Immobilitet- komplikasjonar

Question 1

Kva betyr immobilitet?

Answer 1

im- betyr ikkje og mobilitet betyr rørsle eller bevegelse.

Question 2

Kva kan langvarig immobilitet føre til enkelt sagt?

Answer 2

Kan forstyrre dei naturlege kroppslege funksjonane, og kan føre til komplikasjonar i organsystema.

Question 3

Komplikasjonar i huda?

Answer 3

Decubitus: trykksår: Hud og musklar blir klemde mellom knoklane og underlaget. Blodtilførselen til området vert hemma, og hindrar dermed oksygentilførselen.

Question 4

Kva kallar vi stive ledd?

Answer 4

kontrakturar

Question 5

Kva er komplikasjonar i sjeletet ved immobilitet?

Answer 5

Beinskjørheit når beina blir skjøre og knekke lettare. osteo

Question 6

kva er osteoperose?

Answer 6

Beinskjørheit når beina blir skjøre og knekke lettare.

Question 7

Kva er komplikasjonen i respirasjonssystemet ved immobilitet?

Answer 7

Pneumoni (lungebetennelse)

Question 8

kva betyr pneumoni?

Answer 8

Lungebetennelse

Question 9

Kva er urinretensjon

Answer 9

Det er vanskleg å få tømme blæra heilt. Så bakteriane liker seg godt der som fører til urinvegsinfeksjon.

Question 10

Kva er pneumoni

Answer 10

Lungebetennelse: ein infeksjon (betennelse) i lungene.

Question 11

kva er dei seks systema i kroppen med immobilitets komplikasjonar

Answer 11

1. huda 2. sikulasjons systemet, 3fordøyelses systemet, 4. rørslesystemet, 5. respirasjonssystemet, 6. urin systemet.

Question 12

kva er komplikasjonane i fordøyelses systemet?

Answer 12

obstipasjon, forstopping

Question 13

kva er komplikasjonane i respirasjons systemet?

Answer 13

pneumoni, lungebetennelse

Question 14

kva er komplikasjonane i urinsystemet?

Answer 14

urinretensjon, urinvegsbetennelse

Question 15

kva er komplikasjonane i rørslesystemet?

Answer 15

svekking av musklar, feilstillingar (kontrakturar, osteoperose (beinskjørheit)

Question 16

kva er komplikasjonane i huda

Answer 16

trykksår

Question 17

kva er komplikasjonane i sirkulasjonssystemet (3stk)

Answer 17

blodpropp (trombose), djup venetrombose, ortostatisk blodtrykksfall.

Question 18

korleis kan vi førebyggja komplikasjonar i rørslesystemet? gjerne demonstrer nokon øvingar og forklar

Answer 18

Kontrakturar: Gjer passive og aktive øvingar,
muskel svekking: gjer fysisk aktivitet, la pasientar gjer alt han kan sjølv

Question 19

kva kan forårsaka osteoperose?

Answer 19

alder: overgangsalderen for kvinner når kroppen reduserar produksjon av østrogen som beskytta knoklane før. røyking

Question 20

forklar til noen som ikkje har noko peiling kva som skjer i rørslesystem komplikasjonar

Answer 20

Svekking av musklar
Når vi ikkje bruker musklane, reduseres muskelmassen raskt, og kreftene avtar.
All form for bevegelse hindrar at musklane blir svekka. La pasienten gjera alt det han klarer sjølv. ADL trening.
Feilstillingar av ledd, kontrakturar
Ledd ein ikkje bevegar, stivnar, og bevegligheiten i leddet blir redusert. Det oppstår feilstillingar i leddet. Dette blir kalla kontrakturar.
Dei muskelgruppene som bøyer eit ledd, er sterkare enn dei som strekker det. Det vil seia at leddet stivnar i bøyd stilling.
Kontrakturar er smertefulle og invalidiserande for pasienten.
beinkjørheit
Det er når beinet blir porøst som gjer at det lettare knekker. Dette er kvinner etter overgangsalderen meir utsatt for.
Når det er immobilitet mister beinvevet kalk, protein of fosfor. Det fører til at knoklane blir porøse og skøyre.
Grunner for dette kan ver alder, røyking feilernæring. Alder handler om mindre produksjon i hormon oss kvinner.

Question 21

kva er eit ortosatisk blodtrykksfall, symptom på det og tiltak for å unngå.

Answer 21

Det er eit prutseleg BT fall hos ein som reiser ser frå sittande eller liggjande stilling. Ved immobilitet samlar blodet seg i dei store venene i beina, og hjernen får forbigåande redusert blodtilførsel.
Symptom er svimmelheit og at det svartnar for augna. Pasienten kan falle.
Unngå å reise seg raskt.
Ikkje reise seg direkte frå liggande stilling til ståande og heller sitje litt på sengekanten. Drikka godt- gjer sirkulasjonen betre

Question 22

Forklar kvifor ein immobilisert person er utsett for blodpropp

Answer 22

Hos ein med immobilitet går blodet rundt saktare og dessutan endrar blodet seg til å bli seigare og meir klissete. Begge dela akuar faren for å få blodpropp.

Question 23

Forklar kva muskel-vene-pumpa er

Answer 23

Det er musklane rundt blodårene som strammar seg og slappar når vi beveg på beina som pumpar blodet vidare gjennom opne klaffar i årene. Når vi slappar av med beina lukkar klaffane i beinet seg slik at blodet ikkje rennar tilbake. Dersom blodet blir ståande lenge i ro, kan det danne seg blodproppar.

