Ex phil: Diverse Flashcards
(186 cards)
1
Q
Debattarenaer som er åpne i den forstand at vi alle kan følge debatten; de foregår i offentligheten / at vi alle kan bidra. Den akademiske debatten er en del av den ….
A
offentlig debatt
2
Q
søken etter kunnskap og demokratisk legitimitet
A
De to formålene som anses som spesielt viktige for fellesskapet er
3
Q
Ifølge filosofen … er offentlig debatt viktig fordi det hjelper oss med å fremme kunnskap
A
John Stuart Mill
4
Q
Å etablere konsensus omkring politiske beslutninger
A
Demokratisk legitimitet
5
Q
Ifølge filosofen … er tilstedeværelsen av en åpen og konsensussøkende offentlig debatt en forutsetning for legitimiteten til et politisk styre
A
Jürgen Habermas
6
Q
forteller oss hvordan vi bør oppføre oss dersom vi skal fremme kunnskap i samarbeid med andre
A
Debattnormer
7
Q
- … 1: Vær forberedt på å gi grunner for oppfatningene dine
- … 2: Forsøk å bidra med riktig informasjon
- … 3: Forsøk å bidra med relevant informasjon
A
Debattnormene
8
Q
personargumentasjon og stråmannsargumentasjon
A
To hyppig forekommende former for usaklighet
9
Q
Påstander som har som funksjon å redusere troverdigheten til en person eller en gruppe ved å beskrive dem med negative karakteristikker
A
Personargumentasjon
10
Q
Argumenter mot en stråmann, det vil si en beskrivelse av et alternativt synspunkt som mindre rimelig, eller mer kontroversielt, enn det standpunktet motdebattanten faktisk har
A
Stråmannsargumentasjon
11
Q
å overbevise tilhørerne. Tilhørerne kan overbevises på ulike måter, og retorikk studerer hvilke argumenter som er overbevisende, og hvorfor.
A
Retorisk funksjon
12
Q
Argumentet stemmer, er sant
A
Riktighet
13
Q
Et argument er … i den grad – hvis det skulle være riktig – det taler for eller mot påstanden det rettes mot.
A
Relevans
14
Q
En … er sammenhengen mellom argumentene som utgjør argumentasjonen og standpunktet
A
Argumentasjonsstruktur
15
Q
Én eller flere påstander som er ment å støtte eller svekke en påstand
A
Argument
16
Q
… (i en debatt) er hovedpåstanden det argumenteres for eller mot
A
Standpunktet
17
Q
Argumenter som er ment å støtte eller svekke standpunktet direkte
A
Standpunktargument
18
Q
er argumenter som er ment å støtte eller svekke en normativ påstand
A
Normative argumenter
19
Q
Argumenter som er ment å støtte eller svekke standpunktet indirekte, gjennom å støtte eller svekke andre påstander i argumentasjonen direkte
A
Indirekte argumenter
20
Q
Et argument som består av to eller flere påstander. … argumenter kjennetegnes ved at relevansen til den ene påstanden styrkes dersom den andre er riktig.
A
Sammensatte argumenter
21
Q
To påstander utgjøre argumenter som er uavhengige av hverandre, hvis det å benekte den ene påstanden, ikke påvirker relevansen til den andre påstanden
A
Uavhengige argumenter
22
Q
Når en påstand som inngår i et argument, ikke blir formulert, sier vi at påstanden er
A
Implisitt
23
Q
Når den som argumenterer, enten tar til orde for eller avviser at et bestemt standpunkt er riktig, dvs. argumentasjon som overordnet er ment for å være for eller imot standpunktet
A
“Pro au contra” argumentasjon
24
Q
En type argumentasjonsfeil som beror på en forveksling av uttrykkenes betydning
A
Evivokering
25
Først avgjør du hva som er strukturen i argumentasjonen debattanten fremfører, og deretter vurderer du hvorvidt argumentasjonen faktisk støtter standpunktet
Argumentajsonsvurdering
26
Argumentasjonstypen hvor argumentets funksjon er å etablere at den tilknyttede påstanden er en deduktiv følge
Deduksjon
27
Argumentasjonstypen hvor argumentenes funksjon er å sannsynliggjøre den tilknyttede påstanden
Induksjon
28
hvis p så q
q
p
Modus ponens / hypotetisk syllogisme
29
hvis p, så q
Ikke q
Ikke p
Modus tollens, disjunktiv syllogisme
30
Slutninger fra at noe gjelder for et endelig antall observerte tilfeller, til at det gjelder for alle tilfeller
Induktive generaliseringer
31
Når man forsøker å argumentere om hva som gjelder for et bestemt tilfelle på bakgrunn av en generalisering
Induktiv syllogisme
32
Slutninger fra en generell tendens i en gruppe, til konklusjoner om enkeltrepresentanter for gruppen. De er ikke alltid pålitelige!
