Generell allmennmedisin del 2 Flashcards
(122 cards)
1
Q
Hva er den patofysiologiske faktorer forårsaker dyspnoe?
A
1) Endring i metabolisme (gassutveksling/syrebaseforsty.)
2) Endring i lungevevet (red. elastisitet/økt trykk)
3) Patologi i resp.muskulatur
4) Væskretensjon p.g.a. aktivering av RAAS
5) Endring i brystveggens dynamikk
6) Fedme
7) Inhalasjon av toksiske stoffer
8) Psykiske belastninger
2
Q
Hva er de hyppigste årsakene til dyspnoe ved førstegangskonsultasjon i allmennpraksis?
A
1) Akutt bronkitt
2) Astma
3) Øvre luftveisinfeksjon
4) Hjertesvikt
3
Q
Dyspnoe og feber hos spedbarn under/like etter influensaepidemi, sannsynliggjør hvilken diagnose?
A
RS-infeksjon
4
Q
Dyspnoe hos en eldre, mangeårig tobakksrøyker sannsynliggjør hvilken diagnose?
A
Kols
5
Q
Dyspnoe samt ødemer og stuvningsfysikalia, sannsynliggjør hvilken diagnose?
A
Hjertesvikt
6
Q
Hva er mulige årsaker til akutt innsettende dyspnoe?
A
1) Venstre ventrikkelsvikt
2) Lungeembolisme
3) Angstlidelse
4) Luftveisinfeksjon
5) Lungeødem
6) Fremmedlegeme
7) Atrieflimmer/paroksysmal takykardi
8) Pneumothorax
7
Q
Hvilke kliniske undersøkelser er nødvendige ved akutt innsettede dyspnoe?
A
1) BT og puls
2) Undersøkelse av perifer sirkulasjon
3) Auskultasjon av hjerte/lunger (lungestuvning)
8
Q
Sannsynlig diagnose hos en pasient med hyperventilasjon, mangeartede kroppslige plager og springende anamnese, men fravær av anstrengelsesutløst dypsnoe og risikofaktorer for hjerte-/karsykdom?
A
Psykiatrisk lidelse
9
Q
Hva er mulige årsaker til subakutt/kronisk dyspnoe?
A
1) Astma (obs! barn med residiverende bronkitter)
2) Kols
3) Hjertesvikt
4) Fedme
5) Lungekreft
6) Interstitiell lungesykdom
10
Q
Hvilke to tilstander må alltid overveies ved akutt dyspnoe?
A
1) Epiglotitt
2) Lungeemboli
11
Q
Hva kjennetegner epiglotitt?
A
Høy feber, inspiratorisk stridor og dysfagi. Påfallende redusert allmenntilstand.
12
Q
Hva må allmennlegen gjøre ved epiglotitt?
A
Ø-innleggelse. Pasienten transporteres sittende og lege må følge med.
13
Q
Hva kjennetegner lungeembolisme?
A
Lett hoste, ensidige brystsmerter, uttalt dyspnoe, hemoptyse, hypotensjon og evnt utvikling av sjokk.
14
Q
Hva er viktig å utrede anamnestisk ved mistanke om lungeemboli?
A
1) P-pillebruk
2) Familiehistorie med tromboembolisk sykdom
3) Tidl trombosesykdom
4) Røyking
15
Q
Hva er forskjellen på takypnoe, ortopnoe og nokturnal dyspnoe?
A
Takypnoe = rask pust.
Ortopnoe = pustevansker i liggende stilling
Nokturnal dyspnoe = pustevansker om natten/ved astma tidl om morgenen.
16
Q
Beskriv NYHA-klassifikasjonen?
A
NYHA I: Hjertesvikt uten kliniske symptomer
NYHA II: Anstrengelsesutløst dyspnoe og takykardi. Kan gå 2-3 trapper sammenhengende.
NYHA III: Dyspnoe ved lette aktiviteter som gange på flat mark.
NYHA IV: Dyspnoe ved hvile og personlig stell.
17
Q
Hva kan nokturnal dyspnoe tyde på?
A
Hos barn: Subglottisk laryngitt (falsk krupp)
Hos voksne: Hjertesvikt eller astma (obs! astmatikere tungpustne om morgenen, ikke når de legger seg ut på dagen)
18
Q
Hva kan respirasjonsbetingede brystsmerter tyde på?
