Håndkirurgi: ganglion Flashcards
Hva er et ganglion?
Ganglion er den vanligste godartede bløtdelstumoren i hånd og håndledd. Ganglion er en cystedannelse med en fibrøs vegg og et mucinøst innhold. Gangliet er adherent til leddkapsel, seneskjede eller senesubstans og forekommer oftest som en solitær tumor, men kan være multilokulær. Gangliet har oftest en stilk inn til seneskjede eller ledd.
Nevn årsaker til atypiske lokalisasjoner for ganglion?
Ved mindre typiske lokalisasjoner av gangliet er det ofte en bakenforliggende årsak som karpal bossing, de Quervains sykdom eller artrose. For typiske lokalisasjoner (se bildet).
Hva gir diagnosen av ganglion?
Sykehistorie, gjennomlysbarhet av gangliet (transluminasjon) og aspirasjon vil gi diagnosen i de fleste tilfeller. Røntgen bør alltid tas for å utelukke annen patologi. MR eller ultralyd vurderes ved mistanke om et okkult ganglion samt ved volare ganglier.
Behandlingsprinsipper for ganglion
Man starter med en avventende holdning. Et ganglion rupturerer spontant subkutant i 20-50% av tilfellene og typisk hos barn, hvilket også gjør at man i de fleste tilfeller bør avstå fra kirurgisk behandling initialt.
Ved kirurgisk behandling fjerner man cyste og stilk og tilstreber samtidig å minimalisere arrdannelser og tap av bevegelighet.
Hva er vanlig for dorsale håndleddsganglioner?
Disse utgjør 60-70% av gangliene og forekommer oftest hos pasienter i alderen 20-40 år.
De dorsale gangliene er oftest beliggende over skafolunær (SL)- leddet og kommer best til syne gjennom 4. strekkesenekulisse ved fleksjon av håndleddet.
Behandling med aspirasjon og multiple perforasjoner av gangliet er effektiv i opptil 50% etter 2-3 behandlinger. Ved multiple perforasjoner av cysten øker behandlingseffekten.
Hvordan behandler man volare håndleddsganglier?
Volare håndleddsganglier utgjør ca. 20% av gangliene og forekommer oftest hos pasienter i alderen 50-70-år. De volare gangliene er oftest utgående fra STT-leddet eller håndleddet. De lokaliseres direkte over distale radius eller over tuberkelen på skafoid.
Klinisk kan man få inntrykk av at gangliet er lite, men under operasjonen kan det være stort og multilokulært og slynge seg rundt om radialisarterien.
De volare håndleddsganglier behandles med kirurgisk fjerning hvis de gir plager. Man skal ikke utføre aspirasjon og perforasjon av de volare gangliene av hensyn til den nære relasjonen til arteria radialis. Allens test skal alltid utføres før kirurgi for å vurdere sirkulasjonsforholdene og om det er radial- eller ulnar dominans i håndsirkulasjonen.
Triggerfinger: patologi
Fortykkelsen både av sene, synovialhinne og A1-pulley gir redusert areal til senen(e) i senekanalen slik at senen(e) hekter seg opp i A1-pulley i stedet for å gli ubesværet.
Dette resulterer i de typiske triggerfenomenene og låsningene av fingeren.
Hvordan klassifiseres triggerfinger, som kan brukes for oppføling av pasienter?
- Grad I: Ømhet over A1-pully. Trigging kan ikke demonstreres
- Grad II: Fingeren trigger ved bevegelse, ingen låsing.
- Grad III: Låsing av fingeren, kan korrigeres passivt.
- Grad IV: Triggin med låst fleksjonskontraktur i PIP-ledd eller IP-ledd.
Triggerfinger: behandling.
A1-pulley spaltes med en longitudinell incisjon fra proksimalt mot distalt.
Eventuell tenosynovitt fjernes. Dersom triggingen fortsetter tross spaltet A1-pulley kan man spalte et par mm av A2-pulley. Operasjonen avsluttes med hemostase, ikke-resorberbar hudsutur og bandasje.
Umiddelbart postoperativt skal pasienten bevege aktivt med full bøy og strekk av fingrene for å unngå seneadheranser. Suturene fjernes etter 12-14 dager. Ved lettere arbeide tilrådes en sykemelding på 1-2 uker, ved tungt arbeide 2-3 uker. Pasienten bør ikke belaste fullt/tungt før etter 3 uker. Informer om arrbehandling etter suturfjerning. Behov for sykemelding og håndterapi vurderes individuelt.
Mulige komplikasjoner til operativ behandling er ømhet i arret, CRPS, nerveskade, infeksjon, ufullstendig spalting av pulley og innskrenket bevegelse.