Statisk syllogisme
33
* Induktive argumenter som går fra enkelttilfeller til enkelttilfeller
* Strategien går ut på å påpeke at to tilfeller er like i visse henseende, og så konkludere med at de to tilfellene også er like i et annet
Analogiargumenter
34
Slutning til beste forklaring
Abduksjon
35
1. Det er umulig at standpunktet er uriktig dersom argumentet er riktig, og
2. Dette beror seg på setningens logiske form
Standpunktet er en deduktiv følge av argumentet hvis og bare hvis
36
I hvilken grad bidrar argumentet til å sannsynliggjøre påstanden det er ment å understøtte
Relevans i induktive slutninger
37
Hvor stor normativ betydning tillegger vi argumentet?
Relevans i normativ argumentasjon
38
Følger påstanden med nødvendighet fra argumentene?
Relevans i induktive slutninger
39
forsøker å finne ut hva ting er, hvordan ting henger sammen, og hvorfor ting er som de er, basert på observasjoner.
Vitenskap
40
er læren om kunnskap. Sentrale ... spørsmål angår hva kunnskap er, hvordan vi kan tilegne oss kunnskap, hva som gjør at vi tar feil, og hva vi bør gjøre for å unngå å ta feil.
Epistemologi
41
Hvordan kan vi vite, eller i hvilken grad er vi berettiget å tro, at teoriene vi har om fenomenene, er korrekte, på bakgrunn av data, observasjoner og evidens?
I vitenskapsfilosofisk sammenheng er det fundamentale epistemologiske spørsmålet
42
Oppkalt etter middelalderfilosofen ... Det (kontroversielle) prinsippet om at blant mulige hypoteser, der kandidatene ellers stiller likt, er det mest sannsynlig at den enkleste er den riktige
Ockhams barberkniv
43
generelle ubevisste tendenser i tankemønstrene våre som kan være til hinder for å finne ut hvordan virkeligheten faktisk henger sammen
Bias
44
tendensen vi har til, ubevisst, å legge merke til og lete etter informasjon som støtter oppfatninger vi allerede har, og overse eller bagatellisere informasjon som ikke passer
Bekreftelsestendens
45
o Formuler en hypotese, h
o Utled en (beskrivelse av en) observasjon e fra h: noe som må (eller i hvert fall bør) være tilfelle dersom h er sann
o Hypotesen testes: Sjekk om e faktisk inntreffer
o Dersom e inntreffer, er h bekreftet. Dersom e inntreffer, er h avkreftet
HD-metoden
46
Forklaringer som henviser til forutgående årsaker til at noe skjedde
Årsaksforklaringer
47
Forklaring som henviser til et formål eller intensjon med å gjøre noe
Formålsforklaringer
48
er hypoteser, teorier, metoder eller systemer som forsøkes legitimert ved å fremstå som vitenskapelige, men som ikke oppfyller standardene for evidens og testing som vitenskapelige teorier bør oppfylle
Pseudovitenskap
49
At en hypotese er ..., innebærer at det er mulig å vise at den er usann, dersom den faktisk er usann. Ifølge bl.a. Popper er ... et krav for at en hypotese skal være vitenskapelig
Falsifiserbarhet
50
... foreslo falsifiserbarhet som demarkasjonskriterium for vitenskap
Karl Popper
51
En hypotese som introduseres for å redde en teori fra falsifisering, uten at det finnes uavhengig støtte for den
Ad-hoc-hypotese
52
en svært falsifiserbar hypotese som har gjennomgått spesielt solide tester, kalt «severe tests»
Korroborert hypotse
53
Induksjonsproblemet, introdusert av
David Hume
54
at man innbiller seg at man kan regne noe som er sikkert, og dermed ikke noe som i praksis kan falsifiseres eller kritiseres.
Dogmatisme
55
Ifølge ... gjør vi fremskritt gjennom en eliminasjonsprosess der hypoteser som ikke fungerer, blir luket ut
Popper
56
e er forventet dersom h er sann
e er overraskende dersom h er usann
Overraskelsesprinsippet
57
Overraskelsesprinsippet til ...