A
1) Lungebetennelse
2) Lungeembolisme
3) Skade på brystveggen
19
Q
Hva kan respirasjons-uavh brystsmerter og dyspnoe tyde på?
A
Hjerteinfarkt
20
Q
Hvilke elementer inngår i den kliniske undersøkelsen ved dyspnoe?
A
1) Inspeksjon: RF, inndragninger, venestuvning, ankelødem, leppecyanose, clubbing, økt antero-posterior diameter (tønnebryst), kyfoscoliose, leppepusting, hypertrofiske mandler, polypper, nasalstenose.
2) Perkusjon: sonor/hypersonor/dempet perkusjonslyd, perkusjon av lungegrenser ved maks. insp/eksp.
3) Auskultasjon av lunger: normal dempet/økt respirasjonslyd, pipielyd, knatrelyd, gnidningslyd, stridor?
4) Auskultasjon av hjerte: aksjon, hjertetoner (aksentuert/splittet S2 ved hjertesvikt), bilyder.
5) Palpasjon: lymfeknuter, ictus cordis, lever-og milt (stuvning i systemiske vener).
6) Gangtest
7) Vektmåling: Basisvekt etableres ved fravær av ødemer.
21
Q
Hva tyder pipelyder mest sannsynlig på?
A
Kols, astma, bronkitt.
22
Q
Hvordan karakteriseres pipelyder?
A
Sibili: høyfrekvente, plystrende pipelyder.
Rhonci: lavfrekvente, grove pipelyder
23
Q
I hvilken fase av respirasjonen høres pipelyder typisk?
A
Ekspiriet
24
Q
I hvilken fase av respirasjonen høres stridor typisk?
A
Inspiriet
25
Hva menes med "stridor"?
Hes, hvesende inspiratorisk fremmedlyd som oppstår ved obstruksjon av de øvre luftveier. Fx ved falsk krupp, epiglotitt og fremmedlegeme.
26
Hva menes med "pulsdeficit"?
Hjerteaksjonen er raskere enn den palpable puslen. Sees ved AF.
27
Hvilke tilleggsundersøkelser ved dyspnoe kan være aktuelle i allmennpraksis?
1) Hb: lav (anemi), høy (kronisk lungesykdom)
2) CRP og Lpk: infeksjonsparameter
3) Kreatinin-, lever-og elektrolyttverdier: Hjertesvikt
4) BNP/NT-proBNP
5) Spirometri m/reversibilitetstest (korttdsvirkende B2-ag)
6) EKG: tegn til tidl hjerteinfarkt?
7) Henv. til rtg thorax og ekkokardiografi
28
Hva forteller BNP/NT-proBNP?
Egner seg til å skille mellom pulmonal og kardial årsak til dyspnoe. Høye verdier sannsynliggjør hjertesvikt.
29
Hva kan forårsake brystsmerter?
1) Psykogene smerter/plager fra muskel og skjelett (3/6)
2) Hjerte-og karsykdom (1/6)
3) Sykdom i respirasjonsorganer (1/6)
4) Sykdom i fordøyelsessystemet (1/6)
30
Hvilke diagnoser må alltid overveies ved brystsmerter?
1) Aortaaneurysme
2) Koronararteriestenose
3) Hjerteinfarkt
4) Lungeembolisme
5) Pneumothorax
31
Hvilke faktorer er nødvendig å ta opp anamnestisk?
1) Familieanamnese: tromboemboliske sykdommer, hjerte-og karsykdom, familiær hyperkolesterolemi, homocysteinuri, plutselig død, Marfans.
2) Tidl sykdommer: diabetes, hypertensjon, hjerte-og karsykdom, tromboembolisk sykdommer, astma/annen atopi, gastrointestinal sykdom, psykatrisk lidelse.
3) Risikofaktorer: røyking, fysisk aktivitet, p-pillebruk/annen medikamentbruk, blodtrykk, lipidstatus.
32
Hvilke elementer må huskes i klinisk undersøkelse ved brystsmerter?
