Intraspesifikk populasjonregulering Flashcards Preview

Økologi > Intraspesifikk populasjonregulering > Flashcards

Flashcards in Intraspesifikk populasjonregulering Deck (26)
Loading flashcards...
1
Q

Populasjonsvekst kan ikke foregå for evig

A
  • Fordi ressurser ikke er ubegrensede (og miljøforholdene ikke er konstante)
  • Ved økende individtetthet reduseres, vekst, utvikling, overlevelse og/eller reproduksjon
  • >feed-back mekanisme som fører til selvregulering
  • Bæreevnen (K): antall individer miljøet kan opprettholde over tid
2
Q

Eksponentiell populasjonsvekst reflekterer ikke virkeligheten (over tid)

A
  • Eksponentiell vekst antar at ressurser er ubegrensede og at miljøet er konstant

dN/dt = rN = (b-d)N r= per capita vekstrate

  • Ressurser er begrensede – og miljøet er ikke konstant
  • Fødsels- og dødsrater kan forventes å endres med populasjonstettheten
3
Q

Logistisk populasjonsvekst

A

dN/dt = rN(1-N/K)

  • r = per capita vekstrate (under ideelle forhold)
  • Når N går mot K, vil høyre side av likningen gå mot 0– Når
    • populasjonsstørrelse øker vil logistisk vekst reduseres
4
Q

Miljøet setter grense for veksten ved å påvirke fødsels- og dødsrater

A

Tetthetsavhengige faktorer

  • Virkningen av ulike faktorer (hvor sterkt de påvirker populasjonen) avhenger av av populasjonsstørrelsen
  • Epidemier, ressurskonkurranse, stress, predasjon

Tetthetsuavhengige faktorer

  • Virkningen er uavhengig av populasjonsstørrelse
  • Abiotiske faktorer (ekstrem vær, brann, flom, klimaendringer o.l.)

Regulering – tetthetsavhengighet og feed-back

  • Konkurranse
  • Predasjon
    • hvis predator veksler mellom byttedyr; predasjonstrykket er avhengig av tettheten av byttedyr

Begrensning – ikke tetthetsavhengig

  • klimaeffekter
  • predasjon
    • hvis predator begrenset av annen næring; predasjonstrykket er konstant – uavhengig av tettheten av byttedyrpopulasjonen
5
Q

Intraspesifikk konkurranse

A
  • Når det er mindre ressurser enn det er behov for
  • Først påvirkes vekst og utvikling, så overlevelse og reproduksjon
    • “scramble”-konkurranse
    • “kontest”-konkurranse
6
Q

Intraspesifikk konkurranse kan påvirke overlevelse

A

Kan påvirke:

  • Overlevelse
    • Kombinert effekt av tetthetsuavhengig vekst og mortalitet fører til selvtynning
  • Reproduksjon
    • Kjønnsmodning hos grønlandssel bestemmes av kroppsstørrelse
    • Treg vekst gjør at reproduksjonen starter senere
7
Q

Køy individtetthet skaper stress

A
  • Mye sosial kontakt og konkurranse om ressurser og plass kan stresse individer
  • Stress endrer hormonbalansen og kan gi
    • Redusert vekst
    • Forsinket eller begrenset reproduksjon
    • Dårlig immunsystem
    • Økt foster- og barnedødelighet
    • Endret atferd (f.eks. aggresjon)
  • Effekter av stress er særlig kjent fra eksperimenter, men kan være vanskeligere å påvise i naturlige populasjoner
8
Q

Spredning kan være tetthetsavhengig

A
  • I stedet for å holde ut stress kan individer emigrere
  • Nye habitater kan ha lavere konkurranse om ressurser og reduserer risiko for innavl
  • Emigrasjon skjer hele tiden, også ved lav tetthet
  • Ofte korrelasjon mellom populasjonsstørrelse og emigrasjon, men usikkert om migrasjon regulerer populasjons-størrelse
9
Q