Elliott Sobers
58
Tilbyr et mulig svar på Humes induksjonsproblem ettersom prinsippene til teoremet forankres i matematikken og kan prinsippene for induktiv resonnering kan begrunnes deduktivt
Bayes teorem
59
normer vi bør følge for at undersøkelsene faktisk skal føre til kunnskap om og forståelse av virkeligheten
Epistemologiske normer
60
o K Kommunisme: Vitenskapelige resultater er felles eierskap, og resultater må ikke holdes hemmelige eller skjules
o U Universalisme: Vitenskapelige påstander må vurderes etter universelle, upersonlige kriterier, altså uten å trekke inn forhold ved vedkommede som fremsetter dem som kjønn, klasse, religion, nasjonalitet
o D Desinteresse: Vitenskapsfolk må arbeide slik at deres personlige interesser ikke har innflytelse på resultatet av undersøkelsene. Det innebærer også at politiske og økonomiske interesser ikke må styre hvordan svarene evalueres
o OS Organisert Skeptisisme: Alle hypoteser og teorier må utsettes for diskusjon, evaluering og kritikk, og ingenting må få lov til å unndra seg kritiske undersøkelser
KUDOS-normer
61
hva vi vet, er en funksjon ikke bare av prinsipper for resonnering og empiriske undersøkelser, men av sosiale posisjoner og erfaringene blant aktørene som har kunnskapen
Kunnskap er situert
62
er et uttrykk for at enkelt kan være bedre posisjonert til å skaffe seg kunnskap om noe enn andre
Epistemologiske forhold
63
Et viktig poeng for ... er at det kan være uheldig å forsøke å oppnå upartiskhet i vitenskapelig arbeid – å oppnå upartiskhet er en myte
Harding
64
En kritikk av KUDOS-normene går på at de forutsetter et syn på vitenskapelig praksis der slik praksis er atskilt fra det politiske, og der vitenskapelig praksis i utgangspunktet underlegges lite politisk kontroll: Vitenskapens ansvar er å produsere kunnskap, mens politikkens ansvar er å benytte kunnskapen på en forsvarlig måte
Vannevar Bush
65
o Å tilby fora for kritikk som tillater formulering av vitenskapelig dissens
o At kritikk tas opp på en måte som gjør at dissens aktivt diskuteres
o Standarder som er allment anerkjent og tillater evaluering av dissens
o Likhet, i den forstand at forskjellige epistemologiske samfunn anerkjennes som å besitte lik autoritet
o Merk! Desinteresse er ikke blant kriteriene pga. hun mener at man heller skal etterstrebe pluralitet, åpenhet og refleksjon over hvordan forskjellige undersøkere er situert
Helene Longion sitt forslag til alternative CUDOS-normer
66
Mener at det alltid er en mulighet for feil – i motsetning til dogmatisme
Realistenes syn på muligheten for feil
67
En form for dogmatisme, fordi det ikke er mulig for oss å ta feil. Det er ikke noe skille mellom hvorvidt noe er sant, eller hvorvidt vi tror noe er sant, så lenge det er innenfor paradigmet så må det være riktig – paradigmet kan ikke være feil
Relativistenes syn på feil
68
Synet at forskjellige vitenskapers forklaringer og teorier kan «forbindes» med hverandre, f.eks. gjennom at vitenskapelige resultater i prinsippet kan reduseres til beskrivelser i en annen disiplin.
Tesen om enhetsvitenskap
69
Noen kjennetegn ved ... teori
* Heller noe mer mot deskriptive: historie og sosiologi heller en filosofi
* Like opptatt av vitenskap som aktivitet og institusjon som av metoder
* Ikke spesielt opptatt av skillet mellom vitenskap og pseudovitenskap
* Avviser at vitenskapelig utvikling handle om akkumulering
Thomas Kuhn
70
Har Popper rett i at vi bør forsøke å eliminere teorier gjennom å finne observasjoner som falsifiserer dem?
