Ex phil: Ordforklaringer Flashcards
(110 cards)
1
Q
Hypotese om at effekten eller sammenhengen man er interessert i, ikke eksisterer. Ofte er målet med vitenskapelig undersøkelse nettopp å falsifisere denne hypotesen
A
0-hypotese
2
Q
En hypotese som introduseres for å redde en teori fra falsifisering, uten at det finnes uavhengig støtte for den
A
Ad hoc-hypotese
3
Q
Teorier som setter søkelys på hva slags person man bør være, heller enn å gi betingelser for hva som er moralsk riktig handling
A
Aktørorienterte etiske teorier
4
Q
Argument eller retorisk knep som hevder noe er bra fordi det er naturlig, eller noe ikke er bra fordi det er unaturlig. Kalles (upresist) av og til naturalistisk feilslutning.
A
Appell til det naturlige
5
Q
En eller flere påstander som er ment å støtte eller svekke en annen påstand
A
Argument
6
Q
Sammenhengen mellom argumentene som utgjør argumentasjonen og standpunktet
A
Argumentasjonsstruktur
7
Q
Lære som antar at den fysiske virkeligheten er satt sammen av udelelige minstepartikler
A
Atomisme
8
Q
Sannsynligheten for at noe er tilfelle i utgangspunktet, før evidens kommer inn, f.eks. sannsynligheten for at en hypotese er korrekt før den utsettes for en test
A
Base rate
9
Q
Tenden vi har til, ubevisst, å legge merke til og lete etter informasjon som støtter oppfatningen vi allerede har, og overse eller bagatellisere informasjon som ikke passer
A
Bekreftelsestendens (“confirmation bias”)
10
Q
En tankemessig snarvei eller “vekting” som påvirker hvordan vi vurderer påstander og evidens. Referer til generell ubevisste tendenser i tankemønstrene våre som trekker oss i bestemte retninger når vi resonnerer
A
Bias
11
Q
En argumentasjonstype hvor standpunktet er ment å være en logisk konsekvens av argumentene
A
Deduksjon / deduktiv argumentasjon
12
Q
Et kriterim for å skille fenomener i kategorier. I vitenskapelig sammenheng brukes “…” ofte for en betingelse som må oppfylles for at en påstand eller hypotese skal telle som vitenskapelig.
A
Demarkasjonskriterium
13
Q
Betyr “folkestyre”. I direkte … er folkestyret basert på direkte deltakelse i politiske beslutningsprosesser. I representative … styrer folket indirekte gjennom valgte representanter
A
Demokrati
14
Q
Beskrivende utsagn. Sier noe (sant eller usant) om hvordan virkeligheten faktisk er.
A
Deskriptivt utsagn / deskriptive påstander
15
Q
Brukes primært om at møteplasser og tjenester i offentlig og privat sektor overføres til nettbaserte apper og plattformer.
A
Digitalisering
16
Q
Betyr at virkeligheten forklares med to fundamentalt forskjellige prinsipper. Substansdualisme er en form for … som sier at det mentale og det fysiske er helt separate ting
A
Dualisme
17
Q
En av de tre normative etiske teoriene. Utgangspunktet for … er spørsmålet om hva det vil si å handle på en dydig måte i en bestemt situasjon
A
Dydsetikk
18
Q
Positive karaktertrekk eller egenskaper som disponerer oss til å handle på bestemte måter
A
Dyd
19
Q
Teori om sinnet som vektlegger betydningen av å handle
A
Enaktivisme
20
Q
Synet at forskjellige vitenskapers forklaringer og teorier kan “forbindes” med hverandre, f.eks. gjennom at vitenskapelige resultater i prinsippet kan reduseres til beskrivelser i en annen disiplin
A
Enhetsvitenskap
21
Q
Et annet ord for “ekspertstyre”, et styre av de med kunnskap. En annen vanlig term for ekspertstyre er “teknokrati”
A
Epistokrati
22
Q
Studiet av kunnskap: Hva kan vi vite, hva vil det si å vite noe, hva gjør oppfatninger berettigede, hvilke ressurser har vi for å skaffe oss pålitelig informasjon om virkeligheten. Hvordan virkeligheten henger sammen, er et spørsmål for vitenskap og metafysikk. Hvordan vi kan vite hvordan vitenskapen henger sammen, er et spørsmål om …
A
Epistemologi
23
Q
Normer vi bør følge for å oppnå kunnskap: presisjon og nøyaktighet, normer for å designe tester som unngår bestemte bias, osv.
