler. Skjerming bør trappes ned gradvis.
Pensum
Hummelvoll, J.K. (2012). Helt – ikke stykkevis og delt. Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse(7 utg.) Gyldendal akademiske. S. 235-236.
17
a. Beskriv de ulike angstnivåene og deres virkning på mennesket.
(Tar kandidaten med fysiske konsekvenser av angst belønnes det.)
Mild angst – dette angstnivået relateres til spenninger som oppleves i dagliglivet. Når individet opplever mild angst, blir persepsjonsfeltet utvidet. Man er i stand til å observere mer enn før, og ser sammenhenger mellom de ulike data/informasjoner. Angsten vil her motivere læring og kan stimulere modning og vekst. Personen blir mer årvåken og bevisst – ser, hører og forstår mer enn ellers. Læringsevnen øker.
Moderat angst – angstnivået stiger. Persepsjonsfeltet innskrenkes noe, og det blir en selektiv uoppmerksomhet. Men merker ikke hva som foregår perifert for det umiddelbare fokus, men oppmerksomheten kan konsentreres på nytt hvis en annen person hjelper en til det. Personen
ser, hører og forstår mindre enn tidligere, og evne til læring minskes.
Sterk angst – individets persepsjonsfelt er sterkt redusert. Det er tendens til dissosiasjon. For det meste makter han eller hun ikke å konsentrere oppmerksomheten – selv om en annen person forsøker å hjelpe vedkommende til det. Personen er, hører og forstår langt mindre enn tidligere. Oppmerksomheten fokuserer bare på et lite område eller en detalj i situasjonen.
Panikk – på dette nivået oppfatter ikke individet stor annet enn sin angst. Persepsjonsfeltet er redusert til en detalj, som til gjengjeld blir forstørret til det ugjenkjennelige – eller at fokus blir rettet mot oppsplittede detaljer. Personen er rådvill og intenst selvoppslukt. Det er en følelse av uvirkelighet, tankeflukt, forvirring og flukt.
Pensum
Hummelvoll, J. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt. Oslo: Gyldendal Akademisk. Side 155-156
18
Gjør rede for sentrale sykepleie holdninger og handlinger i møte med en pasient med sterk angst eller panikk
o Sykepleieren må være rolig . Hvis sykepleieren ikke er det kan det fremme at pasienten tror at angsten er farlig.
o Sykepleieren bør bruke korte og enkle setninger.
o Støtte pasienten til å puste med magen eventuelt i papirpose for å redusere hyperventilering. Hyperventilering kan forårsake svimmelhet, hurtig puls, høyt blodtrykk, kvalme, trykk for brystet, m. mer
o Avledning – forsøke å å engasjere i aktiviteter for å avlede pasientens
oppmerksomhet som kan fremme bedre selvkontroll hos pasienten. Kan avlede ved å få pasienten til å fortelle om sine interesser.
o Angst reduseres ofte ved fysisk aktivitet da det kan øke pasientens selvkontroll.
o Være hos personen og regulere nærhet- avstand da det kan oppleves
skremmende for personen
o Berolige personen ved å informere om at angstanfallet vil gå over og at det ikke er farlig under forutsetning om at pasienten er undersøkt somatisk med fravær av funn av sykdom
Hummelvoll, J. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt. Oslo: Gyldendal Akademisk. Side 164-166
19
Nevn fem fysiologiske konsekvenser av angst.
Andre konsekvenser enn de nevnte kan forekomme. Har kandidaten nevnt dem gis det poeng.
o Økt adrenalinutskillelse
o Økt glukosenivå i leveren
o Økt pulsfrekvens
o Økt respirasjonsstyrke
o Temperaturforandring
o Økt trang til vannlating
o Menstruasjonsforstyrrelser
o Blodtrykk kan øke
Pensum
Hummelvoll, J. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 6,
s. 154.