* ...:
o Parallakse: at stjernene sine posisjoner endrer som følge av jordens endrede posisjon
o Hvis jorden ikke er universets sentrum, vil vi observere parallellakse
o Vi observerer ikke parallellakse
o Jorden er universets sentrum
* Argumentet «falsifiserer» det heliosentriske verdensbildet
Tycho Brahes parallakseargument
71
Noe opphører med å være det det er
Substansiell forandring
72
Noe får en annen egenskap
Kvalitativ forandring
73
Noe får mer eller mindre av en egenskap
Kvantitativ forandring
74
Noe beveger seg
Stedforandring
75
b. Situasjon der man har en observasjon som er ment å bekrefte hypotesen:
1. Resonnementer på formen bekreftelse er aldri deduktivt gyldige og gir aldri noen garanti
c. Situasjon der man har en observasjon som er ment å avkrefte hypotesen:
1. En slutning på denne formen er deduktivt gyldig – konklusjonen kommer som følge av observasjonen
Asymmetri mellom bekreftelse og avkreftelse
76
En vitenskapelig holdning krever, ifølge Popper, at man alltid holder muligheten åpen for at man tar feil, og er villig til å utsette hypoteser for falsifiseringsforsøk – for å gjøre fremskritt er dette essensielt
Hvordan vitenskapen gjør fremskritt
77
antall og mangfold i observasjonene, og hvor overraskende de er
hva som avgjør i hvilken grad en observasjon bekrefter en hypotese
78
jo mer bekreftelse en hypotese får, jo mer sannsynlig er det at den er korrekt
Vitenskapelig bekreftelse som kumulativ
79
verdier styrer spørsmål
verdier påvirker hvordan vi tolker og sorterer data
måter verdier påvirker vitenskapelig arbeid
80
Et sentralt uttrykk er ... uttrykk «paradigme»
Kuhns
81
En revolusjon skjer, ifølge Kuhn, typisk når et nytt paradigme blir tilgjengelig i en disiplin i krise
hvordan en vitenskapelig revolusjon utfolder seg
82
a. Kuhns syn et en innvending mot Poppers falsifikasjonisme pga. det er en forutsetning for fremskritt at det finnes enighet om grunnleggende antakelser
1. Derfor spiller konsensus en stor rolle i vitenskapelig utvikling – og videre det sosiale rammeverket til vitenskapen
hvordan skiller Kuhns og Poppers syn på vitenskapens utvikling seg fra hverandre
83
observasjoner ikke bare må tolkes, men at normene og mønstereksemplene paradigmet gir oss, avgjør hvordan vi ser på fenomenene vi undersøker
observasjoner er teoriavhengige, basert på Kuhn
84
ikke bare er observasjoner teoribestemte, men fenomenene som observeres, er teoribestemte og endrer seg når teorien gjør det
basert på relativisme
85
hvorfor skulle vi lytte til marginaliserte grupper, de som kanskje står utenfor paradigmet vi jobber under, dersom det ikke er mulig at de har rett?
grunnen til at mange forsvarere av standpunktepistemologi er kritiske til relativismen
86
Forklarer forandringer ved å vise til hensikter og de mål som realiseres under forandringsprosessene
hvorfor Aristoteles sitt natursyn er teleologisk
87
i. Material: Hvilket stoff består det av?
ii. Formal: Hvordan er det utformet? Hvilke vesentlige egenskaper har det?
iii. Bevirkende: Hvorfor har stoffet fått denne formen?
iv. Final («telos»): Hva er dets funksjon eller formål?
Aristoteles fire typer årsaker
88
i. Naturen kan sammenlignes med et stort, komplisert urverk
1. Alle fenomener kan forklares med henvisning til «mekanistiske» lover
iii. Ikke-teleologisk: Formål har ikke en plass i forklaringer
mekanistisk natursyn
89
Også liv kan forklares med henvisning til de samme mekanismene som den ikke-organiske naturen
Anti vitalisme
90
Dyr er en slags «automater» eller mekaniske innretninger -
Descartes
91
... er blant filosofene som mener at organismer og liv ikke kan forklares fullt ut på en mekanistisk måte – Vi trenger ifølge henne også å konsentrere oss om funksjoner, hensikter og atferd som omfatter helheten organismene er en del av
Mary Midgley
92
... – alle organismers bevegelser er knyttet sammen i et nettverk av målrettet atferd
Martha Nussbaum
93
Kvantemekanikken river bl.a. grunnen under en oppfatning av naturen som et ... system
deterministisk
94
er at mennesket er øverst plassert i et verdimessige hierarki
Det mekanistiske natursynet
95
er at mennesker er en del av et nettverk som omfatter alt liv og hele naturen
Moderne natursyn
96
i. Omsorg er en dyd og et moralsk prinsipp som følger av en innsikt i at vi alltid er forbundet med og avhengig av andre
