Hva er EU? Flashcards

1
Q

Hva startet utviklingen av EU?

A

De politiske prosessene som ledet fram til dagens EU, startet med vedtaket om å etablere Det europeiske kull- og stålfellsskap (ECSC) i 1951

Frankrike, Vest-Tyskland, Belgia, Nederland, Luxembourg og Italia

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvilke ulike navn har EU hatt fra 1951?

A

Man bruker ofte betegnelsen EEC (Det europeiske økonomiske felleskap) om samarbeidet fram til 1967 - da de tre fellesskapene (ECSC, EEC og Euratom) fikk felles traktatverk

EF eller Fellesskapet som betegnelse for tiden fra 1967 fram til Maastrichttraktaten i 1992

EU og Unionen fra 1992 fram til i dag

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvilke seks land var med på å danne kull- og stålunionen i 1951?

A

Vest-Tyskland, Frankrike, Belgia, Nederland, Luxembourg og Italia

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva var EFTA, hvorfor og av hvem ble det opprettet?

A

I 1960 ble Det europeiske frihandelsforbundet (EFTA) opprettet, med Storbritannia, Sverige, Danmark, Norge, Østerrike, Sveits og Portugal som medlemmer

Svar på opprettelsen av EEC, og forgjengeren til EU

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvorfor søkte den britiske regjeringen om medlemsskap i EEC i 1961?

A

EEC falt ikke sammen i løpet av kort tid slik som britene hadde trodd, og det ble klart at SB manglet det økonomiske fundamentet for en selvstendig stormaktsrolle (de trengte USA støtte)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvorfor måtte SB vente helt til 1973 for å få medlemsskap i EF?

A

Den franske presidenten Gaulles fryktet at britisk medlemsskap ville ødelegge EECs europeiske karakter og Frankrikes lederrolle

Veto både i 1963 og i 1967

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er de seks rundene med utvidelser av medlemmer?

A
  1. “Lille Europa” (1951)
  2. Danmark, Irland og Storbritannia (1973) - økonomisk kobling til SB
  3. Hellas, Portugal og Spania (1981-86) - overgang til demokrati
  4. Finland, Sverige og Østerrike (1995) - nøytrale, etter kald krig
  5. Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn (2004) - tidligere sovjetrepublikkene
  6. Bulgaria, Romania, Kroatia (2007-13) - også tidligere kommuniststater, men oppfulgte ikke kriterier før da

Storbritannia melder seg ut i 2020

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er København-kriteriene fra 1993, og hvorfor ble de utformet?

A

I de siste årene har mange land uten demokratiske tradisjoner eller markedsbaserte økonomier blitt medlemmer - vekt på tilpasning

  1. Institusjonell stabilitet, som garanterer demokrati, rettsstatfsforhold, menneskerettigheter og beskyttelse av minoriteter
  2. En fungerende markedsøkonomi som kan håndtere konkurransepresset of markedskreftene i det indre marked
  3. Evne til å slutte seg til målet om en politisk, økonomisk og monetær union
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva var de viktigste motivene for å åpne dørene til EU for landene i øst?

A

Den sikkerhetspolitiske gevinsten ved å knytte tidligere motstandere fra den kalde krigen til det europeiske samarbeidet, og den stabiliserende virkningen dette hadde på de demokratiske institusjonene i de nye medlemslandene

Det var også positive økonomiske sider for de gamle medlemslandene - arbeidskraften var billigere

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvorfor var EU medlemskap så viktig for å ivareta sikkerhetspolitiske interesser for Øst-Eutropa?

A

De østeuropeiske landene hadde handelsmessig isolasjon under den kalde krigen, noe som la begrensninger på deres interne økonomiske utvikling

Medlemskap i EU kunne gi den økonomiske veksten en stimulans

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er integrasjon?

A

Integrasjon er prosessen der suverenitet overføres fra nasjonale myndigheter til fellsskapsorganer - i denne kontekst formelt og politisk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva innebærer tettere integrasjon?

A

Tettere integrasjon innebærer at fellesskapsorganene får økt makt på bekostning av nasjonale myndigheter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er en traktat?

A

En traktat er en folkerettslig bindende avtale mellom to eller flere stater

Traktater fastsetter prinsipper for det politiske samarbeidet mellom landene, legger føringer på fellsskapsorganenes makt, utformer handlingsregler for både individer, interessegrupper og representanter for nasjonale myndigheter, og fastsetter prosedyrer for hvordan beslutninger skal tas i fellesskap

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvilket instrument bruker politiske ledere i landet til å binde fremtidige ledere til integrasjonsprosessen?

A

Traktakter

Bruken av traktater som styringsinstrument har variert opp gjennom historien:

  1. Romatraktaren i 1957
  2. Enhetstraktaten i 1986
  3. osv.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva mener man med uttrykket “an ever closer union”?

A

Integrasjon er en prosess, ikke en tilstand - EU

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva skjedde med EU-konstitusjonen (EU-grunnlov) som ble vedtatt av regjeringene i juni 2004

A

Den ble utsendt til medlemslandene for ratifisering, og flere medlemsland valgte å holde en folkeavstemning

I Frankrike og Nederland stemte flertallet imot konstitusjonen og ratifiseringsprosessen stoppet opp

17
Q

Hva er Lisboatraktaten?