Sosial atferd kan regulere populasjonsstørrelser

A
  • Sosial atferd kan regulere antall dyr av samme art som lever i et bestemt område
  • Kan påvirke reproduksjon eller overlevelse på en tetthetsavhengig måte
  • Sosial organisering i flokker/grupper/kolonier
    • Finne eller fange mat
    • Forsvar
    • Arbeidsdeling
  • Ofte intraspesifikk kontest konkurranse -> dominante dyr opprettholder sosial organisering ved trusler, aggresjon og slåsskamp
10
Q

Sosial adferd kan begrense populasjonsstørrelser

A
  • Ulver lever i flokker hvor reproduksjon og mortalitet kan være tetthetsavhengig
  • Flokken består at foreldre (alfa par), deres avkom og andre beslektede voksne
  • Streng sosialt hierarki
    • alfa hann og alfa hunn reproduserer og får spise først
  • Størrelsen på flokken påvirkes av mattilgang og ved lite mat kan ikke- dominante ulver tvinges til å emigrere
  • Ved høy tetthet reduseres fødselsraten og mortaliteten øker hvis det ikke er gunstige ledige habitater å emigrere til
11
Q

Størrelse på leveområde er avhengig av kroppsstørrelse og nisje

A
  • Home-range = individets leveområde, området den beveger seg i og normalt bruker gjennom et år
  • Territorium = delen av home-range som forsvares
    • Verbalt: sang, rop/brøl, lyder
    • Fysisk: aggressiv atferd, flekke tenner, spre vinger, jage inntrengere
    • Lukt: feromoner, markering, gni seg inntil vegetasjon o.l.
12
Q

Når det er overskudd av individer og begrenset antall territorier kan det bidra til tetthetsavhengig regulering

A

Høy populasjonstetthet hos kjøttmeis

  • Overskudd av individer («floaters») som raskt etablerer seg i tomme territorier
  • Mindre territorier og økt konkurranse om plass og ressurser -> færre hekkende par, redusert vekst hos avkom og mindre kullstørrelse
13
Q

Regulær fordeling hos planter er ofte et tegn på intraspesifikk konkurranse

A
  • Planter er ikke direkte territoriale, men kan okkupere plass som ikke deles med andre
  • Konkurrere om plass, lys, næring og vann
14
Q

Allee effekt

A

Allee effekt

Når lav populasjonsstørrelse fører til redusert fødselsrate og overlevelse

“Invers “ tetthets-avhengighet

  • Årsak: vanskelig å opprettholde gruppe- funksjoner (forsvar, finne mat) og økt isolasjon => redusert overlevelse og reproduksjon
  • Eksempel: Murmeldyr populasjonen på Vancouver Island redusert fra 300 individer til 35 i perioden 1973-2006
15
Q

Romlig økologi (spatial ecology)

A

Romlig økologi (spatial ecology)

  • Romlig økologi handler om å forstå interaksjoner mellom arter og landskapet på ulike romlige (geografiske) skalaer
  • Sammenhengen mellom romlige mønstre (patterns) og prosessene som forårsaker mønstrene
  • Hvordan endring og utforming av landskapet påvirker antall arter, artssammensetning og populasjonsstørrelser
  • To hovedretninger i romlig økologi
    • Landskapsøkologi
    • Metapopulasjons-økologi
16
Q

Landskapsøkologi

A

Studerer struktur, funksjon og endringer i et heterogent landskap –som er sammensatt av økosystemer (som virker inn på hverandre)

Landskapsendringer

  • Habitattap
  • Fragmentering
  • Transformasjon av landskapet (land cover change)

Studerer struktur, funksjon og endringer i et heterogent landskap som er sammensatt av Landscapeøkosystemer (som virker inn på
hverandre)

Økologiske responser

  • Og biotiske, menneskeskapte påvirkningsfaktorer kan måles på ulike skalaer
17
Q

Art-areal forholdet

A
  • Tommelfingerregel
    • 90% tap av areal fører til tap av 50% av artene.
  • Antall arter øker med areal
  • Rask økning i starten, og tregere når de fleste nisjene er opptatte
  • Habitattap er den største trusselen mot arter i verden
18
Q