ii. Omsorg for naturen – holdning av ydmykhet og respekt for naturen
iii. Denne sosiale verdenen består av både dyr og mennesker – moralen handler om det som er viktig i livene våre – derfor bør naturen verdsettes
dydsetikken og natursyn
97
i. Naturen har en egenverdi og har ikke bare verdi relativt til oss og våre interesser og behov
pliktetikk og natursyn
98
* Opplevelsen av at mennesket har fri vilje er i konflikt med et deterministisk menneskesyn
* Spørsmålet om vi har fri vilje har også å gjøre med moralsk ansvar og det å være ansvarlig – dersom vi er frie til å ta valg, må vi ta ansvar for valgene våre
* ... er en løsning på denne konflikten
Hobbes’ kompatibilisme
99
et syn som går ut på at menneskets viljefrihet består i at man kan gjennomføre sine ønsker. Man har frihet til å handle, men styres av sine ønsker
Kompatibilisme
100
Syn på kroppen som en helt annen type ting enn sinnet. Kroppen forklares materielt og som noe fysisk utstrakt som tar plass i rommet. Sinnet derimot forklares som mentalt, immaterielt og ikke-utstrakt
Substansdualisme
101
o Descartes’ argumenterte for dette synet med følgende argumenter:
Man kan være sikker på at det mentale eksisterer, men ikke på at det fysiske eksisterer – dermed må de være separate
Substansdualisme
102
... kritiserte Descartes’ og la spesielt vekt på ett spørsmål: Hvis sinn og kropp er fundamentalt forskjellige, hvordan kan vi redegjøre for samspillet mellom disse to tingene?
Elisabeth von Bohmen
103
... er knyttet til det mekanistiske natursynet – det mener at som alt annet i naturen fungerer mennesket og dets sinn som en maskin
Det fysikalistiske menneskesynet
104
Kalles også reduktiv fysikalisme
Identitetsteori
105
Det at en mental tilstand eller hendelse kan oppstå med ulikt fysisk grunnlag i ulike individer og situasjoner. Funksjonalister bruker multippel realisering som et argument for at mentale tilstander og hendelser ikke kan være det samme som én type fysisk tilstand eller hendelse.
Multippel realisering
106
... tanke om (muligheten for) utvidede sinn
Funksjonalismens
107
et tankeeksperiment der man sammenligner informasjonsberegningen til en datamaskin med den semantiske språkforståelsen til mennesker
Det kinesiske rommet
108
Det kinesiske rommet: en innvending mot den funksjonalistiske tilnærmingen, utformet at
John Searle
109
Referer til våre subjektive erfaringer og til hvordan noe fremstår eller føles fra vårt eget individuelle perspektiv. For kroppsliggjøringsteorien handler ... om hvordan noe oppleves på kroppslige, ikke språklige eller reflekterte, måter.
Førstepersonsperspektiv
110
Refererer til det ytre perspektivet, enten på oss selv eller på ting i miljøet vårt. Ofte brukes dette perspektivet for å forklare sinnets mekanisme, struktur eller funksjon (f.eks. gjennom prosesser i hjernen eller organismen)
Tredjepersonsperspektiv
111
kontekst og erfaring - kroppsliggjorte tilnærminger
kroppsliggjøring
112
sanseoppfatning er kroppsliggjort og aktiv og kan betraktes som en fysikalistisk teori
den enaktive tilnærmingen
113
filosofisk retning som fokuserer på detaljerte beskrivelser av hvordan ting fremstår i vår bevisste opplevelse (klassisk, fr å tjene som et filosofisk grunnlag til vitenskap)
Fenomenologi
114
subjektive erfaringer varierer
Feministiske tilnærminger
115
Kunnskapsargumentet mot fysikalisme, om Mary med svart-hvitt TV, utformet av
Frank Jackson
116
* Vi påvirker og former den teknologiske utviklingen, og vi blir påvirket og formet av den teknologiske utviklingen
* Teknologien er ikke verdinøytral, men verdiladet
o Verdien til en teknologi avgjøres av samspillet mellom teknologien og teknologi-brukeren
* ... innebærer at teknologien kan påvirke oss på forskjellige måter avhengig av teknologien og oss
Det relasjonelle synet
117
d. En langsiktig vurdering med den hensikt å advare mot en teknologi kan fort ende opp som et ...
i. Problemene med denne argumentasjonen er:
ii. Vi kan ikke vite hva de langsiktige konsekvensene faktisk er
skråplansargument
118
... sto for en variant av teknologisk determinisme. Mente at selv om vi velger å ta i bruk en teknologi pga. konkrete behov, så er teknologienes innvirkning på det å være et menneske og leve i et samfunn mer gjennomgripende.