A
Epistemologiske normer
24
Q
Metaetisk diskusjon om problemet med å slutte til hva vi bør gjøre (normativt), ut ifra hvordan noe er (deskriptivt). Hume er kjent for å forsøke at dette ikke er mulig.
A
Er/bør-problemet
25
Oversettes ofte med "lykke", men handler bredere om hva det vil si å leve godt
Eudaimonia
26
Enhver informasjonsbit som gjør det noe mer - eller mindre - sannsynlig at en teori eller hypotese er korrekt
Evidens
27
Teori om hvordan endring i biologiske arter og danning av nye foregår
Evolusjonsteori
28
En vanlig form for kvalitetskontroll i vitenskapelig arbeid: En studie vurderes (anonymt) av (anonyme) fagfeller i forkant av publisering for å avgjøre om studien er av tilstrekkelig høy faglig kvalitet
Fagfellevurdering
29
Synet, assosiert med Popper, at vitenskapene ikke bør, eller kan, forsøke å bekrefte hypoteser. Hypoteser kan bare falsifiseres
Falsifikasjonisme
30
At en hypotese eller påstand er ..., innebærer at det må være mulig å vise at den er usann, dersom en faktisk er usann
Falsifiserbar
31
Teori om at det skal være politisk, sosial og økonomisk likhet mellom kjønnene fordi alle mennesker er likeverdige. ... rommer flere syn på likeverdighet innebærer.
Feminisme
32
En forklaring av et fenomen eller hendelser som henviser til formålet med hendelsen, noe som ofte er relevant når det som søkes forklart involverer menneskelige handlinger.
Formålsforklaring
33
Feministisk retning som vektlegger at kjønnene er grunnleggende ulike, og at likestilling ikke skal handle om at kvinner skal gjøre det samme som menn
Forskjellsfeminisme
34
Praktisk visdom og evne til å utvise skjønn som utvikles over tid
Fronesis
35
Teori om bevissthet som sier at mentale tilstander bestemmes ut fra den funksjonen de har i et system. Det som f.eks. gjør en smerte til en smerte, er at den er forårsaket av en kroppsskade, at det fører til typisk smerteatferd og at de kan føre til følelser som frykt og bekymring
Funksjonalisme
36
Verdensbildet som går ut på at alt som eksisterer, er fysisk. Dette innebærer også bevissthet må være noe fysisk.
Fysikalisme
37
Teori som forsøker å gi generelle prinsipper for hvordan man bør handle
Handlingsorientert etisk teori
38
Det syn at en aldri kan komme frem til normative utsagn bare på bakgrunn av noe deskriptivt
Humes lov, Humes giljotin
39
I pensum brukt om et generelt skjema for hvordan man går frem for å teste hypoteser mot observasjoner
Hypotetisk-deduktiv-metode (HD-metoden)
40
Mentale tilstander er det samme som nevrale tilstander - Teori om bevissthet som sier at mentale tilstander og prosesser er identiske med nevrale tilstander og prosesser i hjernen
Identitetsteori
41
En argumentasjonstype hvor argumentene er ment å sannsynliggjøre standpunktet
Induksjon / Induktiv argumentasjon
42
Et klassisk filosofisk problem med å finne et rasjonelt fundament for induktiv resonnering, eller et begrunnbart prinsipp for å skille gode fra dårlige induktive resonnementer
Induksjonsproblemet
43
To ting (f.eks. teorier eller paradigmer) er ... dersom det ikke finnes noe nøytralt sammenligningsgrunnlag man kan vurdere dem ut fra
Inkommensurabilitet
44
En teori der rettigheter ses på som midler for å fremme velferd eller menneskelig interesser
Interesserebasert rettighetsteori
45
Vår faktiske mulighet til å utøve en typisk menneskelig funksjon
Kapabilitet
46
Krav eller befaling som gjelder ubetinget av hvilke mål vi setter oss. Står i motsetning til hypotetiske imperativer, som bare sier noe om hva vi bør eller må gjøre hvis vi ønsker å oppnå et bestemt mål. Kant mener at moralens fundament er et ...