20
a. Nevn fire grupper psykofarmaka (4 poeng)
b. Nevn fire mulige bivirkninger ved bruk av antipsykotiske legemidler (4 poeng)
A)
o Antipsykotiske legemidler
o Antidepressiva
o Stemningsstabiliserende legemidler
o Angstdempende medikamenter
B)
Andre bivirkninger enn de nevnte kan forekomme. Har kandidaten nevnt dem gis det poeng.
o Ekstrapyramidale bivirkninger
o Risiko for overvekt og diabetes
o Risiko for tardive dyskinesier(ufrivillige bevegelser)
o Risiko for fall i hvite blodlegemer
o Risiko for malignt nevroleptikasyndrom
Pensum
Skårderud ,F. m.fl. (2018). Psykiatriboken. Sinn, kropp og samfunn ( 2.utg.) Oslo . Gyldendal. Kapittel 14.
21
Nevn fem fysiologiske konsekvenser av angst.
Andre konsekvenser enn de nevnte kan forekomme. Har kandidaten nevnt dem gis det poeng.
o Økt adrenalinutskillelse
o Økt glukosenivå i leveren
o Økt pulsfrekvens
o Økt respirasjonsstyrke
o Temperaturforandring
o Økt trang til vannlating
o Menstruasjonsforstyrrelser
o Blodtrykk kan øke
Pensum
Hummelvoll, J. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 6, s. 154.
22
a. Nevn fire grupper psykofarmaka (4 poeng)
b. Nevn fire mulige bivirkninger ved bruk av antipsykotiske legemidler (4 poeng)
A)
o Antipsykotiske legemidler
o Antidepressiva
o Stemningsstabiliserende legemidler
o Angstdempende medikamenter
B)
Andre bivirkninger enn de nevnte kan forekomme. Har kandidaten nevnt dem gis det poeng.
o Ekstrapyramidale bivirkninger
o Risiko for overvekt og diabetes
o Risiko for tardive dyskinesier(ufrivillige bevegelser)
o Risiko for fall i hvite blodlegemer
o Risiko for malignt nevroleptikasyndrom
Pensum
Skårderud ,F. m.fl. (2018). Psykiatriboken. Sinn, kropp og samfunn ( 2.utg.) Oslo . Gyldendal. Kapittel 14.
23
Beskriv tre erfaringer personer med psykisk lidelse kan få ved å være i fysisk aktivitet
o Støtte fra andre fremmet at personen i større grad klarte å reflektere over sin egen progresjon mot recovery/bedring. Dette da nærhet, trygghet, en dypere samhørighet og støtte motiverte personen til å fortsette med fysisk aktivitet
o Personen erfarte å få vitalitet gjennom fysisk aktivitet noe som kunne åpne opp for å bestemme seg for å leve ut sine drømmer og håp. Å holde drømmer i livet støttet opp under ønsket om å leve.
o Fysisk aktivitet fremmet energi til å kjempe med begrensninger som skam, lite fellesskap etc. Tidligere erfaringer med at kroppen satte begrensninger for fysisk aktivitet ved stemmehøring, bivirkninger av medikamenter etc.
o Fravær av trygghet i egen kropp kunne hindre fysisk aktivitet og aktivitet kunne derfor
oppleves som farlig.
o Overvekt kan medføre at kroppen kan oppleves som en byrde ved aktivitet.
o Fysisk aktivitet øker evnen til å ta vare på seg selv
o Komme i kontakt med psyke og kropp.
o Føle glede.
o Å mestre noe som kan gi en følelse av styrke og selvbevissthet.
o Frihet fra et vanskelig tanker.
o Komme seg ut og oppleve nye omgivelser
Pensum
Lassenius,O.,Soderlund,A.,Wiklund-Gustin,L.(2013). Moving towards reclaiming life: Lived experiences of being physically active among persons with psychiatric disabilities. Issues in mental health nursing, 34, 739-746.
24
Beskriv fire symptomer på psykose
Kandidaten beskriver med egne ord fem symptomer.
Symptomene er grundig beskrevet i pensumlitteraturen, og sensorene er godt kjent med forståelsen av symptomene.