1) Allmenntilstand: blek/svett hud, dyspnoe, takykardi
2) Palpasjon av pulser: fravær av femoralispuls (disseksjon), svake/bortfall av perifer puls (PAS)
3) BT
4) Palpasjon av brystvegg
5) Palpasjon av legger
6) Palpasjon av abdomen
7) Auskultasjon av lunger, hjerte og karotidene
33
Hvilke faktorer sannsynliggjør hjerteinfarkt?
1) Smertene varer > 15 min
2) Smerteutstråling til armer/kjeve/rygg
3) Hemodynamisk ustabilitet
4) Smertene nyoppståtte/forverring av stabil angina
34
Hvilke tilleggsundersøkelser ved brystsmerter er aktuelle i allmennpraksis?
Ved akutte symptomer på hjertesykdom: Akutt behandling før innleggelse.
Subakutt/non-akutte tilstander:
1. Hb: anemi kan gi symptomatisk myokardiskemi
2. Hvile-EKG
3. A-EKG
4. Sykehus: troponiner, CK-MB
35
Når i sykeforløpet er det mest hensiktsmessig å måle troponiner?
Fra 6 timer til 4 døgn etter symptomdebut. Infarkttypisk er troponindynamikk (stigende troponin-nivå).
36
Hva kan vi bruke troponiner til?
Påvise/utelukke myokardiskemi. Skiller også NSTEMI og ustabilt angina.
37
Hva er akuttbehandling ved akutt hjerteinfarkt?
M: morfin. red. hjertets arbeid. 5-7 mg i.v.
O: oksygen ved SaO2 < 90%, med beh.mål 90-95%.
N: nitroglyserin 0,5 mg subling/0,4 mg munnspray.
A: acetylsalisylsyre 300 mg p.o
+ ved STEMI også klopidogrel (plavix)
38
Nevn noen kardiale årsaker til brystsmerter?
1) Stabil angina pectoris
2) Ustabil angina pectoris
3) Anemi
4) Aortastenose
5) Arytmi
6) Myokardhypertrofi
7) Akutt hjerteinfarkt (NSTEMI/STEMI)
8) Perikarditt
9) Dissekerende aortaaneurisme
10) Mitralklaffprolaps
39
Nevn noen pulmonale årsaker til brystsmerter?
1) Trakebronkitt
2) Pneumoni
3) Plevritt
4) Kols/astma
5) Spontan pneumothorax
6) LE
40
Nevn noen gastrointestinale årsaker til brystsmerter?
1) Dyspepsi
2) Øsofagitt
3) GERD
4) Øsofagusdivertikkel
5) Ulcus pepticum
6) Gallesteinssykdom
41
Hva er de hyppigste årsakene til akutt abdomen i allmennpraksis?
1) Uspesifikke magesmerter
2) Appendicitt
3) Gastroenteritt
4) Ulcussykdom
5) Gynekologisk tilstand
6) UVI
42
Hvilke årsaker til akutt abdomen hos voksne krever umiddelbar innleggelse?
1) Akutt appendicitt
2) Perforert ulcus
3) Tarmperforasjon
4) Ileus
5) Cholecystitt
6) Akutt pankreatitt
7) Inkarserert hernie
8) Fulminant kolitt med dilatasjon
43
Hvilke årsaker til akutt abdomen hos særlig eldre krever umiddelbar innleggelse?
1) Akutt tarmiskemi
| 2) Aortaaneurysme
44
Hvilke årsaker til akutt abdomen hos fertile kvinner krever umiddelbar innleggelse?
1) Torkvert ovarialcyste
2) Ektopisk graviditet
3) Salpingitt
4) Spontanabort
45
Hvilke årsaker til akutt abdomen hos barn < 2 år krever umiddelbar innleggelse?
Invaginasjon
46
Hva er alarmsymptomene ved gastrointestinale smerter?
1) Melena/rektalblødning
2) Hematemese
3) Ingen avgang av luft/avføring
4) Økende brekninger
5) Akutt start av smerter
6) Raskt økende smerteintensitet
7) Synkope
47
Hva kan diffuse abdominale smerter tyde på?
1) Peritonitt
2) Tidl appendicitt
3) Tidl ileus
4) Mest sannsynlig: Funksjonell tilstand
48
Hva kan abdominale smerter som debuterer ila sekunder tyde på?
