Framveksten av det moderne Norge fra 1800-tallet

Question 1

Hva var hovedårsakene til folkeveksten i Norge på 1800-tallet?

Answer 1

Poteten (nytt og næringsrikt jordbruksprodukt), bedre landbruk, økt matsikkerhet, varig fred, helsefremmende tiltak (jordmødre, vaksiner), lavere spedbarnsdødelighet og bedre kvinnehelse.

Question 2

Hva kjennetegnet helseforbedringene som bidro til folkevekst?

Answer 2

Økt tilgang på jordmødre (utdanning fra 1818), vaksinasjoner, lengre amming, bedre kunnskap og helsevesen.

Question 3

Hvilke konsekvenser hadde økt barnefødsler for kvinner og barn?

Answer 3

Mer press på kvinnelig velferd, økning i barnearbeid, og behov for skolegang - skoleloven i 1860.

Question 4

Hva var plassfolk og tjenestefolk, og hvilken rolle spilte de?

Answer 4

Plassfolk bodde på andres gårder med litt jord; tjenestefolk var unge som hjalp i hushold, særlig i velstående hjem. Disse gruppene avlastet familier, men forsterket klasseskiller.

Question 5

Hva var effekten av oppheving av pass- og tjenestetvang?

Answer 5

Økt intern flytting for arbeid og jord, samt økt utvandring, spesielt blant unge.

Question 6

Hvordan påvirket nyrydning samiske levemåter?

Answer 6

Den utfordret samisk ressursbruk og identitet, førte til assimilering, regulering av reindrift og oppløsning av sitje-systemet.

Question 7

Hva kjennetegnet norsk økonomi før og etter 1814?

Answer 7

Før: eksportdrevet med trelast, fisk og sjøfart.
Etter: krise grunnet engelsk blokade og stor statsgjeld, men etter 1840 sterk vekst.

Question 8

Hva var “take off” fasen i norsk økonomi?

Answer 8

Perioden etter 1840 med sterk økonomisk vekst, spesielt innen skipsfart, fiskeeksport og industrialisering.

Question 9

Hvordan påvirket liberalisering norsk næringsliv?

Answer 9

Oppheving av handels- og sagbruksprivilegier, frihandel, og investeringer i infrastruktur la til rette for vekst.

Question 10

Hvordan fungerte det politiske systemet etter 1814?

Answer 10

Konstitusjonelt monarki med maktfordeling, men regjeringen ble valgt av kongen og utenrikspolitikken styrt fra Sverige.

Question 11

Hva var konsekvensene av innføringen av parlamentarisme etter 1884?

Answer 11

Statsrådene måtte møte for Stortinget, og kongelig veto ble kun utsettende - Stortingets makt styrket.

Question 12

Når ble stemmerett utvidet i Norge?

Answer 12

Inntektsbasert stemmerett i 1885, allmenn for menn i 1898, og for kvinner i 1913.

Question 13

Hvordan påvirket industrialiseringen kvinners roller?

Answer 13

Kvinner mistet innflytelse da produksjonen flyttet ut av hjemmet. Nye arbeidsplasser kom (skole, telegraf), men med lavere lønn.

Question 14

Hva kjennetegnet kvinnebevegelsen på 1800-tallet?

Answer 14

Utdanning, deltakelse i organisasjoner, stemmerettskamp, særlig aktiv i avstemningen om brennevin i 1894 og unionsoppløsningen i 1905.

Question 15

Hva preget embetsverket i Norge etter 1814?

Answer 15

Det var konservativt og sosialt lukket, men effektivt og profesjonelt, med økende faglig spesialisering.

Question 16

Hvordan utviklet offentligheten og utdanningen seg på 1800-tallet?

Answer 16

Økt ytringsfrihet, pressevekst fra 1860, flere skoler og høyere utdanning, særlig etter at latinkravet ble fjernet og kvinner fikk tilgang.

Question 17

Hva var legd-systemet, og hvem gjaldt det?

Answer 17

Et system der eldre og uføre fikk privat pleie gjennom rotering mellom familier på bygdene.

Question 18

Hvordan ble fattige ivaretatt i byene på 1800-tallet?

Answer 18

Gjennom anstalter og arbeidsplasser med strenge vilkår, mens foreldreløse barn ofte ble satt bort på anbud.

Question 19

Hvilken rolle spilte frivillige organisasjoner i helsefremmende arbeid?

Answer 19

De forbedret hygiene, drev lokal pleie og motarbeidet alkoholmisbruk - et stort helseproblem.

Question 20

Hva kjennetegnet arbeiderklassens forhold til arbeidsgivere?

Answer 20

Patriarkalsk avhengighetsforhold til verkseiere som definerte velferd, men horisontal solidaritet blant arbeidere utfordret dette.

Question 21

Hvordan utviklet arbeidervernet seg før og etter 1880-tallet?

Answer 21

Før: lite formelt vern, avhengig av private tiltak.
Etter 1880-tallet: begynnelsen på organisert arbeiderbevegelse.

Question 22

Hvordan bidro middelklassen til samfunnsendring?

Answer 22

Vokste med tjenestetilbud og utdanning, utvidet klassebevissthet og muliggjorde sosial mobilitet.

Question 23

Hva var “mansysleri” i samisk kontekst?

Answer 23

En blandingsøkonomi basert på jakt, fiske, håndverk og gårdsarbeid, som ble utfordret av nyrydding og regulering.

Question 24

Hvordan forsøkte myndighetene å assimilere samene?

Answer 24

Gjennom fremmedgjøring, strenge regler for reindrift og oppløsning av tradisjonelle systemer som sitje-ordningen.

Question 25

Hvordan endret forbruket seg i Norge på 1800-tallet?

Answer 25

Økt import av luksusvarer som kaffe, sukker og tobakk førte til høyere levestandard og nye forbruksvarer.

Question 26

Hva kjennetegnet overgangen fra selvberging til markedsøkonomi?

Answer 26

Mer salg av eksportvarer i bygdene, innførsel av nye produkter, og flere yrker utenfor primærnæringene.

Question 27

Hvordan utviklet BNP seg innen primærnæringene 1835-1900?

Answer 27

Andelen sank fra 75% til 25%, noe som viser betydelig strukturendring i økonomien.

Question 28

Hvilke negative konsekvenser hadde økonomisk vekst etter 1850?

Answer 28

Økologiske skader, særlig i forbindelse med industrialisering og utvidet eksport.