• Forandret virkelighetsoppfatning/realitetsbrist
• Hallusinasjoner
• Vrangforestillinger
• Forvirring
• Dissorganisert tale
• Tilbaketrekning
• Flat affekt
• Fattig språk
• Apati
• Angst
Pensum
Skårderud m.fl. (2018) Psykiatriboken. Sinn, kropp og samfunn (2.utg.) Oslo . Gyldendal. Kapittel 19.
25
Beskriv fire hensikter med psykoedukativ tilnærming.
o Informasjon om psykisk lidelse til pårørende og nærmiljø da det kanbidra til å styrke familien / pasientens evne til å forstå situasjon og lidelsen.
o Å gi pårørende /nærmiljø kunnskap så de raskt kan søke hjelp ved endring i psykisk lidelse og situasjon.
o Å gi familien og pasienten støtte og hjelp til problemløsning
o Å gi en opplevelse av fellesskap med andre i samme situasjon
o Å alminneliggjøre psykisk lidelse
o Å forebygge at familier isolerer seg
o Å synliggjøre at familien er en viktig ressurs for pasienten
o At familien i relasjon med pasienten - kan balansere sympati/støtte og
ansvarliggjøring/oppmuntring/krav.
o Å bidra til å redusere skam med å ha en psykisk lidelse
o Å redusere negativ høy expressed emotion ( EE) da det oftere gir pasienten tilbakefall og/eller forverring av symptomene. Høy EE er kritiske kommentarer fra familiemedlemmer, fiendtlige holdninger – som ytrer seg som generell kritikk eller ved at man tar avstand fra pasienten som person, overinvolvering, overinvolvering (skille dårlig mellom egne og pasientens følelser
Pensum
Skårderud m.fl. (2018) Psykiatriboken: Sinn, kropp og samfunn(2.utg.) Oslo . Gyldendal. Kapittel 19 s. 350.
Hummelvoll, J. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 9 s. 342, kapittel 13, s.369.
26
Forklar fire sykepleietiltak som kan bidra til å hjelpe det psykotiske mennesket til å mestre stemmehøring?
• Akseptere stemmehørerens opplevelse. Stemmene oppfattes ofte som mer
intense og virkelige enn andre sensoriske opplevelser
• Forsøk å forstå det språk som stemmehøreren bruker for å beskrive sine opplevelser, så vel som stemmenes eget språk. Ofte er slike symboler og følelser involvert
• Hjelpe personen til å kommunisere med stemmene.
• Hjelpe han/hun til å skille mellom vonde og gode stemmer – og å aksepter stemmehørerens egne negative følelser. Denne akseptasjonen kan bidra til vesentlig til å styrke selvaktelsen
• Oppmuntre stemmehøreren til å møte andre mennesker som har lignende erfaringer, og til å lese om temaet. Dette kan hjelpe ham til å overvinne følelsen av isolasjon og tabu knyttet til denne erfaringen.
• Selvbestemmelse og kunnskap om seg selv er kjerneordene i denne
tilnærmingen
Pensum
Hummelvoll, J. K. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt: Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse (7. utg.). Oslo: Gyldendal akademiskkapittel 13, s. 358
27
Forklar fire sykepleietiltak som bør anvendes i møtet med personer med suicidale tanker.
Akutt suicidfare
Legge til rette for kommunikasjon som åpner for dialog med personen.Stille direkte og detaljerte spørsmål: Har du konkrete tanker om å ta livet ditt? Hva opplever du er tungt nå? Hva er bra i livet? Hva kan vi hjelpe deg med?
Kandidaten må vise forståelse for pasientens opplevelse av sin situasjon.
- Sterk sinnsbevegelse
- Tanker og handlinger som viser selvhat, skam- og skyldfølelse
- Tankemessig og følelsesmessig innsnevring
- Tanker om å gjøre slutt på lidelsen
Følgende personer kan være mer utsatt for å gjennomføre selvmord, og det nå tas hensyn til i vurderingen av suicidalfaren.