1) Perforasjon
2) Organruptur
3) Blødning
4) Iskemi
49
Hva kan abdominale smerter som debuterer ila minutter tyde på?
1) Urolithiasis
2) Cholelithiasis
3) Obstruert tarmpassasje
50
Hva kan abdominale smerter som debuterer ila timer tyde på?
1) Appendicitt
2) Divertikulitt
3) Cholecystitt
4) Salpingitt
51
Hva kan abdominale smerter som er residiverende tyde på?
Funksjonell tilstand
52
Hva kan sterke abdominale smerter med plutselig forbigående lindring tyde på?
Perforasjon
53
Hva tyder bevegelsestrang ved abdominale smerter på?
Steinsykdom
54
Hva kan brennende, sviende smerter tyde på?
Gastritt/ikke perforert ulcus
55
Hva kan være årsaken til at en smertepreget pasient ønsker å sitte fremoverbøyd?
Pankreatitt
| Hjerteinfarkt
56
Abdominale smerter i øvre hø kvadrant tyder på?
```
Patologi i:
Galleveier
Lever
Colon
Nyrer
Evnt. irritabel tarm
```
57
Abdominale smerter i nedre hø kvadrant tyder på?
```
Appendicitt
Kolitt
Divertikulitt
Gynekologisk tilstand
Nyresten/pyelonefritt
Evnt. irritabel tarm
```
58
Abdominale smerter i øvre ve kvadrant tyder på?
```
Pankreas
Milt
Ventrikkel
Nyre
Kardiovaskulært?
```
59
Abdominale smerter i nedre ve kvadrant tyder på?
Divertikulitt
Kolitt
Gynekologisk tilstand
Nyrestein/pyelonefritt
60
Abdominale smerter i epigastriet tyder på?
```
Ventrikkel
Øsofagus
Pankreas
Aortadisseksjon
Hjerteinfarkt
Mesenteriell iskemi
Perikarditt
```
61
Abdominale smerter periumbilicalt tyder på?
Tidl appendicitt
Ventrikkel, tynntarm, obstruksjon?
Obs! aortadiseksjon, mesenteriell iskemi.
62
Abdominale smerter suprapubis tyder på?
Cystitt
Gynekologisk tilstand
Nyrestein/pyelonefritt
63
Hva kjennetegner paralytisk ileus?
Fravær av tarmlyder
64
Hva kjennetegner mekanisk ileus?
Metalliske tarmlyder som oppstår samtidig med smerteanfall.
65
Hvilke to kliniske tester kan indisere akutt appendicitt?
Smerte ved palpasjon av McBurneys punkt og smerte ved iliopsastest (fleksjon av hø hofte, evnt mot motstand).
66
Hvilken test kan indisere cholecystitt?
Avbrutt inspirasjon p.g.a. smerte ved palpasjon under hø costalbue (Murphys test).
67
Hva må gjøres ved sjokkutvikling?
Sikre frie luftveier. Legge pasienten i sjokkleie (senket hode og eleverte ben), oksygen i maske/nesekateter, morfin i.v. (5-7 mg i.v.). Overvåkning av BT og RF.
68
Hva menes med "røde flagg" ved akutt ryggsmerter?
Risikofaktorer for alvorlig underliggende sykdom:
1) Alder < 20 år eller > 55 år.
2) Konstante smerter inkl. hvilesmerter
3) Redusert AT med feber/vekttap
4) Utbredte og progredierende nevrologiske utfall (cauda quina-syndrom: (”ridebukseanestesi”), urinretensjon/lekkasje, svekket sphinctertonus, patologiske sacrale reflekser, progredierende pareser og paralyse)
5) Traume/kreft eller bruk av steroider/stoffmisbruk
6) Deformitet i ryggsøylen
7) Uttalt morgenstivhet m/varighet > 1 t. Høy SR.
69
Når er MR indisert ved ryggplager?
Ved 4-6 uker smertevarighet uten bedring.
70
Hva menes med "gule flagg" ved akutt ryggsmerter?
Risikofaktorer for langvarige underliggende sykdom:
1) Arbeidsrelaterte problemer/sykmelding (bør tidsbegrenses)
2) Emosjonelle problemer (f.eks depresjon og angst)
3) Tilleggsymptomer: generaliserte smerter, hodepine, tretthet, svimmelhet og plager fra magen
4) Tidligere ryggplager og med nerverotaffeksjon
5) Pessimistiske/negative holdninger/overbevisninger i forhold til smertene
71
Hvilke elementer inngår i klinisk undersøkelse ved akutt ryggsmerte?
