Samfunnsdynamikk Flashcards

1
Q

Samfunnsstruktur - endring i rom

Spatial og temporal

A

Rom

  • Sonering
  • Endring langs miljøgradienter
  • Mellom regioner osv.

Suksesjon - Endringer i tid (temporal)

  • Ofte retningsbestemt
  • Suksesjonsstadiene kan være korte eller vare lenge
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Suksesjon ofte etter forstyrrelser

A
  • Hendelse som forstyrrer samfunnsstruktur og –funksjon
  • Måles i intensitet, skala og frekvens
  • Stor-skala forstyrrelser gir ofte ny kolonisering av området
  • Naturlige og/eller menneskeskapte
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Små-skala forstyrrelser

A

Åpninger (gaps) gir nye individer mulighet til å etablere seg.

Mikroklimaet i en åpning kan være ulikt omgivelsene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Suksesjon

A

Deles i primær og sekundær seleksjon

  • Suksesjonsstadium: et punkt i suksesjonen (for eks. bjørkekratt)
  • Pionérarter – kommer tidlig i suksesjonen, karakterisert ved
    • Rask vekst
    • Liten størrelse
    • God spredningsevne
    • Hurtig populasjonsvekst
  • Klimaksarter – seint i suksesjonen, karakterisert ved
    • Lav vektsrate
    • Mindre spredningsevne
    • Store individer
    • Lang levetid

Dyrelivet følger ofte etter plantene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Primærsuksesjon

A
  • Foregår på et sted der det tidligere ikke har vært et samfunn
    • F.eks. på steinbrudd, sanddyner, øy dannet av lavautbrudd eller der en bre har trukket seg tilbake
  • Pionérarter viktige for at andre arter kan etablere seg senere
    • Mose, lav, urter, gress, alger, sopp, bakterier
    • Jordlag mangler og dannes gradvis over tid når organisk materialer hoper seg opp og blir brutt ned
    • Pionérarter i størknet lava
    • Primærsuksesjon når isen trekker seg tilbake
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Sekundærsuksesjon

A
  • Foregår der det tidligere har vært et samfunn
  • Arter forsvinner på grunn av
    • Forstyrrelser (f.eks. brann, storm eller hogst)
    • Fravær av tidligere forstyrrelse som hindret suksesjon (f.eks. beiting, slått, menneskelig aktivitet)
  • Når klimakssamfunn raskere enn primærsuksesjon
    • Jordlag tilstede
    • Kan ha frøbank
    • arter som overlever kan påvirke suksesjonen

-> mindre behov for pionér arter

Eksempel: Algeskogen kommer tilbake når sjøpiggsvin fjernes

  1. Skogbrann
  2. Jordlaget er ikke ødelagt av brannen
  3. Gress og urter
  4. Busker og små trær
  5. Rasktvoksende og kortlevde trær dominerer, saktevoksende skyggetolerante arter vokser opp i skyggen
  6. De skyggetolerante artene utkonkurrerer de kortlevde trærne
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Menneskeskapte forstyrrelser

A
  • Store forstyrrelser (intensitet) => Primersuksesjon – invaderende arter ofte et problem
  • Mindre forstyrrelser (intensitet) => Sekundær suksesjon –invaderende mindre problem
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Autogene endringer i miljøforhold gir suksesjon

A

Autogene miljøendringer:

  • Forårsaket av organismene i samfunnet
  • Kolonisering av nye arter endrer miljøet => andre arter kan etablere seg
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Nitrogenfikserende arter påvirker jordsmonnet

A

Svartor har symbiose med N-fikserendeRhizobium-bakterier

N-forbindelsene frigjøres når planten dør => mer nitrogenkrevende arter kan etablere seg

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Artsdiversitet endres i løpet av suksesjonen