Kategorisk imperativ
47
I vitenskapsfilosofisk sammenheng er (sosial-)... synet at fakta er skapt av oss, som resultat av sosiologiske prosesser og rammeverket vi jobber under
Konstruktivisme
48
Filosofisk problemstilling som handler om å forklare sammenhengen mellom det fysiske og det mentale. Hvis det mentale er noe ikke-fysisk, er det vanskelig å finne en forklaring på at kropp og sinn kan påvirke hverandre gjensidig.
Kropp/sinn-problemet
49
Samlebetegnelse på teorier som sier at kroppen har en sentral rolle i sinnet og bevisstheten
Kroppsliggjøring
50
Variant av etisk relativisme som hevder at normers gyldighet er relative til den kulturen de tilhører. Det skilles mellom metaetisk ..., som sier at det ikke finnes noen kulturuavhengig standard for hva som er moralsk riktig og galt, og normativ etisk ..., som sier at vi bør være tolerante overfor de etiske normene i andre kulturer.
Kulturrelativisme
51
Informasjonsteknologi som utfører regelstyrte oppgaver vi vanligvis tenker på som å kreve kognitiv innsats. Reglene kan være programmerte eller de kan være tilegnet gjennom maskinlæring
Kunstig intelligens
52
Teori som omhandler den fysiske virkeligheten på atomært og subatomært nivå
Kvantemekanikk
53
Feministisk retning som vektlegger at det ikke er grunnleggende forskjeller mellom kjønnene, og at alle derfor skal ha de samme rettighetene og mulighetene
Likhetsfeminisme
54
Et prinsipp som sier at statens myndighetsfunksjoner (lovgivning, lovanvendelse og håndheving av lover) skal være atskilte og tilordnet ulike statsorganer
Maktfordelingsprinsippet
55
Prosess hvor kunstig intelligens lærer å gjenkjenne mønstre ved å skanne store datamengder. Brukes bl.a. til ansikts- og bildegjenkjenning, kreftdiagnoser og i selvkjørende biler. ... hvor systemet selv finner mønstre i datamengden, kalles dyplæring.