1) Inspeksjon: bevegelighet, gange, stillingsendring, akseforhold i columna (skoliose kan skyldes prolaps, anisomeli mm).
2) Aktiv bevegelighet: ventral-og lateralfleksjon, rotasjon.
3) Krafttesting: hælgange (L5), tågange (S1), huksitting (L4).
4) Sensibilitet (ryggleie): ventralt lår, lateralt legger, dorsolateralt føtter, medialt lår (ridebukseutfall).
5) Reflekser: Patellar, akilles-og plantarrefleks.
6) Lasegue: Vanlig, krysset og omvendt.
7) Palpasjon: trefingergrep: 1 finger i midtlinjen mellom proc.spinosi, 2 fingre paravertebralt, ømhet, avvergereaksjon, stivhet og muskelfylde.
8) Cauda equina:
- sfinktertonus
- pudendusrefleks (berøring av perineum)
- cremasterrefleks (berøring medialsiden lår)
72
Hva er typiske funn ved ryggsmerter som har mekanisk årsak?
Asymmetriske smerteangivelser ved bevegelse
Ensidig positiv Lasegue
Ensidige nevrologiske utfall
73
Hva er typiske funn ved ryggsmerter som har ikke-mekanisk årsak?
Stiv eller rigid columna
Symmetrisk innskrenket Lasegue
Multiradikulære nevrologiske utfall
74
Årsaker til ryggsmerter kan grupperes i to hovedkategorier, hvilke?
Mekaniske (patologi i bevegelsesapparatet)
| Ikke-mekaniske (patologi lokalt, systemisk eller i spesifikke organer)
75
Nevn eksempler på mekaniske årsaker til ryggsmerter?
1. Muskelskade
2. Seneskade
3. Myalgi
4. Tendinitt
5. Fraktur
6. Skiveprolaps
7. Spinalstenose
8. Kyfose
9. Skoliose
10. Spondylolistese
11. Osteoporose
12. Scheuermanns sykdom
13. Spondylose
14. Fasettleddsmerter
15. Bekkenløsning
76
Nevn eksempler på ikke-mekaniske årsaker til ryggsmerter?
1. Svulster (myelom, metastase, spinaltumor)
2. Osteomyelitt
3. Inflammatorisk sykdom (mb Bekhterev, polymyalgia rheumatica, Reiters, psoriasis, tarmsykdom)
4. Metabolsk beinsykdom
5. Pankreatitt
6. Ulcus perforans
7. Pyelonefritt
8. Prostatitt
9. Urolithiasis
10. Herpes zoster
11. Endometriose
12. Aortaaneurisme
77
Hvor stor andel av ryggsmertene i allmennpraksis kan karakteriseres som uspesifikke?
80-90%
78
Hvor stor andel av ryggsmertene i allmennpraksis skyldes nerverotaffeksjon?
5-10%
79
Hvilke tilleggsundersøkelser er aktuelle ved ryggsmerter i allmennpraksis?
1. Blodpr: HLA-B27-antigen assosiert med Bekhterev
2. Urinstiks/dyrkning: mistanke om UVI
3. Rtg. columna: osteomyelitt evt kreft
4. CT/MR: prolaps
80
Hvordan behandles akutte, uspesifikke ryggsmerter uten nerverotaffeksjon?
1. Avdramatiser tilstanden, avkreft alvorlige diagnoser, legg behandlingsplan sammen med pasienten.
2. Opprettholde normal og variert aktivitet, ingen spesielle øvelser. Unngå sengeleie.
3. Sykemelding forkorter ikke forløpet, komme så raskt som mulig ut i arbeid - prøv gradert sykemelding.
4. Analgetika (paracetamol/NSAIDS) fast i en periode.
5. Henvisning til fysioterapi, trening, kognitiv rettede tiltak hvis fravær av bedring innen 4-6 uker.
6. Henvisning til ryggpoliklinikk/billeddiagnostikk etter 4-6 uker hvis fortsatt sterke smerter.
81
Hvordan behandles akutte, uspesfikke ryggsmerter med nerverotaffeksjon i allmennpraksis?