A
  • Tidlig i suksesjonen øker artsdiversiteten fordi arter koloniserer habitatet suksessivt
  • Størst artsdiversitet når skyggeintolerante og –tolerante arter sameksisterer
  • Redusert artsrikdom seinere pga. interspesifikk konkurranse (konkurranse ekskludering)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Den intermediære forstyrrelseshypotesen

A
  • Forstyrrelse setter samfunnet tilbake til et tidligere suksesjonsstadium
  • Middels forstyrrelsesnivå gir flest arter:
    • Sikrer både kolonisering av arter, at flere arter rekker å etablere seg, og hindrer konkurranse- ekskludering
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

For mye/lite forstyrrelse gir færre arter

A
  • Hyppige forstyrrelser:
    • de fleste arter klarer aldri å etablere seg -> lav diversitet
  • Ingen forstyrrelse:
    • konkurransesterke arter utkonkurrerer de andre og artsdiversiteten blir lav
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Artenes utbredelse og aktivitet er sterkt påvirka av klimatiske forhold

A
  • Økt temperatur, endret nedbørsmengde, endret lengde på vekstsesongen, endringer i snømengde osv.
  • Effekter av endret klima på:
    • Fenologi
    • Adferd
    • Populasjonstettheter
    • utbredelse
    • Interaksjoner
  • Dette påvirker
    • Artsrikdom
    • Artssammensetning
    • Økosystemprosesser
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Klima gir direkte effekter på artenes fysiologi

A
  • Temperatur påvirker vekst og basal metabolsk rate (BMR)
  • Endoterme dyr produserer varme gjennom metabolske prosesser og taper varme til omgivelsene
    • Store dyr har mindre varmetap -> tendens til større kroppsstørrelse mot polene
    • Økte temperaturer korrelerer med redusert kroppsstørrelse hos en rekke pattedyr og fugler
  • Temperatur har direkte effekt på ektoterme dyr
    • Toleransegrenser -> avgjørende for aktivitet og BMR
    • Metabolsk aktivitet øker eksponentielt med temperatur-> størst påvirkning av økt temperatur i varmt klima!
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Varmere klima

A
  • Metabolsk rate hos ektoterme dyr har økt mest i tropene + nordlig temperert sone, men temperaturøkningen har vært størst i Arktis
  • Økt energiforbruk kan gjøre dyr utsatt for sult hvis ikke matressurser øker og gi økt vanntap (respirasjon)
  • Høy metabolsk rate kan gi økt vekst hos planter
    • Lengre vekstsesong har gitt økt vekst hos trær
  • Men økt temperatur trenger ikke å være positivt forplanter, kan gi økt tørke (‘vann-stress’)….
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Klimaendringer fører til mismatch mellom arter og omgivelser

A

Match-mismatch hypotesen:

  • Timing av livshistorietrekk som spiring og blomstring (planter), klekking av egg/reproduksjon (dyr), dvale, migrering (fugler) etc. må matche ressurstilgangen.

Fenologi = studiet av sesongavhengige og sykliske naturfenomen

Predasjon øker når det er kamuflasje-mismatch

  • Sterkt seleksjonstrykk for ′′riktig′′ fargedrakt ettersom antalldager med ‘mismatch’ forventes å øke med varmere klima
  • Populasjoner risikerer å dø ut om de ikke ′′reddes′′ avevolusjon!
17
Q

Endring i fenologi er observert for en rekke arter

A
  • Migrerende fugler ankommer tidligere om våren
    • Men kan være et problem hvis ikke ressurser også er tilgjengelige så tidlig (matplanter, insekter, snø dekker hekkeplasser o.l.)
  • Planter spirer tidligere
18
Q

Arter vil migrere nordover

A

Nordlig ekspansjon

  • Observert for en del dyr, bla. sommerfugl i Storbritannia
  • I liten grad observert for planter
    • Unntak: Busker(‘shrubs’) i Arktisk tundra
  • Noen arter vil ikke kunne flytte seg nordover og vil derfor måtte tilpasse seg/dø ut.