Maksinlæring
56
Ting der bevegelse av én eller flere deler fører til forutsigbar bevegelse av andre deler. F.eks. er nøkkel + lås en mekanisme der bevegelse av nøkkelen fører til at låsen åpnes
Mekanisme
57
Forholdet mennesker har til verden påvirkes av teknologiene vi bruker. Vi er i stand til å handle på måter vi ikke kunne uten teknologi, og vi kan oppfatte og få kunnskap om verden på en helt annen måte (tenk vitenskap). Dette betyr at verden vi opplever og lever i, er en verden som fremstår i henhold til de teknologiene vi omgir oss med
Menneske-verden-relasjonen
58
Undersøker spørsmål angående moralens grunnlag. Hva betyr det når vi kommer med et moralutsagn? Finnes det moralske fakta? Hva er sammenhengen mellom deskriptive og normative utsagn? Der normativ etikk er opptatt av hvordan vi bør handle og leve, er ... opptatt av hva som er moralens natur
Metaetikk
59
Metaetisk syn som innebærer at det ikke finnes noe moralsk rett og galt. Vanligste begrunnelser er at moralutsagn verken kan være sanne eller falske, at de alle er falske (feilteori), eller at de ikke forsøker å være sanne eller falske, men er uttrykk for smak og behag (ekspressivisme)
Moralsk nihilsme
60
I vitenskapelig sammenheng er en ... et (idealisert) bilde eller beskrivelse av virkeligheten som lar oss se strukturer, mekanismer og hvordan bitene henger sammen, og som kan hjelpe oss å forutse hva som kommer til å skje
Modell
61
At noen eller noe har ..., innebærer at vi kan ha plikter ovenfor den eller det
Moralsk status
62
Ifølge G.E. Moore en feilslutning når en forsøker å vise at noe er godt (normativt) fordi det har bestemte naturlige egenskaper, slik som at det er nytelsesfult eller etterstrebet. Brukes også generelt om slutninger fra er til bør. Brukes (upresist) også om appell til det naturlige
Naturalistisk feilslutning
63
Kan bety enten fravær av ytre hindringer eller fravær av dominansrelasjoner
Negativ frihet
64
Kuhns uttrykk for vitenskapelig arbeid som foregår innenfor rammene av et paradigme (s.d.) i kontrast til vitenskapelige revolusjoner, som skifter paradigmer
Normalvitenskap
65
Den delen av etikken som handler om de bakenforliggende prinsippene for hvordan vi bør handle, og om hva som er verdifullt og moralsk prisverdig
Normativ etikk
66
Vurderende utsagn. F.eks. utsagn om hva som bør eller skal være tilfellet
Normativt utsagn / normative påstander
67
Det utilitaristiske prinsippet som sier at vi alltid bør velge det handlingsalternativt som gir størst sum av gode konsekvenser
Nytteprinsipet
68
Ideen om at hva man observerer, avhenger av bakgrunnsteori
Observasjoners teoriavhengighet
69
Oppkalt etter middelalderfilosofen William av Ockham: Det (kontroversielle) prinsippet om at blant mulige hypoteser, der kandidatene ellers stiller likt, er det mest sannsynlig at den enkleste er den riktige
Ockhams barberkniv
70
Skillet mellom hvordan vi kommer frem til hypoteser, og hvordan vi tester (bekrefter eller avkrefter) dem
Oppdagelseskontekst og begrunnelseskontekst
71
Ting som består av organer - komplekse deler som fungere som del av tingen som helhet
Organisme
72
Kuhns uttrykk for rammeverket som organiserer vitenskapelig arbeid innenfor en vitenskapsdisiplin (begrepsapparat, normer, bakgrunnsteori, mønstereksempler)
Paradigme
73
Å begrense andres handlingsfrihet ut fra hensynet til det vi mener er deres eget beste
Paternalisme
74
Påstand hvis funksjon er å redusere troverdigheten til en person eller en gruppe ved å beskrive dem med negative karakteristikker
Personargument
75
Gruppe av etiske teorier som har det til felles at de hevder at det rette har forrang over det gode. Ifølge ... teorier kan vi med andre ord ha plikt til å handle på måter som ikke gir gode konsekvenser.
Pliktetikk
76
En betegnelse på teorier som forutsetter at (a) menneskelige goder er grunnleggende individuelle og at (b) respekt for individers rettigheter er mer grunnleggende enn våre forpliktelser overfor samfunnet
Politisk atomisme
77
Viser til de aktørinterne faktorene som gjør det mulig for en person å handle fritt eller utøve selvbestemmelse
Positiv frihet
78
En påstand om hva vi kommer til å observere eller ikke dersom en bestemt hypotese er korrekt
Prediksjon
79
Variant av utilitarisme som ser oppfyllelse av preferanser, altså ønsker, og ikke lykke, som den overordnede etiske verdien
Preferanseutilitarisme
80
Teorier, metoder eller systemer som forsøkes legitimert ved å fremstå som vitenskapelige, men uten å oppfylle standardene for evidens og testing som vitenskapelige teorier bør oppfylle
Pseudovitenskap
81
Poenget at vitenskapelige hypoteser aldri testes i isolasjon. Det er alltid mer enn én hypotese i spill i enhver vitenskapelig test.