Haitattap fører til fragmentering

A
  • Hva som er et habitat varierer med arten vi studerer
  • Heterogene landskap består av en mosaikk av ulike habitater og patcher
  • Fragmentering er når et habitat deles opp i mindre deler
  • Ofte vanskelig å skille effekter av habitattap og fragmentering fordi de ofte foregår samtidig
19
Q

Utforming, størrelse og avstand mellom patcher kan påvirke populasjonsstørrelser og isolasjon

A
  • Boundary’ = grensen mellom patcher eller mellom patch og matrix
  • Konnektivitet = grad av nærhet til andre patcher
  • Korridorer øker konnektiviteten mellom patcher
20
Q

Grensen (boundary) mellom landskapstyper

A
  • Skille mellom patch og omgivelser kan være skarp, eller gradvis og vid eller smal
  • Endring i aboitisk miljø (lys, pH, næring etc.)
  • Ecotone: bred overganssone mellom to landskapstyper ofte med både egne arter og arter fra landskapene den grenser til
  • Kant-arter (‘edge-species’): leverkun slike grenseområder
  • Kanteffekter (‘edge-effects’)
    • Artenes respons til miljøforholdene som skapes i overgangen mellom habitater
    • Overgangssonen har ofte høy artsrikdom (mange arter): arter fra begge de tilgrensende habitatene + «kantarter»
    • Økt konkurranse, predasjon, parasitter eller invasive arter kan gi negativ effekt på arter i patchen
    • Kanteffekten påvirkes av størrelsen på kanten og kontrasten mellom landskapene
    • Vi kan forvente størst kanteeffekt i rektangulære former fremfor kvadrater.
21
Q

Strukturell og funksjonell konnektivitet

A
  • Strukturell konnektivitet beskriver fysisk utforming og plassering av patcher i forhold til hverandre -> om de henger sammen, har korridorer etc.
    • Reflekterer ikke nødvendigvis den faktiske konnektiviteten mellom patcher for ulike arter
  • Funksjonell konnektivitet beskriver i hvilken grad landskapet fasiliterer bevegelse mellom patcher
    • Funksjon av strukturell konnektivitet og atferd (inkl. spredningsbiologi)
    • Varierer med arten man studerer
22
Q

Antall arter reduseres med isolasjon

A
  • Sjansen for at ulike urter er tilstede reduseres med isolasjon
  • Antall arter i ung skog reduseres med avstand til gammelskog
  • Barrierer kan hindre spredning
    • eks: Villrein vil ikke krysse veier
23
Q

Teori om øybiografi

A

Øybiogeografi teori:

  • antallet arter som etablerer seg på en øy (patch) er en dynamisk likevekt mellom antall arter som koloniserer øya og antall arter som dør ut
  • Antall arter påvirkes av størrelse på øya, avstand til fastlandet og grad av immigrasjon og utdøing
  • Likevekt i artsrikdom (S) oppnås når immigrasjonsraten = utdøingsraten. Ved likevekt er antall arter stabilt (men artssammensetningen kan endre seg)

Turnover-raten = hastigheten en art erstattes av en annen

Øybiogeografi brukes ofte som et rammeverk for patch-matrix landskap fordi mange av prosessene er like

24
Q

Metapopulasjonsteori

A
  • Metapopulasjon: populasjon oppdelt i sub-populasjoner, som har kontakt med hverandre (spredning/individer som beveger seg)
  • Koloniserings- og utdøingsprosesser over tid -> lokale populasjoner dør ut, men metapopulasjonen overlever
  • Vanskelig å observere -> Modellering viktig
25
Q

Hvor går grensen mellom metapopulasjon og populasjon?

A
  • Én populasjon hvis det er fri flyt av individer mellom patchene
  • Enmetapopulasjonhvisdeterbegrenset spredning mellom patchene
  • Hvis det ikke er kontakt mellom patchene er det uavhengige populasjoner
26
Q

Forvaltning og landskapsøkologi

A
  • Landskapsøkologiog metapopulasjons-teori er viktig i forvaltningen!
  • Anerkjentbetydningav korridorer og patcher (kantsoner, viltoverganger, åkerøyer)
  • Storepatcherharstørst artsrikhet, minst sjanse for utdøing og kan fungere som‘source’ for små patcher
    • Likevel er de fleste reservater små