endokrine systemet Flashcards
• Hva er ett hormon?
Hormoner er en samlebetegnelse for forskjellige kjemiske substanser som i meget små konsentrasjoner transporteres med blodet til målorganer og målceller, hvor de utløser bestemte fysiologiske responser.
• Gjør rede for insulinets virkning.
Insulin er nødvendig for at kroppen skal kunne bruke sukker fra karbohydrater som energi, og for at vi skal kunne lagre sukker til fremtidig bruk. Insulin holder blodsukkeret vårt stabilt. Cellene i kroppen vår trenger sukker, men sukker klarer ikke å komme seg inn i cellene våre direkte. Når vi spiser går blodsukkeret vårt opp, og får betaceller i bukspyttkjertelen vår et signal om å frigjøre insulin. Insulinet binder seg til celler, og sier fra til cellene at de nå må ta opp sukker fra blodet. Insulin er som en nøkkel som åpner døren inn til cellene for sukkeret. Hvis du har for mye sukker i blodet, hjelper insulin leveren til å lagre sukker som kan frigjøres når blodsukkeret ditt er for lavt, som for eksempel mellom måltider eller når du trener eller gjør annet fysisk arbeid. Jo høyere blodsukkeret er, jo mer insulin slippes fra betaceller.
• Gjør rede for forskjellen på en endokrin og en eksokrin kjertel.
Endokrine:
De endokrine kjertlene avgir sine produkter (hormoner) direkte til blodet. Enhver hormonproduserende kjertel utskiller ett eller flere hormoner. Mengdene som frigjøres til blodsirkulasjonen er svært små, og underlagt en meget streng kontroll for at den normale likevekten i kroppsfunksjonene skal opprettholdes. De stoffene som trengs til produksjon av hormonene – for eksempel aminosyrer og kolesterol – må tilføres de endokrine kjertlene via blodomløpet.
Eksokrine:
Eksokrine kjertler er kjertler som gjennom en utførselsgang tømmer sitt sekret ut på en kroppsoverflate. Dette kan være en ytre overflate, huden, hvor for eksempel svettekjertlene tømmer sitt ekskret, svetten, eller det kan være en indre overflate, som munnhulen, magesekken eller tarmen hvor spyttkjertler og fordøyelseskjertler tømmer spytt og mage- og tarmsaft. De endokrine kjertler tømmer sine sekreter, hormonene, direkte over i blodet uten utførselsgang.
• Nevn de viktigste endokrine kjertlene i kroppen.
Hypothalamus, hypofysen, thyreoidea, parathyreoidea, binyrene, pankreas, bukspyttkjertelen, gonadene (eggstokker og testikler) og placenta
• Nevn hvilke hormoner som dannes i skjoldbruskkjertelen
tyroksin, trijodtyronin, kalsitonin
• Nevn hvilke hormoner som dannes i testiklene og i eggstokkene
Eggstokkene: Østrogen, progesteron
Testiklene: testosteron,
• Gjør rede for kjønnshormonenes virkning hos kvinner
Østrogenene virker ved å stimulere reseptorer som uttrykkes inne i målcellene, slik at avlesningen av spesifikke gener stimuleres eller hemmes. De viktigste naturlig forekommende østrogener er østradiol, østriol og østron. Østrogenene er ansvarlige for utviklingen av de sekundære kvinnelige kjønnskarakteristika under puberteten. Livmoren blir større, slimhinnen i skjeden tykkere, melkekjertlene i brystene utvikles, bekkenet får kvinnelig form, og kroppens fettfordeling endres.
• Nevn hvilke hormoner som dannes i binyremargen
Adrenalin og NOR-adrenalin
• Nevn hvilke hormoner som dannes i bukspyttkjertelen
Insulin og glukagon
• Nevn hvor insulin og glukagon produseres?
i langerhans celleøye
• Hva er Diabetes mellitus? (Beskriv Type 1 og Type 2)
Diabetes type 1:
Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens eget forsvarsverk mot blant annet infeksjoner (immunforsvaret) ødelegger de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen.
Kroppen slutter dermed å produsere hormonet insulin, eller produksjonen blir sterkt redusert, og dette fører til at blodsukkeret stiger.
Diabetes type 2:
Diabetes type 2 er en kronisk stoffskiftesykdom der kroppen ikke klarer å utnytte insulinet riktig. Insulin er et hormon som lages i bukspyttkjertelen og som sørger for at sukkerstoffer i maten du spiser kommer inn i kroppens celler og kan brukes som energi.
Diabetes type 2 er arvelig (mer arvelig enn diabetes type 1), men overvekt og usunne levevaner som ugunstig kosthold, lite mosjon og røyking gir økt risiko for å utvikle diabetes type 2
Hva er årsak til diabetes?
Diabetes type 1:
Diabetes type 1 skyldes en fullstendig (eller nesten fullstendig) insulinmangel som følge av at bukspyttkjertelen slutter å produsere insulin. Sykdommen kan opptre i alle aldre, men opptrer ofte i barne- eller ungdomsår eller i tidlig voksen alder.
Diabetes type 2:
Diabetes type 2 er den hyppigste formen for diabetes og utgjør opptil 90 prosent av alle diabetestilfeller. Tradisjonelt er diabetes type 2 en sykdom som oppstår i godt voksen alder, men kan nå også sees hos barn og ungdom som følge av økt forekomst av fedme i ung alder.
Hvilke symptomer debuterer diabetes mellitus med?
Diabetes type 2: Føle seg slapp og sliten, økt vannlating, uklart syn, sår som gror sent. Høyt blodsukker over lengre tid kan føre til ødelagte nerver og små blodkar i øyne, nyrer og hjerte, øke risikoen for aterosklerose.
Diabetes type 1:
• Kraftig tørste - sterk trang til å drikke ofte og mye
• Økt urinering - særlig om natten. Hvis barn som har vært tørre lenge begynner å tisse på seg igjen, er det grunn til å undersøke dette nærmere
• Dårligere allmenntilstand, barnet virker slitent og og slapt
• Økt eller redusert appetitt
• Vekttap
Hvordan behandles diabetes?
Type 1 behandles med tilføring av insulin ved sprøyte inn i underhudsfettet, bruker pumpe eller penn. Type 2 behandles med tilpasset kosthold og daglig aktivitet, mange har i tillegg behov for blodsukkersenkende medisin eller insulintilførsel
Hva er vanlige komplikasjoner ved diabetes?
Akutte komplikasjoner og senkomplikasjoner.
Akutte: ketoacidose, hypoglykemi ved lavt blodsukker og hyperglykemi ved for høyt
Sene: mikrovaskulære og makrovaske komplikasjoner
generelt: sår leges sakte
atersklerose og skade på nerver som følge av dårlig regulert blodsukker over lengre tid.