Quine-Duhem-tesen
82
Hypotesen om at det finnes en virkelighet noenlunde uavhengig av oss, og at vitenskapelige resultater i hvert fall til dels er sensitive ovenfor virkeligheten
Realisme (vitenskapelig)
83
At noe (X) er redusertbart til noe annet (Y), brukes i denne boken om at alle sanne påstander om X utømmende kan oversettes til et språk som kun snakker om Y. Det har f.eks. blitt hevdet at kjemi kan reduseres til fysikk, og at mentale tilstander kan reduseres til hjernetilstander
Reduksjonisme
84
Alternativ til teknologisk instrumentalisme og teknologisk determinisme som benekter disses premiss om at teknologi og menneske er to størrelser fanget i en maktkamp om hvem som skal være den dominerende. Tvert imot, både for å forstå menneskelige handlinger og for å forme våre (teknologiske) fremtid, må vi ta utgangspunkt i at teknologi og menneske/samfunn er gjensidig definerende. Bygger på at teknologier er verdiladete, men ikke at vi domineres av disse verdiene.
Relasjonelt teknologisyn
85
Ideen om at hva som er korrekt, avhenger av paradigme/kultur/gruppe, og at det ikke finnes noen nøytral standard for å vurdere én gruppes syn som bedre enn en annens
Relativisme (vitenskapelig)
86
Teori om forholdet mellom rom, tid og masse når hastigheten nærmer seg lyshastigheten
Relativitetsteori
87
Et argument er relevant i den grad argumentet - hvis det skulle være riktig - taler for eller mot påstanden det retter seg mot
Relevans
88
En vitenskapelig studie er replikerbar dersom man oppnår samme resultat om man utfører samme test på ny. At en studie er replikerbar, er et viktig mål på om resultatene er pålitelige.
Replikterbarhet
89
Ettersom det ikke er mulig å kontrollere alle konsekvenser av teknologi gjennom lover, reguleringer og etiske normer, forventes teknologiprodusenter å ta ansvar for de effektene teknologiene har på samfunnet allerede når teknologien er under utvikling
Samfunnsansvar
90
Et negativt ladet uttrykk ofte brukt om overdreven tillit til og ydmykhet overfor (natur-)vitenskapene eller (natur-)vitenskapelige forklaringer
Scientisme
91
Et prinsipp som sier at vi kan begrense en persons handlingsfrihet kun for å hindre skade på andre
Skadeprinsippet
92
En påstand om at hendelse som i seg selv er av mindre betydning, forårsaker en kjede av hendelser som til slutt ender i en negativt konsekvens. Et eks. er argumentet mot å tillate at befruktede egg velges bort basert på muligheten for alvorlig sykdom, fordi det vil føre til at vi også tillater at befruktede egg velges bort basert på øyenfarge
Skråplansargument
93
Nettverket som oppstår mellom forskjellige økonomiske og sosiale aktører rundt et produkt eller en tjeneste. Biler omgis f.eks. av et sosioteknisk nettverk av veier, selskaper som driver vedlikehold, utrykningspoliti, lover og reguleringer, skatter og avgifter, kjøreskoler, osv.