A

Lisboa-traktaten er en modifisert versjon av det som var tenkt å bli EUs konstitusjonstraktat - en slags grunnlov

18
Q

Hva etablerte Lisboatraktaten?

A
  1. En fast president for Rådet (valgt for to og et halvt år) og post som EUs utenriksminister
  2. Gir EU en juridisk personlighet - representanter for EU kan undertegne avtaler med andre land og org på vegne av Unionen (uten underskrift fra medlemmer)
  3. Nasjonale parlamentene ble trukket inn i lovgivningsprosessen
  4. Medbestemmelsesprosedyren ble normen for lovgivning - styrket EU-parlamentets rolle
  5. Bruken av flertallsavgjørelser innført på mange saksfelt
  6. Gjorde et charter som fastsetter borgernes grunnleggende sosiale og politiske rettigheter, til del av EUs lovgivning (medlemsland kunne reservere seg mot charteret)
19
Q

Hva er det politiske innholdet i integrasjonsprosessen i EU?

A

Essensen er et sett med felles regler på det økonomiske området - regler som har gjort EU til en tollunion og laget et felles indre marked og skapt pengeunionen

20
Q

Hva menes med negativ og positiv integrasjon i EU?

A

Negativ integrasjon:
EU er mer enn et forsøk på å bryte ned proteksjonistiske handelsbarrierer og fjerning av hindringer for friksjonsfrie markeder for varer, tjenester, arbeid og kapital

Positiv integrasjon:
EU-landene har gjort mye for å utvikle felles politikk på mange områder, graden av felles politikk på de ulike feltene varierer sterkt, men ingen er helt uberørt (klima, kultur osv.)

21
Q

Hvorfor er det vanskelig å skille EU og nasjonalstatene fra hverandre når det gjelder hvor de politiske og administrative prosessene foregår?

A

Det er vanskelig å skille om et politisk intiativ oppstår nasjonalt eller i EU

Pga lobbyister som opererer på begge nivåer

Vedtak som fatte på nasjonalt nivå vil ofte være preget av betingelser utformet på EU-nivå

Medlemslandene har en fremtredende rolle (under oppsyn av Kommisjonen) når det gjelder intiativ, vedtak og iverksetting

22
Q

Hva var motivasjonen for å etablere EU og gi opp noe suverenitet?

A

Ved å etablere en organisasjon som EU kan statene gjennom institusjonalisert samarbeid oppnå gevinster de ikke kunne fått på egen hånd

Statene gir avkall på noe suverenitet, som samles i fellesskapsorganene der statene oppnår mål de ikke kunne oppnådd alene

Spørsmålet er imidlertid hvor mye av suvereniteten man skal gi opp for å nå et mål

23
Q

Hvorfor skiller EU seg fra andre internasjonale organisasjoner når det gjelder autonomi?

A

De felles institusjonene som EUs medlemsland har opprettet, har til en viss grad blitt gitt selvstendig myndighet

EU har beveget seg vekk fra prinsippet om at alle medlemsland må være enige i alle beslutninger - sekretariatet fatter beslutninger

24
Q

Hva er Jon Hovi (1991) sine fem kriterier som må tilfredstilles for at en organisasjon kan omtales som overnasjonal?

A
  1. Organisasjonen må kunne fatte vedtak som er bindende for nasjonale myndigheter
  2. Disse vedtakene må kunne fattes mot enkeltmedlemmers vilje
  3. Organisasjonen må ha evne til å håndheve sine vedtak
  4. Organisasjonen må ha en viss finansiell autonomi
  5. Medlemsland må ikke kunne trekke seg ut med øyeblikkelig virkning
25
Q

Til hvilken grad fyller EU disse kriteriene?

A
  1. EU kan på mange måter fatte bindende vedtak
  2. Kan fattes mot enkeltmedlemmers vilje ved at en stat blir nedstemt av et kvalifisert flertall i Rådet
  3. EU-rettens direkte anvendelse i nasjonal rett og forrang ved konflikt med nasjonal rett tilsier at organisasjonen har mulighet til å tvinge gjenstridige stater, bedrifter eller individer til å følge vedtak fattet av rådet

Problemet inntreffer imidlertid da EU ikke har evne til å handheve vedtak gjennom militærmakt

  1. EU finansieres gjennom importavgifter, en andel av merverdiavgiften i medlemslandene, pluss direkte overføringer fra medlemslandene

Ingen selvstendig rett til å kreve inn skatter eller avgifter

  1. Det er ingen restriksjoner på utmeldelse fra EU, men følger prosedyre fra Lisboatraktaten TEU art. 50
26
Q

Kan man omtale ideen om Europas forente stater som et ettekrigsfenomen?

A

Føderalismen og tanken om et fellesskap fikk allerede en bred utbredelse på 1800-tallet, men nasjonalismen var særlig utbredt da

Senere etter 1. vk. ødeleggelser begynte føderalismen å bli mer populær

27
Q

Hva var Den paneuropeiske union?