1. Opprettholde normal og variert aktivitet, men unngå smerteprovoserende aktivitet.
2. Veksle mellom hvile og lettere fysisk aktivitet.
3. Forsøke å forbli i arbeid, vurdere gradert sykemelding.
4. Analgetika (ikke NSAID, men paracetamol i kombo med kodein evnt tramadol). Evnt. benzo for å sove.
5. Hvis ingen bedring etter 6-8 uker, henvisning til tverrfaglig kognitiv rehab.
6. Orientere om røde flagg (urin-og analinkontinens, urinretensjon, økende pareser - ø.innleggelse.
7. Kirurgi ved utilfredstillende bedring etter 6-12 uker.
82
Hva er heberdenske knuter?
Ertestore utvekster ved DIP-leddet. Assosiert med hånd-eller fingerleddsartrose. Smerteintensitet høyest initialt. Leddet blir utspilt, rødt og ømt. Utpreget morgenstivhet, lindring ved å dyppe fingrene i varmt vann.
83
Hva er talgcyster (epidermoid cyste)?
Kalles også ateromer. Keratinfylte. Lokalisert i ansiktet, bak ørene, øvre del av truncus. Cystene utvikler seg langsomt til subkutane noduli/cystiske svulster som kan bli betente. Ved perforasjon, illeluktende og osteaktig sekret. Behandles ved incisjon, skylling og holde åpningen oppe med dren. Kan også eksideres eller fjernes kirurgisk. Ingen behov for AB.
84
Hva er lipomer?
Fettceller kledd av en fibrøs kapsel. Subkutan, mobil og uøm med diameter < 5 cm. Konsistensen er blød og deigaktig. Ofte lokalisert på truncus og overekstremiteter.
85
Hva er Osgood-Schlatters?
Betennelse p.g.a. traksjon i vekstsonen på tuberositas tibiae. Hyppig hos barn mellom 10-15 år. Gutter 3x mer affisert. Oppstår fordi overbelastning gir mikroruptur og blødning i vekstsonen. Medfører sterkt øm, hrvelse over tuberositas tibiae distalt for patella. Ofte bilateralt. Rtg kne for å utelukke tumor og epifysiolose. Spontan tilheling over 1-2 år. Anbefales å unngå spenstaktivitet i 6 uker. Ingen annen behandling utover smertelindring indisert.
86
Hva er ganglion?
Cyste fylt med viskøs, geleaktig væske. 1-2 cm i diameter. Fast og lett øm ved palpasjon. Lokalisert dorsalt på håndleddet, noen ganger på volarsiden eller ved fingerbasis. Cysten utgår fra håndleddskapselen/senekjeden. Kan aspirere/operere, men høy residivrisiko. Spontan remisjon etter noen mnd.
87
Hvilke palpable lymfeknuter må man være obs på i allmennpraksis?
Palpable lymfeknuter i fossa supra-eller infraclavicularis bør gi mistanke om kreft, sarkoidose eller tuberkulose. Palpabel lymfeknute i ve fossa kalles Virchows glandel og er assosiert med kreft i bukhulen.
88
Hvilke kategorier søvnforstyrrelser finnes?
1) Insomni
2) Døgnrytmeforstyrrelse
3) Hypersomni
4) Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser
5) Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser
6) Parasomnier
89
Hvilke opplysninger må innhentes anamnestisk ved søvnutredning i allmennpraksis?
1) Innsovningstid
2) Nattlige oppvåkninger
3) Behov for søvn på dagtid
4) Tretthet eller følelse av utmattelse
90
Hvordan utredes søvnforstyrrelser generelt i allmennpraksis?
1) Validerte spørreskjema som Epworth søvnighetsskala
2) Søvndagbok
3) Søvnregistrering i spesialisthelsetjenesten
91
Hva er den vanligste enkeltårsaken til søvnforstyrrelser?
Depresjon.
92
Hva er insomni?
Dårlig/lite søvn p.g.a. innsovningsvansker, urolig nattesøvn, morgenoppvåkning eller dårlig søvnkvalitet som medfører nedsatt funksjon på dagtid (svekket kognitiv funksjon, søvnighet/tretthet).