Sosioteknisk nettverk
94
Synet at ens sosiale posisjon påvirker hvilke aspekter av virkeligheten en har tilgang til, og at særlig marginaliserte gripper kan ha epistemologiske fordeler når det gjelder bestemte forhold
Standpunktepistemologi
95
En teori som begrunner at vi har grunnleggende rettigheter i kraft av å være vesener med visse evner som avkrever respekt
Statusbasert rettighetsteori
96
Argument mot en stråmann, det vil si en karikert, mindre rimelig eller mer kontroversiell versjon av motpartens synspunkt
Stråmannsargument
97
Lære som forklarer prosesser ved å vise til målet prosessene utvikler seg mot, og som de dermed realiserer
Teleologi
98
Erkjennelse av og hensynstagende til at teknologier har en tosidighet og en verdiladethet som gjør at kontrollen av dem sjelden er fullstendig
Teknologibevissthet
99
Teknologier åpner ofte opp for muligheter til kunnskaper og handling, men samtidig innebærer de en risiko for negative konsekvenser. Beslektet med dette er det at om vi skal benytte oss av de mulighetene teknologiene innebærer, så må vi forholde oss til de "krav" og begrensninger i hvordan teknologiene kan brukes. F.eks. er en digital tjeneste kun tilgjengelig for den som har passende utstyr
Teknologiens tosidighet
100
Innebærer at teknologier har verdimessige (etiske, politiske, osv.) konsekvenser som ikke (kun) kan spores tilbake til teknologibrukeren. Denne tanken underligger både teknologisk determinisme og det relasjonelle teknologisynet. For førstnevnte er verdiladetheten knyttet til hvordan teknologi, spesielt moderne teknologi, bestemmer samfunnsutviklingen. For sistnevnte er verdiladetheten knyttet til det at teknologier er muliggjørende
Teknologiens verdiladethet
101
Synet på at det er teknologien som i større eller mindre grad legger premissene for samfunnsutviklingen. Determinismen kan være enten dystopisk (troen på at mennesket og menneskelige verdier ødelegges av teknologien) eller optimistisk (troen på at teknologi kan skape et bedre samfunn)
Teknologisk determinisme
102
Synet på teknologi som rene instrumenter. Ifølge dette synet er det bruken vår av teknologi som forårsaker både de negative og de positive konsekvensene. Ifølge instrumentalismen kontrollerer vi teknologien og den samfunnsmessige utviklingen gjennom politiske, etiske, juridiske og økonomiske virkemidler
Teknologisk instrumentalisme
103
Tenkemåte som preges av alltid å velge de mest nytteeffektive løsningene. Med denne tenkemåten har omgivelsene våre kun en verdi som ressurser for (økonomisk) utnyttelse. Ifølge Martin Heidegger dukket denne måten å tenke på opp med fremveksten av moderne teknologi
Teknologisk logikk
104
I vitenskapelig sammenheng er en ... en påstand eller et sett av påstander som en tilbyr en (mulig) forklaring på fenomener. Merk at hvorvidt noe er en ..., ikke avhenger av hvor godt bekreftet den er
Teori
105
En påstand man egentlig ikke er ute etter å teste i en undersøkelse, men som må forutsettes for å gjennomføre en teste, f.eks. at instrumentene fungere som de skal, eller generell bakgrunnsteori (som at stoffer består av atomer)
Tilleggshypotese / hjelpehypotese
106
Test for å avgjøre om en datamaskin kan regnes som intelligent på samme måte som menneske.r Testpersoner blir satt til å ha en skriftlig samtale med vekselvis mennesker og datamaskiner. Hvis testpersonene ikke er i stand til å avgjøre om de har en samtale med et menneske eller en datamaskin, kan datamaskinen tenke, ifølge ...
Turingtesten
107
At forskjellige teorier kan redegjøre for eller forutsi data like godt, og at data ikke på egen hånd er tilstrekkelig til å avgjøre hvilken teori som er korrekt
Underdeterminering av teorier
108
Etisk teori som sier at v alltid bør velge det handlingsalternativet som gir den største summen av gode konsekvenser
Utilitarisme
109
En forklaring av et fenomen eller hendelse som henviser til forutgående betingelser eller årsaker
Årsaksforklaring
110