Heidegger
119
riktige svar på moralske spørsmål finnes, men hva som er moralsk rett er relativt.
Moralsk relativisme
120
De normative etiske teoriene har et ... syn på moral
objektivistisk
121
Basert på ... skal man velge det handlingsalternativet som fører til størst mengde lykke for alle berørte parter
Bentham og Mill
122
ser oppfyllelse av preferanser / ønsker som den overordnede etiske verdien
Preferanseutilitarismen
123
legger vekt på styrken i den positive følelsen og typen positiv følelse vi ønsker oss hvis vi kan velge – verdsetter selvutvikling
Mill
124
jo mer man allerede har av et gode, jo mindre ekstra nytte (eller lykke) vil man få av en ekstra enhet av dette godet
Avtakende grensenytte
125
Ifølge ..., må vi ta hensyn til både dyr og mennesker, pga. det eneste som er relevant er evnen man har til lidelse og lykke
Bentham
126
Det eneste som har moralsk betydning ved en handling er (utilitaristisk)
konsekvensene av handling
127
1. Hvor mange som berøres av handlingen
2. Hvor intenst behaget eller ubehaget er
3. Hvor langvarig følelsen av behag eller ubehag er
Når vi skal finne summen av lykke som en handling fører til må vi ta hensyn til:
128
1. Argumenter for å utjevne forskjeller (utilitarister)
avtakende grensenytte
129
argumenter for å øke forskjeller (utilitarister)
insentiv
130
den utelukkende summen av lykken er relevant, ikke hvordan selve lykken er fordelt
hvilke følger har utilitarismen for synet på fordeling av goder i samfunnet
131
2. .... formål med den utilitaristiske beregningsmåten er fremoverskuende, sier noe om hvordan det er riktig å handle
3. Ifølge ... kan vi regne en intensjon som god hvis de konsekvensene du holdt for å være sannsynlige da du handlet, var gode
Bentham
132
1. Maksimering av gode konsekvenser kan noen ganger føre til at vi krenker rettighetene til enkeltindivider
2. ... stiller for store moralske krav til oss
3. Gjør det vanskelig å forklare at vi som enkeltpersoner har moralsk ansvar for å bidra til å løse store samfunnsproblemer
Pek på noen innvendinger mot utilitarismen
133
Universalitetsformuleringen: Handle bare etter handlingsregler (maksimer) som er slik at du samtidig kan ville at handlingsreglen skal bli en allmenn lov
Universalitetsformuleringen
134
Handle slik at du bruker menneskeheten, om det er i din egen person eller andre, aldri bare som et middel, men alltid om et mål
Humanitetsformuleringen av det kategoriske imperativ
135
krav eller befalinger som er relative til et mål vi ønsker å oppnå
Hypotetisk imperativ
136
plikter som kan realiseres på ulike måter og er positive plikter
Uperfekte plikter
137
Det som skiller en person og en ting er rasjonalitet, evnen til å handle ut fra rasjonale grunner og ikke bare ut fra «instinkter» eller drifter/følelser
o Basert på ... så har dyr har ingen moralsk status – men å behandle dyr godt har en indirekte verdi for mennesket
Kant / pliktetikere
138
1. Det finnes gyldige etiske prinsipper som ikke har noe å gjøre med en handlings konsekvenser
2. Plikt har en viktigere rolle en følelser for den moralske verdien til en handling
3. Urimelig at det kategoriske imperativet forbyr oss å veie ulike interesser mot hverandre
4. Teorien gir lite handlingsveiledning
1. Større valgfrihet innenfor det moralske akseptable
2. Begrenset anvendelse i beslutningssituasjoner
5. Teorien sier bare noe om individuelle handlinger
Innvendinger mot Kants pliktetikk
139
Handlingsveiledning gjennom allemenne etiske prinsipper
Moralens upartiskhet
Skillet mellom er og bør
Skillet mellom dydsetikken, og utilitarisme og pliktetikk
140
Å hindre andre i å gjøre noe som kan være skadelig for dem selv for å få avklart om de er oppmerksomme på risikoen handlingen fører med seg
Myk paternalisme
141
Å hindre andre i å gjøre noe som kan være skadelig for dem selv, uavhengig om de er informerte om og forstår risikoen forbundet med handlingen
Hard paternalisme
142
* For å bli lykkelige må vi utvikle vår evne til positiv frihetsutøvelse
* Nytteverdien av frihet står sentralt i ... begrunnelse for at den enkelte bør ha omfattende handlefrihet
o Den negative friheten er viktig fordi den bidrar til å fremme velferd og lykke
Mills
143