A

Organisasjonen den paneuropeiske union stiftet i 1923, hadde avdelinger over hele Europa med mange tusen (viktige) medlemmer

Mål om å forenes i kampen mot krig, fattigdom og kommunisme

Organisasjonen var ikke en fullstendig føderasjon - var heller en tollunion med felles valuta og militærallianse

28
Q

Frankrikes utenriksminister, Briand, la i 1929-30 fram en plan om en “europeisk føderal union”, hva gikk dette ut på?

A

Briand-planene innebar politisk samarbeid mellom regjeringene, avskaffelse av tollbarrierer og etablering av et felles marked der begrensingene på bevegeligheten for varer, personer og kapital ble gradvis opphevet

Briand utformet denne planen for å forsvare Frankrike fra amerikansk økonomiske vekst og fra tysk revansjisme

Planen druknet pga økonomisk krise i 1930, fremveksten av nazisme i Tyskland og nasjonalisme i Europa

29
Q

På hvilke måter kan 2. vk. ha hjulpet fram føderalismen?

A
  1. vk. svekket tiltroen til de europeiske nasjonalstatene var i stand til å ivareta borgernes interesser

Nasjonalismen ble også i etterkant av krigen forbundet med Hitler og Mussolini - derfor upopulært å definere seg med dette

30
Q

Hvilke foreninger vokste frem etter 2. vk. og kongressen i Haag i mai 1948?

A

Europarådet ble dannet under denne kongressen, men var en blindgate for føderalismen - unionistene ledet av Churchill forhindret mange prosesser

Europabevegelsen som også kom ut av kongressen, var imidlertid suksessfull som kampanje, da føderalistisne fikk kontroll over den

31
Q

Hvilke historiske føderalister var etter 2. vk. viktig for utviklingen av føderalismen?

A

Leon Blum, Robert Schuman og Guy Mollet i Frankrike

Sforza i Italia

Adenauer i Tyskland

Paul-Henri Spaak i Belgia

Men særlig Jean Monnet og hans medarbeidere i det franske planleggings-kommissariatet, som utarbeidet første utkastene til Kull- og stålfellesskapet (egentlig ikke definert som føderalist)

Også Altiero Spinellifra Italia var veldig viktig - faren til ideen om europeisk integrasjon

32
Q

På hvilke måter har EU prøvd å skape en europeisk nasjonalfølelse?

A

Direkte valg i parlamentet er ett våpen, et annet er bruken av Beethovens “Ode til gleden” som EU-nasjonalsang, den aktive bruken av Unionens flagg og den felles myntenheten euroen

33
Q

Dersom overgangen fra EU til Europas forente stater ikke skal foregå gjennom militærmakt, hva er limet?

A

Unionen mangler dette limet for å få en føderasjon til å fungere, slik som felles språk (kan ikke endres)

Man kan heller forsøke å bygge påå en felles europeisk identiet gjennom felles historie og kultur

34
Q

Hvilken spenning foreligger mellom de ulike organene med tanke på beslutningsstruktur?

A

Spenningen i EUs beslutningsstruktur ligger i forholdet mellom Ministerrådet, Europakommisjonen og Europaparlamentet - og i forholdet mellom organene og medlemslandenes regjeringer

Ministerrådet og de enkelte regjeringene har ikke et stort ønske om å dele sin makt med Europaparlamentet og Europakommisjonen

Traktatrevisjonene (Lisboatraktaten) har imidlertid gitt fellesskapsorganene større kompetanse (makt)

35
Q

Hvilke tre nivåer av kompetanse kan EU-organene ha på saker?

A
  1. Enekompetanse - medlemsland har avgitt suverenitet
  2. Delt kompetanse - fellesskapsorganene har en selvstendig rolle, men denne må avveies mot medlemslandenes politikk
  3. Støtte, koordinere eller supplere medlemslandene - ikke avgitt noe suverenitet
36
Q

På hvilke saksområder har fellesskapsorganene enekompetanse?

A

Tollunionen, konkurranseregler i det indre marked, penge- og valuta-politikken for de medlemmene som bruker euro som valuta, den felles handelspolitikken og bevaring av biologiske ressurser innenfor rammene av den felles fiskeripolitikken

37
Q

Hvilken utvikling har skjedd i utenriks- og sikkerhetspolitikk feltet i EU?

A

Retten til å disponere diplomatiske og militære virkemidler er selve grunnsteinen hos føderale myndigheter

Gjennom Lisboatraktaten fikk EU egen utenriksminister, som stasjonerer EU representanter i nesten ale land utenfor Unionen

38
Q

Hvilken utvikling har skjedd i finanspolitkken i EU?

A

Medlemslandene har behold det meste av kontrollen over finanspolitkken, altså hvordan statene skaffer seg inntekter og hvordan disse brukes

Så lenge Unionen ikke har kontroll Ove skattleggingen av borgerne, har den heller ingen mulighet til å påvirke det økonomiske grunnlaget for sin egen virksomhet

Det har ikke forekommet noen utvikling, lite tyder på at det vil skje