93
Hvordan inndeles insomni?
1) Primær - ukjent årsak
| 2) Sekundær - kjent årsak
94
Hvordan behandles insomni i allmennpraksis?
Primært ikke-medikamentelt med råd om:
1) Søvnhygiene
2) Søvnrestriksjon
3) Stimuluskontroll
4) Kognitiv atferdsterapi
95
Ved hvilke tilfeller kan hypnotika foreskrives, og hva er problemet med hypnotika?
Ved kortvarige og akutte søvnvansker. Problemet er at effekten avtar og at medikamentene har stort misbrukspotensiale.
96
Hvilke alternativer finnes hvis man velger medikamentell behandling mot insomni?
Innsovningsvansker: Melatonin depot
Urolig nattesøvn mm:
1. Førstevalget: z-hypnotika (zopiklon, zolpidem)
2. Andrevalget: benzodiazepin (flunitrazepam/nitrazepam), mens obs! sterkt ruspotensiale!!
3. Ved samtidig depresjon: serotonin-noradrenalin-reopptakshemmer (mianserin, mirtazapin)
97
Hvilke legemidler anbefales å ikke bruke mot insomni?
1) SSRI
2) Nevroleptika (levomepromazin)
3) Antihistaminer (sederende virkning også på dagtid)
98
Hos hvilke pasienter med søvnforstyrrelse er benzodiazepiner absolutt/relativt kontraindisert?
Absolutt: Ved obstruktiv søvnapnesykdom eller medikamentmisbruk.
Relativ: Alkoholmisbruk.
99
Hva må fastlegen gjøre ved foreskriving av hypnotika?
1) Relativt hyppig oppfølging
| 2) Nedtrapping og seponeringsforsøk
100
Hva menes med en "døgnrytmeforstyrrelse"?
Problemer som påvirker den biologiske klokken eller problemer som gjør at den biologiske klokken er ute v fase.
101
Hvilke typer døgnrytmeforstyrrelser finnes?
1) Forsinket søvnfasesyndrom
2) Fremskyndet søvnfasesyndrom
3) "Jet lag"
4) Irregulær søvn-våkenhet-rytme
5) Nattarbeidlidelse
102
Hva menes med "forsinket søvnfasesyndrom"?
Innsovningsvansker på kvelden, sovner derfor sent på natten og har normal søvnlengde dersom de ikke vekkes. Behandles med lysterapi og "vanlig" melatonin.
103
Hva menes med "irregulær søvn-våken-rytme"?
Helt eller delvis mangel på døgnrytme. Ikke én sammenhengende time med søvn ila døgnet. Forekommer hos demente på institusjon og mentalt retarderte barn. Behandles med lysterapi.
104
Hvorfor oppstår "jet lag" og hvordan kan det behandles?
Reiser over flere tidssoner, kroppen har vansker med å omstille seg til ny døgnrytme da kroppen bruker 1-1,5 timer per døgn på å korrigere rytmen. Behandles med melatonin og lysterapi.
105
Hva menes med "nattarbeidlidelse"?
"Jeg lag" som oppstår hos skiftarbeidere. Behandles med lysterapi.
106
Hva er hypersomni?
Søvnighet på dagtid ved fravær av unormal nattesøvn eller forstyrrelse i døgnrytmen.
107
Hva er de hyppigst forekommende hypersomniene?
1) Atferdsindusert utilstrekkelig søvnsyndrom
2) Narkolepsi
3) Idiopatisk hypersomni
108
Hva er definisjonen på en søvnapné?
Respirasjonsstans > 10 sekunder hos en sovende person.
109
Hvordan utredes obstruktiv søvnapne-syndrom i allmennpraksis?
1) Validerte søvnskjema (Epworth)
2) Undersøkelse av nese, svelg og lunger
3) Henv til ØNH/søvnsenter/lungeavd med kompetanse
110
Hvordan behandles obstruktiv søvnapne-syndrom?
1) Røykeslutt
2) Vektreduksjon
3) CPAP
4) Kirurgisk korrigering av strukturell obstruksjon (fx ganeplastikk, adenotomi, adenotonsillektomi)
5) Bitt-/snorkeskinne
111
Hvilke typer søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser finnes?