... tar til uttrykk for at det må være lov å gi uttrykk for ethvert synspunkt om ethvert tema så lenge ytringen ikke er egnet til å anspore til vold
Mill
144
o ... mener at man heller enn å tilskrive en uforholdsmessig stor verdi til selvbestemmelse bør utvise respekt for verdien av menneskeliv ved å hjelpe hverandre til å handle i tråd med våre egne interesser
o Samtidig understreker hun kravet om hensiktsmessighet for inngrep
Conly
145
paternalisme er kun tillatt når det fremmer våre langsiktige interesser på en mest mulig effektiv måte
Kravet om hensiktsmessighet
146
Men det er viktig å merke seg at ... samtidig også mener at vår frihet ikke omfatter en rett til å si fra oss friheten
Mill
147
... mener individer bør ha rettigheter som beskytter deres grunnleggende interesser
o Instrumentelt syn
Mill
148
kalles også iboende rettigheter, er rettigheter alle mennesker har i kraft av å være menneske
Naturlige rettigheter
149
For ... handler negativ frihet i en politisk sammenheng om uavhengighet i relasjon til andre – ingen andre er i en posisjon til å bestemme over oss
Wollstonecraft og Kant
150
o Politisk frihet må være lik frihet for alle borgere ifølge ...
Wollstonecraft
151
o Ifølge ... er det et krav om at alle våre handlinger skal kunne forenes med andre personers frihet i samsvar med en allmenn lov
Kant
152
* Både ... ser ikke-dominans som en norm for alle typer relasjoner mellom mennesker – et krav om demokratisering
o Det er statens oppgave å beskytte vår iboende rett til frihet
Kant og Wollstonecraft
153
* Ifølge ... er politisk frihet både positiv og negativ frihet
Kant og Wollstonecraft
154
* Ifølge ... truer følgende vår frihet:
o Konsentrasjon av politisk makt
o Store klasseforskjeller – hindrer utvikling av sunne normer & rikdom kan være en kilde til makt over andre, som fører til avhengighetsforhold
Wollstonecraft
155
* Ifølge ... har offentlige myndigheter en ubetinget plikt til å forsørge fattige borgere slik at alle kan være uavhengige
Kant
156
Andre pliktetikere har andre syn på moralsk status
* ..., The Case for Animal Rights
* Den moralsk relevante egenskapen alle mennesker deler, er ikke rasjonalitet, men at hva som skjer med oss har betydning/verdi for oss. Mange dyr har den same egenskapen
Tom Reagan
157
* ... var en typisk likhetsfeminist
o Den viktigste naturlige forskjellen mellom menn og kvinner er at menn er fysisk sterkere
o Kvinner og menn har samme fornuftsevne – og det er vår felles fornuft som utgjør grunnlaget for vår iboende rett til frihet
o Samtidig var hun også på noen vis en forskjellfeminist – talte foren kjønnsbasert arbeidsdeling
Wollstonecraft
158
* ... anses vanligvis som en forkjemper for klassisk liberal feminisme
o Vektlegger at staten ikke skal forskjellsbehandle kvinner og menn, men at den ellers skal begrense sin inngripen i måten privatpersoner samhandler på
Wollstonecraft
159
o ... innvender at like rettigheter er utilstrekkelig for å oppnå reell likestilling
Sosiale strukturer legger begrensende føringer for de valgene vi tar, og disse strukturene forklarer langt på vei skjevhetene i arbeidsmarkedet
Egalitære liberalfeminister
160
* ... forsvarer tesen om at mennesket er et politisk dyr
o Det menneskelige gode er bare noe vi er i stand til å søke som en del av et større fellesskap
o Vår selvstendighet som moralsk handlende individer beror på tilhørighet til et samfunn – vi trenger andre mennesker for å utvikle evnen til å utøve frihet i positiv forstand
o Evnen til å ta selvstendige valg forutsetter tilhørighet til et samfunn som anerkjenne verdien av og støter opp om personers selvbestemmelsesrett
En frihetsbevissthet
o Våre forpliktelser til det samfunnet som gjør frihet mulig, er like grunnleggende som våre rettigheter
Taylor
161
politikk som anerkjenner personers og gruppers ulike identiteter, og som sikter mot å bevare det særegne ved slike identiteter
o Forskjellspolitikk
162
politikk som setter likeverd og like rettigheter for alle borgere i sentrum
Likeverdighetspolitikk
163
Ifølge ... har alle i en god stat mulighet til å utøve de evnene og funksjonene som er typiske for mennesker
Nussbaum
164
* Kapabilitetstilnærmingen bygger på en teori om objektive goder som inngår i et fullverdig menneskeliv – skiller seg fra ...
