Inndeling Av Dialekter Flashcards
(14 cards)
Hvilke dialekter deler vi norge inn i?
Trøndersk, nordnorsk, østnorsk og vestlandsk
Hva er et målmerke?
Mange dialekter har forskjellige tonefall som er lette å gjenkjenne, men dialektene har også mer konkrete kjennetegn som gjør at vi kan skille dem fra hverandre
Rulle-r?
De fleste dialektene har rulle-R, en r-lyd som lages ved at tungespissen ruller eller vibrerer langt framme i ganen. Dette har vært den vanlige R-en i Norge.
Skarre-R?
I dag brer skarre-R seg. Det er en R-uttale som antagelig oppsto i Paris på 1600-tallet. Siden pariserfransk var populært, bredte R-en seg til andre europeiske byer og kom også til Kristiansand, Stavanger og Bergen. Skarre-R tar mer og mer over, helt nord til Sognefjorden og østover til Telemark
Bløte konsonanter?
I kystbygdene i Agder og nordover mot Haugesund finner vi de såkalte bløte konsonantene. Lydene p,t og k uttales B,d og g etter vokal. Blød i stedet får bløt, kage i stedet for kake og løbe i stedet for løpe.
Jamvekt? TRØNDERSK
Endingene i infinitiv (å komme, å kaste) deler Norge i to. I trøndersk og østnorsk kan man ha to infinitivsendinger: trøndersk vekslet mellom a/å (å komma/å kommå) og ingen ending.
Jamvektsmål
Jamvekt? ØSTNORSK
Østnorsk veksler mellom -a/å (å komma/å kåmmå) og -e (kaste). Jamvektsmål med kløyvd infinitiv.
Jamvekt? NORDNORSK OG VESTLANDSK
Bare en invinitivsending: i vestlandsk: -a eller -e
I nordnorsk: -e eller ingen ending
Hva er et eksempel på kløyvd infinitiv?
Vil du væra med og leike?
Tjukk L?
Nesten de samme grensene som for jamvekt. Østnorsk og trøndersk har tjukk L. Den fins i ord som sol, klokke og jul.
Tjukk L? Finnes ikke i
Vestlandsk og dialektene i Troms og Finnmark har ikke tjukk L. Her uttaler man de samme ordene med såkalt tynn L
Palatalisering?
Dobbeltkonsonantene ll, nn, tt og dd blir uttalt med j-lyd/ llj, nnj, ttj og ddj. Grensene for hvor vi finner dette målemerket er i endring.
Noen eksempler på palatalisering?
Folljt(fullt), mannj(mann), ittj(ikke), skoddj(skodde)
Apokope?
Betyr at e-en i slutten av noen ord ikke uttales. Dt gjelder i både substantiv, verb og adjektiv. Finnes særlig i Trøndelag og i Nordland. Eks. Spis, kjøp, kak, pos