1) Restless legs
2) Periodiske beinbevegelser under søvn (PLMS)
3) Søvnrelaterte leggkramper
112
Hva er restless legs-syndrom?
Ubehagelige kriblende fornemmelser i ekstremiteter som lindres av aktivitet. Skiller mellom primær/arvelig og sekundær tilstand.
113
Hvilke faktorer kan forårsake restless legs-syndrom?
1) Graviditet
2) Jernmangel
3) Folatmangel
4) Uremi
5) Diabetes
6) Nytelsesmidler: tobakk, visse rødvinstyper og kaffe
114
Hvordan behandles restless legs-syndrom?
1) Søvnhygiene
2) Fysisk aktivitet
3) Redusert bruk av kaffe, rødvin og røyk
4) Medikamentelt: dopaminagonister (mipeksol, ropinirol) eller som andrevalg: kodein, gabapentin, klonazepam.
115
Hva er delirium?
Et syndrombilde som opptrer særlig hos eldre. For å stille diagnosen må følgende være til stede:
1) Redusert bevissthetsnivå (svekket oppmerksomhet/konsentrasjon)
2) Kognitive forstyrrelser (sanseforstyrrelser/nedsatt evne til abstrakt tenkning/svekket gjenkallingsevne/tap av korttidshukommelse/desorientering for tid og sted)
3) Psykomotoriske forstyrrelse (skifte fra hypo-til hyperaktivitet/økt reaksjonstid/økt eller nedsatt talestrøm/oppfarenhet)
4) Forstyrret nattesøvn (søvnløshet/nattlig forverring av symptomer/urolige drømmer evnt med hallusinasjoner).
5) Affektforstyrrelse (depresjon/angst/apati/eufori/perpleksitet/irritabilitet)
6) Påvist tilgrunneliggende sykdom
116
Hvorfor oppstår delirium?
Samspill av ulike årsaker: akutt sykdom, medikamentbivirkning, psykisk og sosial belastning, svekket allmenntilstand (fx p.g.a. dehydrering) og underiggende disposisjon (demens, høy alder).
117
Hva er risikofaktorene for delirium?
1) Høy alder
2) Demenssykdom
3) Tidl kjente forvirringsepisoder
4) Tidl hjerneslag
118
Hva er de vanligste årsakene for delirium?
1) Urinveis-og luftveisinfeksjoner
2) Metabolske forstyrrelser (fx hypoglykemi, væske-og elektrolyttforstyrrelser)
3) Legemiddelbivirkninger
119
Hvilke tilstander må utelukkes ved delirium?
1) Subduralt hematom
2) Fraktur
3) Urinretensjon
4) Akutt abdomen
5) Hypoglykemi
6) Apopleksi
7) Hjerteinfarkt
8) Lungeemboli
9) Intoksikasjon
10) Alvorlige infeksjoner (meningitt, sepsis, pyelonefritt, cholecystitt, pneumoni)
11) Væske-og elektrolyttforstyrrelser
120
Hva er den vanligste differensialdiagnosen til delirium, og hva skiller de to tilstandene?
Senil demens. Demens kjennetegnes ved:
- Gradvis debut
- Stabile og uendrede symptomer ila dagen
- Varighet over måneder/år
- Klar bevissthet
- Normal oppmerksomhet
- Forutsigbar atferd
- Langsom desorientering
- Generelt nedsatt hukommelse
- Sjeldent hallusinasjoner
- "Fattig" tankegang (imotsetning til forvirret tankegang)
121
Hvilke elementer inngår i utredning av delirium?
1. Vitalia (BT, puls, SpO2, RF, Tp)
2. Generell organstatus - obs! palpasjon av blære for evnt kateteriserng.
3. Mental status: bevissthet, hukommelse, språk, orientering, konsentrasjon, atferd, hallusinasjoner, stemningsleie.
122
Hvordan behandles delirium?
1) Finne utløsende årsak og behandle grunnlidelse
2) Miljømessige støttetiltak
3) Medikamentell støttebehandling (antipyretika, analgetika)
4) Haloperidol (0,5-2 mg inntil 4x dgl - start lavt!)
5) Haloperidol kontraindisert ved Parkinson og demens med leweylegemer - gir da annengen. antipsykotika som quetiapin/olanzapin/risperidon