o ... mener at tilfredshet er et godt mål på livskvalitet – dette er Nussbaum uenig i
o Vi bør se på kapabiliteter, ikke tilfredshet
Utilitarister
165
... avviser at man bør prioritere visse rettigheter over andre – ingen kapabiliteter er bedre enn andre
Nussbaum
166
* Parlamentarisk demokrati: regjeringen utgår fra et parlament og er avhengig av parlamentets tillit
o ...
o Asymmetrisk maktfordeling
Utøvende myndighet underkastet staten
Rousseau og Kant
167
... mente at maktfordeling kjennetegnet av parlamentarisme understøttet folkesuverenitetsprinsippet
* Rousseau og Kant
168
Hvis det er mer enn 50% sjanse for at individene i en gruppe har rett, vil sannsynligheten for at et flertall i en gruppe foretar en korrekt beslutning, øke jo flere som deltar
Concordcets juryteorem
169
* For å utforme ekspertstyre ifølge ...:
o Begrense stemmeretten til å kun omfatte de med tilstrekkelig kunnskap om politiske spørsmål
o Stemmevekting
o Opprette et særskilt organ eller myndighet i staten som består av særlig kvalifiserte borgere som gis rett til å legge ned veto mot demokratiske vedtak
Brennan
170
første forsvarslinje
ansvar
171
andre forsvarslinje
det frivillige informerte samtykke
172
tredje forsvarslinje
den nedadstigende rekke av tilatelighet
173
fjerde forsvarslinje
risiko-nytte
174
femte forsvarslinje
forhåndskontroll av uavhengige komiteer
175
sjette forsvarslinje
demokratisk kontroll gjennom åpenhet, innsyn og dialog
176
sjuende forsvarslinje
beskyttelse av forskningsinterne normer
177
en utvikling som møter dagens behov uten å ødelegge for fremtidige generasjoners evne til å tilfredsstille sine behov.
bærekraft
178
miljøskadelig aktivitet kan være akseptabel dersom den medfører store økonomiske eller samfunnsmessige fordeler, det vil si at man kan erstatte en form for kapital med en annen: Det totale utfallet er det som teller.
Svak bærekraft
179
ingen økonomiske eller samfunnsmessige gevinster kan erstatte den naturlige verdens økologiske funksjoner, og at man derfor ikke kan tillate aktivitet som reduserer eller skader verdens miljøkapital uansett hvor økonomisk lønnsomt den er.
Sterk bærekraft
180
1. Sosial kapital: De godene en virksomhet har i kraft av sine sosiale forbindelser og nettverk samt verdier som tillit, godvilje og lojalitet, sosiale normer, osv.
2. Miljøkapital: Tilgjengelige naturressurser – fornybare og ikke-fornybare, muligheter til å dumpe avfall og naturlige prosesser som f.eks. klimaregulering
3. Økonomisk kapital: Virksomhetens materielle verdi, alt fra tomter, bygninger og maskiner til varer, tjenester og finanser
Den triple bunnlinje
181
Bakoverskuende ansvar, relevant etter noe uønsket har hendt; spesifikke former for ansvarlighet, klanderverdighet og byrde.
Passivt ansvar
182
Ansvar for noe som har hendt som referer til en plikt er oppgave å passe på personer eller informasjon
Aktivt ansvar
183
Vanligvis må følgende betingelser oppfylles: ha begått feil, frihet til å begå handlingen, om man kunne ha forutsett hendelsen, og årsaksbidrag
Betingelser en person kan sies å være klanderverdig for
184
forestillingen om at forskere og ingeniører bør bruke tekniske innspill, men hensiktsmessige ledelse og politiske organer bør ta beslutningene av verdi
Separatisme
185
En modell som fastslår at ingeniører bare kan holdes ansvarlig for design av produkter og ikke for bredere sosiale konsekvenser eller bekymringer. I den trefoldige modellen skilles tre grupper ut; politikere, ingeniører og brukere
Trefoldige modellen
186
Prinsippene om at forureser betaler og prinsippet om at de med størst betalingsevne bør betale mest
Prinsippene for fordeling av klimabyrden