Question 24

Forklar kva djup venetrombose (DVT) er

Answer 24

Djup venetrombose er når det opstår blodproppar i djupe venar, venar inne i kroppen. Det gjer at blodet ikkje kjem så raskt fram til hjartet. Under blodproppen kan det siv væske frå blodårene og ut i vevet rundt som hovnar opp.

Question 25

Kva symptom får ein pasient ved DVT? (djup vene trombose)

Answer 25

Smerter i leggen, eller ømt ved trykk mot leggen. Tyngdekjensle i leggen At leggen blir raud og hoven. At den eine leggen verkar tjukkare enn den andre. Det kan du bruke til å skilje tilstanden frå generelle ødem: da blir begge leggene tjukkare.

Question 26

Kvifor er ein immobilisert person utsett for urinvegsinfeksjon (UVI)?

Answer 26

Fordi dei kan ha både nedsatt allmenntilstand og immunforsvar. Det gjer det lettare for ein infeksjon å utvikle seg. Sengeleie og nedsatt rørsleevne gjer det vanskligare å få tømt blæra, dette kallar vi urinretensjon.

Question 27

Kva symptom får ein ved urinvegsinfeksjon

Answer 27

Stor trong til å tisse Svie eller smerte når ein tissar Følelse av trykk eller smerte i nederste del av magen Høgare kroppstemperatur enn normalt Utslag på urinprøve

Question 28

Kva tiltak kan ein setje i verk for å unngå urinvegsinfeksjon? Begrunn kvifor du vil setje i gang tiltaka

Answer 28

Drikke rikelig med drikke: det gjer at gjennomskyllinga av væske blir betre som skyllar urinvegane og "tar med seg" bakterie på veg ut. Drikke juice som appelsin juice er bra siden det er surt og bakterier likar ikkje sure miljø og vitamin-c forebyggjer. (pass på drikkerestriksjonar ovanfor nyre svikt eller alvorleg hjartesvikt) Tøm blære best mogleg: lag gode toalett vanar slik at det blir enklare å tømme blæra slik at bakterie ikkje trivest. Bør sitje, evt stå når ein tømmer blæra. God hygiene: at pasienten vasker seg rett veg nedantil. Fram til bak slik at ingen bakterier bra endetarmen kjem i urinrøyret. Gode vaske produkt som ikkje er parfymert og ikkje forstyrrer den naturlege PH-en. Personell må og passe på hygiene utstyr og handvask når ein utfører intimt stell. Halde seg varm: når ein er utstatt eller har UVI burde vi unngå at ein blir kald nedantil og på føttene. Blodsirkulasjonen blir dårlegare når ein frys som gjer at immunforsvaret blir redusert.

Question 29

Kva kan ein gjere for å unngå urinretensjon hos ein pasient?

Answer 29

Skape gode bad rutinar slik at dei unngår uhell/ får tømt blæra konstant. Førebyggja mot lekkasje med bleie og innlegg. Trena opp musklane i kjeda ved å starte og stoppe tissing på toalett. Må begynna tideleg i livet. Sittande stilling for å tømma blæra Tar god tid på toalettet Kateter

Question 30

korleis førebygger du ein djup venetrombose?

Answer 30

Aktivitet: passive og aktive øvingar. Prøve å aktivere muskel-venepumpa. Drikke godt - blodsirkulasjonen går lettare. Ikkje konstant trykk mot leggen.

Question 31

korleis førebyggje ein trombose og emboli

Answer 31

Bevega seg: Aktiv øvingar og passive øvingar. Kosthald

Question 32

Kvifor er obstipasjon ein komplikasjon ved immobilitet?

Answer 32

Når ein person er passiv går tarmperistaltikken sakte. Immobil brukar kan få lite matlyst og lite aktivitet som gjer fordøyinga sakte. Detta kan føre til forstopping. Det gjer at tarminnhaldet tar lengre tid gjennom kanalen. Det gjer at meir væske blir att opp som gjer at avføringa blir fastare.

Question 33

Observasjon/symptom ved obstipasjon

Answer 33

Mengda og kor hyppig pasienten har avføring Konsistensen på avføringa Om pasienten føler seg oppblåst eller har magesmerter Om magen føles hard

Question 34

tiltak for obstipasjon

Answer 34

Informer pasient om kva som skjer når ein person er i lite aktivitet. Motivere pasienten til aktivitet. Det stimulerer tarmrørslene. Fiber rikt kosthald. Grovt brød, andre kornprodukt, frukt og grønsaker inneheld mykje fiber. Drikke rikeleg , ca. 1,5-2 liter i døgnet. Drikkeliste kan vere lurt. Gode toalettvanar. Ta seg god tid. Ikkje undertrykkje trongen til å gå.

Question 35

Kvifor er pneumonia ein immobilitetskomplikasjon?

Answer 35

Ein person som ligg mykje i ro får svekka immunforsvar som gjer at dei er meir utsett for lungebetennelse. Åndedrettet vert hemma, og det vert vanskligare å hoste opp slim, dette gjer grobotn for bakteriar.

Question 36

Symptom: korleis vi merkar pneumoni hos ein pasient.

Answer 36

Dårlegare pust, pipande respirasjon, surklande respirasjon. Slimet er tjukt, seigt og gul/grønt på farge. Feber

Question 37

Tiltak for å unngå pneumoni

Answer 37

Thoraxleie i senga Leie endring Pusteteknikk Hoste opp slim Rikeleg drikke