- Mennesker som tidligere har forsøk å ta sitt liv
- Mennesker med depressiv lidelse
- Personer som har opplevd sosial degradering, sosial ekskludering, og
fremmedgjøring
- En familiehistorie med selvmord
- Alkohol og stoffmisbruk
- Uttrykt håpløshet
- Brudd i relasjoner
- Utskriving fra sykehus etter selvmordsforsøk uten oppfølging
- Store livspåkjenninger
o Skriftlig kontrakt med personalet om ikke å begå selvmord.
o Sikre det fysiske miljøet i avdelingen. Fjerne mulige suicidredskap og mulighet til å forlate posten.
o Kontinuerlig observasjon av pasienten i avdelingen.
Når pasienten begynner å få mer kontroll.
o Samtaler med pasienten, kanskje også pårørende hvis de har behov for det. Kandidaten beskriver hvordan sykepleier kan samarbeide med pasienten om meningsfulle mål og motivere til deltagelse i aktiviteter.
o Sykepleier må også vise forståelse for viktigheten av selvbestemmelse vs/eget ansvar opp mot nivå av oppfølging av pasienten.
Sykepleier slipper opp kontrollen og pasienten prøver ut sin egen evne til egenkontroll.
o Eksempelvis ved hjemmebesøk alene.
o Å gi slipp p å kontrollen kan være en utfordring for pasienten, pårørende og sykepleier
Pensum
Hummelvold, JK. (2012). Helt, ikke stykkevis og delt. 7.utg. Kapittel 8, s 214-218.
28
Gjør rede for sykepleie (holdninger og handlinger) i møte med en pasient som selvskader.
Kandidaten forventes å gjøre rede for:
Ha kunnskap om
o at selvskadeadferden kan endre seg og at personen kan skade seg på flere måter samtidig
Holdning
o Sykepleieren har en ikke dømmende holdning da personen ofte opplever skam med sin adferd og har lavt selvbilde.
o Sykepleieren bør ha tro på pasientens ressurser.
o Sykepleieren bør bære håpet om recovery /bedring når pasienten ikke evner det selv.
o Det er ulik holdning om pasienten skal få skade seg ved innleggelse i klinikker i Norge. I noen klinikker får personen selvskade under innleggelse, andre steder ikke. Enten fjernes redskap personen kan skade seg med ,eller så kan det tilrettelegges for selvskade på pasientens rom. All alvorlig selvskade blir stoppet.
Kommunikasjon
o Etablere en reflekterende dialog med personen når vedkommende ikke evner det selv for fremme pasientenes verbalisering av emosjoner, m .mer.
o Bli kjent med personen bak diagnosen/det lidende mennesket og pasientens subjektive opplevelse
o Fremme trygghet og dialog.
o Sykepleieren må tåle å bære personens projeksjoner av psykisk smerte.
Ha kunnskap om å observere, kartlegge og avlede
o Observere tegn på risiko for selvskade (mild, moderat, alvorlig) hos personen.
o Evaluere og følge opp risiko for selvskade
o Tilrettelegge for avledende aktiviteter for å forebygge selvskade. Dette gjøres som et utgangspunkt også når pasienten kan få selvskade i avdelingen.
o Evaluere behovet for medikamenter hvis pasienten ikke er avledbar.
o Tar ansvar for personen sår i samarbeid med personen hvis mulig
Pensum
Tofthagen, R. Talseth A.G. & Fagerstrøm, L.(2014). Mental health nurses`experiences of caring for patients suffering from self-harm. Nursing research and Practice. Article ID 905741.
29
Nevn tre mulige bivirkninger det er viktig å være oppmerksom på ved bruk av antipsykotika.
Studenten må nevne tre av følgende mulige bivirkninger:
o Ekstrapyramidale bivirkninger
o Risiko for overvekt og diabetes
o Risiko for tardive dyskinesier (ufrivillige bevegelser)
o Risiko for fall i hvite blodlegemer
o Risiko for malignt nevroleptikasyndrom
Skårderud, Haugsgjerd & Stänicke (2010). Psykiatriboken. Sinn-kropp-
samfunn. Kap.14: Legemiddelbasert behandling, s. 238-240 og244-245.
30
